tag:blogger.com,1999:blog-68169555582405524152024-03-21T17:48:06.927+01:00Idioti satt i systemNattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.comBlogger1249125tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-13017638351090900842024-03-17T17:20:00.007+01:002024-03-17T17:36:07.466+01:00Trettipunktersbloggutfordring #18: noe som rører deg Med fryktelig ujevne mellomrom kommer jeg på at jeg strengt tatt fortsatt ikke har fullført <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2015/09/trettipunktersbloggutfordring-1-femten.html">denne utfordringa som jeg starta på for noe som jaggu snart er ti år siden</a>. Sist gang jeg svarte på den, <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/08/trettipunktersbloggutfordring-17.html">var i august i fjor</a>. Hva er tid? Ikke veit jeg.<div><br /></div><div>I dag er tydeligvis dagen for å snakke om hva som rører meg, og det er et interessant tema for meg, fordi jeg har et litt… utradisjonelt forhold til dette med empati.</div><div><br /></div><div>Da jeg var liten, skjønte jeg ikke hva det ville si å være rørt. Jeg trudde det var det samme som å være trist. Så da venninna mi og jeg omkring tiårsalderen leika at vi var popstjerner som blei intervjua av musikkjournalister og fikk spørsmål om hva som rørte oss, svarte venninna mi at hun blei rørt når hun så filmer hvor noen døde. Jeg svarte at jeg blei rørt når noen døde i virkeligheten. Venninna mi så på meg og sa at det ikke var å være rørt, det var å være trist. Hun prøvde å forklare meg forskjellen uten at jeg skjønte den, så jeg endte bare opp med å svare det samme som henne. </div><div><br /></div><div>Som kjent <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2021/10/det-som-egentlig-feiler-meg.html">fikk jeg autismediagnosen for ei stund tilbake</a>. Minnet i avsnittet over er et av mange eksempler på noe jeg ser tilbake på i voksen alder og bare ahaaaa. Da som nå sleit jeg med å skille ulike følelser fra hverandre, og jeg hadde ganske lav empati. Sistnevnte er litt stigmatisert, også innenfor autismemiljøet. Det knyter seg litt i meg når jeg ser, antakelig velmente, varianter av dette:</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFZdJtVcwTcVfxtu0COyUCn_4sk38yhpv5iFivUYVXc63Umeoqk2g9OPpD9Y0bVVK3-g5lmAFHpmdhyphenhyphenyfhIPhCGGr-H8303RtIHom1w4w3GTPXJRnGgLoyIQD5-4omEgiXQ2NEzXnZAVboveaS8-6PNGp7mmRDh0i4P6Ulf6byAp4DjusRV-fW9DGqT54i/s720/d94226c8e13070a4a08f4e647c3e18e8.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="720" height="521" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFZdJtVcwTcVfxtu0COyUCn_4sk38yhpv5iFivUYVXc63Umeoqk2g9OPpD9Y0bVVK3-g5lmAFHpmdhyphenhyphenyfhIPhCGGr-H8303RtIHom1w4w3GTPXJRnGgLoyIQD5-4omEgiXQ2NEzXnZAVboveaS8-6PNGp7mmRDh0i4P6Ulf6byAp4DjusRV-fW9DGqT54i/w521-h521/d94226c8e13070a4a08f4e647c3e18e8.jpg" width="521" /></a></div><br /><div>Selvfølgelig kan autister være like empatiske som nevrotypikere, men ikke alle er det, og det føles litt kjipt når andre hevder at min opplevelse er en "myte." Nå skal det sies at jeg sant nok ikke mangler empati, empatien min er bare litt… ujevnt fordelt. Dessuten er ikke empati og sympati det samme.</div><div><br /></div><div>For jeg kan ha masser av sympati! Hvis en god venn av meg forteller at hen har det vanskelig, syns jeg synd på dem og støtter dem så godt jeg kan. Men jeg kan ikke føle smerten deres. Deres tristhet smitter ikke over på meg, men så er det heller ikke et kriterium for meg at jeg må forstå hva andre opplever for å kunne være en god venn. Og det virker å være ei overraskende vanlig oppfatning i samfunnet forøvrig at de to tinga henger uløselig sammen. At man liksom må forstå noe for å behandle det med omtanke. Derfor virker det for eksempel som at noen mennesker syns det er helt OK å hetse transpersoner, fordi de ikke klarer å relatere til følelsen av at kjønnet du blei tildelt ved fødselen ikke samsvarer med hva som faktisk er sannheten. For et litt mindre dramatisk eksempel: jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å forklare for andre at jeg ikke er i stand til å gjøre en spesifikk ting, hvorpå de svarer noe i retning av "jeg klarer det jo helt fint, så hvorfor skal ikke du kunne klare det?". Med andre ord er det ganske utbredt å ikke utvise aksept ved manglende forståelse. Er det noe min litt skakkjørte versjon av empati har lært meg, så er det nettopp at jeg ikke trenger å forstå åssen noen har det for å likevel godta at det kan være sånn og være så raus som mulig. </div><div><br /></div><div>Jeg har ikke noe personlig problem med å se grusomme krigsvideoer fra Gaza fordi det ikke påvirker meg nevneverdig å se andres lidelser. Det betyr ikke at jeg ikke syns det er jævlig og feil, men når folk sier ting som at de ikke orker å se på flere videoer fordi det river i hjertene deres, er ikke det noe jeg kan kjenne meg igjen i. Jeg ser på brutale åstedsfotografier med nysgjerrighet, men ikke med avsky. Folk trenger aldri å advare meg mot sterke bilder, for jeg føler sjeldent noe annet enn fascinasjon av å se dem. Du trenger aldri å være redd for å dele detaljer om fordøyelsesproblemene dine mens jeg spiser, for jeg reagerer ikke følelsesmessig annerledes på det enn om du hadde snakka om hvilke som helst andre problemer. Men det betyr ikke at jeg ikke gjør mitt beste for å lytte til deg og, om mulig, tilby trøst eller hjelp.</div><div><br /></div><div>Og dette er nok noe av grunnen til at jeg ikke skjønte hva det ville si å være rørt som tiåring. Men ved nærmere ettertanke <i>har </i>jeg opplevd å bli rørt.</div><div><br /></div><div>Jeg blir for eksempel oftere rørt av TV-spill og bøker framfor av filmer. Jeg trur det er fordi at i både TV-spill og bøker – og særlig ved et førstepersonsperspektiv – føles det i større grad som at det skjer med meg. Når jeg ser filmer blir jeg en ekstern observatør, som iakttar scenene med samme avmålte nysgjerrighet eller fascinasjon som når jeg ser på krigsvideoer eller åstedsfotografier, og kan dermed være veldig interessert, men sjeldent personlig berørt. Av samme grunn klarer jeg ikke å bli redd av skrekkfilmer, men av <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2021/11/subnautica-er-spillet-for-alle-som.html">Subnautica</a></i> – et TV-spill i førsteperson med tolvårsgrense – blei jeg til tider så redd at jeg ikke klarte å slutte å spille, i frykt for hva som kunne komme til å skje om jeg ikke holdt et øye med skjermen. Jeg blei så grepet av både frykten for og skjønnheten i det ukjente at det gikk utover alle aspekter ved livet mitt. Jeg har allerede snakka så mye om <i>Subnautica </i>på denne bloggen at det er lite annet jeg kan legge til nå, men jeg syns det er interessant.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIOXvl7nVX4QBdmq09KENtfD_QP03CkqR8fkSx2pWkk-Ey2ItqrpsQOBmXI2sL9IlSIKLqKAH-0_l5PWIThNmOF6LGCGaqwtX54aYTG-Yhr1ffBFmvsy3mM7VGeGmlzj9Cv4VEyDod07oj1zegT431p4qdpIMpPiEuEfPAmNIJ1jXGXonAgeSrt2DKnPYP/s3840/FMIvcZcWYAY6f6W.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2160" data-original-width="3840" height="293" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIOXvl7nVX4QBdmq09KENtfD_QP03CkqR8fkSx2pWkk-Ey2ItqrpsQOBmXI2sL9IlSIKLqKAH-0_l5PWIThNmOF6LGCGaqwtX54aYTG-Yhr1ffBFmvsy3mM7VGeGmlzj9Cv4VEyDod07oj1zegT431p4qdpIMpPiEuEfPAmNIJ1jXGXonAgeSrt2DKnPYP/w521-h293/FMIvcZcWYAY6f6W.jpeg" width="521" /></a></div><br /><div>Og dere som har holdt ut med meg i flere år, husker kanskje alle følelsene som bøker som <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2017/08/det-emosjonelle-hlet-som-vannfall.html">Vannfall</a></i>, <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2019/09/august-2019.html">Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake</a> </i>og <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/02/januar-2022.html">Rød selvbiografi</a> </i>induserte i meg. </div><div><br /></div><div>Så hva rører meg? I all hovedsak TV-spill og bøker. Og i sjeldne tilfeller <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2018/10/mandy.html">enkelte filmer</a>.</div><div><br /></div><div>Kort oppsummert: kunst.</div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-9593226433905402962024-03-02T18:26:00.006+01:002024-03-02T18:32:26.657+01:00Februar 2024<b>Opplevelser:</b> Middag på <a href="https://1947gandhi.no/">Gandhi</a> og kinotur med Vibeke. Middag på <a href="https://www.rentmeloslo.no/">Rent mel</a> og <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2018/10/mandy.html">Mandy</a> på Cinemateket med Hannah. Tacofest og brettspill i lånt leilighet. Middag på <a href="https://www.nordvegan.no">Nordvegan</a> og <i>Caligula </i>på Det Norske Teatret med Kit. Skrivetreff med skrivevenner.<div><br /><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaYXR6ZsCiQAO0tR51OpdVlUE58BAbGo6swTLq4S0ccbyoD4-cGJdNoul_PQ653NaC6xk_cWkCP4Ymqj6Obk-gHH6gD0xMBBZTTizkO8tkPjtPtbUj7j1kfHQ7jG9rC9oUh9fpnH7AR97RqUj9bodKLb17CQmQYYEnp-JbKQsboMoWYr60dAhoQf0lH8a1/s4032/IMG_3167.HEIC.jpeg"><img border="0" height="689" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaYXR6ZsCiQAO0tR51OpdVlUE58BAbGo6swTLq4S0ccbyoD4-cGJdNoul_PQ653NaC6xk_cWkCP4Ymqj6Obk-gHH6gD0xMBBZTTizkO8tkPjtPtbUj7j1kfHQ7jG9rC9oUh9fpnH7AR97RqUj9bodKLb17CQmQYYEnp-JbKQsboMoWYr60dAhoQf0lH8a1/w517-h689/IMG_3167.HEIC.jpeg" width="517" /></a></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj83AczDi-UO4f4Ru4bq64pz6dwmatMKOr9Sal7e78SErgPQ_XpKrVeKdm8f0osKhXrZm29GwoICsl2Np6PQUEyTf4Wsux0JTVQVRHpCHxEe7ddXS_Lp5KKHASzKOjhH6-7M4aTRbWhuWGYIJqooG7mOwCDjSWTJypczD3yaa0K3CFLMzORIxAb-EMcf53I/s4032/IMG_3357.HEIC" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="689" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj83AczDi-UO4f4Ru4bq64pz6dwmatMKOr9Sal7e78SErgPQ_XpKrVeKdm8f0osKhXrZm29GwoICsl2Np6PQUEyTf4Wsux0JTVQVRHpCHxEe7ddXS_Lp5KKHASzKOjhH6-7M4aTRbWhuWGYIJqooG7mOwCDjSWTJypczD3yaa0K3CFLMzORIxAb-EMcf53I/w517-h689/IMG_3357.HEIC" width="517" /></a></div><div><br /></div><br /><div><b>Innkjøp:</b> Ingenting.</div><br /></div><div><br /></div><div><b>TV-serie:</b> I februar fikk jeg endelig sett miniserien <i>Unorthodox</i>, som jeg har blitt anbefalt flere ganger tidligere. Det er litt tilfeldig at jeg ikke har fått sett den før fire år etter at den dukka opp på Netflix, men noe av det har handla om at jeg basert på handlinga – ortodoks jødisk kvinne flykter fra et lukka og konservativt miljø i New York til frigjorte Berlin – har syntes at den har hørtes litt for tung og seriøs ut. Og serien er jo absolutt seriøs, men likevel mye lettere enn jeg hadde sett for meg. Ikke som i at den er <i>for </i>lett, men der jeg på forhånd innbilte meg ei litt stereotypisk svart-hvitt tilnærming som faller i de klassiske klisjéfellene med undertrykte kvinner og onde religiøse menn, får vi isteden ei befriende nyansert og nøktern fortelling. De jødiske lederne og familien til hovedpersonen Esty mener oppriktig godt, og hun blir heller aldri direkte mishandla – hun bare passer ikke inn i et samfunn der det er forventa at kvinner underordner seg menn. Rett og slett en veldig god serie som belyser et tema jeg i utgangspunktet visste innmari lite om. Ikke minst endte jeg opp med å syns at frisyren til Esty i Berlin var så kul at jeg brukte stillbilder fra serien som referanse da jeg var hos Lars noen dager seinere.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/Nixgq1d5J7g?si=ogDQoZyAGJRhx_eW" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCOFQesRPnGbWIcpdtAVqP8dvflo1sSxy8f1BR9gOwsIRr_pDwlECPRcCeFC8ONRPl2cm6iBBHmCRmyU4VpUEe9-SBwcCyQzm4AoVLp8mnR57VNIDguhed3zsBAjuoZ3LowpfMxx187kmPRP8esYVhr480EtHL1gIGV3zYbFZZAPsMxicMDg-y52IMwMOP/s3088/IMG_3297.HEIC" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3088" data-original-width="2320" height="689" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCOFQesRPnGbWIcpdtAVqP8dvflo1sSxy8f1BR9gOwsIRr_pDwlECPRcCeFC8ONRPl2cm6iBBHmCRmyU4VpUEe9-SBwcCyQzm4AoVLp8mnR57VNIDguhed3zsBAjuoZ3LowpfMxx187kmPRP8esYVhr480EtHL1gIGV3zYbFZZAPsMxicMDg-y52IMwMOP/w517-h689/IMG_3297.HEIC" width="517" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>Film: </b>Vibeke og jeg så <i>Poor Things </i>på kino, den nyeste til Yorgos Lanthimos, som så langt i karrieren sin ikke har en eneste dårlig film på samvittigheten. Og helt ærlig veit jeg ikke hva jeg kan si om <i>Poor Things </i>som ikke allerede har blitt sagt. Herregud, for en vanvittig fest av en film dette er. Produksjonsdesignet og kostymene er noe av det nydeligste og mest <i>whimsical </i>(hvorfor fins det ikke et godt norsk tilsvarende til det ordet?) jeg har sett på lenge. Den er hysterisk morsom, usedvanlig velspilt og så full av innfall at ikke engang den mest hardbarka og kyniske kinogjenger (meg) klarer å forutse hva som skal skje rundt neste sving. Den sprudler av overflod og originalitet i ei tid der remakes og superheltfilmer som alle ligner hverandre dominerer det øvrige kinotilbudet. Denne vil garantert stå igjen som en av årets aller beste filmer for meg.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/RlbR5N6veqw?si=_rgc-16HABAoLvdX" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Bok: </b><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/12/november-2023.html">For noen måneder siden</a> begynte jeg å høre <i>Ringenes Herre </i>på lydbok. Dette er første gang siden jeg var tolv at jeg leser den, dog denne gangen på engelsk; da jeg var tolv leste jeg den på norsk. Jeg er nå litt over halvveis i <i>The Two Towers</i>, og jeg syns det er utrolig kult med et gjenhør av ei bok som har vært blant mine absolutte favoritter siden barndommen, fordi jeg naturlig nok legger merke til helt andre ting denne gangen enn hva jeg gjorde sist for over tjue år siden. Dessuten har jeg sett filmene såpass mange ganger at jeg cirka kan dem utenat, noe som gjør det lett for meg å følge med i handlinga, noe som ikke pleier å være tilfellet med lydbøker. Syns også innleser har en veldig god lesestemme, selv om jeg ikke helt klarer å bli fortrolig med måten han leser replikkene til Gollum på, haha.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi16PeL4qlfJJ2zu6rXHT7Kf4ByTUqIQpb8vrdXGosFbn62_BcE2G1N6GUpI50rMx-k0DcIUPyqMBPdH8LkgmWXAsCSIZOxKtCSglhVN1vj3Skl06ScJXQTvlA8MMaXegWxomHvdInn4CHINpAcPdTpwDxZOvG1KiQELCdhBXXy81NgX_mmqzfmkac0iS-P/s421/IMG_3403.jpg.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="421" data-original-width="279" height="781" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi16PeL4qlfJJ2zu6rXHT7Kf4ByTUqIQpb8vrdXGosFbn62_BcE2G1N6GUpI50rMx-k0DcIUPyqMBPdH8LkgmWXAsCSIZOxKtCSglhVN1vj3Skl06ScJXQTvlA8MMaXegWxomHvdInn4CHINpAcPdTpwDxZOvG1KiQELCdhBXXy81NgX_mmqzfmkac0iS-P/w517-h781/IMG_3403.jpg.jpeg" width="517" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>Musikk: </b>Det bør ikke komme som noen overraskelse, men <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/caroline%20polachek">Caroline Polachek</a> har gjort det igjen. <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/12/aoty-2023.html">Et av fjorårets aller beste album</a> kom i februar ut i utvida versjon, der vi blant annet finner den helt sinnssyke <i>Spring Is Coming With a Strawberry in the Mouth</i>. Første gang jeg hørte den, visste jeg ikke at det var Caroline Polachek, men jeg gjetta det allerede før jeg hørte stemmen hennes. Jeg hadde også en distinkt opplevelse av å ha hørt låta før, selv om jeg visste at jeg ikke hadde det. Etter litt research (som ikke er så vanskelig i mitt tilfelle i og med at jeg fører statistikk over veldig mange irrelevante greier i hverdagen min), fant jeg ut at det er ei coverlåt, og at jeg har hørt originalen før, dog bare én gang. Jeg veit ikke hva noe av dette betyr, men dette er ei både merkelig og vakker låt som påkaller en viss fornemmelse av fantomnostalgi for meg. Sjekk gjerne også ut originalen, jeg syns begge versjonene er like deler like hverandre og forskjellige fra hverandre, og dét er ei motsetning som kanskje bare gir mening for meg, men i tilfelle ikke: high five.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/v8l9Xb_gnUI?si=b5iETWE3mpyHdqf9" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/hxPPXYD2b54?si=idNtsXdEEHTxzaq0" title="YouTube video player" width="617"></iframe>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-78361941956702578612024-02-22T13:43:00.000+01:002024-02-22T13:43:56.321+01:00Throwback Thursday: Aloha verden – tjuefjerde kapittel<div><div>Jeg får litt bandmøte-inne-på-et-kontor-i-det-newzealandske-konsulatet-med-bandmanager-Murray-vibber av dette her. Bare med et langt større budsjett (av en eller annen grunn).</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUYbncE-2IpFJo7KaCxjsjfppzccRc49kHiHaExlq6g-I98eA5d7hE6iYdTxXzFWoiVAXNwqg1z-wKEwrh9NxQhR6s9ma7TXW8lIQaVbWoQrtvFblaj-z6cIidyUZ8Yipvr_IoQukVat2b12c3j-uYhTHGVacqtz8nzk-nSHr66B_pPuNXBzeQ0I5os-EL/s498/flight-of-the-conchords-flight-conchords.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="280" data-original-width="498" height="307" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUYbncE-2IpFJo7KaCxjsjfppzccRc49kHiHaExlq6g-I98eA5d7hE6iYdTxXzFWoiVAXNwqg1z-wKEwrh9NxQhR6s9ma7TXW8lIQaVbWoQrtvFblaj-z6cIidyUZ8Yipvr_IoQukVat2b12c3j-uYhTHGVacqtz8nzk-nSHr66B_pPuNXBzeQ0I5os-EL/w545-h307/flight-of-the-conchords-flight-conchords.gif" width="545" /></a></div><div><br /></div>Tidligere kapitler? Klikk <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/aloha%20verden">her</a>.<br /><div><br /></div><div><br /></div><div><i><br /></i></div><div><i>Da jeg kom hjem til klikken, var jeg fortsatt i sjokk. Det samme var Tobias som sikkert nettopp hadde fått vite hvem vi så i byen i dag. </i></div><div><i> ”Giovanni ringte nettopp”, mumlet Arne, som hadde kommet på besøk. </i></div><div><i> ”Å?” spurte jeg, uten entusiasme i stemmen. Arne bare overså meg. Deretter sa han igjen: ”Jeg sa at Giovanni ringte nettopp”. </i></div><div><i> ”Og jeg så ’å’!” sa jeg. Arne stirret surt på meg og sa: ”Men jeg sa det ikke til deg, så du kan holde kjeft”. </i></div><div><i> ”Hold kjeft selv, Arne, selv om hun ikke er med i bandet, er hun en like stor del av oss”, sa Roger og da tiet Arne. Jeg sendte et takknemmelig blikk i retning av Roger.</i></div><div><i> ”Hva ville han?” spurte endelig Gabriel. </i></div><div><i> ”Han ville at vi skulle komme og lage en ny musikkvideo, i allefall begynne å planlegge”, forklarte Arne. Gabriel tygget på underleppa si før han spurte meg: ”Vil du være med?” </i></div><div><i> ”Kan jeg godt”, sa jeg og trakk på skuldrene. </i></div><div><i> Alle bare satt eller stod der. Det hvilte en ganske ubehagelig atmosfære over hele huset, igrunn. Alle hadde sitt å tenke på, virket det som. Jeg hadde nettopp fått vite at Kylie var søsteren min og Sid hadde oppdaget faren sin i byen. Nå visste Tobias også om det, og akkurat som Sid, følte tydeligvis han også at faren deres var ute etter noe. </i></div><div><i> ”Kanskje vi skal… kanskje vi skal komme oss bort…” mumlet Arne og kom seg på beina, men han var den eneste. </i></div><div><i> ”Vær så snill, motiver meg, a’”, sa Roger som lå nærmest henslengt i saccosekken. Tobias tok på seg oppgaven og begynte å synge en koselig liten sang han som var på cd’en deres om nettopp det å bli motivert. </i></div><div><i> ”Fin sang”, bemerket jeg og Tobias mumlet et ”takk”. </i></div><div><i> ”Nei, nei, vi får vel komme oss opp, da”, sa Roger og reiste seg. Vi andre fulgte hans eksempel og gikk ut døra sammen med han.</i></div><div><i> Ute tok Gabriel opp mobilen sin for å ringe etter taxi. Den kom ganske fort og vi satte oss inn alle sammen, selv om det ble trangt, og ble kjørt til studio.</i></div><div><i> Det var ingen Fantastic 5-gutter som ventet på oss da vi ankom, bare oss. Deilig. Hele greia for oss selv.</i></div><div><i> ”Hei dere!” sa Giovanni og kom mot oss. </i></div><div><i> ”Nei, så koselig å se deg igjen også”, sa han og smilte mot meg og jeg smilte tilbake. </i></div><div><i> Vi gikk etter ham inn på samme rommet vi hadde sittet når vi hadde diskutert musikkvideoen til debutsangen deres. Der satte vi oss ned alle sammen i slitte skinnsofaer og klappstoler i det gråmalte rommet som igrunn var et ganske ukoselig rom, men med oss i det, følte jeg at det faktisk lettet stemningen.</i></div><div><i> ”Det nærmer seg utgivelsen av cd’en deres…” hintet Giovanni da alle hadde satt seg godt til rette. Da ingen sa noe, fortsatte han: ”… og flere cd-butikker har allerede ringt og vil at dere skal være der på dagen den blir gitt ut. Dere må bestemme selv hvilken butikk dere vil være til stede i eller om dere vil være der i en av dem i det hele tatt. Som dere skjønner, er det faktisk ikke så mange som blir tilbudt å være til stede på slippdatoen så dere har nådd en viss popularitet.”</i></div><div><i> Guttene stirret rett framfor seg. Ingen sa noe. Sid fiklet litt med glidelåsen på jakken sin og Gabriel pirket av neglelakken sin med pekefingeren. </i></div><div><i> ”Så… hva blir det til? Vil dere være der? Oppleve ordentlig kjendisliv med lynende blitzlamper, hylende fans og spørsmål om autografskriving?” spurte Giovanni, men fortsatt var guttene tause. </i></div><div><i> ”Altså, dere behøver ikke hvis dere ikke vil, jeg mener…”</i></div><div><i> ”Vi stemmer over det”, avbrøt Sid Giovanni, ”rekk opp hånda dere som er for at vi skal være der i en av butikkene!” Sid, Arne og jeg (som Roger sa, selv om jeg ikke var med i bandet, var jeg minst like viktig) rakte hånda i været. Altså var det tre mot tre. </i></div><div><i> ”Loddtrekning”, avgjorde Sid og tok av seg kjedet han hadde på seg og holdt det bak ryggen. Deretter snudde han seg mot Giovanni og sa: ”Ok, Giovanni, siden du ikke er med på avgjørelsen, skal du få det ærefulle oppdraget av å velge hånd”. Giovanni valgte den som kjedet til Sid lå i og dermed var det avgjort – de skulle møte opp i en av butikkene om få dager for å være med på å slippe sin egen cd. </i></div><div><i> Giovanni så på søknadene han hadde tatt med seg fra forskjellige butikker som ba om at ”de store stjernene” skulle bli med på lanseringsdagen. Han klødde seg litt i skjegget før han spurte guttene om hvilken butikk de ville bli med å lansere i. Sid trakk på skuldrene for å vise at det var samme for han, men allikevel fikk han bunken med søknader å se gjennom. Tobias lente seg over skulderen hans for å lese han også.</i></div><div><i> Plutselig holdt Sid fram en søknad og sa: ”Dere, denne kommer fra en butikk som ligger på vestkysten, nærmere bestemt California!” </i></div><div><i> ”Jippi! Jeg stemmer for den! Sol og varme!” utbrøt Roger. </i></div><div><i> ”Nettopp, jeg tenkte det samme”, sa Sid og la den søknaden til side mens han bladde fort gjennom de andre. Siden ingen andre virket interessante, spurte han de andre: ”Greit for dere med California-butikken?” Det var alle helt enige i, jeg også, tenk a’ gitt, California, varmt og godt året rundt, så da var det bestemt også – om ikke lenge skulle hele klikken til California bare for å lansere en cd. Tøft. </i></div><div><i> Giovanni satt i en stressless-stol i brunt skinn som han nå lente seg tilbake i og sa: ”Så til det dere egentlig kom for. Fansen er utålmodige etter flere musikkvideoer. Dere kan allerede nå begynne å tenke på hvem dere vil gi ut så skal vi begynne planleggingen med en gang dere er hjemme fra California”. </i></div><div><i> ”Håpløssangen!” foreslo Sid med en gang, men Giovanni sukket og sa: ”Beklager, altså, Sid, men vi fikk den dessverre ikke med på cd’en engang.” </i></div><div><i> ”Hva!?” sa Sid og så forbløffet ut, ”det var jo en av yndlingssangene mine!” </i></div><div><i> ”Ja, jeg vet det og jeg er lei meg”, sa Giovanni, ”men cd’en deres er fullspekket allerede og vi var nødt til å utelate noen og den sangen var en av dem.” </i></div><div><i> ”Men… men…” stammet Sid, men Giovanni avbrøt: ”Vi får den nok alltids med på den neste cd’en deres for det er dere vel enige om alle sammen? At det blir en neste cd?” </i></div><div><i> ”Jepp”, sa alle, ganske i kor og Giovanni nikket fornøyd. </i></div><div><i> ”Den sangen vi har lagd… om oss… den er vel kul?” foreslo Gabriel, ”jeg mener, hadde det gått an å lage musikkvideo til den?” </i></div><div><i> ”Det der var et glimrende forslag, Gabriel”, sa Giovanni, ”virkelig supert. Den er tross alt en av de mest humørfylte sangene deres som samtidig fenger skikkelig. Jeg tror jeg kan ha rett hvis jeg antar at den kan bli en sann hit”. Gabriel smilte stolt som om det allerede var bestemt at de skulle ta den sangen.</i></div><div><i> ”Skal jeg bli med til California?” spurte jeg, direkte som vanlig, men jeg bare måtte vite det. California, lissom, det var bare så utrolig og hvis jeg skulle bli her, hadde det vært kjipt, for å si det sånn. Allikevel var jeg sikker på at jeg visste hva svaret ble. Jeg var tross alt ikke med i bandet.</i></div><div><i> ”Jepp, det hadde jeg tenkt”, sa Giovanni, noe som overrasket meg. </i></div><div><i> ”Men… hvorfor det?” spurte jeg. </i></div><div><i> ”Ja, såklart, vil du jo ikke, skal jeg ikke tvinge deg”, sa Giovanni som misforstod. </i></div><div><i> ”Nei, nei, jeg vil veldig, veldig gjerne, men hvorfor, holdt jeg på å si? Jeg er jo ikke med i bandet”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Nei, det er du ikke, men du har en nesten like viktig rolle. Du er maskoten deres”, sa Giovanni og jeg satte i å hikste av latter. </i></div><div><i> ”Maskoten deres?” fikk jeg presset fram mellom latterkulene. </i></div><div><i> ”Ja! Du har fått den rollen som nærmest en liten god fe som er med bandet hvor enn de er”, svarte Giovanni og det virket som om han strevde for ikke å buse ut i latter han også, ”du er faktisk litt kjent du også selv om ingen vet hva du heter!” Jeg lo enda mer mens tårene spratt og da endelig det verste ga seg, hadde jeg skikkelig vondt i magen av hele greia.</i></div><div><i> ”Hør her, flybilletter er betalt”, sa Giovanni og jeg hørte et lavt ”yes!” fra en av gutta, men siden det ikke var annet enn hvisking, var det umulig å si hvem det var.</i></div><div><i> ”Hvor lenge skal vi være der?” spurte Tobias. </i></div><div><i> ”Bare fire dager. Dere vet, livet dere har valgt inneholder mye reising. Det er derfor jeg seriøst har tenkt over å anskaffe dere en turnébuss. Hvis det er greit for dere, da. Det blir jo svindyrt å hele tiden sponse flybilletter”, sa Giovanni. </i></div><div><i> ”Turnébuss? Fete saker!” gliste Sid. Giovanni nikket og smilte før han sa: ”Ja, ja, da ringer jeg til butikken i California og sier at dere kommer, da? Skal jeg bestille en turnébuss til dere også mens jeg først holder på med å ringe?” </i></div><div><i> ”Ja!” ropte de alle sammen og Giovanni reiste seg og gliste mens han sa: ”Greit! Sier vi det, da! Da får dere ha en god dag!” </i></div><div><i> ”Jøss da, såklart skal vi det!” sa Roger og reiste seg han også noe som førte til at hele resten av klikken også gjorde det. Deretter gikk vi ut døra mens vi sa ”ha det!” alle mann.</i></div><div><i> ”Alle disse taxiene tar livet av meg en vakker dag”, sa Roger da vi kom ut og han skulle ringe etter taxi tilbake også, ”det blir så dyrt! Kanskje vi burde skaffe oss sykler og begynne å sykle hit i stedet.” </i></div><div><i> ”Sykle? Altså, ikke noe galt med sykling, men på vintertid? Eh, nei takk”, sa Sid og Roger flirte idet han slo nummeret til taxiselskapet. Snart svingte en opp ved fortauskanten og alle hoppet inn. Snart var vi hjemme.</i></div><div><i> ”Tenk på det, dere, California!” sa Tobias og greide ikke annet enn å gå fram og tilbake i det lille huset, ”har aldri vært på et så varmt sted før, jeg!”</i></div><div><i> ”Ha det, må gå nå”, sa Arne og gikk før vi andre rakk å si ”ha det” tilbake. Merkelig type.</i></div><div><i> Plutselig la jeg merke til at Tobias stod borte ved veggtelefonen og slo ivrig inn et nummer. </i></div><div><i> ”Hva gjør du?” spurte jeg. </i></div><div><i> ”Ringer bort til Kylie og hører om hun vil bli med til California. På min regning, såklart”, smilte han. </i></div><div><i> ”Romantiske lille idiot”, mumlet jeg spøkefullt og Tobias prøvde å sparke meg fra der han stod, men jeg var for langt unna. </i></div><div><i> ”Bare vent, jeg skal nok ta deg”, flirte han og i det samme var det nok noen som tok av røret i den andre enden for Tobias begynte straks å legge ut. Jeg bare ristet på hodet og forduftet inn på kjøkkenet hvor jeg fant Roger i ferd med å sette til livs en pose med potetgull. Han så overrasket på meg idet jeg kom inn og sa: ”Ikke et ord til de andre om at jeg spiser opp lørdagssnacksen nå, ok?” </i></div><div><i> ”Ikke et ord”, sa jeg og tegnet et kors med fingrene mine på halsen min som tegn.</i></div></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-59061270771295613552024-02-16T17:38:00.008+01:002024-02-16T17:56:56.701+01:00Kroppen min gjør det litt vanskelig å være kroppspositivist<div style="text-align: left;">Forrige helg blei jeg spurt om legene noen gang fant ut hva som egentlig var greia med ryggen min. Og svaret på det er jo egentlig nei. Og det er ekstremt frustrerende. Siden <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/10/livet-som-et-sisyfus-arbeid.html">sist</a> har jeg vært hos fem forskjellige fysioterapeuter, som alle har gjort så godt de kan, men fordi verken øvelser, massasje eller <a href="https://sml.snl.no/elektroterapi">strømterapi</a> (veldig gøy å si til folk at jeg har fått elektrosjokkbehandling) har hjulpet, får heller ikke de gjort noe mer for meg. En av fysioterapeutene sa rett ut da jeg fortalte om daglig yoga, gåturer og luftakrobatikk at jeg allerede gjør alt riktig og at det ikke er noe mer en fysioterapeut kan bidra med. Jeg gjør alt riktig, så i teorien bør jeg ikke ha vondt. Og så gjør det vondt likevel og ingen skjønner hvorfor. Det vil si, flere av behandlere jeg har gått til hevder at de skjønner hvorfor (stort sett skylder de på stress eller at jeg bare er skikkelig uheldig), men jeg syns det er ei veldig vanskelig forklaring å akseptere. Jeg har blitt skrevet ut fra sjukehuset, og nå er vi på papiret ferdig med saken. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div><div style="text-align: left;"><div style="text-align: left;">Kit har introdusert meg for Instagram-kontoen <a href="https://www.instagram.com/burritos_and_adhd/">burritos_and_adhd</a>, som er drevet av en vektløfter med utdanning innen fysiologi og trening. Hun er også autist og har ADHD og Ehlers-Danlos syndrom. Hun lærte meg om noe som heter hypotoni, som jeg aldri hadde hørt om før:</div><div style="text-align: center;"><br /></div><blockquote class="instagram-media" data-instgrm-captioned="" data-instgrm-permalink="https://www.instagram.com/reel/C0SUM1Qug5U/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading" data-instgrm-version="14" style="background: rgb(255, 255, 255); border-radius: 3px; border: 0px; box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.5) 0px 0px 1px 0px, rgba(0, 0, 0, 0.15) 0px 1px 10px 0px; margin: 1px; max-width: 540px; min-width: 326px; padding: 0px; width: calc(100% - 2px);"><div style="padding: 16px;"> <a href="https://www.instagram.com/reel/C0SUM1Qug5U/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading" style="background: rgb(255, 255, 255); line-height: 0; padding: 0px; text-align: center; text-decoration: none; width: 100%;" target="_blank"> <div style="align-items: center; display: flex; flex-direction: row;"> <div style="background-color: #f4f4f4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 40px; margin-right: 14px; text-align: center; width: 40px;"></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center;"> <div style="background-color: #f4f4f4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; text-align: center; width: 100px;"></div> <div style="background-color: #f4f4f4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; text-align: center; width: 60px;"></div></div></div><div style="padding: 19% 0px; text-align: center;"></div> <div style="display: block; height: 50px; margin: 0px auto 12px; text-align: center; width: 50px;"><svg height="50px" version="1.1" viewbox="0 0 60 60" width="50px" xmlns:xlink="https://www.w3.org/1999/xlink" xmlns="https://www.w3.org/2000/svg"><g fill-rule="evenodd" fill="none" stroke-width="1" stroke="none"><g fill="#000000" transform="translate(-511.000000, -20.000000)"><g><path d="M556.869,30.41 C554.814,30.41 553.148,32.076 553.148,34.131 C553.148,36.186 554.814,37.852 556.869,37.852 C558.924,37.852 560.59,36.186 560.59,34.131 C560.59,32.076 558.924,30.41 556.869,30.41 M541,60.657 C535.114,60.657 530.342,55.887 530.342,50 C530.342,44.114 535.114,39.342 541,39.342 C546.887,39.342 551.658,44.114 551.658,50 C551.658,55.887 546.887,60.657 541,60.657 M541,33.886 C532.1,33.886 524.886,41.1 524.886,50 C524.886,58.899 532.1,66.113 541,66.113 C549.9,66.113 557.115,58.899 557.115,50 C557.115,41.1 549.9,33.886 541,33.886 M565.378,62.101 C565.244,65.022 564.756,66.606 564.346,67.663 C563.803,69.06 563.154,70.057 562.106,71.106 C561.058,72.155 560.06,72.803 558.662,73.347 C557.607,73.757 556.021,74.244 553.102,74.378 C549.944,74.521 548.997,74.552 541,74.552 C533.003,74.552 532.056,74.521 528.898,74.378 C525.979,74.244 524.393,73.757 523.338,73.347 C521.94,72.803 520.942,72.155 519.894,71.106 C518.846,70.057 518.197,69.06 517.654,67.663 C517.244,66.606 516.755,65.022 516.623,62.101 C516.479,58.943 516.448,57.996 516.448,50 C516.448,42.003 516.479,41.056 516.623,37.899 C516.755,34.978 517.244,33.391 517.654,32.338 C518.197,30.938 518.846,29.942 519.894,28.894 C520.942,27.846 521.94,27.196 523.338,26.654 C524.393,26.244 525.979,25.756 528.898,25.623 C532.057,25.479 533.004,25.448 541,25.448 C548.997,25.448 549.943,25.479 553.102,25.623 C556.021,25.756 557.607,26.244 558.662,26.654 C560.06,27.196 561.058,27.846 562.106,28.894 C563.154,29.942 563.803,30.938 564.346,32.338 C564.756,33.391 565.244,34.978 565.378,37.899 C565.522,41.056 565.552,42.003 565.552,50 C565.552,57.996 565.522,58.943 565.378,62.101 M570.82,37.631 C570.674,34.438 570.167,32.258 569.425,30.349 C568.659,28.377 567.633,26.702 565.965,25.035 C564.297,23.368 562.623,22.342 560.652,21.575 C558.743,20.834 556.562,20.326 553.369,20.18 C550.169,20.033 549.148,20 541,20 C532.853,20 531.831,20.033 528.631,20.18 C525.438,20.326 523.257,20.834 521.349,21.575 C519.376,22.342 517.703,23.368 516.035,25.035 C514.368,26.702 513.342,28.377 512.574,30.349 C511.834,32.258 511.326,34.438 511.181,37.631 C511.035,40.831 511,41.851 511,50 C511,58.147 511.035,59.17 511.181,62.369 C511.326,65.562 511.834,67.743 512.574,69.651 C513.342,71.625 514.368,73.296 516.035,74.965 C517.703,76.634 519.376,77.658 521.349,78.425 C523.257,79.167 525.438,79.673 528.631,79.82 C531.831,79.965 532.853,80.001 541,80.001 C549.148,80.001 550.169,79.965 553.369,79.82 C556.562,79.673 558.743,79.167 560.652,78.425 C562.623,77.658 564.297,76.634 565.965,74.965 C567.633,73.296 568.659,71.625 569.425,69.651 C570.167,67.743 570.674,65.562 570.82,62.369 C570.966,59.17 571,58.147 571,50 C571,41.851 570.966,40.831 570.82,37.631"></path></g></g></g></svg></div><div style="padding-top: 8px;"> <div style="color: #3897f0; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 550; line-height: 18px; text-align: center;">Se dette innlegget på Instagram</div></div><div style="padding: 12.5% 0px; text-align: center;"></div> <div style="align-items: center; display: flex; flex-direction: row; margin-bottom: 14px;"><div> <div style="background-color: #f4f4f4; border-radius: 50%; height: 12.5px; text-align: center; transform: translateX(0px) translateY(7px); width: 12.5px;"></div> <div style="background-color: #f4f4f4; flex-grow: 0; height: 12.5px; margin-left: 2px; margin-right: 14px; text-align: center; transform: rotate(-45deg) translateX(3px) translateY(1px); width: 12.5px;"></div> <div style="background-color: #f4f4f4; border-radius: 50%; height: 12.5px; text-align: center; transform: translateX(9px) translateY(-18px); width: 12.5px;"></div></div><div style="margin-left: 8px;"> <div style="background-color: #f4f4f4; border-radius: 50%; flex-grow: 0; height: 20px; text-align: center; width: 20px;"></div> <div style="border-bottom: 2px solid transparent; border-left: 6px solid rgb(244, 244, 244); border-top: 2px solid transparent; height: 0px; text-align: center; transform: translateX(16px) translateY(-4px) rotate(30deg); width: 0px;"></div></div><div style="margin-left: auto;"> <div style="border-right: 8px solid transparent; border-top: 8px solid rgb(244, 244, 244); text-align: center; transform: translateY(16px); width: 0px;"></div> <div style="background-color: #f4f4f4; flex-grow: 0; height: 12px; text-align: center; transform: translateY(-4px); width: 16px;"></div> <div style="border-left: 8px solid transparent; border-top: 8px solid rgb(244, 244, 244); height: 0px; text-align: center; transform: translateY(-4px) translateX(8px); width: 0px;"></div></div></div> <div style="display: flex; flex-direction: column; flex-grow: 1; justify-content: center; margin-bottom: 24px;"> <div style="background-color: #f4f4f4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; margin-bottom: 6px; text-align: center; width: 224px;"></div> <div style="background-color: #f4f4f4; border-radius: 4px; flex-grow: 0; height: 14px; text-align: center; width: 144px;"></div></div></a><p style="color: #c9c8cd; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 17px; margin-bottom: 0px; margin-top: 8px; overflow: hidden; padding: 8px 0px 7px; text-align: center; text-overflow: ellipsis; white-space: nowrap;"><a href="https://www.instagram.com/reel/C0SUM1Qug5U/?utm_source=ig_embed&utm_campaign=loading" style="color: #c9c8cd; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: normal; line-height: 17px; text-decoration: none;" target="_blank">Et innlegg delt av Laura Barito (@burritos_and_adhd)</a></p></div></blockquote> <script async="" src="//www.instagram.com/embed.js"></script><div style="text-align: left;"></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: left;">Og… dette gir jo allverden med mening? Hvis ryggen min bruker færre muskler enn den bør når den gjør egentlig relativt chille ting, er det jo ikke rart jeg blir sliten og får vondt, selv om jeg ikke fysisk er noe svakere enn folk flest – heller motsatt, etter fire år eller deromkring med daglig trening. Hvorfor er det ingen behandlere som har fortalt meg dette? Hvorfor må jeg på Instagram for å finne ut av hva som feiler meg, når jeg omtrent ikke har gjort annet de siste åra enn å fly rundt til leger og sjukehus og psykologer og fysioterapeuter?</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Kanskje fordi jeg ifølge legen som utreda meg på Ullevål ikke er hypermobil. Og kriteriene hennes for å mene det, er egentlig basert på en detalj: hun mente jeg ikke scora over cutoff på <a href="https://my.clevelandclinic.org/health/diagnostics/24169-beighton-score">Beighton-testen</a>. Fastlegen min mente derimot at jeg gjorde det, og det var nettopp derfor hun mistenkte Ehlers-Danlos. Det som gjorde utslaget, var den delen av testen som innebærer å dytte tommelen inn til underarmen. Det kan jeg fint gjøre på begge hender, noe som ifølge fastlegen indikerte at jeg fikk poeng. Ifølge legen på Ullevål, brukte jeg for mye kraft på å dytte tommelen inn mot underarmen, og derfor fikk jeg ikke poeng. Hadde også hun gitt meg poeng for det, hadde jeg scora over cutoff og hadde blitt regna som hypermobil.</div><div style="text-align: left;"><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKwXyEvneGMjW1JO6Bz84UZNpqGsNNAhvB83JZ-aUz59x_c8-quqVa7cBThhRYL1SVMH63rcc_mNGRr1xYOZF4fQy_tWY7RFOHd-rKpg5K7kuQ1wAIIfwKYUrf-Lcfboz1QJB7-VaBuVfAhvPnT6T-8ZhoVIqmSRQJHGY1_ijpff0-o4YDESRAQLZuRqpo/s864/Design%20uten%20navn%20(3).gif" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="864" data-original-width="864" height="504" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKwXyEvneGMjW1JO6Bz84UZNpqGsNNAhvB83JZ-aUz59x_c8-quqVa7cBThhRYL1SVMH63rcc_mNGRr1xYOZF4fQy_tWY7RFOHd-rKpg5K7kuQ1wAIIfwKYUrf-Lcfboz1QJB7-VaBuVfAhvPnT6T-8ZhoVIqmSRQJHGY1_ijpff0-o4YDESRAQLZuRqpo/w504-h504/Design%20uten%20navn%20(3).gif" width="504" /></a></div></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Jeg har snakka med sjukepleieren min om dette, og hun sa at til tross for at medisinske undersøkelser og tester er utforma for å være så nøyaktige og objektive som mulig, må de tross alt tolkes av mennesker. Uansett hvor profesjonelle menneskene som tolker dem er, vil det alltid være en viss grad av subjektiv mening tilstede. Sånn som i at fastlegen min mente at tommelen min gikk inntil underarmen min såpass lett at det tyder på at jeg er hypermobil, mens sjukehuslegen mente at tommelen min ikke gikk inntil underarmen min lett nok. Det er meninger basert på skjønn, riktignok kvalifisert skjønn, men skjønn ikke desto mindre.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">En av fysioterapeutene jeg var hos, mente at det ikke egentlig spilte noen rolle om jeg så fikk diagnosen EDS eller ikke, fordi det uansett ikke fins noen behandling mot det. Hun har forsåvidt et poeng, men for det første liker jeg å vite hvorfor ting er som de er, for jeg har problemer med å godta "sånn er det bare", "veit ikke" eller "det er nok ikke noe å bekymre seg for" når jeg helt åpenbart merker at det <i>er noe</i>. For det andre gjør en konkret diagnose det lettere å forklare ting for andre. Hvem som helst kan ha vondt i ryggen (noe ulike behandlere har mint meg på i det uendelige: at ryggsmerter er veldig vanlig. Det kan godt være, men jeg har likevel aldri hørt om noen som har samme typen ryggsmerter som meg, så selv om generelle ryggsmerter er vanlig, er ikke mitt konkrete symptomsbilde vanlig nok til at jeg har hørt om noe annet enn EDS som kan forklare det). Det gjør at mange ikke forstår alvoret i det eller innser hvor begrensende det er for meg, og jeg er så utrolig lei av å bli avfeid som bare svak eller sutrete. Sutrete er jeg kanskje, men svak er jeg langt ifra, bare spør trenerne mine på Sometimes.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Så for å oppsummere: hadde jeg scora over cutoff på Beighton-testen, som sjukehuslegen mente at jeg ikke gjorde fordi tommelen min ikke gikk lett nok inntil underarmen, hadde jeg kanskje blitt diagnostisert med EDS fordi jeg oppfyller nesten alle de andre diagnosekriteriene i tillegg. Men så lenge jeg scorer under cutoff, er jeg bare helt vanlig mjuk og ingenting feiler meg. Til tross for smerter som har vært tilstede siden tenåra. Til tross for at jeg i perioder skader meg bare fordi jeg svinger på armene når jeg går. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Siden EDS er en såpass sjelden tilstand, er det så vidt jeg veit ingen flere steder i landet enn på akkurat Ullevål som diagnostiserer det, så det er liksom ikke bare-bare å få en second opinion heller. Og kanskje spiller det uansett ingen rolle, men siden jeg tydeligvis fortsatt plages av å ikke vite, så vil jeg egentlig påstå at jo, det spiller noen rolle. Om ikke for annet, så for min psykiske helse sin skyld.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">På den positive sida er jeg i det minste i ferd med å <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2024/01/nyttarsgaver-fryd-og-fred.html">gjenvinne styrken min</a>, da. Jeg klarer per akkurat nå ennå ikke å klatre opp en silk som før, men jeg har ikke lenger problemer med å komme meg opp og inn i hoopen.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">På den negative sida har jeg skada den venstre hamstringen min <i>på nytt</i>. Etter at den hadde begynt å gro. Heldigvis skada jeg denne gangen ikke den høyre hamstringen i samme slengen sånn som sist, så å ha én som ikke fungerer og én som fungerer suboptimalt, er i hvert fall bedre enn å ha to som ikke fungerer i det hele tatt.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Kropp, dere! Og fortsatt er jeg bare i tredveåra. Blir spennende å se om jeg fortsatt kan stå oppreist om enda tredve år.</div></div></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-40994575483531627472024-02-03T18:33:00.003+01:002024-02-03T18:40:51.171+01:00Januar 2024<b> Opplevelser: </b>Skrivetreff med skrivevenner. Overraskelsesbursdag for Marie. <i>Moby Dick </i>på Det Norske Teatret med Kit. Middag på <a href="https://viavillage.no/">Via Village</a> og kinotur med Hannah. <div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXHJP5Dvf-9ZZeHBIxTNMFe4sJFA7O6TvROAZmLhAYVznJxnM3eYGvadn8qm09kgA3jtVEilI41DO0W0m7rRhD98DdViASqvS2_49BsaFpTfejsmrb-tjh1zJdCIKeVTuGc2CfV_bVViIEQey4R3psGxQQMiwAlsxYfCxVwiyjywdooiLInHW_F6LNOwXY/s4032/IMG_2941.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="701" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXHJP5Dvf-9ZZeHBIxTNMFe4sJFA7O6TvROAZmLhAYVznJxnM3eYGvadn8qm09kgA3jtVEilI41DO0W0m7rRhD98DdViASqvS2_49BsaFpTfejsmrb-tjh1zJdCIKeVTuGc2CfV_bVViIEQey4R3psGxQQMiwAlsxYfCxVwiyjywdooiLInHW_F6LNOwXY/w525-h701/IMG_2941.HEIC.jpeg" width="525" /></a></div><div><br /><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/CuUMZ03KTVo?si=iPox7y0k9mZ12lx-" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><b><br /></b></div><div><b><br /></b></div><div><b>Innkjøp:</b> Nei.</div><div><b><br /></b></div><div><b><br /></b></div><div><b>TV-serie: </b>Etter en skambra førstesesong, har <i>Fargo </i>hatt litt ujevn kvalitet. Men! Den nyeste og femte sesongen, med en Juno Temple jeg ikke kjente igjen i hovedrollen, var helt fantastisk. Personlig syntes jeg denne sesongen var den minst humoristiske og den mest emosjonelt vanskelige å se av alle sesongene, men til gjengjeld en av de mest velspilte og mest engasjerende. Og i tilfelle du ikke allerede visste det: sesongene er helt frittstående fra hverandre, så du kan fint se denne sesongen uten å ha sett de andre.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/8ZdK87tfv6k?si=UxwfQ06OzDOzD4Vx" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><b><br /></b></div><div><b>Film: </b>Hannah og jeg så <i>How To Have Sex </i>for ei uke siden, debutspillefilmen til regissør Molly Manning Walker, som er tre år yngre enn meg, noe som gjør at jeg føler meg gammal og særdeles unaccomplished, haha. Filmen har ikke noen tydelig narrativ struktur, noe som strengere folk enn meg nok vil ha problemer med, men som jeg sjøl ikke syns gjør så mye (kanskje fordi jeg ikke sjeldent har fått samme kritikken sjøl, ehe). Isteden er den ei utforskning av psyken til unge mennesker som trur de er voksnere enn de egentlig er, helt uten å verken dømme eller konkludere. Den tematiserer nyansene av fri vilje, dømmekraft og samtykke på en måte som føles befriende apolitisk. Filmen går inn i de ubehagelige realitetene med den hensikt å vise fram framfor å moralisere. Til tider brutal, men samtidig usentimental og nøktern. I det hele tatt en veldig imponerende debut, og jeg er veldig spent på resten av karrieren til knapt tredve år gamle Walker.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/EWmF8KpxxmA?si=mun0qQWBRHuz0XTV" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><b><br /></b></div><div><b>Bok: </b><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2024/01/nyttarsgaver-fryd-og-fred.html">Som</a> <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2024/01/tjuetjuetre.html">tidligere</a> <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2024/01/desember-2023.html">nevnt</a> har jeg hatt et ønske om å lese så mye som mulig av <i>Moby-Dick </i>før jeg så den på teater, og jeg er helt ærlig ganske fornøyd med at jeg rakk over omtrent 200 sider av totalt cirka 650. Jeg sliter litt med den viktorianske engelsken til Melville, mest fordi det er en del navn på gjenstander og ting som ikke er noe særlig i bruk lenger som jeg ganske enkelt ikke forstår (hva i all verden er for eksempel <i>scrimshander</i>?) og det ville tatt for lang tid og ødelagt flyten om jeg skulle ha googla ethvert ord jeg ikke kan. Ikke desto mindre syns jeg den er ei langt mer underholdende og engasjerende bok enn mye annet, kanskje det meste annet, jeg har lest fra samme tidsperiode, og for alle dens kronglete formuleringer, tar jeg meg i å både le av, filosofere over og nyte den tidvis slående poesien i Melvilles særegne språk.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAER94gCyJgLQmWXRA4SwJEnNqwD7Bid9OXy16LrwqCMxSiu9DbOJdychUYwy4oNzNCtpFyBNbFs-ieAJfJ6a9N3OOxD1kwtHJscqKlO8nNJ_vLwvhtlniVbaL1WyLVpDCIFZKGKV9qyJP7pQKWOVRdAS006vzxlXpaBMgzs-otFC5BUY3wHCJ6LyVkShx/s1334/IMG_2908.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="935" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAER94gCyJgLQmWXRA4SwJEnNqwD7Bid9OXy16LrwqCMxSiu9DbOJdychUYwy4oNzNCtpFyBNbFs-ieAJfJ6a9N3OOxD1kwtHJscqKlO8nNJ_vLwvhtlniVbaL1WyLVpDCIFZKGKV9qyJP7pQKWOVRdAS006vzxlXpaBMgzs-otFC5BUY3wHCJ6LyVkShx/w525-h935/IMG_2908.JPG" width="525" /></a></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Musikk:</b> <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2024/01/desember-2023.html">Den forstående lengre utgivelsen til TR/ST som jeg skjønte at var på ferde i desember</a>, kom ut i form av en <a href="https://open.spotify.com/album/2Wk6mGRZqJEI5HYIrqxKxh?si=GIfQ9XOHR3yxI33sYmPABA">EP</a> i januar. Min umiddelbare reaksjon var at dette var nok en skuffelse, men etter diskusjoner med andre fans, har jeg, om ikke begynt å like EP'en bedre, så i hvert fall begynt å forme en slags forståelse for omstendighetene rundt den. <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/tr%2Fst">TR/ST</a> har de siste åra vært et uavhengig musikalsk prosjekt, så da Robert knytta seg til plateselskapet Dais på tampen av fjoråret, burde jeg kanskje lest det som en indikator på at ting framover kom til å bli litt annerledes. For eksempel inneholder denne EP'en den eurodance-inspirerte <i>Slug</i>, som blei sluppet på YouTube i 2015 uten å være tilknytta noen faktisk utgivelse i form av et album eller en singel. For meg ser dette mest av alt ut som at et plateselskap pusher en artist til å gi ut noe de veit at fanbasen allerede har et forhold til, så de kan tjene penger på det som ei offisiell låt. Alt i alt er dette en litt merkelig og ujevn EP som virker å være et slags sammenrask av låter som ikke har så mye å gjøre med hverandre, litt som at plateselskapet syntes de var for gode til å ikke finnes der ute, men at de likevel ikke passa inn i en tross alt mer helhetlig enhet i form av et album. Og tross alt er jo også jeg veldig glad for at <i>Slug </i>endelig er tilgjengelig på Spotify, og EP-versjonen av den er lydmessig forbedra fra YouTube-versjonen. Jeg har ikke hatt et like sterkt forhold til den som mange andre fans har hatt, men den er likevel for meg åpenbart EP'ens sterkeste låt. Som sagt syns jeg at jeg hører tydelig inspirasjon fra nittitallets eurodance og trance, og selv om jeg foretrekker <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/07/juni-2022.html">mørk og møkkete-TR/ST</a> framfor lett og poppete-TR/ST, syns jeg at <i>Slug </i>tar vare på nok av melankolien og lengselen fra låtene jeg virkelig elsker til å likevel være kompleks og ektefølt. Det samme kan jeg ikke si om for eksempel <i><a href="https://open.spotify.com/track/4QQ3e96NQrL7YLIintpQRE?si=f4b1185df3274fee">Run</a> </i>eller coverlåta <i><a href="https://open.spotify.com/track/7kx7Jx7iEg1YIIxteFJNFe?si=c7cf321b2a8c447c">Being Boring</a></i>, som for meg framstår litt overfladiske. Men igjen, for alt jeg veit kan nettopp disse lettere og mer tilgjengelige låtene være et bevisst forsøk fra plateselskapet sin side på å nå ut til et større publikum.</div></div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/RvdYobzy0Ak?si=ag4OyMlnFyHAngq3" title="YouTube video player" width="617"></iframe>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-52596783552467948662024-01-18T16:11:00.002+01:002024-02-19T15:49:05.507+01:00Throwback Thursday: Aloha verden – tjuetredje kapittel Desember kom og desember gikk, full av <a href="https://www.pawshake.no/sitter/EU_WXoWGuEru56">kattepasseoppdrag</a>, sjukdom og julestri, og jeg fikk rett og slett ikke <i>Aloha verden</i> til å passe inn i adventskalenderen. Men frykt ei! Neste kapittel av Hotell Cæsar for utilpasse fjortiser er endelig her. Som alltid: <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/aloha%20verden">Aloha verden-emneknaggen</a> inneholder alle tidligere kapitler. <div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><div><i>Sollyset sev inn gjennom vinduet og gjorde at jeg glippet med øynene. </i></div><div><i> Først skjønte jeg ingenting, men et blikk bort på haugen min med gaver borte ved saccosekken, gjorde at jeg husket. Det var 1. juledag i dag og det hadde vært julaften i går. Rundt meg lå mange og sov.</i></div><div><i> Jeg måtte kvele et knis da jeg så Mario. Han halvveis satt, halvveis lå lent mot armlenet på sofaen og hodet hans lå bakover. Munnen hans var halvveis åpen og han så rett og slett komisk ut.</i></div><div><i> Jeg prøvde å krype ut av sofaen uten å vekke noen. Det gikk fint. Deretter listet jeg meg i retning av badet så stille jeg kunne. Jeg gikk inn og hoppet i klærne som jeg innså var kjedelige og (grøss og gru!) romantiske. Ok, greit, jeg er en romantisk person, men behøver det strengt tatt å vises i klesveien? Tro meg, i virkeligheten er jeg ikke noe stort fan av blonder og blomster. Kanskje jeg kunne få med meg guttene eller kanskje Kylie på bytur neste dag.</i></div><div><i> Jeg kom inn i stua igjen. De andre sov fortsatt og jeg satte meg ned ved saccosekken for å se på alt det jeg hadde fått.</i></div><div><i> Av Kylie hadde jeg fått en fin stol. En stol, ja, men jeg ble kjempeglad for den. Den var i stål med blå pute å sitte på og en blå, hjerteformet pute i ryggen. Av Roger hadde jeg fått en spesialdesignet kalender med bilder av meg og klikken. Av Sid hadde jeg fått cd’en deres, den hadde egentlig ikke kommet ut ennå, og en svart neglelakk. Av Tobias fikk jeg en DVD jeg hadde ønsket meg. Av Gabriel fikk jeg gavekort på kino. Jeg hadde fått gave av Pernille og Ole også, men de var jeg ikke noe glade for, spesielt ikke nå når jeg visste hva de hadde gjort. Av Ole hadde jeg fått noe skikkelig teit. Kanskje jeg hadde likt det hvis jeg hadde trodd at han mente noe med det, men det gjorde han jo ikke, derfor var gaven bare helt utrolig dum. Jeg hadde fått hjerteformet konfekt. Jeg gikk og kastet den i søpla. Jeg hadde fått gave av Lill og Yvonne også, samt noen tanter, onkler og besteforeldre som egentlig ikke var i slekt med meg i det hele tatt.</i></div><div><i> Oi! Det hadde jeg ikke fortalt dem! Når de våknet, var jeg nødt til å fortelle dem at jeg hadde fått vite mens jeg var hjemme at jeg var adoptert.</i></div><div><i> Snakker om sola… Sid begynte å røre på seg. ”Sid!” hvisket jeg høyt til ham og han reiste seg opp og så på meg med et trøtt blikk. Jeg vinket ham bort til meg og han reiste seg og skulle til å skreve over sofaen, men snublet og gikk på trynet. Jeg greide ikke å holde latteren tilbake, men allikevel skyndte jeg meg bort til ham og spurte ham om hvordan det gikk. Han bare lo selv også og sa at det gikk bra. Deretter var det opp på beina igjen og like blid.</i></div><div><i> ”Jeg må si deg noe”, sa jeg til ham lavt og ba ham bli med meg sånn at vi kunne snakke vanlig. Vi måtte ikke vekke de andre, vet du. </i></div><div><i> Jeg tok ham med meg på gjesterommet hvor det var meningen at jeg skulle sove. </i></div><div><i> ”Hva er det?” spurte han. </i></div><div><i> ”Jeg må fortelle deg noe. Du skjønner det at du er noe inni helvetes pen, veit du det?”</i></div><div><i> Nei da, jeg sa ikke det. Det var på en måte det jeg hadde aller mest lyst til å si, men allikevel sa jeg det ikke. For når han stod der og stirret meg alvorlig inn i øynene, var han bare… ja, noe inni helvetes pen! </i></div><div><i> ”Jeg må si deg noe. Du skjønner det at… da jeg var i Norge, fikk jeg nemlig vite noe av mamma. Jeg… jeg er adoptert.” </i></div><div><i> ”Adoptert!?” utbrøt Sid og gjorde store øyne. </i></div><div><i> ”Ja, jeg er egentlig amerikansk”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Hva, er du? Da er vi nesten skulls, da”, sa han. </i></div><div><i> ”Ja, vi er vel det”, sa jeg, ”men det er ikke det verste. Jeg har egentlig ei søster, skjønner du, som bor her i USA et sted, men hvor, nei, det har vi ikke sett”. </i></div><div><i> ”Du må finne henne”, sa Sid litt brått. </i></div><div><i> ”Åssen da?” lurte jeg på. </i></div><div><i> ”Tja. Den var vrien. Vet ikke, jeg. Kontakt Tore på sporet eller noe”, sa Sid og trakk på skuldrene. </i></div><div><i> ”Tore på sporet? Hm, kanskje. Eller kanskje ikke. Jeg burde vel egentlig innse at jeg ikke kommer til å finne henne”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Nei, det er vel ikke så… Men du…” sa Sid og avbrøt seg selv. </i></div><div><i> ”Eh, ja?” sa jeg og så opp på ham, for selv om han var liten, var jeg enda mindre. Høy har jeg aldri vært. </i></div><div><i> ”Det er bare det at… Nei, forresten… Eh…”, stotret Sid og jeg lurte på hva han prøvde å si. Han var jo vanligvis ikke sånn kjempenervøs akkurat når han pratet. </i></div><div><i> ”Nei, glem det, du. Det… det var ikke noe”, sa Sid og jeg trakk på skuldrene.</i></div><div><i> ”Blir du med til byen i morgen?” lurte jeg på. Jeg ville jo ha meg nye klær, husker du. </i></div><div><i> ”Ja, det kan jeg. Får du med noen flere og, eller?” spurte han. </i></div><div><i> ”Skal spørre, men kan ikke love noe”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Ok”, sa Sid bare og med det gikk vi ut igjen.</i></div><div><i> ”Nei, se hvem som kom ut fra soverommet. Hva gjorde de der, mon tro? Hm, la meg tenke…”</i></div><div><i> Kylie stod rett utenfor. Hun lo seg nesten fordervet.</i></div><div><i> ”Heisann, Kylie”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Hei”, sa hun mellom lattersalvene. </i></div><div><i> ”Lurte på om du ville bli med til byen i morgen”, sa jeg og ignorerte kommentaren hennes om Sid og meg på soverommet. Vi hadde jo uansett bare pratet sammen. </i></div><div><i> Kylie var ute av stand til å prate. Hun lo og lo og lo og jeg så at Sid holdt på å bli litt lattermild han også. I stedet sa han til henne: ”Hold kjeft, biatch, vi bare pratet!” </i></div><div><i> ”Særlig!” utbrøt Kylie og lo enda mer, men til slutt, når hun var ferdig, sa hun: ”Jo da, jeg skjønte jo det. Det så bare litt mistenkelig ut. Det eneste som manglet, var at dere hadde holdt hverandre i hendene”. </i></div><div><i> ”Idiot”, sa jeg og slo etter henne, men bommet. </i></div><div><i> ”Jeg blir med til byen”, sa hun da hun hadde tatt seg sammen, ”hvem flere skal?” </i></div><div><i> ”Foreløpig er det bare deg, meg og Sid”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Visste jeg det ikke”, sa Kylie og var nær ved å begynne å le igjen, men jeg bare viste henne den midterste fingeren min, jeg, så greide hun å holde seg. Verre var det ikke. </i></div><div><i> De andre våknet litt etter litt de også og alle sammen fikk samme spørsmålet: ”Blir du med til byen i morgen?” Nei, det kunne de ikke. Det var alltids noe som kom i veien. Alle hadde forskjellige unnskyldninger også, alt fra ”jeg skal prøve rollerbladsene mine i dag” (Roger sin) til ”nei, vi må holde julefreden hellig” (Tobias sin, tro det eller ei). Derfor endte det med at det bare ble Kylie, Sid og meg. Jeg tror Sid syntes det var litt flaut å bare henge med jenter, men han taklet nok det. Han var jo tross alt Sid!</i></div><div><i> Altså gikk vi tre til byen. Jeg hadde planer om å kjøpe noen nye klær, som sagt, sikkert noe annet også. Sid ville vel garantert innom noen cd-butikker eller noe og det var greit, jeg liker å kikke på cd’er jeg også. </i></div><div><i> Ja, vi gikk omkring i byen, da. Vi gikk i parker og i gater og jeg stoppet ikke å forundre meg over hvilken nydelig by D.C. egentlig var.</i></div><div><i> Plutselig bråstoppet Sid. Kylie og jeg snudde oss og så på han. Han var hvit som et laken og øynene hans var festet på… en mann som gikk noen meter unna oss. Han hadde runde solbriller selv om det var vinteren, men han så ikke blind ut, altså. Han gikk rundt og så på seg rundt i parken. Han så helt ordinær ut, så hvorfor Sid glante så på han, kunne man jo lure på.</i></div><div><i> ”Det er stygt å glane”, sa jeg til Sid, men han enset meg ikke, eller ville ikke ense meg. Han hadde bare øynene stivt festet på mannen. </i></div><div><i> ”Eh, Sid? Hva er det?” spurte Kylie, men han svarte ikke denne gangen heller. Bare stirret. Stirret. Stirret. Stirret.</i></div><div><i> ”Kom. Vi må vekk”, sa plutselig Sid. </i></div><div><i> ”Å hjelp”, mumlet jeg da jeg trodde jeg visste hvem denne fyren kunne være og Kylie og jeg fulgte etter han der han gikk fort, men samtidig bestemt og stille mot en annen kant av parken.</i></div><div><i> ”Han var han morderen som var etterlyst i avisa til morgenen i dag, ikke sant?” spurte jeg Sid. Jeg hadde så vidt sett overskriften på avisen idet vi gikk forbi kiosken bare noen minutter tidligere.</i></div><div><i> ”Nei, din ikke-smurf”, sa Sid og jeg begynte nesten å le, men greide å holde meg fordi Sid så helt gravalvorlig ut. Ikke-smurf? Hva var det? Tydeligvis noe negativt.</i></div><div><i> ”Han er ikke morder, men det er neiggu ikke langt ifra”, sa Sid lavt. Jeg så på ham med et uforstående blikk.</i></div><div><i> Sid så ned litt før han igjen løftet hodet og sa med litt småskjelven stemme som om han var på gråten: ”Han var faren min en gang. Jeg var liten sist gang jeg så ham, men jeg kjente ham igjen med en gang, selv om han hadde solbriller på. Jeg lurer på hva han vil meg”. </i></div><div><i> ”Han vil deg sikkert ikke noe”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Jo, jeg kjenner det på meg”, sa Sid brått og så på meg med det direkte blikket sitt igjen. Det fikk han alltid til på en merkelig måte å se både sint og kald ut samtidig som han så trist, ensom og forlatt ut. Hvis du skjønner, ville jeg både vike fra blikket hans og gjemme meg og klemme ham og trøste ham samtidig. Ganske underlig, men han fikk det til på en sånn rar måte jeg bare tror han fikk til. Sikkert på grunn av øynene hans som alltid ser så triste ut. Ja, ja, de sier jo det at øynene er sjelens speil og med det han hadde vært gjennom, var det jo forståelig. </i></div><div><i> Vel, vel, tilbake til historien. Hvor var jeg? Jo, Sid så på meg med blikket sitt, ja. </i></div><div><i> ”Kan vi gå?”, ba han (Sid, altså) plutselig. Jeg nikket og Kylie sa: ”Ja jøss”. </i></div><div><i> Vi gikk en omvei for at Sid skulle slippe å gå rett forbi faren sin. Allikevel stirret han etter ham hele tiden. </i></div><div><i> Det ble ikke mye shopping på oss den dagen. Vi tenkte alle på vårt, særlig Sid, tenker jeg. Han hadde jo sett faren sin i dag som han ikke hadde sett siden han var liten. Dessuten kan man jo ikke akkurat si at de to hadde ideal-far-sønn-forholdet, hvis du skjønner hva jeg mener.</i></div><div><i> Til slutt foreslo Kylie at vi ble med henne hjem. Sid ville ikke, han måtte hjem og si det til Tobias, sa han. Jeg ble med, da. Kylie var min beste venninne for øyeblikket, så. </i></div><div><i> Det er litt merkelig, igrunn. Jeg visste cirka ingenting om henne, allikevel var vi blitt kjempegode venner. Jeg hadde ikke møtt, ikke engang sett foreldrene hennes, jeg visste ikke hva hun hette til etternavn, jeg visste ikke engang hvor gammel hun var! Ja, ja, samme det, tenkte jeg, hun er grei, det er det som betyr noe.</i></div><div><i> ”Hallo mamma og pappa!” ropte Kylie inn i huset da vi kom hjem til henne. </i></div><div><i> ”Ha…” Moren hennes kom til syne i døråpningen og skulle til å hilse, men stoppet og glodde på meg. Kanskje ikke veldig rart i, hun var utrolig pen og det var jo ikke jeg. Hvis jeg hadde vært utrolig pen og plutselig hadde stirret på et udyr, tror jeg at jeg hadde gjort det samme.</i></div><div><i> ”Hva… gjør du her?” spurte hun. </i></div><div><i> ”Eh, jeg er med Kylie hjem”, sa jeg, det var jo sant. </i></div><div><i> ”Men… nei, det kan ikke… Hva heter moren og faren din?” spurte hun meg. Jeg fortalte henne hva de hette med etternavn og hun gispet. Plutselig ble hun alvorlig og så på Kylie. </i></div><div><i> ”Jeg må si deg noe”, sa hun. Kylie nikket og så forvirret og redd ut. Så spurte moren hennes meg: ”Vet du det?” </i></div><div><i> ”Veit hva da?” spurte jeg omtåket. </i></div><div><i> ”Om adopsjonen”, sa hun. </i></div><div><i> ”Adop… Hæ? Hva? Jeg hadde fått… Hva har det med… Hæææ?” spurte jeg. Ordene kom hulter til bulter. </i></div><div><i> ”Hva vet du om adopsjon? Hvilken adopsjon?” spurte Kylie og så på meg. </i></div><div><i> ”Jeg er adoptert og det er det jeg veit”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Ja, det er hun”, sa moren til Kylie og så stirret hun på datteren sin igjen og sa: ”Og det er du også. Hun er søsteren din”. </i></div><div><i> Jeg stirret på moren til Kylie, Kylie og tilbake til moren hennes igjen. </i></div><div><i> ”Jeg kjente deg igjen med en gang du kom inn. Du har ikke forandret deg noe særlig. Dessuten stemmer foreldrene dine sine navn. De er paret vi møtte da vi adopterte deg, Kylie!” forklarte moren hennes og Kylie så ut som om hun kunne besvime når som helst.</i></div><div><i> Moren hennes tok oss med inn i stuen og fortalte Kylie hele historien.</i></div><div><i> Ja, ja, nå ble det oppklart. Kylie var min til nå ukjente, amerikanske og biologiske søster. Jeg hadde funnet henne. </i></div><div><i> Det var vanskelig å se på Kylie og tenke ”søsteren min”. Hittil hadde Kylie bare vært en venninne, men nå var alt annerledes. Helt annerledes. Uansett hvordan ting utartet seg fra nå, ville ingenting bli som før. </i></div></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-53451304091629529272024-01-14T19:46:00.001+01:002024-01-14T19:46:23.305+01:00Nyttårsgaver, fryd og fred Det føles litt merkelig å titulere et blogginnlegg med "fryd" og "fred" så lenge verden forøvrig er prega av alt annet, men det så enda merkeligere ut å sette dem i hermetegn. <div><br /></div><div>Dette var også en måte å starte et blogginnlegg på, dere.</div><div><br /></div><div>Jeg føler meg overhodet ikke klar for et nytt år, men det er jeg kanskje ikke aleine om. Jeg har så vidt begynt å <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/aerial%20hoops">trene</a> igjen etter å ha hatt rehabpause siden august, og det går foreløpig ganske dårlig. Én ting er hoftene og låra mine, noe helt annet er at jeg har mista ekstremt mye armstyrke i løpet av dette halve året. Jeg veit egentlig at dette er helt normalt, og at det er noe som heter muskelminne, der kroppen husker åssen det er å ha muskler og dermed bruker kortere tid på å bygge dem opp på nytt enn å bygge dem for første gang, men det er likevel sinnssykt frustrerende å plutselig ikke være like god lenger. Litt sånn å vite at jeg <i>egentlig </i>kan dette her, men nå bare går det ikke lenger. Jeg prøver å være tålmodig og ikke gi opp, for dét blir jeg hvert fall ikke bedre av, men mestringsfølelsen jeg alltid har følt i møte med luftakrobatikk, har nå blitt snudd helt på hodet, og hvor naturlig det enn er, er det kjedelig når noe som pleide å få meg til å føle meg bedre plutselig gjør at jeg føler meg <i>verre</i>.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWegruO2TElxiuGoCg0Bn7JOiQYMsiAiSSQlx7SJwwbHQf8_PCWfmM63bNUn1sNcEizAMZxvT90D9DtrokVE21IxQw0hrXs7C-qv_KQDNXnqHw39onjLZC-3aSlxgpU8DW7rMQP2vsOZqITcRXRhnp_8c69baZhcSDsWcR9ZUCn2imqUO06uWkl9xmtvwF/s864/Design%20uten%20navn%20(2).gif" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="864" data-original-width="864" height="555" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWegruO2TElxiuGoCg0Bn7JOiQYMsiAiSSQlx7SJwwbHQf8_PCWfmM63bNUn1sNcEizAMZxvT90D9DtrokVE21IxQw0hrXs7C-qv_KQDNXnqHw39onjLZC-3aSlxgpU8DW7rMQP2vsOZqITcRXRhnp_8c69baZhcSDsWcR9ZUCn2imqUO06uWkl9xmtvwF/w555-h555/Design%20uten%20navn%20(2).gif" width="555" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div>For å gjøre noe annet enn å sutre: jeg er veldig fornøyd med gavene jeg fikk til jul denne gangen. <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/julegaver">Å snakke om hva jeg fikk til jul har jo blitt som en tradisjon å regne her inne</a>, om ikke en årlig sådan, så en sporadisk en. Jeg fikk faktisk bare ting jeg blei oppriktig glad for, uten å føle at noe var overflødig eller unødvendig. Bare se:</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbu655AyfnDbcdOW9TbXzePXx0Td56GPq_xVhyp-zI_CVFsVAjMGcNso-6P1X5gNdt4iV_UqklmD0W2pv3-PUmwWvDVnAkTte4oH2IbunLM-fiVVuO1BiP7eO1-Ym7QmGXAi9ErZm-KJ-YAHKBl6R5IqgdUx6jbotnW1rch3KJZlKXIu3Ld947nMhgfUuM/s4032/IMG_2859.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="740" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbu655AyfnDbcdOW9TbXzePXx0Td56GPq_xVhyp-zI_CVFsVAjMGcNso-6P1X5gNdt4iV_UqklmD0W2pv3-PUmwWvDVnAkTte4oH2IbunLM-fiVVuO1BiP7eO1-Ym7QmGXAi9ErZm-KJ-YAHKBl6R5IqgdUx6jbotnW1rch3KJZlKXIu3Ld947nMhgfUuM/w555-h740/IMG_2859.HEIC.jpeg" width="555" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKLnVEDh_qrQnvmi5Kc54BRuUuzfQzTY-8QojIOIUfLrSvxhs16TTM4hrRxPLdqISCaNuTLFjbcziJjnuALYi9ZIgh7s58TvsZFMNtJQ4uXgl83TiARRJXQCQTkjlWgc4bJltuIdilVTS4A2XMyE-fMaQHspphalc-l2O8QfgAIkZJHVc9N6VVFx8wNQcA/s4032/IMG_2860.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="739" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKLnVEDh_qrQnvmi5Kc54BRuUuzfQzTY-8QojIOIUfLrSvxhs16TTM4hrRxPLdqISCaNuTLFjbcziJjnuALYi9ZIgh7s58TvsZFMNtJQ4uXgl83TiARRJXQCQTkjlWgc4bJltuIdilVTS4A2XMyE-fMaQHspphalc-l2O8QfgAIkZJHVc9N6VVFx8wNQcA/w555-h739/IMG_2860.HEIC.jpeg" width="555" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7lN1NnAYFnIRzrE5g1kTCTdZSxov5U4ZIpWelB-DcHjHN-8iUiWmDnUEgALALRpkulXxdaOt2O3kM3MI2YTW-vwQ_Furo-uRXg3z7MyvoW4q1YDRv-dpkJ78a48TZrqUzFBD_Ow46aC7YUQIx3yaZy_lGxGWfC0QL-xJqDLNQOAbB9NGelXZiRWf8tHC5/s4032/IMG_2861.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="740" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7lN1NnAYFnIRzrE5g1kTCTdZSxov5U4ZIpWelB-DcHjHN-8iUiWmDnUEgALALRpkulXxdaOt2O3kM3MI2YTW-vwQ_Furo-uRXg3z7MyvoW4q1YDRv-dpkJ78a48TZrqUzFBD_Ow46aC7YUQIx3yaZy_lGxGWfC0QL-xJqDLNQOAbB9NGelXZiRWf8tHC5/w555-h740/IMG_2861.HEIC.jpeg" width="555" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgb5H1yda4oYgLnKhiGZB_bfmJZ16bBK74N-wF0RmNVnxziTYtI9CXAJnpoAhwrsMfUCn8Ds_EPrAywvBQ1a1YhOh6twqcQdWqvzfCOxFXFaHnM3RnrZANiYtiptTcbDk2AGWqQ_0G_FnuyloCmyc0egGosclxPUJ14dBRblBG-Y0sd-8lNz3MJgwoZWzw/s4032/IMG_2862.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="740" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgb5H1yda4oYgLnKhiGZB_bfmJZ16bBK74N-wF0RmNVnxziTYtI9CXAJnpoAhwrsMfUCn8Ds_EPrAywvBQ1a1YhOh6twqcQdWqvzfCOxFXFaHnM3RnrZANiYtiptTcbDk2AGWqQ_0G_FnuyloCmyc0egGosclxPUJ14dBRblBG-Y0sd-8lNz3MJgwoZWzw/w555-h740/IMG_2862.HEIC.jpeg" width="555" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLtXdFydLgvmZTbBg3rHVWbRTotcsLPF5L3BFw9PIPo2qcql5C6zefpba4K4DbSAMsf-vd41A6gRkArBZLd3x1_KOZwY2-EyhH2TZ3VZc8JJnsP6I0BMHsruPUbCQvXEeXPSJQdFFPYwIaAbn1meffKCDNZzRwOzOZFh8QdPoMqp8BZxSaY7kh7SkcyRl1/s4032/IMG_2863.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="738" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLtXdFydLgvmZTbBg3rHVWbRTotcsLPF5L3BFw9PIPo2qcql5C6zefpba4K4DbSAMsf-vd41A6gRkArBZLd3x1_KOZwY2-EyhH2TZ3VZc8JJnsP6I0BMHsruPUbCQvXEeXPSJQdFFPYwIaAbn1meffKCDNZzRwOzOZFh8QdPoMqp8BZxSaY7kh7SkcyRl1/w555-h738/IMG_2863.HEIC.jpeg" width="555" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpJnlD_vhAOC7dZbwi_JDjKthymK24e_FqOPyQyKWw4okGGUt7zS8fF11c2mFkfBcjaCJoqF3Ss09RV3JoHTRdlQ9WzShHf8n4CEgeIrjdLphbKawEUW6FS3wmBzpaRqc0HUgFZrPVBeH7o9c8UQOMEY4ntOETFFRsXnKK_wnJw28cOBemCwu-54AKw4rP/s4032/IMG_2864.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="739" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpJnlD_vhAOC7dZbwi_JDjKthymK24e_FqOPyQyKWw4okGGUt7zS8fF11c2mFkfBcjaCJoqF3Ss09RV3JoHTRdlQ9WzShHf8n4CEgeIrjdLphbKawEUW6FS3wmBzpaRqc0HUgFZrPVBeH7o9c8UQOMEY4ntOETFFRsXnKK_wnJw28cOBemCwu-54AKw4rP/w555-h739/IMG_2864.HEIC.jpeg" width="555" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4syRdrCY0xLzdbOxUG0HS5GRoyj1CLAWH1YVrGp3qYr9fDcti0pa8wX3tMV7TP41CFtnq9AFLndK-87g4L40Hfe0YW7GWSvIcVkn0toeE501r9Ag9ZQuzhsLjTQsdhMgn6fNoSsiaYfSHUmkm_pAhliMJSpdJJx_w4cP39t-C1aZbO7oIDsnoCs5aCO-l/s3650/IMG_2868.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2738" data-original-width="3650" height="416" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4syRdrCY0xLzdbOxUG0HS5GRoyj1CLAWH1YVrGp3qYr9fDcti0pa8wX3tMV7TP41CFtnq9AFLndK-87g4L40Hfe0YW7GWSvIcVkn0toeE501r9Ag9ZQuzhsLjTQsdhMgn6fNoSsiaYfSHUmkm_pAhliMJSpdJJx_w4cP39t-C1aZbO7oIDsnoCs5aCO-l/w555-h416/IMG_2868.jpg" width="555" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA_LMOUiIRfIlsSEflqyllGkIWR_DURSFNS0Zmw7p4P1aCUh7w5YVUr10fuK5QMpPz9qGOzMEd2NFzt_CicKgcfmgAkLe5zFdaK0MUJErQZK9bp6oyyjsQUaNIkliQMq1SXb4tw7_cmjjywMeroFpgz3DdMPGvE5B9wk_HVnFNXWyndFft1MmnhydGvEs1/s4032/IMG_2865.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="740" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA_LMOUiIRfIlsSEflqyllGkIWR_DURSFNS0Zmw7p4P1aCUh7w5YVUr10fuK5QMpPz9qGOzMEd2NFzt_CicKgcfmgAkLe5zFdaK0MUJErQZK9bp6oyyjsQUaNIkliQMq1SXb4tw7_cmjjywMeroFpgz3DdMPGvE5B9wk_HVnFNXWyndFft1MmnhydGvEs1/w555-h740/IMG_2865.HEIC.jpeg" width="555" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPGKc9tw92pEsKM5Oero1zCBg-gEzMcJNlZsDhmT7qpQs72s9wonj0cpHjuR8s5-nx9OqkDYOfyJR552-8wPkb-0oqymYqA8ypPfxrYl3LSM0aan_nd2bbTS1MWWrwpsyFizggcnEO8zT5hP77os3zbFwEF_32-ESFR4kJ5A708rKWiPtan2SsTaY9K9ma/s4032/IMG_2866.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="740" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPGKc9tw92pEsKM5Oero1zCBg-gEzMcJNlZsDhmT7qpQs72s9wonj0cpHjuR8s5-nx9OqkDYOfyJR552-8wPkb-0oqymYqA8ypPfxrYl3LSM0aan_nd2bbTS1MWWrwpsyFizggcnEO8zT5hP77os3zbFwEF_32-ESFR4kJ5A708rKWiPtan2SsTaY9K9ma/w555-h740/IMG_2866.HEIC.jpeg" width="555" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghyphenhyphenQRb-vmtVD9iA9FqJAcpYyj10-DKBSoRQuyxmU1_Q5eO_hAO63b8UvEszE1oji-v4-TKd-dYT44SwBSOD1bnt6GS-oxrqlvZP8tVQ93zc2k4V3E_UO_ba5kBnTeTFfzBcMK-DugQYBssfxH2GgaFy1yiWYhwWgG1FG3_lekNPLc8R_MvBmWwkhYZ76oa/s4032/IMG_2867.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="741" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghyphenhyphenQRb-vmtVD9iA9FqJAcpYyj10-DKBSoRQuyxmU1_Q5eO_hAO63b8UvEszE1oji-v4-TKd-dYT44SwBSOD1bnt6GS-oxrqlvZP8tVQ93zc2k4V3E_UO_ba5kBnTeTFfzBcMK-DugQYBssfxH2GgaFy1yiWYhwWgG1FG3_lekNPLc8R_MvBmWwkhYZ76oa/w555-h741/IMG_2867.HEIC.jpeg" width="555" /></a></div><br /><div>Nye kniver er et kjærkomment tilskudd til kjøkkenskuffen, med tanke på at jeg i praksis bare hadde én kniv fra før, og dampkoker vil gjøre, vel, damping usedvanlig mye greiere nå som jeg ikke lenger trenger å bruke metoden kjele + dørslag + aluminiumsfolie. Og jeg gleder meg så mye til å gro mine egne krystaller!!!! Et veldig perfekt eksempel på en gave jeg ikke visste at jeg ønska meg før jeg fikk den. </div><div><br /></div><div>Nå kan man kanskje innvende at det er tullete å gi bøker til noen som leser så lite som meg, men jeg har alltid syntes at bøker er en av de fineste gavene man kan få. I går tok jeg dessuten et aktivt valg om å lese mer. Jeg er en sånn person som generelt syns det er innmari vanskelig å vite hva jeg føler til enhver tid, herunder hva jeg har lyst til å gjøre. Nettopp derfor har jeg i løpet av livet mitt lagd meg regler for hva jeg skal gjøre når, for uten reglene mine blir jeg fullstendig handlingslamma. Reglene kan endre seg over tid, men brå endringer kan være krevende å takle for meg. <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2020/04/korona-postkort.html">Helt siden pandemien traff i 2020</a> har dagene mine vært lagt opp etter følgende regler: stå opp, spise frokost mens jeg ser på noe, gjøre noe fornuftig, spise middag, gjøre noe gøy, trene, legge meg. De siste to åra eller deromkring har "gjøre noe gøy" vært ensbetydende med å spille TV-spill, og når jeg har blitt så vant til å spille TV-spill på kvelden, er det rett og slett nesten umulig for meg å gjøre noe annet. Jeg mangler rett og slett den evnen til å "se det an" og "kjenne på det", så jeg spiller bare TV-spill fordi det er det jeg pleier å gjøre. Å lese er noe som de siste åra nesten har vært forbeholdt ferier, hvor jeg ikke føler på noe press om å gjøre noe fornuftig, eller når jeg passer dyr fordi jeg dermed uansett ikke har Playstationen min tilgjengelig. Med andre ord: hvis jeg skal gjøre alvor av <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2024/01/tjuetjuetre.html">årets nyttårsønske om å lese mer</a>, må jeg ta et aktivt valg om å putte det inn i den mentale kalenderen min. Og ikke minst: <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2024/01/desember-2023.html">om jeg faktisk skal komme lenger enn til forordet i <i>Moby-Dick </i>før jeg skal se den på teater</a>, må jeg faktisk lese den også utenom mine mer eller mindre ubevisste fastsatte leseregler, for det er ingen ferier eller dyrepassoppdrag i sikte i nær framtid. Siden jeg nå uansett er på et ikke-fullt-så-spennende sted i <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/11/oktober-2023.html">Horizon: Forbidden West</a></i>, har jeg bestemt meg for at i dagene framover, hvert fall fram til jeg skal på teater, skal jeg lese istedenfor å spille TV-spill etter å ha spist middag. I går var min første lesekveld etter at avgjørelsen var tatt, og jeg innser jo at med min lesehastighet – i <i>Moby-Dick </i>sitt tilfelle cirka ti sider i timen – er det veldig usannsynlig at jeg leser boka ferdig på halvannen uke, men jeg er allerede fornøyd med å bare ha kommet lenger enn til innledninga.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVCsKPLR-PF1lRA_6YuQcTYyHLTbHr6skyrRPCKWiGBc-DFAIek0xiqdiOgaNTK3rUoGL4cQdtbaKQVRVzydHjvt-ieS_FTJmdT9ajD4OeYqLFCcXc0mC9nDUrXiXlNlT576gv8_90-MFkpmCcWC-GUtRZSp7AsZJ1Mx6AOHmIxNBdcvVG3jbK-Moob36Q/s1334/95D14387-5D55-4363-9B81-9D423DB2252C.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="984" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVCsKPLR-PF1lRA_6YuQcTYyHLTbHr6skyrRPCKWiGBc-DFAIek0xiqdiOgaNTK3rUoGL4cQdtbaKQVRVzydHjvt-ieS_FTJmdT9ajD4OeYqLFCcXc0mC9nDUrXiXlNlT576gv8_90-MFkpmCcWC-GUtRZSp7AsZJ1Mx6AOHmIxNBdcvVG3jbK-Moob36Q/w555-h984/95D14387-5D55-4363-9B81-9D423DB2252C.jpg" width="555" /></a></div><br /><div>Jeg gleder meg også til den dagen jeg kan henge opp de nye LED-lysa mine. Som de fleste som kjenner meg veit – eller tør jeg si alle? – er jeg veldig glad i farger, og jeg har generelt få lyskilder hjemme i leiligheten min. Grunnen til at bildet over er lilla, er fordi jeg har funnet ut at jeg elsker å lese i lyset fra <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2015/04/tjuefem.html">UV-lampa mi, til tross for at den egentlig er ment som et vokselys for planter</a>. Blått lys skal jo liksom være en dårlig idé på soverommet, men <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/01/gledene-og-prvelsene-ved-sensorisk.html">jeg blir fylt med energi og glede av farga lys</a>, og særlig lesing og skriving kan være veldig, i mangel på bedre ord, sjelfulle opplevelser for meg, så min erfaring er at å lese i farga lys setter meg bedre i kontakt med meg sjøl og orda. Det jeg prøver å si er: når jeg elsker farga lys og generelt har for få lyskilder i leiligheten min, er det å gi meg farga lys i gave å slå to fluer i én eneste fantastisk smekk.</div><div><br /></div><div>Men det er ett stort problem. Jeg har hinta til det problemet her inne før, men ikke gått noe særlig i detalj, mest fordi det er kjedelig å skrive om og jeg aldri helt har funnet ei passende anledning til det, og litt fordi det er noe av det jeg skammer meg aller mest over.</div><div><br /></div><div>Jeg har oppriktig store problemer med å holde det ryddig og reint rundt meg. Dette har vært et problem siden jeg var liten, og jeg trur foreldra mine antok at jeg kom til å vokse det av meg, men det gjorde jeg ikke. Det var et litt mindre problem i den perioden av livet mitt da jeg flytta én gang i året, rett og slett fordi rotet ikke rakk å akkumulere like lenge, og et mindre problem da jeg bodde sammen med Jørgen, som til tross for å egentlig også være en ganske rotete person, ikke hadde det samme gjennomgripende problemet som meg. Nå har jeg bodd aleine i omtrent fire og et halvt år, og leiligheten min er verre enn noen gang. En morgen for litt siden våkna jeg av det som hørtes ut som mus, og inne i ovnen min syntes jeg at jeg kjente den umiskjennelige lukta av musepiss. Jeg blei så frustrert og ute av meg at jeg begynte å grine. Jeg skulle virkelig ønske det funka sånn som enkelte bedrevitere hevder å mene: at bare man skammer seg nok, gjør man automatisk noe med det. Dessverre gjør skam som oftest bare at man unngår problemet desto mer, og særlig når man er en autist med ADHD og store vansker med eksekutiv funksjon.</div><div><br /></div><div>Jeg har diskutert problemet med sjukepleier og lege, men jeg trur egentlig de ikke skjønner omfanget av problemet. Den beste løsninga på problemet har imidlertid sjukepleieren min kommet på: at jeg inviterer vennene mine hjem til meg på en dugnad, reiser vekk og lar dem rydde leiligheten for meg (for hvis jeg er der, kommer jeg bare til å få et sammenbrudd fordi de rydder feil og ting forandrer seg og jeg klarer ikke når ting forandrer seg utafor min kontroll), og så kommer hjem med en form for belønning, for eksempel take-away-pizza. På den måten kan jeg late som at leiligheten min bare har rydda seg sjøl, og det er mye enklere for meg å få inn gode rutiner og systemer i samarbeid med sjukepleier om jeg kan begynne fra et reint utgangspunkt. Til tross for at flere av vennene mine allerede har sagt seg villige til å hjelpe meg på denne måten, kvier jeg meg for det. Jeg har <i>så utrolig liten lyst </i>til at noen skal komme hjem til meg og se åssen jeg har det, så jeg vil jo helst fikse det sjøl. Så de siste månedene har jeg prøvd. Jeg har, med mindre jeg har andre tidssensitive ærender på agendaen, satt av et par timer hver dag til å ordne litt hjemme. Jeg prøver å være fornøyd med det jeg har gjort uansett hva det er, så lenge jeg har gjort <i>noe</i>. Jeg er veldig mye flinkere til å gjøre enkle, konkrete ting som jeg forstår omfanget av, for eksempel å renske sluket, enn store, generelle ting der jeg fort mister oversikten (sånn som det å "rydde leiligheten"). Det funker dermed bedre for meg å bryte ned de store oppgavene til mindre oppgaver. Et problem med dette, er at jeg fort blir veldig oppslukt når jeg gjør repetitive oppgaver, og plutselig kan jeg ha brukt tre timer på å vaske innsida av røra under vasken på kjøkkenet til de skinner, når det egentlig haster mer å fjerne alle brusboksene som blokkerer inngangen til soverommet mitt, for eksempel. Jeg er veldig dårlig til å vurdere hva som til enhver tid er viktigst og dermed prioritere riktig, så. Alt dette er liksom ei større utfordring enn at jeg "bare" er en <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Hoarding_disorder">hoarder</a>. Selv om jeg også er det. Og det er ille nok i seg sjøl.</div><div><br /></div><div>Jeg har ikke satt noen tidsfrist på hvor lenge jeg skal prøve på egen hånd før jeg eventuelt kaller inn kavaleriet. Kanskje jeg må ta det opp med legen når jeg skal dit om ei ukes tid for min årlige ADHD-sjekk. Det føles uansett best å vente til våren med å invitere folk, sånn at de også kan få lufta litt ordentlig der mens de holder på, pluss at hjernen min går delvis i dvale om vinteren og jeg egentlig aldri har lyst til å begynne på noen større prosjekter før det blir varmere og lysere likevel.</div><div><br /></div><div>Så tilbake til LED-lysa: jeg føler ikke at det er noe vits i å pynte leiligheten min så lenge ekstra pynt bare vil oppleves som ekstra rot. Leiligheten må liksom gå veien om nøytral fra negativ før den kan bli positiv, om det gir mening for noen andre enn meg.</div><div><br /></div><div>Gjenvinne styrken min. Prioritere lesing i større grad. Rydde leiligheten. Det får være måla mine for dette året. </div><div><br /></div><div>Godt nyttår, da dere. To uker på etterskudd.</div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-34310819227295665022024-01-07T19:29:00.000+01:002024-01-07T19:29:09.039+01:00Tjuetjuetre På nyttårsaften blei jeg spurt hva som var det beste som hadde skjedd meg i løpet av året, og det eneste jeg kom på var at jeg skada meg i august og at alt har vært kjipt siden. Men i august var vi allerede over halvveis, og teknisk sett var det dermed sju måneder før den tid at jeg <i>ikke </i>var skada. Sånn sett, når jeg tenker tilbake på det, var det kanskje greit at når det først skulle skje, skjedde det såpass seint uti året, etter at jeg hadde hatt litt tid på meg til å komme meg ut av depresjonen min fra 2022. For dere, <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/01/uaret-2022.html">2022</a> var ikke et godt år for meg, og det var ikke før i desember 2022, da jeg begynte på ADHD-medisiner, at det begynte å gå bedre. Jeg vil ikke si at det går bra ennå, men skaden til tross har 2023 vært et bedre år for meg enn 2022. Jeg har ikke gjort så mye nytt eller spennende, for det har jeg ikke hatt kapasitet til. I all hovedsak har jeg fokusert på å bli bedre, bli frisk, helbrede kropp og sjel, hvor corny det enn måtte høres ut. Jeg syns fortsatt det er kjempeskummelt å tenke på framtida, og jeg tør ikke å ønske meg noe spesielt for 2024, men i det minste er jeg stolt over prosessen og fremgangen jeg har følt på dette siste året, og jeg er veldig takknemlig for at jeg skriver dette fra et bedre mentalt ståsted enn jeg skreiv fjorårets oppsummering.<div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Hva gjorde du i 2023 som du aldri har gjort før?</b></div><div>Prøvde – og klarte ganske bra – <a href="https://alcoholcampaign.org/2018/12/23/white-january/">white January</a>. Hadde krystallsyken. Fikk det kjipeste jobbavslaget jeg noen gang har fått. Bada i badestamp ute om vinteren! Aerial silks. Blei <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Japanese_bondage">bundet fast</a>. Jobba som <a href="https://www.pawshake.no/sitter/EU_WXoWGuEru56">profesjonell dyrepasser</a>. Kom helt ned i spagaten, og i forlengelse av det: fikk min første skikkelige idrettsskade. Holdt en seanse. Hadde korona.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbEZ8d35yZLa-UMHPHwVC8mZ-Hbr-aKRfi3iYupnNzSXbiHQju5C9Az_TVkfOfbEeFQTlxgmD-Wi9fovIHYNwkNmOA9icTg10Qukl2F36gfQ5N_3g_8ZUvxOkzZLycxWEvhUVYSyjCdzItNWvf4eXyrwpAbtLBaUxIeMOjRSUl1Y7CWqUI6dEIJNexLOOB/s2000/Design%20uten%20navn.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2000" data-original-width="1333" height="830" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbEZ8d35yZLa-UMHPHwVC8mZ-Hbr-aKRfi3iYupnNzSXbiHQju5C9Az_TVkfOfbEeFQTlxgmD-Wi9fovIHYNwkNmOA9icTg10Qukl2F36gfQ5N_3g_8ZUvxOkzZLycxWEvhUVYSyjCdzItNWvf4eXyrwpAbtLBaUxIeMOjRSUl1Y7CWqUI6dEIJNexLOOB/w552-h830/Design%20uten%20navn.png" width="552" /></a></div><div><br /></div><b>Beste konsert:</b><br /><div>Det er godt mulig årets beste konsert ville vært den jeg er mest bitter over at jeg gikk glipp av: Depeche Mode. De spilte bare noen uker etter at jeg skada meg, og jeg klarte knapt nok å gå, så jeg måtte selge billetten min. Dermed står to konserter igjen som de beste av vilt forskjellige grunner: Still Corners og Zola Jesus. Jeg hadde i utgangspunktet ingen å gå med på Still Corners, men Mari bestemte seg i siste liten for å bli med meg selv om hun ikke engang hadde hørt om dem før, og det endte opp med å være en av de beste konsertene hun noen gang hadde vært på. Etterpå endte vi også tilfeldigvis opp med å snakke med to skikkelig ålreite fremmede, og hele kvelden blei i det hele tatt en stor suksess; ikke bare fikk jeg oppleve et band jeg er veldig glad i og som har inspirert meg masse i min egen skriving, men jeg fikk æren av å gi en fantastisk opplevelse til en god venn i tillegg, pluss at jeg fikk to nye venner, så får tida vise om de to nye vennene mine var vennene mine for en kveld, eller om vi holder kontakta også i framtida. Zola Jesus var en veldig annerledes konsertopplevelse. Hun sang og spilte akustisk og aleine i Tøyen kirke, og jeg blei vitne til en intim og unik opptreden helt ulik noen annen konsert jeg har vært på tidligere.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhO2lUEXb77ZtqSLwuydlai0Gwx3KDEKexnelZrfGE5aaq_c0rDovEu1lcHhrRoXRnF02MDSz0nf4vdtzkEQ47Maisgea6nVGBmz4ROcNZFAPRAC701laLu-IQd3bkI2q5nCB3RxC-0Y_9vqSJlGnu_LHvqMyKXfVACsWQ5gA5zGMlCNpYFazi_3TH1Fl2n/s864/Design%20uten%20navn.gif" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="864" data-original-width="864" height="553" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhO2lUEXb77ZtqSLwuydlai0Gwx3KDEKexnelZrfGE5aaq_c0rDovEu1lcHhrRoXRnF02MDSz0nf4vdtzkEQ47Maisgea6nVGBmz4ROcNZFAPRAC701laLu-IQd3bkI2q5nCB3RxC-0Y_9vqSJlGnu_LHvqMyKXfVACsWQ5gA5zGMlCNpYFazi_3TH1Fl2n/w553-h553/Design%20uten%20navn.gif" width="553" /></a></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRbsSpp-72cbvmUlj2D03Vbao4i7QwqJ5PeV7853ttgpXBVtcjtptev6xq8Op-km8BoSUttV1fQrHR_qMgGMDwZbpEIZUKpqdWQhmSeDiaMxczle95Q2aIn1s3_7M7lK_NHucBuDwiQoQyJZ2LamO1b03J50NQyQHgPXKq2-zsdmsLJm-T1_PWRP-TVQjq/s4032/IMG_1983.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="735" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRbsSpp-72cbvmUlj2D03Vbao4i7QwqJ5PeV7853ttgpXBVtcjtptev6xq8Op-km8BoSUttV1fQrHR_qMgGMDwZbpEIZUKpqdWQhmSeDiaMxczle95Q2aIn1s3_7M7lK_NHucBuDwiQoQyJZ2LamO1b03J50NQyQHgPXKq2-zsdmsLJm-T1_PWRP-TVQjq/w553-h735/IMG_1983.HEIC.jpeg" width="553" /></a></div><div><br /></div><div><br /></div><b>Hva ønsker du deg i 2024 som du har savna?<br /></b><div>En ryddig leilighet (mer om det seinere. Kanskje). Et forlag som vil gi ut tekstene mine. Studieplass på et av studiene jeg har tenkt å søke på.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Hvilke TV-serier var de beste du så?</b></div><div>De sannsynligvis teknisk beste seriene jeg så, var <i>The Last of Us </i>og <i>Succession</i>, men den jeg koste meg mest med og blei mest emosjonelt investert i, var <i>Young Royals</i>.</div><div><br /></div><div style="text-align: center;"><iframe allowfullscreen="" class="giphy-embed" frameborder="0" height="343" src="https://giphy.com/embed/N3917E05Egi2UTraYC" width="553"></iframe></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><iframe allowfullscreen="" class="giphy-embed" frameborder="0" height="343" src="https://giphy.com/embed/fV2qXAelys2Fm7mvG4" width="553"></iframe></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkhYBzM3PGyhj_AeuBleiiDqjsjyM_3gdN4Ez_yRDc2Yz8IEK4StXIuH16aoE7jN47T7MrD6CzHm3-Q4PB5JQnIMciYhcJPAo9fTUVYKyDWkd3_0KXKsXnVikunAtid_scNKD2tBAzmGgAOt-ut1J8n4fHA5uEcujnK1RgmoNB8oPWK4RxtTppH-bF9qT3/s640/young-royals-omar-rudberg.gif" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="410" height="865" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkhYBzM3PGyhj_AeuBleiiDqjsjyM_3gdN4Ez_yRDc2Yz8IEK4StXIuH16aoE7jN47T7MrD6CzHm3-Q4PB5JQnIMciYhcJPAo9fTUVYKyDWkd3_0KXKsXnVikunAtid_scNKD2tBAzmGgAOt-ut1J8n4fHA5uEcujnK1RgmoNB8oPWK4RxtTppH-bF9qT3/w553-h865/young-royals-omar-rudberg.gif" width="553" /></a></div><br /><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Hvilken bok var den beste du leste?</b></div><div style="text-align: left;">Dette er et like spennende avsnitt hvert eneste år, haha. I 2022 leste jeg seks bøker før depresjonen min inntraff omkring midtsommers, noe som gjorde at nummeret for totalt antall leste bøker det året endte opp på seks og ei halv. I 2023 var jeg mer balansert; mindre euforisk og mindre deprimert, og det er tydeligvis sterke følelser som får meg til å lese, for antall leste bøker i året som gikk er det ekstremt uimponerende to og ei halv. Jeg leste ferdig <i>Late dagar, ville netter </i>av Eve Babitz som jeg begynte på året før, i tillegg til at jeg leste <i>The Girl Who Fell Beneath the Sea </i>av Axie Oh og <i>The Colour Out of Space </i>av H.P. Lovecraft, og så vidt rakk å begynne på <i>Moby-Dick </i>av Herman Melville. Jeg syns det er vanskelig å sammenligne <i>Late dagar, ville netter </i>med de andre fordi den liksom verken er fiksjon eller sakprosa, og siden jeg ikke likte <i>The Girl Who Fell Beneath the Sea </i>i det hele tatt, betyr det at <i>The Colour Out of Space </i>står igjen som vinneren.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Hva slags musikk har du hørt mest på?</b></div><div style="text-align: left;">Artistene og banda jeg hørte mest på var David Bowie, Dead Can Dance, Röyksopp, Alva Noto og Nils Frahm (ikke med vilje og ganske kult at de alle har forskjellige nasjonaliteter), mens enkeltsangene jeg hørte mest på fins i <a href="https://open.spotify.com/playlist/37i9dQZF1Fa1IIVtEpGUcU?si=34f73bead67f41fb">denne spillelista</a>.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/HyMm4rJemtI?si=S0gfPE6_wYCsopqJ" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/igMzAecAGto?si=7xWaBeyufqYk4oWp" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/sPG6OQy2iwI?si=6ciX_X-hz79mCx10" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/UOi6PXgispI?si=DY0scNSCzUSxJcXI" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/tgwBXJE-9sM?si=fbztit99bFFoxLIF" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><div><b>Hvilken var den beste filmen du så?</b></div></div><div>Trur jaggu det var <i>Barbie</i>, jeg ass.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-6IrnlH1D-aYMkf2UJmGeTwaw-HYgFMhv1hrtOCRUUw-p_eBD8bcHbXtCc3UqTNuQEseqA6Dl6DHgNgZT6Q8zaE8xGpKz6Hx5t2-Dsr_6DVikwpQ5aKYY9v9h_P0TpvlukXqShFo3uVznR7kppkwzIO7pXY2ndNu5OUKBOlW686BaMn5gd5FZ1-SADfzZ/s360/do-you-guys-ever-think-about-dying-barbie.gif" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="360" data-original-width="360" height="553" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-6IrnlH1D-aYMkf2UJmGeTwaw-HYgFMhv1hrtOCRUUw-p_eBD8bcHbXtCc3UqTNuQEseqA6Dl6DHgNgZT6Q8zaE8xGpKz6Hx5t2-Dsr_6DVikwpQ5aKYY9v9h_P0TpvlukXqShFo3uVznR7kppkwzIO7pXY2ndNu5OUKBOlW686BaMn5gd5FZ1-SADfzZ/w553-h553/do-you-guys-ever-think-about-dying-barbie.gif" width="553" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>Beste spill?</b></div><div>Jeg har absolutt elska å utforske det post-apokalyptiske USA sammen med Aloy i <i>Horizon: Zero Dawn</i>. Den typen spill jeg skulle ønske aldri måtte ta slutt.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOZyqrxgfpGCuhqq_KneaF_pF_jrFUrOPgCbghuPdY0yU8TzpU7Ksd_npjpJsqF4JedXPbeDmPe7NnQDIJLUex2JLhngVnZZJmVbgQ46_qFtuD3ybocI3Hdt19Dt8Ce2LlVTwRDmg_aSdUe40h4ubDL0ZN1ZWv3BuH2SLzTTk_o9VEujqqo9eZ_CAbLCyE/s640/aloy-horizon-zero-dawn-horizon-zero-dawn-tallneck-scene.gif" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="640" height="553" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOZyqrxgfpGCuhqq_KneaF_pF_jrFUrOPgCbghuPdY0yU8TzpU7Ksd_npjpJsqF4JedXPbeDmPe7NnQDIJLUex2JLhngVnZZJmVbgQ46_qFtuD3ybocI3Hdt19Dt8Ce2LlVTwRDmg_aSdUe40h4ubDL0ZN1ZWv3BuH2SLzTTk_o9VEujqqo9eZ_CAbLCyE/w553-h553/aloy-horizon-zero-dawn-horizon-zero-dawn-tallneck-scene.gif" width="553" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>Hva gjorde du på bursdagen din?</b></div><div>Spiste meze på <a href="https://www.habibi.no/">Habibi</a>, spilte arkadespill på <a href="https://tiltoslo.no/">Tilt</a> og sang karaoke på <a href="https://syng.no/">Syng</a>.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYxj7cHHTyVWeXriHmwcos3BnVsUrKZHa7_6pT3fWFyHYK-hy9486jyKfCeqFhWADVukUel8H4txjMqGXyIcjbWxvDzqj5F8aaKPZ7nvkMmN3eptMRxAmK-LN7SIM_lmFM4_y9uFSJLs83SipsMFGu2UC6D0VEJ6VeKTW3hklTtoo9HZuHQFDNh0XXMlRt/s1334/7CA0BB60-BF77-4681-AA1F-BC5BEE1581B5.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="982" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYxj7cHHTyVWeXriHmwcos3BnVsUrKZHa7_6pT3fWFyHYK-hy9486jyKfCeqFhWADVukUel8H4txjMqGXyIcjbWxvDzqj5F8aaKPZ7nvkMmN3eptMRxAmK-LN7SIM_lmFM4_y9uFSJLs83SipsMFGu2UC6D0VEJ6VeKTW3hklTtoo9HZuHQFDNh0XXMlRt/w553-h982/7CA0BB60-BF77-4681-AA1F-BC5BEE1581B5.jpg" width="553" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>Hva ønska du deg? Og fikk?</b></div><div>Skrivekurs (sponsa av Nav), en fantastisk skrivestøttespiller (shout-out til Susanne) og noe av skrivemotivasjonen tilbake.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Ønsker og planer for det nye året:</b></div><div>Umiddelbart tenker jeg at jeg vil lese mer, men for å unngå å stresse med det, lar jeg det forbli et ønske heller enn et forsett. Jeg har også lovt Susanne å purre på noen skumle mailer jeg har sendt. Og så var det dette med studieplass, da. Jeg har ikke lyst til å snakke for mye om det nå i frykt for å jinxe det, og jeg er mer nervøs enn håpefull, men når jeg er en sånn person som cirka ikke klarer å være glad uten å bli faktisk manisk, er jeg litt redd for å ta gledene på forskudd. Det er en komplisert balansegang for meg, dette med følelser.</div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-10892033636444908022024-01-01T17:59:00.004+01:002024-01-01T18:21:19.631+01:00Desember 2023<b> Opplevelser: </b>Besøk av Mari. Besøk av Vibeke. Bakeverksted hos Martina. Middag på <a href="https://www.nordvegan.no/">Nordvegan</a> med Vibeke. Drænks på <a href="https://www.kulturhusetioslo.no/">Kulturhuset</a> med Mari, Marie og Pål. Juleferie hos Vibeke. Nyttårsaften hos Mari.<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwgahGADkGj2ZvZ9aiX82P7sAL3rUCh0TFOTX2P3VhqV1-Rl5EYWSn_3o5O-xb1KdMsRLsZQtcYCUEvC2Xsk7OKQK49zD8dM6aPJwCtCyMzq8g8QPqB7-W0GtSODAcFtcpBJxrK0iJ1f3_pwrWHxLtm56A5wfsCgHHcdBLabYAaje0FEeuLkfC42t1F9nk/s1334/IMG_2686.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="855" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwgahGADkGj2ZvZ9aiX82P7sAL3rUCh0TFOTX2P3VhqV1-Rl5EYWSn_3o5O-xb1KdMsRLsZQtcYCUEvC2Xsk7OKQK49zD8dM6aPJwCtCyMzq8g8QPqB7-W0GtSODAcFtcpBJxrK0iJ1f3_pwrWHxLtm56A5wfsCgHHcdBLabYAaje0FEeuLkfC42t1F9nk/w480-h855/IMG_2686.JPG" width="480" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3pkYLz-lq4XKIQlR1L4adQ205m_UWcK_gt3D8hTVb9YdtDvBJR7u2_uhQTE1pLal74-u8COg3ej4zv_jFtlixIMYRC9CcT0YsB3EXst-wyC-0l9SbQptKt5k2eMe6LhwopHw4JiMO2K4K7c3opJrUCgilFHuRbemdSoD8tvZ2N5ijRqTrd6i00pD2pRpU/s4032/IMG_2729.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3pkYLz-lq4XKIQlR1L4adQ205m_UWcK_gt3D8hTVb9YdtDvBJR7u2_uhQTE1pLal74-u8COg3ej4zv_jFtlixIMYRC9CcT0YsB3EXst-wyC-0l9SbQptKt5k2eMe6LhwopHw4JiMO2K4K7c3opJrUCgilFHuRbemdSoD8tvZ2N5ijRqTrd6i00pD2pRpU/w480-h640/IMG_2729.HEIC.jpeg" width="480" /></a></div><div><br /></div><div><b><br /></b></div><div><b>Innkjøp: </b>Før middagen vår på Nordvegan var jeg med Vibeke innom <a href="https://www.outland.no/">Outland</a> for å kjøpe en julegave, og da så jeg at de solgte Steven Rhodes-t-skjortene jeg har sett rundtom på internett og som jeg har hatt lyst på lenge, men ikke fått somla meg til å kjøpe fordi jeg allerede har en drøss t-skjorter og det fort blir dyrt med frakt og toll når man bestiller greier fra utlandet, sååååå jeg greip det jeg anså som en gyllen mulighet:</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsucDiAAeT1sTNAmIIPMHth4HAO55seqW2QXP00ySDN58bxwDNlpcK2HFD2T97i-s2gLhidrHFv5fq1nMo-o4cnaUTqZIybaAAGnEpCiy0qtPeYweS1KGfygnxl37hIXqN0ICUlKf5viQgsiqInXFs0vnB2hi-Cafgo3ixS-KwRLx4ShYKswkgK8EubEx2/s4032/IMG_2718.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="639" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsucDiAAeT1sTNAmIIPMHth4HAO55seqW2QXP00ySDN58bxwDNlpcK2HFD2T97i-s2gLhidrHFv5fq1nMo-o4cnaUTqZIybaAAGnEpCiy0qtPeYweS1KGfygnxl37hIXqN0ICUlKf5viQgsiqInXFs0vnB2hi-Cafgo3ixS-KwRLx4ShYKswkgK8EubEx2/w480-h639/IMG_2718.HEIC.jpeg" width="480" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>TV-serie: </b>Hos Vibeke i jula så vi miniseriene <i>Appropriate Adult </i>og <i>The Act</i>, der sistnevnte viste seg å, via tilfeldighet eller synkronisitet, sammenfalle med at hovedpersonen Gypsy Rose Blanchard slapp ut av fengsel. I tilfelle du ikke kjenner historien fra før: i 2015 blei Dee Dee Blanchard funnet drept i sitt eget hjem. Det viste seg at gjerningspersonene var hennes egen datter Gypsy Rose og kjæresten hennes, etter at Dee Dee i skjul hadde mishandla dattera si gjennom nesten hele oppveksten hennes som et resultat av at hun sjøl leid av <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Factitious_disorder_imposed_on_another">Munchausen by proxy-syndrom</a>. Mitt første møte med saken var <a href="https://open.spotify.com/episode/5jY3LSRW39JUU9UxAlyNMg?si=ed523058bfe24ca8">denne episoden</a> av <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/my%20favorite%20murder">My Favorite Murder</a>, men for ei dypere utforskning anbefaler jeg dokumentaren <i>Mommy Dead and Dearest</i>, som i skrivende stund er tilgjengelig på HBO. <i>The Act </i>fra 2019 er en fiksjonalisert dramaserie basert på liva til mor og datter Blanchard, og da vi bestemte oss for å se den, var vi altså uvitende om at Gypsy Rose, både offer og utøver, skulle slippe ut av fengsel mens vi var seks episoder inn i serien om den grufulle ungdomstida hennes. Serien er usedvanlig velspilt med en nesten ugjenkjennelig Patricia Arquette og Joey King i rollene som henholdsvis Dee Dee og Gypsy, og er helt ærlig like spennende selv om man veit åssen det går med alle til slutt. </div><div><br /></div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/Y_5fqDZCjQo?si=hx7XbviLFeAGOmSn" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><b><br /></b></div><div><b>Film: </b><i>How the Grinch Stole Christmas</i>, <i>Moonage Daydream </i>og <i>Triangle of Sadness</i>. Jeg opplevde <i>Triangle of Sadness </i>som en mer ujevn film enn fenomenale <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2020/05/april-2020.html">The Square</a></i>, men jeg koste meg – i mangel på bedre ord – med størstedelen av den. Piffen gikk litt ut av den i filmens tredje del og den kunne med fordel vært en halvtime kortere, men det er likevel bare å la seg begeistre av manus og skuespill på samme skyhøye nivå som vi – eller hvert fall jeg – har begynt å forvente av Ruben Österlund etter <i>The Square</i>. Og hey, det er vel ikke mange filmskapere som kan skryte på seg å vinne to Gullpalmer i Cannes rett etter hverandre?</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/VDvfFIZQIuQ?si=a4NUIbxZ8joWnHtD" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Bok: </b>Under det siste av mine to kattepassopphold i desember blei jeg helt akutt – og helt ærlig fullstendig uforvarende – overrumpla av en intens lesetrang, og jeg leste ut <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/08/juli-2023.html"><i>The Colour Out of Space </i>av H.P. Lovecraft</a>. Jeg likte de tre utvalgte novellene i boka godt og fant stor glede i Lovecrafts pompøse og ordrike språk, men syntes alt i alt at tekstene ligna såpass mye på hverandre at jeg ikke veit om jeg føler et sterkt behov for å lese enda flere av novellene hans med det aller første.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjnCGiZLXOq4ayfpMVD3MnqHURleqmaQyWkR-50sAzypcoX6TsI0Cm2Lmqru-Pby3GNiOr92KmQMtp_-wvBY6pVuCaIKbNEVisGqFRhDJCBwZSK9L_EfR2b0YBWVh0FLkBvJ-mwwJt5zXL7qqlQy1wJnBpfsyGLXBc-r1PBcmC7TNqAGIDvUoqknft-lqN/s1334/IMG_2651.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="854" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjnCGiZLXOq4ayfpMVD3MnqHURleqmaQyWkR-50sAzypcoX6TsI0Cm2Lmqru-Pby3GNiOr92KmQMtp_-wvBY6pVuCaIKbNEVisGqFRhDJCBwZSK9L_EfR2b0YBWVh0FLkBvJ-mwwJt5zXL7qqlQy1wJnBpfsyGLXBc-r1PBcmC7TNqAGIDvUoqknft-lqN/w480-h854/IMG_2651.JPG" width="480" /></a></div><br /><div>Nå har jeg veldig så vidt begynt på <i>Moby-Dick </i>av Herman Melville, og jeg har kanskje ikke som mål, men hvert fall som ønske å lese den ferdig innen jeg skal se den i sceneversjon på Det Norske Teateret om noen uker. Kjenner jeg meg sjøl rett er det temmelig urealistisk, men om det kan fungere som en motor til å generelt bli flinkere til å prioritere lesing, vinner jeg på det uansett om jeg klarer det eller ikke.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvW5N2cNcefjci26_5vBCVVGNiVjHuF743EA0JI3us7Ucs0gUr7PCVdgBlZWh3SVeTmWdzKTMfUugI5kSUi99oMmJJwv6Ocu3z9kxmNhZceY4w5Io_P-qwcTJifrlE5DMAKsh8g3Z6jgrVoSMHCI1Qv8xZVbMmunaNozBEfHJaxWV_a5TdjUB6C2lN45E1/s4032/IMG_2672.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="641" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvW5N2cNcefjci26_5vBCVVGNiVjHuF743EA0JI3us7Ucs0gUr7PCVdgBlZWh3SVeTmWdzKTMfUugI5kSUi99oMmJJwv6Ocu3z9kxmNhZceY4w5Io_P-qwcTJifrlE5DMAKsh8g3Z6jgrVoSMHCI1Qv8xZVbMmunaNozBEfHJaxWV_a5TdjUB6C2lN45E1/w480-h641/IMG_2672.HEIC.jpeg" width="480" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>Musikk: </b>Årets siste måned blei betraktelig lysere av at <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/tr%2Fst">TR/ST</a> slapp sin veldig etterlengta andresingel etter <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/07/juni-2022.html">The Shore</a> </i>fra en framtidig lengre utgivelse. <i>Robrash </i>er ikke like slagkraftig som <i>The Shore</i>, men føles i det minste heldigvis som ei ferdig låt, i motsetning til skuffelsen <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/11/oktober-2022.html">Razr</a></i>. Jeg har uansett et håp om at neste singel fra den kommende plata, utgitt av hans nye plateselskap <a href="https://www.facebook.com/daisrecords">Dais</a>, skal være <i>Boys of LA.</i> Basert på klipp jeg har sett fra livekonserter det siste året, trur jeg <i>Boys of LA </i>har potensial til å leve opp til – og om vi er riktig heldige; overgå – forventningene han skapte med <i>The Shore</i>.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/A27yC8nY0sk?si=N2XEKuQ3adxohMJv" title="YouTube video player" width="617"></iframe>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-91013109177943362572023-12-11T18:22:00.001+01:002023-12-11T18:22:02.699+01:00AOTY 2023 Nå har også jeg hatt korona, etter å ha gått rundt i tre og et halvt år og skrytt av hvor uovervinnelig jeg er. Jeg var skikkelig dårlig med feber og muskelverk noen dager, og selv om det verste er over nå, hoster jeg fortsatt og blir fort sliten. Med det sagt syns jeg egentlig at jeg har blitt fort sliten hele dette halve året, så korona er sikkert bare en liten del av et regnestykke som også antakelig handler om at det generelt er mørkt og kaldt og at jeg ikke har fått trent som vanlig siden august. <div><br /></div><div>Året er ennå ikke omme, men sjansen er stor for at jeg er litt for opptatt med andre ting til å kåre 2023s beste album noe særlig nærmere nyttår enn dette. Og i tilfelle du skulle tru at jeg er et overmenneske: jeg har selvfølgelig ikke hatt mulighet til å høre absolutt alle album som kom ut i år, det trur jeg ikke engang de mest drevne musikkjournalistene har hatt tid til, så om du syns jeg har oversett noe jeg ikke burde ha oversett, er det lov å filleriste meg verbalt i kommentarfeltet. </div><div><br /></div><div>Jeg har sortert albuma kronologisk etter når de kom ut. Denne gangen blei det ei liste over fem album. Det kunne vært seks, og det kunne vært sju, men fem føltes som et ryddigere tall i denne sammenhengen. Hadde det blitt seks album, <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/12/aoty-2022.html">som det blei i fjor</a>, hadde jeg sannsynligvis valgt å inkludere <a href="https://open.spotify.com/album/38G7XfEFXCISrwtG4HDpa0?si=-2obfphLSn-1RrX7xADbBg"><i>Teenagers </i>av French 79</a>, men det får heller bli en honourable mention siden jeg har <i>veldig lyst </i>til at denne lista skal inneholde fem innslag framfor seks, haha.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><a href="https://open.spotify.com/album/22PkV1Le9P3X4RY4xtmK0q?si=PRa83sr6THyN5cIieB22ew"><b>Caroline Polachek – Desire, I Want To Turn Into You</b></a></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPPwL5mHYEjYnaeExJJBCI_kaiHSWU6PQAjskthHwSLBpyw7NQmIWUIR-nK3c2YI6tcFjpHAl-jKLfVqRoiz0I0bkiC7Pz-na-vhUtX62I6LzMfLPcwaQhEthCdfD_ZZW-YAvNLiLr6E7_BuqRGarJI-RZOeq9KNa_aCtoRv-BD3qZew8CzvjUC-3XvYL0/s640/ab67616d0000b273de17893c581b6f4fbeba51e1.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="640" height="468" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPPwL5mHYEjYnaeExJJBCI_kaiHSWU6PQAjskthHwSLBpyw7NQmIWUIR-nK3c2YI6tcFjpHAl-jKLfVqRoiz0I0bkiC7Pz-na-vhUtX62I6LzMfLPcwaQhEthCdfD_ZZW-YAvNLiLr6E7_BuqRGarJI-RZOeq9KNa_aCtoRv-BD3qZew8CzvjUC-3XvYL0/w468-h468/ab67616d0000b273de17893c581b6f4fbeba51e1.jpeg" width="468" /></a></div><div><br /></div><div>Dette er langt ifra første gangen jeg har uttrykt min begeistring for Caroline Polachek på denne bloggen. Singlene hennes <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2020/03/februar-2020.html">So Hot You're Hurting My Feelings</a> </i>og <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2020/12/desember-2020.html">Breathless</a> </i>har vært blant mine mest spilte enkeltlåter de siste åra, og likevel klarer jeg liksom ikke å skjønne fullt ut hva det er ved musikken hennes som appellerer så innmari til meg. Ja, hun lager usedvanlig fengende og smart popmusikk, men teknisk sett er hennes gamle band Chairlift reint musikalsk mer min greie, framfor det mer r'n'b-inspirerte soloprosjektet hennes. Ikke desto mindre ender hun opp blant mine mest spilte artister år etter år, og det har hun gjort helt siden debuten <i>Pang</i> i 2019. Jeg lurer på om det kan være i kombinasjonen av de ukonvensjonelle sangteknikkene hennes og de radiovennlige låtstrukturene at magien ligger. Hun tar liksom et velkjent popformular som det er vanskelig for hjernene våre å motstå og skrur det <i>akkurat nok til</i>, sånn at jeg, den sedvanlige grunnoppskrifta til tross, fortsetter å la meg overraske.</div>Yndlingslåt fra albumet: <i>Welcome To My Island.</i><div><i><br /></i></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/hxgcz_6GKX0?si=H3E-1X80IxyYtib6" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><i><br /></i><div><br /></div><div><br /></div><div><b><a href="https://open.spotify.com/album/7eC9s1oyo60kJhNNeTCsQM?si=_C8zsE3mTImvVbZw56Zssw">Debby Friday – Good Luck</a></b></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMuvLzoW2D_KPcsk96_OvEIfjYBkB1bdW1YglAnDGRqRD1JXyTQcDtylfCj0_Ww242OLOW_tgOgL1WJrIvidUUQV0wPqCqllLF4FU26P2QHVc3qArCS1MZIHZjUOZ01IQ8Sy0svozoolxKYEBz8-nEtV5fQ5kRBdCndzFu_AHnmwNj9_rhYsossj4L5qZM/s1200/a3428311357_10.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1200" height="468" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMuvLzoW2D_KPcsk96_OvEIfjYBkB1bdW1YglAnDGRqRD1JXyTQcDtylfCj0_Ww242OLOW_tgOgL1WJrIvidUUQV0wPqCqllLF4FU26P2QHVc3qArCS1MZIHZjUOZ01IQ8Sy0svozoolxKYEBz8-nEtV5fQ5kRBdCndzFu_AHnmwNj9_rhYsossj4L5qZM/w468-h468/a3428311357_10.jpeg" width="468" /></a></div><br /><div>Dette er min offisielle spådom om at Debby Friday kommer til å bli det neste store undergrunnstjerneskuddet i løpet av de kommende to åra. Så når du i framtida klager over at du ikke lenger får se henne på ei lita, intim scene: du hørte det her først. Jeg gikk forresten også glipp av muligheten til å se henne på ei lita, intim scene da hun spilte på Blå tidligere i år, men jeg ser henne gjerne på Sentrum scene i 2025, jeg. Hun er den største overraskelsen på denne lista, for jeg føler at hun med <i>Good Luck</i> kom litt ut av det blå med et album som føltes så <i>rått </i>og ekte at man nesten skulle tru at hun aldri hadde hørt musikk før og at låtene hennes var første gangen noen brukte lyd som en kreativ uttrykksform på denne måten. Jeg ser at musikknettsider har en tendens til å kategorisere <i>Good Luck </i>som hip-hop, og med hardtslående beats og en rapaktig vokal kan jeg på en måte skjønne hvor det kommer fra, samtidig som dette er ekstremt langt unna det for eksempel Cardi B og Nicki Minaj driver med. Dette er hip-hop litt på samme måten som <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/salem">Salem</a> er hip-hop, men tempoet er betydelig raskere hos Debby Friday. Særlig i <i>Hot Love </i>– min favoritt fra albumet – tenker jeg på Salem, og på witch house-kollegaene <a href="https://open.spotify.com/artist/64AV09dDdCGBGv11QlGOJN?si=4THZ7xGmTHKjr2kCZIsCaA">White Ring</a>. Dette er møkkete, hardt og skrudd, og det tok meg fullstendig på senga.</div><div>Yndlingslåt fra albumet: <i>Hot Love.</i></div><div><i><br /></i></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/Y7kXT1h5MIQ?si=iDaft_Qthp0hFjH1" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><i><br /></i></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b><a href="https://open.spotify.com/album/3QWc9HhBWgk9dIEwOkJx4q?si=A_ySJZ-uQKeEcLTsh9uirg">Depeche Mode – Memento Mori</a></b></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0BK2udNtsOsldvxVKgs2-YpW92Wtux9Lj1VijHO-P5CE-Y3cxs5aZJxKwyS48Hxdt1xFpH9cZj9uWdiuzNp5dp4MIuwZqyNmj41-7ftUy7vWP-gMCOZ_2wHih1MsTVli_XuQC-ObXl8J37Y2STom29V6t2RlbSFOEGm5q9r8HHynmy-teemI6xcuzyIae/s1000/81Ol84a1XtL._UF1000,1000_QL80_.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="1000" height="468" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0BK2udNtsOsldvxVKgs2-YpW92Wtux9Lj1VijHO-P5CE-Y3cxs5aZJxKwyS48Hxdt1xFpH9cZj9uWdiuzNp5dp4MIuwZqyNmj41-7ftUy7vWP-gMCOZ_2wHih1MsTVli_XuQC-ObXl8J37Y2STom29V6t2RlbSFOEGm5q9r8HHynmy-teemI6xcuzyIae/w468-h468/81Ol84a1XtL._UF1000,1000_QL80_.jpg" width="468" /></a></div><div><br /></div>Øverst på lista over mine bitreste øyeblikk i 2023 troner den augustdagen da jeg måtte selge billetten min for å se Depeche Mode i Telenor Arena etter at jeg reiv over begge hamstringene mine under en skjebnesvanger treningsdag (side note: fysioterapeuten min trur jeg kan begynne å trene igjen på nyåret!). <i>Memento Mori </i>er en femti minutter lang sørgesang over keyboardist Andy Fletchers plutselige død i fjor, og denne uforutsette tragedien har gitt <i>Memento Mori </i>en tyngde og et alvor som gjør at det føles som deres viktigste album på lenge. De første Depeche Mode-albuma fra tidlig åttitallet er usedvanlig tullete affærer, men fra midten av åttitallet antok musikken deres en vesentlig mørkere nyanse, og dette mørket har de siden perfeksjonert. Sorgbearbeidelse er tungt i det virkelige liv, men – dessverre, hadde jeg nær sagt – kan det by på høydepunkt i musikalske karrierer – bare se på <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2016/10/trettipunktersbloggutfordring-5.html">hva Nick Cave gjorde med <i>Skeleton Tree</i></a>. <i>Memento Mori </i>er, som tittelen sier, en påminnelse om å leve mens vi ennå kan, og like mye som det er et sorgarbeid, er det også en hyllest til de som forlot livet for tidlig.<br /><div>Yndlingslåter fra albumet: <i>Wagging Tongue </i>og <i>Ghosts Again.</i></div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/iIyrLRixMs8?si=bxT3rYUqrLO80QBS" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b><a href="https://open.spotify.com/album/7axveawxpr8XL7lxV1fV3R?si=NJ3M20JVR5KjvKBnbZhamg">Eluvium – (Whirring Marvels In) Consensus Reality</a></b></div><div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMYcDdIE2ftZA-YkTYyenzsKxUJWmmzvejGEsH80aY49l4kay4nf6l08uko-9zj0WXUJnrfeUxzcBZd81zNNTWYBqmURWYTwNIiJnuwVqv-Nz1HNV_BgPfRXeBrPaRTuGLgLCvWC7z2Pt9yDariPsv3a5krOfwKjjpWJ608nrmOorSA_7RoCNGGmKyRBfM/s700/a0428488522_65.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="700" data-original-width="700" height="468" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMYcDdIE2ftZA-YkTYyenzsKxUJWmmzvejGEsH80aY49l4kay4nf6l08uko-9zj0WXUJnrfeUxzcBZd81zNNTWYBqmURWYTwNIiJnuwVqv-Nz1HNV_BgPfRXeBrPaRTuGLgLCvWC7z2Pt9yDariPsv3a5krOfwKjjpWJ608nrmOorSA_7RoCNGGmKyRBfM/w468-h468/a0428488522_65.jpeg" width="468" /></a></div></div><div><br /></div><div>Ambient var en av mine første yndlingsmusikksjangre, og jeg kunne ikke forstå hvorfor mine jevnaldrende var så uinteressert i alt jeg iherdig presenterte for dem i tenåra. Det var jo så mange av vennene mine som likte <i>rolige sanger</i>, og for meg var ambient den reindyrka utgaven av de elementene også jeg kunne sette pris på i populære rolige sanger, som på den tida var <a href="https://open.spotify.com/track/0dRhSF9LV0HR8Jwd3MMMKJ?si=431ccbc958724a62"><i>Everytime </i>av Britney Spears</a> og <a href="https://open.spotify.com/track/6ZbeoJ5NW0hhmSjjyfsX00?si=fdba22c71e814eef">DJ Sammy-pianocoverversjonen av <i>Heaven</i></a>. Jeg kunne liksom ikke tru at min forkjærlighet for rolig og vakker musikk blei sett på som noe sært – og helt ærlig skjønner jeg det ikke ennå, ambient er for meg den mest behagelige typen musikk man kan høre på. Med det sagt har jeg jo blitt litt blasert med åra, og det skal stadig mer til for å imponere meg. At noe er "fint" holder liksom ikke lengre; det må røre ved noe dypt og menneskelig i meg, og jo eldre jeg blir, jo mer kynisk blir jeg, og jo mer skal til. Eluvium har gitt meg noen av mine mektigste ambient-opplevelser (<i><a href="https://open.spotify.com/track/1rbkwtfRwz7FxownhIQLJ6?si=933b82dd4c8e4592">One</a></i> er fortsatt en storfavoritt), og sånn sett er det ikke overraskende at når noen inntar denne lista med nettopp et ambient-album, er det Eluvium. <i>(Whirring Marvels In) Consensus Reality</i> er akkurat hva det å lage et album handler om: mer enn ei samling låter, er det en nesten filmatisk reise gjennom en serie følelsesmessige landskaper, før det hele kulminerer på den mest perfekte mulige måten med håpefulle <i>Endless Flower</i>.</div><div>Yndlingslåt fra albumet: <i>Endless Flower</i>.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/ec9pb7sOUas?si=tANzi-xG7o7d0pnq" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><a href="https://open.spotify.com/album/7e4nkf3QSJmOFF1MH5WUON?si=bWvhZ0p1R1GwD10WUyW8MA"><b>GusGus – DanceOrama</b></a></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwH1YvdmOCt7a5vMlcRmmobsJaHZddwZ_cdoZfWGEW38R93my_kz_Eol03I1O8qGzUxQN_NzgYx3ZHGE4JaKYtgTKyFCtGFtqpzahR3s2W7xVGo9vIbk6QckF-sHwsmIJF2-oUULW1SYUykHFpuhe946j9gHQm27DmhdF98vRbxy-FFYIutOoIYeP3i81V/s700/CS974066-01A-BIG.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="700" data-original-width="700" height="468" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwH1YvdmOCt7a5vMlcRmmobsJaHZddwZ_cdoZfWGEW38R93my_kz_Eol03I1O8qGzUxQN_NzgYx3ZHGE4JaKYtgTKyFCtGFtqpzahR3s2W7xVGo9vIbk6QckF-sHwsmIJF2-oUULW1SYUykHFpuhe946j9gHQm27DmhdF98vRbxy-FFYIutOoIYeP3i81V/w468-h468/CS974066-01A-BIG.jpeg" width="468" /></a></div><br /><div>Dere, for en fryd å avslutte musikkåret 2023 på denne måten. Det er ikke lenge siden <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/12/november-2023.html">sist jeg snakka om GusGus</a>, og jeg har ikke forandra mening på ei uke. De islandske technolegendene er å regne som ringrever etter å ha holdt koken i tredve år – og ikke bare har de holdt koken, men for hver eneste utgivelse har de blitt bedre, mer fokuserte, som om de stadig kommer nærmere å finne ut av hva sjølve essensen deres er. I det forrige innlegget mitt sammenligna jeg dem med Leftfield og Underworld, og jeg kan likeså godt legge til <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2020/06/mai-2020.html">Orbital</a> i samme åndedrag. GusGus fortjener et uendelig større publikum enn hva de har, og at de ikke er like kjent som de ovennevnte er en skam. Bare hør på toneskiftet som inntreffer på begynnelsen av refrenget i <i>Unfinished Symphony</i> – dette er mer enn glede, dette er eufori. </div><div>Yndlingslåt fra albumet: <i>Unfinished Symphony.</i></div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/vtFhfsEWQ48?si=HX4W4Fs5G1_NlFKi" title="YouTube video player" width="617"></iframe></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-90098421596330801562023-12-04T17:49:00.004+01:002023-12-04T17:51:39.917+01:00November 2023<b> Opplevelser: </b>Lønsj på <a href="https://elcamino.no/en">El Camino</a> og øl på Trappa med Mari. Debutantkveld hos Cappelen Damm. Fest hos Martina. Middag på <a href="https://www.lostacos.no/">Los Tacos</a> og kino med Mari. Kino med Vibeke. Slippfest for Unnveig Aas sin <i>Sommeren, 2000</i>. Sverige-tur med Vibeke. Besøk av Mari.<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj86sW7CuYiHGcagXO105p_uSbudIXaLPW3u1coIzHF9k92MzYqCmW6Gv3RvuXR0puoQzfyExqdvQ3c6zD3uhKivf7GuQQAmzD-DUskxofuMWqkcG8Wm8OgzfuUi3cS5c6iLNjcuo_CHfCLIJ95CKSoFGmxuQLWSBBJNMxEgoPNnvpj88C55UsrpUqv7chR/s4032/IMG_2229.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="636" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj86sW7CuYiHGcagXO105p_uSbudIXaLPW3u1coIzHF9k92MzYqCmW6Gv3RvuXR0puoQzfyExqdvQ3c6zD3uhKivf7GuQQAmzD-DUskxofuMWqkcG8Wm8OgzfuUi3cS5c6iLNjcuo_CHfCLIJ95CKSoFGmxuQLWSBBJNMxEgoPNnvpj88C55UsrpUqv7chR/w477-h636/IMG_2229.HEIC.jpeg" width="477" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWjm0hXD4GJQ1ijOeZMk2hOSpF9ri5ywv7eOH5tktczQd3hMEQt28X8afkzwPP5vRsQuGOjfv5rCj5Dn8pblT3PEuR7L209IMAE5eKyUxom9BwZB6XoWjA1j8DjXZPKfOhWadlU9ouXMJfc_aBCW3mQX1Vz6NuTHB1sWudtsW_BX-1CHxv3lZL0e6nYpaK/s4032/IMG_2232.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="635" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWjm0hXD4GJQ1ijOeZMk2hOSpF9ri5ywv7eOH5tktczQd3hMEQt28X8afkzwPP5vRsQuGOjfv5rCj5Dn8pblT3PEuR7L209IMAE5eKyUxom9BwZB6XoWjA1j8DjXZPKfOhWadlU9ouXMJfc_aBCW3mQX1Vz6NuTHB1sWudtsW_BX-1CHxv3lZL0e6nYpaK/w477-h635/IMG_2232.HEIC.jpeg" width="477" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiglgrvUbIIqE4TnkpXrZpbRxwmgntehfNmR8KmrHIM-C59XDveR-BoYFFhOeIwcAd2hvr0HaqSP-IWjAFjk2Zb7nF2plk8x4eaUDVqN2gdp7Z0lgd-oq2YyqgtW0N3quRrGlxmWJ4R35b8_xeMUwYzqc8LXUolHCwur3cLpdtg3HF9XCKf2MFq6apoxSc/s1334/IMG_2260.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="849" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiglgrvUbIIqE4TnkpXrZpbRxwmgntehfNmR8KmrHIM-C59XDveR-BoYFFhOeIwcAd2hvr0HaqSP-IWjAFjk2Zb7nF2plk8x4eaUDVqN2gdp7Z0lgd-oq2YyqgtW0N3quRrGlxmWJ4R35b8_xeMUwYzqc8LXUolHCwur3cLpdtg3HF9XCKf2MFq6apoxSc/w477-h849/IMG_2260.JPG" width="477" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiQ7Qd4aPBK3FJIFUfkK1NJOcfD_NrGkCiyf07sRCQqO7_u51rIK5hICctX1-N648our1xGj_JRPk-2nrv7V-a3FF14t9hbabgWwcBy53l9zMQbXFpiSF0nCQRzF1_AkIt9tCcIVKfsxJgy_hEd4EflWDgezrq3DNN_VuiPvQuKjVYtbsTuEpCiiuEVR1I/s4032/IMG_2287.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="636" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiQ7Qd4aPBK3FJIFUfkK1NJOcfD_NrGkCiyf07sRCQqO7_u51rIK5hICctX1-N648our1xGj_JRPk-2nrv7V-a3FF14t9hbabgWwcBy53l9zMQbXFpiSF0nCQRzF1_AkIt9tCcIVKfsxJgy_hEd4EflWDgezrq3DNN_VuiPvQuKjVYtbsTuEpCiiuEVR1I/w477-h636/IMG_2287.HEIC.jpeg" width="477" /></a></div><br /><div><b><br /></b></div><div><b>Innkjøp: </b>Etter lønsjen vår var Mari og jeg innom <a href="https://uffnorge.org/">Uff</a> og <a href="https://www.fretex.no/">Fretex</a>, og som så ofte er tilfellet når jeg bare skal gå innom der og ikke skal ha noe, fikk jeg med meg noe derfra. Fra Uff denne buksa, som jeg trur er samme modellen som <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2018/05/april-2018.html">de jeg kjøpte i Gdansk</a>, og fra Fretex denne genseren i skotsk ull som var så søt at det var umulig å gå fra den. </div><div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY8dINCJjJpvQ_64Jj-nIyfbIVhrvUsLN5RKgzo88impiXz-a11pY-BG2Bm4OZEXbl09Meq5GPmK-W-xcc-YwXGpfmTbE1-C9-w4nj-dQfus75m-VNpeHw7ZdRss-OdEZ9iigu6AlPGEsixkIvhERzBx1f2KPgCgPOWf02f4IklL6u2vdld7AYFGgD3gDF/s4032/IMG_2507.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="635" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY8dINCJjJpvQ_64Jj-nIyfbIVhrvUsLN5RKgzo88impiXz-a11pY-BG2Bm4OZEXbl09Meq5GPmK-W-xcc-YwXGpfmTbE1-C9-w4nj-dQfus75m-VNpeHw7ZdRss-OdEZ9iigu6AlPGEsixkIvhERzBx1f2KPgCgPOWf02f4IklL6u2vdld7AYFGgD3gDF/w477-h635/IMG_2507.HEIC.jpeg" width="477" /></a></div></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqthwJYR9EXyFBbnJfybKKDWQI-OJJ7AboUSK3WpoplDzKJ6PRAPztNUKg8FoCshUt-tO9TttoXWHEYLHBSrUP6VjDTFjV-xIipqtsXhy0AyZnOkpBBOd7BUTUNlARs2MeUchNPFQ3ZuMw5BwbK0lB3t11jC9jM4GmhSbY9yLXEKjGntGF8V8Yks3EVua-/s4032/IMG_2506.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="636" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqthwJYR9EXyFBbnJfybKKDWQI-OJJ7AboUSK3WpoplDzKJ6PRAPztNUKg8FoCshUt-tO9TttoXWHEYLHBSrUP6VjDTFjV-xIipqtsXhy0AyZnOkpBBOd7BUTUNlARs2MeUchNPFQ3ZuMw5BwbK0lB3t11jC9jM4GmhSbY9yLXEKjGntGF8V8Yks3EVua-/w477-h636/IMG_2506.HEIC.jpeg" width="477" /></a></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>TV-serie: </b>Jeg er nå i gang med de nyeste (og i førstnevntes tilfelle: siste) sesongene av både <i>Sex Education </i>og <i>Heartstopper</i>, og fordi de begge er britiske ungdomsdramedier om kjærlighet, er det vanskelig å la være å sammenligne dem. Av de to foretrekker jeg helt klart <i>Sex Education</i>; det er bare mer min greie generelt, det føles både mer realistisk og som at det står mer på spill, i tillegg til at det også er morsommere. Med det sagt savner jeg Lily og syns det er synd at hun ikke er blant de vi får følge videre. Jeg liker også <i>Heartstopper</i>, og jeg syns det er helt suverent at episodene er såpass korte, for da rekker jeg å se det når jeg ikke har tid til å sette meg ned for en time med <i>Sex Education</i>, men alt i alt syns jeg at serien er litt for lett og sukkersøt og uskyldig til at jeg klarer å bli ordentlig emosjonelt investert i den. </div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/Hd2ldTR-WpI?si=TRN1CkxRBYToaleA" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/FrK4xPy4ahg?si=YC5BWZSIvKtMFURG" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Film: </b>Jeg var på kino to ganger denne måneden, og filmene jeg så var <i>The Creator </i>og <i>Gutten og hegren</i>. Jeg setter alltid stor pris på å se god sci-fi, og det var mye som var gjort riktig i <i>The Creator</i>, men personlig ville jeg foretrukket om de hadde prioritert de filosofiske og emosjonelle aspektene framfor de maksimalistiske Marvel-aktige actionsekvensene. Det var også flere ganger jeg tenkte at nå, <i>nå </i>har vi nådd klimakset og nærmer oss slutten, men så var det enda flere høydepunkt vi skulle gjennom før rulletekstens tid var inne. Kanskje det ikke er negativt, men for hjernen min føles det slitsomt. <i>Gutten og hegren </i>er visstnok Miyazakis siste film, men det samme sa han jo også om <i>Vinden stiger</i>, så hvem veit. Jeg er i hvert fall veldig glad for at Miyazaki valgte å legge seg på den surrealistiske eventyrlinja framfor den mer virkelighetsnære, for han er absolutt aller best når han får forfølge alle sine sinnssyke innfall. Blodtørstige undulater? I'm here for it. </div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/ex3C1-5Dhb8?si=EGkYlaDhGyeGR43E" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/f7EDFdA10pg?si=GpkQdJz7l7SrB52Q" title="YouTube video player" width="617"></iframe></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Bok: </b>Jeg har nå fått godkjent medlemskapet mitt i <a href="https://www.nlb.no/">NLB</a>, og selv om jeg ikke klarer å bruke lydbøker som ei fullverdig erstatning for vanlige bøker, liker jeg i disse dager veldig godt å høre på <i>Ringenes Herre</i>, som jeg både har lest før (dog for tjueto år siden (!)) og som jeg har sett filmversjonen av nærmere femti ganger,<i> </i>før jeg sovner og mens jeg gjør oppgaver som ikke krever så mye av meg.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhixJRJQHWE0LoA5G6V1qPejIxmrs-EW4TgzKTuJLfpKGhky-v6Quger0S1QTsDB0mCX-Jt5ogAumWFARkNguy2v2Y6DqCXKzpMPVuRN9u876CfTSsPI5eQJJBtZON0BSvjKDmN4VMcmlGf0Um9SeLdLSiWnd8f_6OwCAugjSaeyPrxGvGJFL-ZHPMT6mu0/s1334/IMG_2483.PNG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="849" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhixJRJQHWE0LoA5G6V1qPejIxmrs-EW4TgzKTuJLfpKGhky-v6Quger0S1QTsDB0mCX-Jt5ogAumWFARkNguy2v2Y6DqCXKzpMPVuRN9u876CfTSsPI5eQJJBtZON0BSvjKDmN4VMcmlGf0Um9SeLdLSiWnd8f_6OwCAugjSaeyPrxGvGJFL-ZHPMT6mu0/w477-h849/IMG_2483.PNG" width="477" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Musikk: </b><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/11/oktober-2023.html">For en måneds tid siden impliserte jeg at jeg savna litt å ha fullstendig hekta på en sang</a>, og enda nærmere enn oktobers <i>Pazzeska</i>, har <i>Unfinished Symphony </i>av GusGus kommet å bli min nye dille – bare synd den kom ut såpass seint på året at den ikke rakk å havne på <a href="https://open.spotify.com/playlist/37i9dQZF1Fa1IIVtEpGUcU?si=323edb8f1e4c4abe">Spotify Wrapped-lista mi</a>. I det hele tatt syns jeg det grenser til kriminelt hvor dårlig kjent GusGus er på verdensbasis. De har holdt på i bortimot tredve år, og er helt på høyde på technolegender som Leftfield og Underworld, og jeg syns de fortjener den samme anerkjennelsen internasjonalt.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/vtFhfsEWQ48?si=i_uUpHiyloOUSKdU" title="YouTube video player" width="617"></iframe></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-46580113506950791312023-11-16T15:07:00.001+01:002024-02-19T15:49:41.120+01:00Throwback Thursday: Aloha verden – tjueandre kapittelEgentlig er jeg veldig investert i et ryddeprosjekt i leiligheten min om dagen – som både er veldig omfattende og veldig kjedelig å fortelle andre om, men mulig jeg snakker litt nærmere omkring det ved ei seinere anledning likevel – så jeg har nedprioritert det meste annet, inkludert all nettbasert aktivitet, herunder blogging og denslags. Håper dere kan tilgi meg.<div><br /></div><div>Hva angår <i>Aloha verden</i>-universet, er jeg veldig imponert over at de får take-away-pizza til x antall personer for ti dollar. Men det er nå en gang sånn naturlovene tilsynelatende fungerer der: ingen reelle bekymringer fra den virkelige verden ser ut til å eksistere for denne gjengen. Alt det som vi ekte mennesker må bruke masse tid og krefter på, som penger, kost, losji og logistikk, er bare automatisk i orden. Dermed frigjøres tid og krefter til å fokusere på høydramatiske, såpeopera-aktige problemstillinger isteden. Det er nesten så jeg misunner dem litt.</div><div><br /></div><div>Klikk <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/aloha%20verden">her</a> for tidligere kapitler.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><div><i>Jeg satt i en stressless-stol hjemme hos klikken med et blad jeg hadde kjøpt med meg på veien hjem. Tobias stod på kjøkkenet og bakte kake vi kunne ha til kvelden, Sid ringte til venner og bekjente for å få dem til å stikke innom og Gabriel og Roger spilte playstation. Arne hadde dratt. Han skulle være hos foreldrene sine. </i></div><div><i> Sid la på røret og kom bort til meg. </i></div><div><i> ”Vi får besøk av Mario og Kylie etterpå”, sa han. </i></div><div><i> ”Ok”, sa jeg og nikket.</i></div><div><i> ”Blir du med å kjøpe juletre?” spurte han plutselig. </i></div><div><i> ”Juletre?” spurte jeg og så opp fra bladet. </i></div><div><i> ”Nei, feiekost”, spøkte han, ”juletre, ja. Ingen jul uten juletre og så vidt jeg ser, har ingen annen gjort det”. </i></div><div><i> ”Ok, jeg blir med!” sa jeg, takknemmelig over å ha noe å gjøre. Det er ikke sååå gøy å lese blader.</i></div><div><i> Da vi gikk ut i gangen, la jeg missunelig merke til at Sid tok på seg en stor, svart parkas. Gud, hvor jeg savnet min!</i></div><div><i> Jeg tok på meg de trofaste basketskoene og ei jakke og ble med Sid ut døra hvor vi gikk dit de solgte juletrær. Der fant vi det fineste treet vi klarte og byttet på å dra det etter oss hjem. Vi ropte ”god jul!” til alle vi så, de fleste ble glade og sa ”god jul” tilbake, mens noen andre igjen ble nærmest fornærmet og satte opp farten.</i></div><div><i> Da vi kom fram til huset, skulle jeg til å ta i dørklinken, men Sid stoppet meg. Jeg så forundret på ham, men han bare smilte og sa: ”Jeg ville bare si til deg at bortsett fra Tobias, er du den beste vennen jeg har.” Jeg smilte litt brydd og visste ikke helt hva jeg skulle si. Til slutt sa jeg bare: ”Var det alt du ville si meg?” </i></div><div><i> ”Nei, en ting til”. </i></div><div><i> ”Hva da?” spurte jeg nysgjerrig. </i></div><div><i> ”God jul”, sa Sid og smilte et absolutt uimotståelig smil! Så gikk vi inn. </i></div><div><i> ”Få se! Få se!” ropte Roger og kom mot oss i vill fart. Da han fikk øye på juletreet jeg drasset på, utbrøt han: ”Å, det er det fineste juletreet jeg noen gang har sett!” </i></div><div><i> ”Er det?” spurte jeg og lo. </i></div><div><i> ”Ja visst! Og nå skal det pyntes! Gabriel! Treet er her!” ropte Roger inn i stua. </i></div><div><i> ”Kult!” sa Gabriel og dukket opp i døråpningen. Deretter løp han bort, snappet treet fra meg og spurte: ”Er det greit om jeg tar det nå?” </i></div><div><i> ”Ja jøss!” sa jeg og Gabriel tok glad treet fra meg og dro det etter seg inn i stua hvor han fikk hjelp av Roger til å sette det i juletrefoten og klippe av nettingen det var surret inn i. Etter det ble Sid og jeg med og pyntet det. </i></div><div><i> Etter litt skar plutselig et hvitt lyn seg gjennom idyllen. </i></div><div><i> ”Det tordner!” ropte jeg, men så gjenkjente jeg latteren til Tobias bak meg og snudde meg. Han stod der med et kamera i hendene. </i></div><div><i> ”Dere var bare så søte der dere stod, jeg måtte bare ha et bilde av dere!” smilte han. </i></div><div><i> Plutselig forandret ansiktsuttrykket hans seg fra glad og smilende til ganske urolig. </i></div><div><i> ”Kaka!” utbrøt han plutselig og stormet inn på kjøkkenet mens vi andre fikk latteranfall. </i></div><div><i> ”Jeg reddet den!” hørte vi der inne fra. Like etter dukket han opp i døråpningen mellom stua og kjøkkenet med en halvveis svart, halvveis brun sjokoladekake. Den luktet i allefall godt. </i></div><div><i> Siden kaka var ferdigbakt og treet ferdigpyntet, gjenstod vel bare én ting, nemlig det viktigste – pakkene. Alle gikk og hentet sine pakker og la dem under treet. Etter det skulle guttene skifte. Jeg hadde allerede gjort det. </i></div><div><i> Først kom Tobias ut. Han hadde på seg grå skjorte, svart bukse og et gråblått slips med mønster. </i></div><div><i> Etter det kom de andre guttene etter tur. De hadde på seg mer eller mindre normale antrekk, til og med Sid. Han hadde svart bukse, svart skjorte og hvitt slips og den kombinasjonen var ordentlig stilig. </i></div><div><i> Plutselig gispet Tobias og vi andre sendte ham spørrende blikk. </i></div><div><i> ”Vi har ikke lagd noe mat!” utbrøt han, ”ikke rekker vi heller!” </i></div><div><i> ”Det kan fikses! Gi meg litt penger, så stikker jeg ned til byen og bestiller pizza!” ropte Gabriel. Jeg la merke til at med ”byen” mente de sentrum.</i></div><div><i> ”Ok”, sa Tobias, fant fram lommeboka si og ga Gabriel 10 dollar. </i></div><div><i> ”Jeg er blakk, skjønner du”, forklarte Gabriel. Deretter stakk den høye, tynne skikkelsen hans ut døra med en voldsom fart. </i></div><div><i> Vi ble bare stående i gangen og se på hverandre og den første som åpnet munnen, var faktisk meg. </i></div><div><i> ”God jul, alle sammen”, sa jeg og alle ønsket meg og de andre god jul de også.</i></div><div><i> Plutselig ringte det på døra. </i></div><div><i> ”Jeg åpner!” sa Sid og åpnet. Vi andre stakk hodet ut i døråpningen for å se hvem det var som kom. Det var Kylie og hun hadde på seg to plastikkposer med gaver. </i></div><div><i> ”Heisann, alle sammen!” ropte hun og kom inn. Sid gjorde plass for henne. </i></div><div><i> ”Jeg skal ta dem for deg, jeg”, sa Tobias og snappet til seg posene hennes med gaver før hun fikk sukk for seg. Deretter pilte han inn i stua mens han fniste og tømte gavene ut under juletreet. Ja, det begynte å bli en aldri så liten haug under der nå.</i></div><div><i> Kort tid etter ringte det på igjen. Sid åpnet igjen og ga en klem til Mario for det var han som stod utenfor. Også han hadde meg seg et lass med gaver som Tobias var snar med å ta fra ham for så å løpe og legge dem under treet. </i></div><div><i> Da alle gavene var på plass, ba Tobias oss om å sette oss, han skulle gå og hente kaka, sa han, men så var det noen som kom i døra. </i></div><div><i> ”Det er nissen!” ropte Roger og spratt opp fra stolen han hadde satt seg på, men han var det ikke. Det var bare Gabriel som kom med en diger pizza. </i></div><div><i> ”Sultne?” spurte han og satte fra seg pizzaen på bordet. Tobias kom også til og så kastet alle seg over den som glupske ulver. </i></div><div><i> Etter at pizzaen var vel fortært, var det kaka sin tur. Tobias var raskt inne på kjøkkenet for å hente den. Ikke det at den så direkte delikat ut der den stod, ganske så brent var den, men lukta overbeviste oss alle om at dette var god, gammeldags sjokoladekake.</i></div><div><i> Den smakte himmelsk! Til tross for det en smule bisarre utseendet, var den nydelig!</i></div><div><i> Da alle var mette, lente vi oss tilbake i stolene og bare var fornøyde. </i></div><div><i> Plutselig sa Sid noe som forundret meg stort: ”Nå må vi be”.</i></div><div><i> Jeg sendte ham et overrasket blikk. </i></div><div><i> ”Nå må vi be”!? Hva gikk det av han, a’? </i></div><div><i> Det virket ikke som om Sid merket noe til blikket mitt, men foldet hendene og ba. Alle de andre gjorde det også, bare jeg ble sittende som et spørsmålstegn og glo. </i></div><div><i> Først da de var ferdige, virket det som om Sid enset det noe himmelfalne blikket mitt. </i></div><div><i> ”Det er jo jul! Jesus ble født i dag! Det visste du vel?” spurte han. </i></div><div><i> ”Eh, ja da”, sa jeg og følte meg litt hjelpeløs. Visste ikke helt virket bein jeg skulle stå på. Eller, stå og stå, jeg satt, men allikevel kjentes det ut som om jeg var ute på dypt vann. Jeg vet ikke egentlig helt hvorfor.</i></div><div><i> ”Så fin du var!” bemerket plutselig Kylie til meg. </i></div><div><i> ”Synes du?” spurte jeg og ble oppriktig glad. Det var faktisk ikke ofte jeg fikk sånne kommentarer.</i></div><div><i> ”Ja, det syns jeg. Den gulfargen kledde deg innmari!” fortsatte Kylie. Jeg smilte varmt og sa: ”Takk!”</i></div><div><i> Plutselig begynte det å ljome Sex Pistols ut fra høytalerne på stereoanlegget. </i></div><div><i> ”Sid!” stønnet Tobias, Roger og Gabriel i kor, men Sid satte opp en uskyldig mine og sa: ”Det er en julesang!” </i></div><div><i> Ganske riktig. Da jeg gikk bort og plukket opp coveret på cd’en for å se hva sangen het, viste det seg at den het Punk Rock Christmas. </i></div><div><i> Plutselig forsvant Sid! Ja, han gjorde det! I det ene øyeblikket var han der og i det neste var han søkk borte! </i></div><div><i> ”Hvor er Sid?” spurte jeg. De andre ristet på hodet, nei, han hadde de ikke sett. </i></div><div><i> Like plutselig som han hadde forsvunnet, dukket han opp igjen! Nå stod han i døråpningen mellom stua og gangen – iført nisselue! </i></div><div><i> ”Ho, ho, ho!” lo han på ekte nissevis, noe som selvfølgelig fikk meg til å knekke sammen av latter.</i></div><div><i> ”Kan De være så vennlig å sette Dem, frøken?” spurte Sid meg og jeg nikket mens jeg prøvde å holde latteren tilbake. Deretter tok jeg plass i den store, rosa saccosekken de hadde. </i></div><div><i> Sid gikk bort til gavehaugen, fisket fram en og leste på til-og-fra-lappen: ”Til Kylie fra Tobias!” Kylie gikk fram med et smil om munnen og tok imot pakken fra Sid som hun rev opp. Inni papiret fant hun dilldallet Tobias hadde kjøpt til henne og jeg så at hele henne lyste opp da hun fikk se dem. </i></div><div><i> ”Å, Tobias, de er kjempefine!” ropte hun og ga ham en klem mens hun smilte og lo. </i></div><div><i> Da hun rev seg løs fra Tobias, gikk hun bort til Sid og overtok nisseluen. Så tok hun et grep om en pakke langt inne i haugen, en stor og firkantet en, og leste: ”Til Sid fra Roger og Gabriel”. </i></div><div><i> ”Wow, spleisegave”, sa Sid da han gikk fram og rev av papiret. Han måpte da han fikk se hva som lå inni.</i></div><div><i> ”X-box!” utbrøt han og begynte å danse rundt i rommet mens han sang: ”X-box, X-box, X-box!” Etter det tok han nisseluen fra Kylie igjen og fant fram en gave som var fra han til Mario. Da Mario hadde pakket opp, fikk han luen og jeg begynte å skjønne systemet. Den som fikk pakke, skulle ta over luen og være nisse neste gang. </i></div><div><i> Snart var alle pakkene pakket opp og vi satte oss sammen, tett, tett sammen i sofaen og pratet sammen og spiste kake. Vi fortalte historier fra da vi var små, drømmer vi hadde drømt, vitser og om alt annet som falt oss inn akkurat da. Etter det fant vi ut at vi skulle skifte til pysj og sove oppi der alle sammen med tepper og ha det kos-kos. </i></div><div><i> Da alle sammen lå oppi der i pysjen og lyset var slukket, følte jeg at dette var den beste julen jeg noen gang hadde hatt. Nå skjønte jeg hvorfor alle bestandig hadde gledet seg til denne kvelden og kalte den for den lykkeligste kvelden i året. Ja, egentlig var det meste av hele dagen lykkelig. Fra vi gikk og handlet julegaver til vi lå sammenkrøpet alle sammen i sofaen, hadde alt bare vært så utrolig… fullkomment. Rett og slett. Dessuten var det noe annet også. Denne julen hadde jeg tilbrakt sammen med personer jeg var glad i og som jeg visste var glade i meg. Det var også noe jeg aldri hadde gjort før.</i></div><div><i> Da jeg sovnet, er jeg sikker på at jeg hadde verdens største smil om munnen.</i></div></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-40695102169066704842023-11-07T16:27:00.006+01:002023-11-07T16:28:52.150+01:00Oktober 2023<b> Opplevelser</b>: Konsert med Zola Jesus i Tøyen kirke med Vibeke. Kinotur med Vibeke og Camilla. Besøk hos Vibeke. <i>The Abyss </i>i 70mm på Cinemateket med Vibeke. Filmkveld hos Martina. Spillkveld hos Vibeke. Skrivetreff med Trudegjengen. Disney-quiz på <a href="https://www.brodogsirkus.com/">Brød og Sirkus</a> og Halloween-fest på <a href="https://houseofnerds.no/">House of Nerds</a>. <div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRd9LPczcZO9eP20hgIGjRiUshxc7arC1301d4U-hjpIXQZuFtKWU4s-XaBwfMXAPDGOmXeA3ByLzyhqrrblqWuri8X6-H9H_HGd6aLaPpa8eQhRrRpo9L3J880BfS4i8z3smuKl5MD7cGDagoiPUyTh6LX2mMajA6nBzVCxMKvTVFz0p2A22N2iaGxK0Q/s4032/IMG_1996.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="665" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRd9LPczcZO9eP20hgIGjRiUshxc7arC1301d4U-hjpIXQZuFtKWU4s-XaBwfMXAPDGOmXeA3ByLzyhqrrblqWuri8X6-H9H_HGd6aLaPpa8eQhRrRpo9L3J880BfS4i8z3smuKl5MD7cGDagoiPUyTh6LX2mMajA6nBzVCxMKvTVFz0p2A22N2iaGxK0Q/w499-h665/IMG_1996.HEIC.jpeg" width="499" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKiK0QnAsiW30nWnhtvghEUMpVs3znbXBuac1sQfiw3v0wf_pvAXTP1a2YXiumUdOvNrAMFqo4cfd2Rh98w3nJJh0hwZ0V08R7iL5tllXkrXnW5l5j6OIPeebmeo1MtoW1_qggEnktSF3OBn6b7XrtHCeqzljzwSrLi3qzo8AxamBmNu1jOJ8HSHNqi19i/s1334/IMG_2147.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="887" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKiK0QnAsiW30nWnhtvghEUMpVs3znbXBuac1sQfiw3v0wf_pvAXTP1a2YXiumUdOvNrAMFqo4cfd2Rh98w3nJJh0hwZ0V08R7iL5tllXkrXnW5l5j6OIPeebmeo1MtoW1_qggEnktSF3OBn6b7XrtHCeqzljzwSrLi3qzo8AxamBmNu1jOJ8HSHNqi19i/w499-h887/IMG_2147.JPG" width="499" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP3I5coZz123Xya0NhzNNu54-FeF_ilPtDI-38ZBTMNHTRFyiu4jN4MlFc6uWh17izjKGHYny2HTzCXxnTJPVpRR6C50pzA42TVlkAQmzk5e2WTy0lwU5mgD0nC9yyMZXR7MKcv_Y9Gxw_-RGH0JISvfmaWBDFbQDCLTy8sPBhBOJd5IckZF7XBrfix0Va/s1334/44E43973-B9A9-417B-9604-1CB4A6C2E35D.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="887" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP3I5coZz123Xya0NhzNNu54-FeF_ilPtDI-38ZBTMNHTRFyiu4jN4MlFc6uWh17izjKGHYny2HTzCXxnTJPVpRR6C50pzA42TVlkAQmzk5e2WTy0lwU5mgD0nC9yyMZXR7MKcv_Y9Gxw_-RGH0JISvfmaWBDFbQDCLTy8sPBhBOJd5IckZF7XBrfix0Va/w499-h887/44E43973-B9A9-417B-9604-1CB4A6C2E35D.jpg" width="499" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK2X-Za6ypoCZt6btBcQJtxNIzUYn5G3LVpDp053kfSyX12C59V1hAILVa-4Am1YwsgB8o9RUcojOf_vwPdIZACSsV2es0b6nYJWv5HlpO0W4sOV4TXj6qJRSOQiGkQ9B1z-nLIE089ls8hGad4oEtmg-PmVL1Ridj5udoYRTL5aaBVN5fxf0_qZXW3kDF/s4032/IMG_2179.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="665" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK2X-Za6ypoCZt6btBcQJtxNIzUYn5G3LVpDp053kfSyX12C59V1hAILVa-4Am1YwsgB8o9RUcojOf_vwPdIZACSsV2es0b6nYJWv5HlpO0W4sOV4TXj6qJRSOQiGkQ9B1z-nLIE089ls8hGad4oEtmg-PmVL1Ridj5udoYRTL5aaBVN5fxf0_qZXW3kDF/w499-h665/IMG_2179.HEIC.jpeg" width="499" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPYJpH4XjRiB-dxZOV6WlkTOz8GJsxsOjmnOzRvYWP3dU052LqIwKpQNe4Ur5MDlgBvh6n0tsz6-TL3N_7XJvDEZJXdrIVWaMb4ZxyVwGzqOVxl47sEcTDUfLlNTYcgBC5YJ2xykNIYFH-apQ3KvhbZ6QR_jufyinG93f8-Kkoj-_cCv4SSeeJhTneeT01/s3088/IMG_2203.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3088" data-original-width="2320" height="665" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPYJpH4XjRiB-dxZOV6WlkTOz8GJsxsOjmnOzRvYWP3dU052LqIwKpQNe4Ur5MDlgBvh6n0tsz6-TL3N_7XJvDEZJXdrIVWaMb4ZxyVwGzqOVxl47sEcTDUfLlNTYcgBC5YJ2xykNIYFH-apQ3KvhbZ6QR_jufyinG93f8-Kkoj-_cCv4SSeeJhTneeT01/w499-h665/IMG_2203.HEIC.jpeg" width="499" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2nZJ-z84utUQ-twx8B8SzUYmJfYBbmlFtXwdsls8Owr219yInRWE0MLbDWnXvfDaUWITVQNN7jtWDb17gx8633huKztwRRfYjhZ6dsFxdCjSyAJHV8zXoALojgOkh-aMTTJj9iEx1J4rEHywyerr8ItIjsIMHZq8Kuj0lrFn7hBcDmyEyMDwT3yTm5aKU/s2016/IMG_2210.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2016" data-original-width="1512" height="667" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2nZJ-z84utUQ-twx8B8SzUYmJfYBbmlFtXwdsls8Owr219yInRWE0MLbDWnXvfDaUWITVQNN7jtWDb17gx8633huKztwRRfYjhZ6dsFxdCjSyAJHV8zXoALojgOkh-aMTTJj9iEx1J4rEHywyerr8ItIjsIMHZq8Kuj0lrFn7hBcDmyEyMDwT3yTm5aKU/w499-h667/IMG_2210.JPG" width="499" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">(Foto: Trine)</span></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Innkjøp: </b>På Zola Jesus-konserten kjøpte jeg de to nyeste albuma hennes. På nydelig <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2019/11/farga-vinyl.html">limited edition farga vinyl</a>! ♥︎</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZWMOUVODcC0MZ3tFmaQulVXKgiXwIhlDpSzD86LOXfCTJcystyoRIyKctPWJv8mKNRg-bxlJNexELlcPpbikrEnwkSGgnpGCXGP0-NCKGbsqW_HzSfSWnAbYAH5ClKpg5r_CyqqVOkqnM6S-XD67E3tv3YVH37J2ZbT7COcJoV_MEbRPcjC4V3eIZL1iG/s4032/IMG_2246.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="374" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZWMOUVODcC0MZ3tFmaQulVXKgiXwIhlDpSzD86LOXfCTJcystyoRIyKctPWJv8mKNRg-bxlJNexELlcPpbikrEnwkSGgnpGCXGP0-NCKGbsqW_HzSfSWnAbYAH5ClKpg5r_CyqqVOkqnM6S-XD67E3tv3YVH37J2ZbT7COcJoV_MEbRPcjC4V3eIZL1iG/w499-h374/IMG_2246.jpg" width="499" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKrGxB3W65pBGM6_fIkZhtC_DGytCByWdq-nyNSN9koot4uy-SwNHr_a6pwpOPbHmA-9xBQM8fly3onstefV1Ic4lYRux0l0vmOq3FGWftiHj9JeGdKFCCkH9yGNlqFJm8k4qPXZ_gLsZxZSPHN2q2gL6v5nOU0UGWJS-8KqOx0v-rjbD2I_fOD8PqRt9_/s4032/IMG_2245.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="376" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKrGxB3W65pBGM6_fIkZhtC_DGytCByWdq-nyNSN9koot4uy-SwNHr_a6pwpOPbHmA-9xBQM8fly3onstefV1Ic4lYRux0l0vmOq3FGWftiHj9JeGdKFCCkH9yGNlqFJm8k4qPXZ_gLsZxZSPHN2q2gL6v5nOU0UGWJS-8KqOx0v-rjbD2I_fOD8PqRt9_/w499-h376/IMG_2245.jpg" width="499" /></a></div><br /><div style="text-align: left;">Siden det ennå er for kaldt, får jeg ikke brukt denne fantastiske skjorta før til neste år. Men da <a href="https://www.instagram.com/postwook">Natasha Chomko</a>, <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2021/09/ti-instagram-kunstnere-som-er-verdt-flge.html">en kunstner jeg har fulgt på Instagram i årevis</a>, annonserte dem for noen måneder siden, visste jeg at jeg måtte forhåndsbestille. Jeg er generelt veldig for å støtte kreative utøvere man liker økonomisk, sånn at de kan fortsette å gjøre greiene sine, men jeg får aldri ræva i gir nok til å henge opp plakater, så kunst man kan ha på seg er for meg perfekt:</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvyI664KlHhSoH4xJpb24fvVqkF2W0Dsym4wGRmDQdKouN_Wrph2F78SanIHtzUZuULNtBJED8WXnrdHtZOGvnFKzLBUICz-WRo7hmoiK0U2k4Yzq60qsiLhzUF0jAZftVXWbaGJhnWGEFHAWJ1MgV89WE4RgP7gA-QnrWPlgdO-UFyCwhtK4hA2h5yMHI/s4032/IMG_2241.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="667" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvyI664KlHhSoH4xJpb24fvVqkF2W0Dsym4wGRmDQdKouN_Wrph2F78SanIHtzUZuULNtBJED8WXnrdHtZOGvnFKzLBUICz-WRo7hmoiK0U2k4Yzq60qsiLhzUF0jAZftVXWbaGJhnWGEFHAWJ1MgV89WE4RgP7gA-QnrWPlgdO-UFyCwhtK4hA2h5yMHI/w499-h667/IMG_2241.HEIC.jpeg" width="499" /></a></div><br /><div style="text-align: left;">Jeg har også kjøpt den nyeste boka til Unnveig Aas. Dette har vært et dårlig leseår for meg, men en eller annen gang før jeg dør skal jeg få lest den:</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQlimJcx0mg_-bJqNpUrcREVery9qoLpJxGRKyCVngPkTHAYSIreyeDnSjRmmx3PhQELF6nIO1rptFInM31UrXb_KWBJMd9M6FbSURu_2SeGNWFvOE9h1Hr0V6yd1uOi6IIkD7NUIxXe4tjFZByhj7KiQ8rb0x0R9IIkmD_BFe1g91cqnP7GNs9azej4Ts/s4032/IMG_2243.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="664" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQlimJcx0mg_-bJqNpUrcREVery9qoLpJxGRKyCVngPkTHAYSIreyeDnSjRmmx3PhQELF6nIO1rptFInM31UrXb_KWBJMd9M6FbSURu_2SeGNWFvOE9h1Hr0V6yd1uOi6IIkD7NUIxXe4tjFZByhj7KiQ8rb0x0R9IIkmD_BFe1g91cqnP7GNs9azej4Ts/w499-h664/IMG_2243.HEIC.jpeg" width="499" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhy0LvKQcKm_f22qUE4YIagciqbntB7T0AY6Yv8x0DMDM-kqgxbUKcsKzWXB_i0VQCfuponLe8EHdYPKBQPRLMQytwyOWEd85Ga5smRr37_LAHJky86DgnB8fXc4qtw18PvbG2sjVBkwBSfSgNMWuG53dU2JEnRPbuii_llH_8G41kba_CpTQ0xYCHOoy4g/s4032/IMG_2244.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="665" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhy0LvKQcKm_f22qUE4YIagciqbntB7T0AY6Yv8x0DMDM-kqgxbUKcsKzWXB_i0VQCfuponLe8EHdYPKBQPRLMQytwyOWEd85Ga5smRr37_LAHJky86DgnB8fXc4qtw18PvbG2sjVBkwBSfSgNMWuG53dU2JEnRPbuii_llH_8G41kba_CpTQ0xYCHOoy4g/w499-h665/IMG_2244.HEIC.jpeg" width="499" /></a></div><br /><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>TV-serie: </b>Etter anbefaling fra Martina, er jeg nå i gang med å se <i>Pørni </i>og jeg liker det faktisk veldig godt! Må innrømme at en serie om "aleinemor i førtiåra som navigerer jobb- og kjærlighetslivet" ikke er en pitch som ville vekka interessen min hadde det ikke vært for ei personlig anbefaling, men det er godt skrevet og har humor og såre øyeblikk i ganske like doser, og med halvtimeslange episoder er det en serie som krever lite av seeren og gir mye tilbake.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/0GATmkSZKn8?si=6MM0SGQTAInSL82S" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Spill: </b>Som med så mange andre spill, er også <i>Horizon: Zero Dawn </i>et sånt et der man kan utforske til fanden tar deg, og det er omtrent så lenge jeg pleier å holde på med utforskning òg, til jeg til slutt omsider innser at nå er det faktisk mer stress enn gøy å spille, og da er det jo på en måte ikke noe vits lenger, så jeg går hen og fullfører spillet. Med andre ord: det gjenstod fortsatt å finne noen datapoints i verden, men spillet hadde også opparbeida seg noen usedvanlig frustrerende bugs i løpet av den siste tida jeg spilte det, så det var nok på tide. Og alt i alt har dette vært en skikkelig givende spillopplevelse. Og så utrolig <i>spillbart </i>det er! I et spill som <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/the%20last%20of%20us">The Last of Us</a> </i>føler jeg litt at hvor faktisk morsomt det er å spille det går på bekostning av historien, mens det aldri er tilfellet i <i>Horizon: Zero Dawn</i>. Og jeg liker faktisk skikkelig godt at det er et postapokalyptisk spill der menneskeheten faktisk løste klimaendringene, men der det var den utstrakte bruken av kunstig intelligens som til sist satte inn nådestøtet. På mange måter føler jeg litt at kunstig intelligens er vår tids atomvåpen: vi tar det i bruk før vi forstår konsekvensene av det. Og on that note: hvis du ikke allerede har lest <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/wait%20but%20why">Wait But Why</a> sin <a href="https://waitbutwhy.com/2015/01/artificial-intelligence-revolution-1.html">serie om kunstig intelligens</a>, syns jeg at du på ett eller annet tidspunkt bør gjøre det. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzcB_dSCHWJqVbQrXUGecguhok37fy6Zl9nYKgZbKkrYr09kygJPZs9euMDf2DAjBKWT5TIr4Gpo9r9qvqeT1f-sx1LGHvZ3Z2fNTX7upnySBbGK7YvQZJRe3Se0oUSHdJc5BTzeWzVt9xymqdMfRiOrvuG6HuaM5CunQYJWicCtKbwjI03QR65NGL72NK/s1334/IMG_1951.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="887" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzcB_dSCHWJqVbQrXUGecguhok37fy6Zl9nYKgZbKkrYr09kygJPZs9euMDf2DAjBKWT5TIr4Gpo9r9qvqeT1f-sx1LGHvZ3Z2fNTX7upnySBbGK7YvQZJRe3Se0oUSHdJc5BTzeWzVt9xymqdMfRiOrvuG6HuaM5CunQYJWicCtKbwjI03QR65NGL72NK/w499-h887/IMG_1951.JPG" width="499" /></a></div><br /><div style="text-align: left;">Og fordi jeg er en sånn som ikke bare uten videre kan skifte gir og ikke nødvendigvis føler meg ferdig med et univers bare fordi jeg har spilt, lest eller sett ferdig, måtte jeg selvfølgelig umiddelbart kjøpe oppfølgeren <i>Horizon: Forbidden West </i>nå mens jeg uansett er inne i det. Når jeg spiller en oppfølger, vil jeg ideelt sett at så lite som overhodet mulig skal være forandra på, men den umiddelbare frustrasjonen over nye kampteknikker og annerledes systemer var heldigvis kortvarig, og nå koser jeg meg masse med å utforske nye områder og bli kjent med andre stammer.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/Lq594XmpPBg?si=u7HIXNUu7QQAFroi" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;"><b>Film: </b>Denne måneden så jeg <i>Hør her, 'a! </i>på kino takket være <a href="https://akimamontgomery.blogspot.com/">Karoline</a>, og spillefilmen <i>Star Wars: The Clone Wars </i>som ledd i <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/10/september-2023.html">min nylige <i>Star Wars</i>-dannelsesreise</a>. Jeg må si jeg likte <i>Hør her, 'a! </i>tålelig godt, for jeg kommer liksom ikke på noe umiddelbart dårlig å si om den. Jeg kunne nok kanskje ønske at den gikk litt dypere og turte å være litt mørkere, for også i de partiene der det blir relativt farlig, føles det tross alt likevel ganske lett, og ifølge Vibeke gjør boka en bedre jobb enn filmen når det gjelder akkurat denne balansegangen.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/78SWC4z0cpI?si=DuWOD_vLR2ekN6Wq" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Musikk: </b>Jeg har ikke egentlig hatt skikkelig hekta på en sang siden <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/12/november-2022.html">Anti-Hero</a></i>, men på grunn av <i>Drag Race Italia </i>kom jeg nærmere enn på lenge med den helt tullete fengende <i>Pazzeska </i>av Myss Keta. </div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/kMcd_QwRLMk?si=tH1n0FcYT3ezb7cf" title="YouTube video player" width="617"></iframe>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-5487053712175732382023-10-26T14:46:00.002+02:002023-10-26T14:51:51.364+02:00Livet som et sisyfus-arbeid Ideelt sett hadde dette blogginnlegget kommet langt tidligere, men jeg har hatt litt internettrøbbel i heimen som har gjort det vanskelig, pluss at det – som egentlig alltid ellers, har jeg inntrykk av – har vært mye av alt i det siste. Og kanskje er det bare bra at et kranglete nett har tvunget dette innlegget til å skrives seinere enn planlagt, nå som jeg har fått litt tid på å fordøye de siste dagene. Man skal ikke skjære opp rundstykkene med én gang de er ferdige i ovnen og alt det der.<div><br /></div><div>Jeg har vært til utredning for ehlers-danlos syndrom på Ullevål, og der konkluderte legen med at jeg ikke har det. Som jo egentlig er gode nyheter! Jeg burde være kjempeglad for at jeg ikke har en alvorlig genmutasjon! Og likevel var det en skikkelig kjip beskjed å få. Jeg føler meg som en etterforsker i en krimserie som er helt sikker på at de har funnet riktig gjerningsperson, fordi alle ledetråder peker dithen, bare for å oppdage at vedkommende har alibi. Man får så innmari lyst til å ha rett fordi man er så lei av å ta feil. Nå er det tilbake til square one atter en gang, bortsett fra at jeg ikke har noen flere teorier om hva i all verden som kan feile meg. Jeg var hos en fysioterapeut for litt siden som nevnte fibromyalgi, men det vil jeg jo ikke ha. Kanskje det høres merkelig ut å heller ville ha en sjelden og alvorlig sjukdom enn en relativt vanlig og ikke fullt så alvorlig sjukdom, men jeg må innrømme at jeg har litt fordommer knytta til fibromyalgi, litt sånn at det er en sånn diagnose leger gir til pasienter som har massevis av vage, vedvarende symptomer som de ikke finner noe annet svar på. Jeg sier ikke at fibromyalgi ikke er en ekte sjukdom, altså, men i mitt tilfelle føles det mest av alt som en slags back-up-plan, som det som står igjen når de andre alternativene har blitt eliminert bort. </div><div><br /></div><div>Men når man ser på symptomene til fibromyalgi – utmattelse, mageproblemer, søvnproblemer, fatigue, konsentrasjonsproblemer, og smerter i muskler, ledd og bindevev – så må jeg jo innrømme at det er mye som stemmer. Men igjen: det syntes jeg jo også om ehlers-danlos. Og om bekhterevs. </div><div><br /></div><div>Denne lille biten fra epikrisen merker jeg irriterer meg litt:</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnKQVXVxwRQlf9kcrbeN2T6KXDD8K3eJ1EOjzCYOmCcK4KYF5cUwqPPWaxGcj4Sn95PHXh3y9ufAF3mg1lRfyf_etzSR8GA7tSF7_jUqdVwRREHLjN9c9DVbZDxm_jB_KKeBgPPI0MnIaA8J-j-APZZpDVkYj75K9cOqbuQYcxWDxNzXn8KyvjaKoaAm2D/s1197/Skjermbilde%202023-10-26%20kl.%2014.28.59.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="670" data-original-width="1197" height="322" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnKQVXVxwRQlf9kcrbeN2T6KXDD8K3eJ1EOjzCYOmCcK4KYF5cUwqPPWaxGcj4Sn95PHXh3y9ufAF3mg1lRfyf_etzSR8GA7tSF7_jUqdVwRREHLjN9c9DVbZDxm_jB_KKeBgPPI0MnIaA8J-j-APZZpDVkYj75K9cOqbuQYcxWDxNzXn8KyvjaKoaAm2D/w576-h322/Skjermbilde%202023-10-26%20kl.%2014.28.59.png" width="576" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div>Altså:</div><div><br /></div><div><i>Smerter i muskler og ledd kan ofte ha sammensatte årsaker, og pasienten har forhøyet emosjonelt stress som man vet er en klar innvirkende faktor.</i></div><div><i><br /></i></div><div>Jeg er klar over at psykisk og fysisk helse henger sammen, men for meg virker det litt som ei bortforklaring å skylde på at jeg har "forhøyet emosjonelt stress." Men jeg veit ikke, kanskje har jeg bare lyst til at det skal feile meg noe fysisk fordi det er lettere å forklare for andre, lettere for andre å forstå.</div><div><br /></div><div>Jeg veit ikke helt, jeg er vel bare utrolig lei av å ha vondt og ikke vite hvorfor og ikke vite hva jeg kan gjøre – om noe overhodet – for å få det bedre. Jeg hadde liksom håpa så innmari at denne gangen skulle jeg få svar. Nå føler jeg liksom at jeg har tatt saken til Høyesterett og tapt, bare sånn for å fortsette med krimmetaforene, mener jeg. Og selvfølgelig har man jo like vondt uansett om smertene har et konkret navn eller ikke – ehlers-danlos er jo for eksempel uhelbredelig – men etter å ha fått et knippe andre diagnoser de siste åra, kan jeg bekrefte at folk tar en spesifikk diagnose mye mer på alvor enn "jeg har vondt", "jeg har konsentrasjonsvansker", "jeg syns kommunikasjon er vanskelig" eller what have you. Jeg skulle ønske det ikke var sånn, men det hjelper ikke så mye når det faktisk <i>er</i> sånn.</div><div><br /></div><div>Så nå veit jeg ikke hvor det går herfra. <i>Om</i> det går noe videre herfra. Jeg føler jeg står litt på bar bakke her, og det sitter langt inne for meg å akseptere at jeg bare har vondt uten grunn og at det må jeg bare finne meg i.</div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-85907563307162604992023-10-12T17:13:00.002+02:002024-02-19T15:48:45.516+01:00Throwback Thursday: Aloha verden – tjueførste kapittel Så okei, jeg var på min første behandling hos fysioterapeut i går, og de gode nyhetene er at jeg ikke har ødelagt hoftene mine for alltid. De dårlige nyhetene er at jeg har ødelagt dem ganske kraftig likevel, og selv om jeg med stor sannsynlighet kommer til å bli helt bra igjen, anslo fysioterapeuten at det kom til å ta enda tre til fem måneder, enda lenger hvis jeg slurva med øvelsene hun ga meg. Med andre ord blir det ikke NM på meg neste år. Men kanskje i 2025? <div><br /></div><div>Nok om det! Det er <i>Aloha verden</i>-torsdag, og dette er kanskje det lengste kapittelet hittil. Kanskje ikke så rart, med tanke på hvor mye drama de siste par episodene har inneholdt. Og visste du at gutter elsker å henge rundt på kjøpesentre uten å kjøpe noe? Det gjorde ikke jeg! Jaggu lærte jeg ikke noe av fortidas versjon av meg sjøl. Klikk <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/aloha%20verden">her</a> for tidligere kapitler.<br /><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><div><i>Det er langt til USA, faktisk også med fly. Dessuten virket det som om det tok lengre tid nå enn forrige gang, sikkert fordi at nå hadde jeg ingen å prate med. Derfor, da jeg først kom fram, hadde det alt begynt å lysne av dag. Julemorgen. Jul i dag. </i></div><div><i> Jeg gikk ut av flyet. Et lite snøteppe dekket bakken. Selv om det ikke var kaldt, angret jeg på at parkasen ble hjemme. Kanskje jeg kunne be mamma pent i et brev om å ettersende den.</i></div><div><i> Jeg snuste inn lufta. Kanskje det luktet akkurat som alle andre steder, allikevel syntes jeg at det var en helt særegen USA-luft her. Og USA-luft lukter godt.</i></div><div><i> Inne fikk jeg kofferten min ganske kjapt og ringte til en taxi etter det. Den kom og jeg satte meg inn.</i></div><div><i> Jeg skulle ikke bo på det samme hotellet som sist gang. Mamma hadde vært så grei, for en gangs skyld, at hun hadde bestilt et i nærheten av vennene mine. De hadde fortsatt ingen anelse om at jeg kom. Jeg håpet at de ville bli glade. </i></div><div><i> Taxien stoppet utenfor hotellet mitt og jeg prøvde å smile og betale, men innerst inne var jeg fortsatt trist. Jeg tenkte ennå på det Ole og Pernille hadde gjort mot meg. Hvordan kunne de?</i></div><div><i> Jeg dro med meg kofferten min inn i resepsjonen. Der inne var det ikke direkte fint. Jeg tror det var et to-stjerners hotell, i allefall var det gammelt og slitt. Vel, vel, det gikk nok.</i></div><div><i> Jeg gikk mot disken i resepsjonen før jeg hørte en kjent stemme bak meg: ”Hva i helvete er det du har på deg?”</i></div><div><i> Ansiktet mitt sprakk opp i et digert smil som straks ble til et gisp idet jeg snudde meg. Selv om stemmen var kjent, var nemlig ikke personen kjent i det hele tatt. Hadde det ikke vært for de litt skjeve øynene som ga ham et konstant trist ansiktsuttrykk, er det søren meg ikke sikkert jeg hadde kjent ham igjen.</i></div><div><i> Han smilte til meg. </i>Det<i> store og oppriktige smilet. </i></div><div><i> ”Si noe da!” sa han og smilte enda mer. Jeg åpnet munnen litt sånn halvveis som førte til at han brølte ut i latter. Han lente hodet bakover og lo og lo og lo og virket så utrolig blid og glad at jeg ble i godt humør av hele fyren og lo og lo og lo jeg også før jeg, uten å egentlig tenke over det, kastet meg i armene hans og hylte: ”Så godt å se deg igjen!”</i></div><div><i> Han var totalt forandret. Borte var den dystre holdningen og de svarte klærne. Tilbake var en fyr så blid og glad at sola ville blitt misunnelig. Han var kledd i blått og rødt og håret hans var farget i en fyrig rødfarge. Da jeg bemerket det, svarte han: ”Det var tomt for rosa.”</i></div><div><i> Det var Sid. Ikke den Sid jeg var vant til riktignok, men fortsatt Sid. Han var forandret, men til det bedre.</i></div><div><i> ”Er det noe? Du virker så trist”, sa Sid og jeg forklarte: ”Jeg tok kjæresten min på fersken med bestevenninna mi for noen timer siden.” </i></div><div><i> ”Ohoi, i steike helvete”, mumlet han og spurte: ”Går det bra?” </i></div><div><i> ”Egentlig ikke”, sa jeg med et litt fårete smil. </i></div><div><i> ”Huff da. Kjærlighet er… tja, vanskelig? Egentlig har jeg ingen anelse, jeg har aldri opplevd det… Eller…” sa Sid og hørtes litt tvilende ut. </i></div><div><i> ”Eller?” spurte jeg da jeg skjønte at det ikke kom noe mer. </i></div><div><i> ”Eller vi har jo den musikkvideoen, da…” sa han. </i></div><div><i> ”Musikkvideo? Hvilken musikkvideo?” spurte jeg og ble litt småskjelven.</i></div><div><i> Hæ? Prooo! Stopp en halv her! Småskjelven av et Sid snakket om en musikkvideo og kjærlighet? Unnskyld meg, hva skjer, a’? Det skjønte jeg ikke selv en gang. Jeg var totalt forvirret. Hvorfor i alle dager hadde jeg blitt småskjelven? Jeg mener, hva hadde det med saken å gjøre?</i></div><div><i> Jeg må ha sett litt dust ut der jeg stod med et helt sikkert passe dumt uttrykk i ansiktet, Sid spurte i allefall: ”Eh, er det noe?” </i></div><div><i> ”Nei da”, sa jeg og ristet på hodet.</i></div><div><i> Jeg bestemte meg for å skifte samtaleemne. Det var nok best. Jeg sa: ”Hvorfor er du egentlig her?” Sid lo og sa: ”Ikke bli sur på meg, men jeg syns det er fett å skremme de gamle. He, he, he”. Jeg lo litt jeg også og ristet på hodet. Kanskje var han forandret utseendesmessig, men han virket like barnslig som før.</i></div><div><i> ”Hvem har vi her? Og hva er det du har på deg, jente? Ansatt stylist eller noe sånt?” spurte Tobias og kom mot meg. </i></div><div><i> ”Nesten. Bestevenninna mi, skjønner du. Skulle stæsje meg opp for kjæresten min. Eller, jeg mener, eks-bestevenninna og eks-kjæresten”, svarte jeg. </i></div><div><i> ”Huff, dette er jentesaker, skal ikke blande meg for mye inn, jeg. Gi meg en klem i stedet”, sa han og smilte og det gjorde jeg. </i></div><div><i> ”Så kult at du har kommet!” utbrøt Sid. </i></div><div><i> ”Det syns jeg også! Og gjett om vi har mye å fortelle deg! Forresten, hvordan gikk det med den store Ole-jakten?” lurte Tobias på. </i></div><div><i> ”Det var det jeg sa i stad. Han er eksen min”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Ja, stemmer, det var det, ja. Sid, vil du fortelle det?” sa Tobias. </i></div><div><i> ”Det med Gabriel?” spurte Sid oppspilt. </i></div><div><i> ”Ja, det også, men det andre og”, sa Tobias. </i></div><div><i> ”Ååå, det med Rune?” </i></div><div><i> ”Nei, ikke det, det andre… Nei, jeg tar det selv, jeg. Som du skjønner har det skjedd mye siden sist”, sa Tobias, henvendt til meg denne gangen. Deretter sa han: ”Vi har spilt inn ny musikkvideo, skjønner du…” </i></div><div><i> ”Nei, det skulle jeg si!” utbrøt Sid trassig. Tobias ristet på hodet. Deretter så han seg rundt og utbrøt: ”For et sted! Du, drit i hotellet og bo hos oss! Det er gratis også! Også på julaften, a’ gitt!” Jeg smilte og takket ja og så fulgte jeg etter guttene til huset deres. </i></div><div><i> De bodde bare et kvartal eller noe sånt unna. Huset deres var koselig og normalt, faktisk litt japansk-inspirert. Stilige greier.</i></div><div><i> ”Hvem er denne jenta som kommer mot oss nå?” hørte jeg en kjent stemme synge innenfor på melodien til Jon Blund. Så kom han til syne i døra. Og han hadde fortsatt bleket lyseblondt hår som stod ganske så rett opp.</i></div><div><i> ”Stan!” ropte han. </i></div><div><i> ”Roger!” ropte jeg og så ble det mer klemming og kos. Bak ham stod Gabriel som rett etterpå også ga meg en klem. Men det var også det. Ingen Rune kom. Hvor var Rune?</i></div><div><i> Jeg spurte dem og Sid sa langsomt: ”Ja, det var det jeg og Tobias snakket om i stad, det… Du husker det jeg sa, jeg sa ’det med Rune?’” Jeg nikket. Jeg husket det. </i></div><div><i> ”Vi har kranglet og han sluttet…” sa Sid enda langsommere. </i></div><div><i> ”Hæ?” Jeg gjorde store øyne. </i></div><div><i> ”Ja, det er trist, han var jo så grei”, sa Sid. </i></div><div><i> ”Hvordan kunne det skje? Dere var jo så gode venner!” nærmest ropte jeg. </i></div><div><i> ”Ja, det er rart med det”, sukket Sid og jeg skulle til å spørre mer, men Roger sendte meg et hold-kjeft-blikk. Jeg nikket og ga meg. </i></div><div><i> ”Kanskje du heller vil hilse på Arne, vår nye trommis?” spurte Tobias. Jeg nikket og Gabriel ropte på Arne. Snart stod den høyeste gutten jeg har sett i døråpningen bak Roger og Gabriel. Dessuten hadde han </i>de<i> musklene! Ikke en fyr du messer med, for å si det sånn.</i></div><div><i> ”Som du hører på navnet, er han en norsk fyr vi plukket opp”, sa Gabriel og Arne gliste. Hm. </i></div><div><i> ”Dere nevnte at dere hadde spilt inn ny musikkvideo…” hintet jeg og Sid sa: ”Ja! Vil du se? Jeg er kjempestolt av den!” Så klart ville jeg se og vi samlet oss foran tv-en alle sammen.</i></div><div><i> Hele tiden gnagde en tanke i bakhodet mitt mens jeg så musikkvideoen, men jeg skjøv den enda lenger bak. Nei, tenkte jeg. Nei, nei, nei. Jeg ville ikke innrømme det for meg selv, selv om jeg innerst inne visste det. </i></div><div><i> ”Nå snart…” sa plutselig Sid og jeg snudde meg og så på ham. Han gliste. Så festet jeg øynene på tv-skjermen igjen – akkurat tidsnok.</i></div><div><i> Jeg ble blek og hjertet mitt sluttet å slå for noen øyeblikk. Nei, tenkte jeg nok en gang, av en annen grunn nå. Nei, nei, nei… Det virker kanskje dramatisk, men det føltes ut som om hele verdenen min falt i grus. Hvis den ikke allerede hadde gjort det, da. Nei, nå var jeg plutselig ikke forelsket i Ole lenger og…</i></div><div><i> ”Jeg må gå… på do”, sa jeg og reiste meg brått. Jeg fikk litt forvirrede blikk fra klikken, men må man, så må man. Ikke på do i mitt tilfelle, men være for seg selv. Jeg måtte tenke.</i></div><div><i> Jeg slamret igjen baderomsdøra og det jeg nettopp hadde sett gikk i reprise i hodet mitt. </i></div><div><i> Nå var jeg forvirret, nå! Gjett om. Tror jeg aldri har følt meg så forvirret før i hele mitt liv. Samtidig som jeg følte meg trist, sint og rar, var jeg også full av 1000 ubesvarte spørsmål. Nå var plutselig ikke det som skjedde med Ole og Pernille så ille lenger. Eller, altså, ille, jo, man gjør ikke sånn mot vennene sine, men akkurat nå følte jeg det som om jeg faktisk kunne ringe til Pernille og ønske henne lykke til. Jeg følte nemlig ikke noe for Ole lenger.</i></div><div><i> Etter at jeg hadde sittet der litt og tenkt, gikk det opp for meg at når jeg ikke følte noe for Ole, hva var den følelsen da? </i></div><div><i> Å, hjelp. Milde Gud i himmelen, frels meg! fikk jeg lyst til å skrike ut. Nå visste jeg nemlig akkurat hva slags følelse jeg fikk inni meg. Og jeg likte det ikke.</i></div><div><i> Jeg var sjalu. Sjalu på den *pip* *pip* *pip* kjerringa som hadde kysset Sid i musikkvideoen.</i></div><div><i> Å, Gud! Ååå, Gud! SHIT! Det kunne bare bety én ting… Jeg ville ikke innrømme mens jeg så på musikkvideoen at Sid var pen, men nå virket det som om slaget var tapt. Å, fyttikatta, jeg var forelsket i Sid! I Sid! Altså, ikke noe galt med han og jeg skal ikke være fordomsfull og sånn her nå, men hallo? Han hadde tatoveringer, han hadde piercing i tunga, nå også mellom underleppa og haka, han hørte på Sex Pistols, han… Hva ville mamma si? Ja, særlig som om jeg brydde meg. Til helvete med mamma! Ok, greit! Jeg var forelsket i Sid! Mamma kom til å hate meg i all evighet! Jeg ga blaffen! For en herlig følelse! </i></div><div><i> Jeg åpnet døra til badet og gliste stort. </i></div><div><i> ”Vi satt den på pause, vi, så kan du også se hele”, sa Tobias. Jeg nikket og smilet mitt minket litt. Videoen, ja. Faens kjerring. Allikevel minket ikke smilet mitt </i>så<i> mye.</i></div><div><i> Jeg så videoen. Den var jo kul. Ooo jau. Jeg mener det, altså. Men akkurat den lille biten jeg… ehm… mislikte, behøvde strengt tatt ikke å ha vært med. </i></div><div><i> Da musikkvideoen var ferdig, var det ingen som sa noe. Alle så rett framfor seg og lette etter noe å si.</i></div><div><i> Til slutt var det Sid som tok ordet. Han sa: ”Det der var faktisk første gang jeg ble kysset.” </i></div><div><i> ”Mm”, sa jeg og nikket mens jeg følte at den samme følelsen bygget seg opp igjen. </i></div><div><i> ”Hun var skikkelig pen”, fortsatte Sid, ”som du så, hadde hun glansfullt brunt hår og mørkebrune øyne som…” </i></div><div><i> ”Mm”, avbrøt jeg og nikket igjen. Sid ble visst irritert eller noe, han snudde hvertfall på hodet og så direkte på meg og sa: ”Er det noe, eller?” Jeg ristet åndsfraværende på hodet. Han sukket og begynte å stirre inn i veggen.</i></div><div><i> ”Jeg har fått meg kjæreste”, sa Gabriel til slutt stille. </i></div><div><i> ”Kult”, sa jeg, ikke akkurat overentusiastisk. </i></div><div><i> ”Hun heter Linda. Hun kommer herfra”, sa han, prøvde å få oss andre med på en samtale. Ingen sa noe. </i></div><div><i> Plutselig reiste Tobias seg brått opp og sa til meg: ”Du har blitt så forandret! Se på klærne du har på deg! Og hadde du vært den du pleier, hadde du vært like glad som oss for musikkvideoen!” </i></div><div><i> Jeg stirret sjokkert på Tobias. Hva ville han at jeg skulle si? Ikke søren om jeg ville innrømme at jeg var forelsket i broren hans, særlig ikke siden alle, inkludert Sid, så på. </i></div><div><i> ”Klærne?” spurte jeg i stedet dumt. </i></div><div><i> ”Klærne, ja. Blonder. Rysjer. Sommerfugler. Blomster. Jeg trodde du var punker, jeg!” </i></div><div><i> ”Men…” begynte jeg, men innså det da jeg også. Pernille hadde gjort meg til en ikke-punker. Hun hadde fått meg til å se på ting annerledes. Hvorfor? For å få Ole. Jeg hadde gitt meg ut for å være en annen for å få en gutt. Med andre ord, Ole hadde ikke vært sammen med meg, han, han hadde vært sammen med en jeg ga meg ut for å være, men som ikke var meg i det hele tatt. Punkeren, ja, det var meg. Ikke den søte, snille jenta jeg hadde prøvd å få ham og meg selv til å tro. Med gru innså jeg også hva jeg ikke hadde tatt med meg og hylte: ”Tøyet mitt! Det kule, tøffe tøyet mitt! Det er hjemme!” Tobias lo og sa: ”Kom igjen, dumma, vi har ennå ikke kjøpt julegave til deg!” og dro meg på beina. </i></div><div><i> Sammen dro vi, altså, ikke bare Tobias og jeg, men hele gjengen, inn til sentrum hvor vi splittet oss for å gå på julegavejakt til de andre. Jeg skulle gå sammen med Tobias.</i></div><div><i> ”Kan du si meg hvorfor du ikke var så engasjert da vi så på musikkvideoen?” spurte Tobias da vi gikk nedover gatene. </i></div><div><i> ”Ehm… Jeg veit ikke, jeg…” sa jeg langsomt. Tobias så spørrende på meg som om han ventet noe mer og jeg sa: ”Lover du å ikke si det til en levende sjel?” Tobias fikk et rart uttrykk i ansiktet, men sa allikevel: ”Ja, jøss.” </i></div><div><i> ”Ok”, sa jeg og trakk pusten dypt før jeg sa: ”Jeg tror jeg… eh… Jeg tror jeg er forelsket på nytt…” Jeg tok en liten pause før jeg fortsatte: ”… i broren din”. </i></div><div><i> Tobias så ut som om han hadde falt ned fra månen! Han bare stirret på meg med noen vidåpne glugger av noen øyne før han sa lavt: ”Oi!”. Jeg smilte litt og ble en smule rød og flau, tror jeg, men Tobias sa bare: ”Ja, ja. Lover, ikke en sjel får vite det.” Jeg nikket takknemmelig, før vi skiftet samtaleemne.</i></div><div><i> ”Hva syns du jeg skal kjøpe til dem? Og hvor mye penger skal jeg bruke?” spurte jeg. </i></div><div><i> ”Penger? Kjøp noe du liker!” sa Tobias og jeg syntes det hørtes ganske så bra ut. </i></div><div><i> Kjøpesenteret tronet plutselig opp foran oss. </i></div><div><i> ”Ah, kjøpesenteret”, utbrøt Tobias, ”har allerede vært der. De har noen bra butikker, men jeg er mest der for bare å henge. Jeg er gutt, vet du”. Jeg smilte før vi gikk inn.</i></div><div><i> ”Du som er jente, hva bør jeg kjøpe til Kylie?” spurte Tobias da vi var innenfor. </i></div><div><i> ”Har du ikke kjøpt gave til henne?” spurte jeg. </i></div><div><i> ”Nei!” svarte Tobias. Jeg ristet på hodet og svarte: ”Et smykke eller noe slår alltid an”. </i></div><div><i> ”Smykke? Ikke til Kylie, nei. Hun går omtrent aldri med smykker”, sa Tobias. Jeg tenkte så det knakte. Tobias foreslo: ”Hva med en cd? Hun har et nærmest lidenskapelig forhold til musikk.” </i></div><div><i> ”Du, hun er kjæresten din!” utbrøt jeg, ”en cd er en vennegave. Kjøp noe ordentlig romantisk.” </i></div><div><i> ”Dette har vi pratet om før, jeg er ikke romantisk selv om jeg skulle ønske jeg var det!” sa Tobias. </i></div><div><i> ”Nei vel. Da må jeg være romantisk for deg. La meg se”, sa jeg og tenkte gjennom mulighetene vi hadde. En hjerteformet konfekteske? Eh, nei. En ”I love you”-kosebamse? Nei, for valentinaktig. Undertøy? Hm… tror ikke det. </i></div><div><i> ”Hva slags type er hun?” spurte jeg. Tobias så uforstående på meg og jeg forklarte: ”Vel, du sa at hun ikke er den smykketypen. Jeg mener, ehm, er hun punker, for eksempel?” </i></div><div><i> ”Hun har potensial”, sa Tobias bare. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte hva han mente. Så lenge behøvde jeg ikke å lure heller, han forklarte nemlig raskt: ”Jeg tror hun gjerne vil bli en punker, men hittil er hun det ikke.” </i></div><div><i> ”Så hva venter du på? Kjøp et punkete klesplagg, få tak i et gavekort hos frisøren til henne så hun kan få ordna håret, kanskje noe stilig tilbehør, jeg tenker på nagler og sånn. Skjønner du hva jeg mener? Hjelp henne på vei, hun vil bli evig takknemmelig!” sa jeg. </i></div><div><i> ”Tror du det?” spurte Tobias, en smule tvilende. ”Jeg veit det”, sa jeg. </i></div><div><i> ”Ok, da var den saken klar! Kom, jeg vet om et sted”, sa Tobias og trakk meg med ut av kjøpesenteret og bort til noe som føltes ut som den andre siden av byen. Deretter gikk vi inn i et smug hvor graffitien lyste mot oss fra veggene. Det var mørkt som i en sekk der og jeg så nesten ikke noe.</i></div><div><i> ”Inn her”, sa plutselig Tobias og nappet meg i ermet. Han pekte på ei dør. Over døra hang et skilt med navnet på butikken som ikke egentlig betyr noe. Det sa meg nemlig ingenting. </i></div><div><i> Vi gikk inn. En fyr med hanekam stod i kassa og smilte blidt til oss idet vi gjorde vår entré.</i></div><div><i> Jeg gjorde store øyne. Så mye på et sted! Jeg hadde helt glemt hvordan dette føltes, jeg. Jeg hadde jo tross alt frivillig gått inn i Hennes & Mauritz de siste tre månedene så nå hadde jeg glemt hvordan det føles å se kule klær. Nå stod jeg her, i sentrum av dem. Nagler, buttons, glidelåser og sikkerhetsnåler nærmest skrek ”kjøp meg!” fra veggene de hang på. Jeg kunne ikke annet enn å glane.</i></div><div><i> ”Dette skjørtet her… Jepp, jeg kan se for meg Kylie i det”. Stemmen til Tobias rev meg tilbake til virkeligheten igjen. Han holdt opp et rødt, skotskrutete skjørt med minst tusen finesser. Jeg likte det også og spurte ham om hvor mye det kostet. Han rynket på nesa da han tittet på prislappen og hang det tilbake. </i></div><div><i> ”Kanskje når vi har blitt rike og berømte, men, nei, absolutt ikke nå”. </i></div><div><i> Tobias gikk lenger inn i butikken for å lete blant tilbehøret, men jeg greide fortsatt ikke ta øynene fra skjørtet. Det var virkelig rålekkert. Jeg så på prislappen jeg også og ja, det var dyrt.</i></div><div><i> ”Liker du det?” Stemmen til ekspeditøren bak meg fikk meg til å skvette. Jeg snudde meg og så opp i det hyggelige ansiktet hans. </i></div><div><i> ”Ja”, sa jeg, ”men det koster litt for mye”. </i></div><div><i> ”Ja, det er sånn det er, vet du. Det er av et spesielt merke, men jeg har et som er nesten prikk likt, men det er gult og ikke det samme merket, men mye billigere.” </i></div><div><i> ”Kunne jeg få se på det?” spurte jeg. </i></div><div><i> ”Ja, skal bare på lageret og hente det”, sa han og gikk inn på lageret.</i></div><div><i> ”Tobias? Hørte du det?” ropte jeg bort til ham der han så gjennom forskjellig tilbehør. </i></div><div><i> ”Hørte hva?” spurte han og snudde seg mot meg. </i></div><div><i> ”Han har et nesten likt i gult til en mye lavere pris”, svarte jeg. </i></div><div><i> ”Å, ja, men jeg har allerede funnet noe fett her, jeg”, sa han og holdt opp noe stæsj. </i></div><div><i> ”Å”, sa jeg litt trist. Jeg hadde virkelig likt det skjørtet.</i></div><div><i> Plutselig lyste Tobias opp i et smil: ”Hvis du bare har like kjipe plagg med deg som det du har på deg nå, er det klart at du trenger noe nytt til i kveld!” </i></div><div><i> ”Ja!” utbrøt jeg. At jeg ikke hadde tenkt på det før!</i></div><div><i> ”Se her!” sa ekspeditøren som var kommet tilbake. Han hadde med seg skjørtet han snakket om, og skal jeg være ærlig, likte jeg det enda bedre. </i></div><div><i> ”Hvor mye koster det?” spurte jeg. </i></div><div><i> ”30 dollar”, var svaret. Jeg nikket og spurte om jeg kunne prøve det, noe jeg selvsagt kunne og skal jeg være ærlig, satt det som et skudd, derfor kjøpte jeg det. Puh. Noe å ha på seg også, en bekymring mindre. I tilegg kjøpte jeg en svart topp med en imponerende samling glidelåser på. </i></div><div><i> Etter at Tobias også hadde fått betalt og pakket inn gavene til Kylie, skulle vi kjøpte presanger til gutta boys. Jeg hadde fått med meg såpass at Gabriel digget musikk så en cd var vel midt i blinken for ham. Metal, det var noe han hadde sansen for og jeg spurte Tobias ut om hva han hadde og hva han ikke hadde. Det hele endte med at jeg kjøpte en Iron Maiden-cd han visstnok ikke hadde. </i></div><div><i> Til Sid og Roger var det verre. De likte jo musikk de også, men å kjøpe en cd til hele bunten, det skjønte til og med jeg var lite oppfinnsomt. </i></div><div><i> Vi gikk omkring i gatene og innimellom stakk Tobias innom butikker for å kjøpe gaver. </i></div><div><i> Han var så heldig! Han var kjempeoppfinnsom når det gjaldt gaver, men så kjente jo ham dem ut og inn også, da. </i></div><div><i> Vi trasket og gikk, vi, og da vi gikk forbi en litt bortgjemt t-skjortebutikk, datt plutselig en liten idé ned i hodet på meg. Jeg pilte inn med Tobias i hælene, selv om han ikke skjønte hvorfor jeg måtte inn. </i></div><div><i> Der inne var det for det meste band-t-skjorter, det var jo Sid veldig glad i. Han hadde allerede en ganske diger haug med Sex Pistols-t-skjorter, så det nyttet det ikke å kjøpe. I stedet spurte jeg Tobias hva slags annen musikk han likte. </i></div><div><i> ”Han liker nesten all punk”, svarte han, ”The Clash, Rancid, NOFX, The Used, alt!” </i></div><div><i> ”Ok…” sa jeg og bladde gjennom hylle etter hylle på jakt etter et av bandene Tobias hadde nevnt og jaggu fant jeg ikke en heidundranes Rancid-t-skjorte. Tobias prøvde den, du vet, de var jo tvillinger og selv om Sid var litt kortere og kraftigere enn Tobias, var de jo nesten like. Det endte med at det var den jeg kjøpte.</i></div><div><i> Så var det bare Roger igjen, men hva skulle han få?</i></div><div><i> Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg kjøpte rollerblades til Roger. Ikke av dyreste merke, riktignok, men det var fortsatt rollerblades. Vi bare gikk innom en sportsbutikk fordi Tobias kunne tenke seg å kjøpe et par svettebånd til Gabriel, da jeg plutselig fikk se noen som var satt ned med 70 % fordi det var vinter. Jeg kom til og tenke på da jeg nesten akkurat hadde flyttet og jeg gikk på rollerblades til skolen mens Roger småløp for å holde følge. Han hadde sagt at han ønsket seg rollerblades da og da var jo dette en gylden anledning. </i></div><div><i> Da Tobias også var ferdig, skulle vi gå og møte de andre.</i></div><div><i> Du lurer kanskje på hvor gaven til Tobias ble av opp i alt dette? Jo, det skal jeg si deg. Jeg skulle møte de andre og så skulle vi bytte partner så vi fikk kjøpt gave til den vi i utgangspunktet hadde gått med. Smart, hva?</i></div><div><i> Jeg skulle gå sammen med Sid fordi han var den som kjente Tobias best av dem alle og kunne gi meg tips til hva han ville like og hva han ikke ville like.</i></div><div><i> ”Hva har du kjøpt til de andre?” spurte jeg da vi vandret nedover gatene. </i></div><div><i> ”Det får du se!” hvisket han, tilgjort mystisk, men så lo han og sa: ”Til Tobias har jeg kjøpt billetter til Green Day-konserten som skal være her om ikke så altfor lenge…” </i></div><div><i> ”Wow”, avbrøt jeg. Sid smilte og fortsatte: ”Til Roger kjøpte jeg en kjempestor eske med godteri, han er jo som kakemonsteret i Sesam Stasjon, bortsett fra at han mumser godteri i stedet for kaker og jeg gikk sammen med Gabriel, så han har jeg ikke kjøpt til enda. Jeg kjøpte ikke noe til Arne, kjenner han jo ikke så godt og heller ikke noe til Rune, det var jeg han kranglet så fælt med at han sluttet, skjønner du. Jeg kan jo ikke si hva jeg kjøpte til deg og til Kylie aner jeg ikke!” </i></div><div><i> ”Oi, shit! Kylie! Hun hadde jeg glemt!” utbrøt jeg. </i></div><div><i> ”Så fint! Da kan vi se på gave til henne sammen!” sa Sid. </i></div><div><i> ”Ok”, sa jeg og nikket. Så spurte han meg hva jeg hadde kjøpt og jeg svarte. </i></div><div><i> ”Hei! Hva har vi her?” utbrøt plutselig Sid og bråstoppet. Jeg snudde meg og la merke til at han så rett mot en kosmetikkbutikk. Jeg skulle til å spørre ham hvorfor han stoppet, men så plutselig strente han rett inn og jeg gikk forbløffet etter ham.</i></div><div><i> Da vi var inne, spurte jeg: ”Hva skal du ha her?” </i></div><div><i> ”Gave til Mario”, var svaret, ”jeg hadde visst glemt han også.” </i></div><div><i> ”Men her!?” utbrøt jeg. </i></div><div><i> ”Ja! Så vidt jeg vet er det ikke bare dameparfymer her!” </i></div><div><i> ”Å!” sa jeg og slo meg selv i pannen. At det går an å være så dum!</i></div><div><i> Mens Sid gikk og luktet, så jeg på sminken. </i></div><div><i> Plutselig ropte Sid på meg og jeg jogget bort til ham. </i></div><div><i> ”Hvordan syns du at en gutt bør lukte?” spurte Sid og da jeg trakk på skuldrene, rakte han meg en rekke parfymeflasker. </i></div><div><i> ”Lukt”, kommanderte han og det var bare å begynne. De jeg hadde fått, var nemlig de han likte og mente passet for Mario. </i></div><div><i> Jeg greide til slutt å plukke ut en favoritt som Sid betalte for og skulle til å gå, da han fikk øye på sminken jeg for bare noen sekunder siden hadde sett på. </i></div><div><i> ”Vent litt”, ba han og jeg lurte på når i alle dager han ble så opptatt av sminke. </i></div><div><i> ”Hvorfor ser du på sminken?” spurte jeg og lente meg over skulderen hans. </i></div><div><i> ”Gabriel, du vet jo åssen han er”, humret Sid og begynte å kikke på øyenskyggen. </i></div><div><i> ”Farger Gabriel liker er svart- og gråtoner og rødt og litt rosa”, mumlet han. Til slutt rasket han med seg både grå, svart og rød øyenskygge pluss en liten boks med nesten hvitt pudder og gikk for å betale. Etter det, gikk vi.</i></div><div><i> ”Hm, hva skal vi kjøpe til Kylie?” tenkte Sid høyt da vi var vel utenfor. </i></div><div><i> Plutselig sendte ham meg et veldig direkte blikk og sa: ”Du er jente. Hva vil du ha?” </i></div><div><i> ”Hæ?” spurte jeg og skjønte fint lite. </i></div><div><i> ”Du er jente, vet du. Du vet hva jenter liker å få i julepresang, derfor spør jeg deg: Hva vil du ha i julepresang?” </i></div><div><i> ”Det er jo ikke sikkert at jeg og Kylie har lik smak, da”, sa jeg, men Sid spurte igjen: ”Hva vil du ha?” </i></div><div><i> ”Hm”, sa jeg og tenkte så det knakte som blondiner flest gjør. Jeg kom ikke fram til noe fornuftig av den grunn. </i></div><div><i> ”Jeg veit ikke”, sa jeg derfor, ”dessuten kjenner du henne bedre enn meg”.</i></div><div><i> Det ble stille for Sid. Så sa han plutselig: ”Hun liker å lese, fantasy-bøker spesielt.” </i></div><div><i> ”Så hva venter vi på?” spurte jeg, ”la oss pelle oss inn i nærmeste bokhandel!” Det gjorde vi også.</i></div><div><i> Med en gang vi kom inn, fant vi veien bort til fantasy-avdelingen hvor det selvfølgelig vrimlet av bøker. Det var egentlig bare å velge en. Allikevel tok vi oss god tid til å lese bakpå dem.</i></div><div><i> Da fikk jeg øye på den boka som alltid har vært yndlingsboka mi. Jeg leste den første gangen som ganske liten og allerede da ble jeg forhekset av den.</i></div><div><i> ”Hva med Ringenes Herre?” spurte jeg og tok den opp og så på forsida. Den var annerledes enn forsida på min bok. Dette her var den nyeste utgaven, så det var kanskje ikke så veldig rart i.</i></div><div><i> ”Den har hun”, sa Sid. ”Å, ja”, sa jeg og jeg la fra meg boka, faktisk litt vemodig. </i></div><div><i> Til slutt ble vi begge enige om at første boka i en serie som het Sand hørtes spennende ut. Vi bestemte oss for at den skulle være fra Sid. </i></div><div><i> Vi gikk ut igjen.</i></div><div><i> Der lå det igjen. Kjøpesenteret. Som et slags digert episenter stod det der, høyreist og stolt som en svane. Særlig.</i></div><div><i> ”Kanskje vi skulle gått inn bare for å se”, tilbød jeg. </i></div><div><i> ”Kan vi godt, det er tross alt Kylie du skal kjøpe gave til”, sa Sid og så gikk vi inn. Hva han egentlig mente med det, er en annen sak.</i></div><div><i> Plutselig la jeg merke til en fin lyseblå pyjamas som hang i utstillingsvinduet på en klesbutikk. Pysjen var dekorert med stjerner, soler og måner. Jeg kunne se for meg Kylie i en sånn en, derfor var jeg kjapp med å smette inn og kjøpe en i den størrelsen jeg regnet med at Kylie brukte.</i></div><div><i> Etter at jeg hadde kjøpt pysjen, fant vi de andre igjen og så bar det hjem.</i></div></div><div><br /></div></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-54765704422745416702023-10-07T19:06:00.006+02:002023-10-07T19:06:48.269+02:00Hundre år med Disney! Så okei. I månedsvis nå har jeg hatt løse planer om å lage ei liste over mine ti favoritter blant alle de animerte Disney-filmene gjennom tidene, og så, fordi synkronisitet er en ting og kaosmagi er ekte, dukka <a href="https://p3.no/filmpolitiet/2023/09/topp-10-disney-klassikere/">denne</a> opp hos NRK, og jeg som ikke engang visste at Disney står overfor sitt hundreårsjubileum, innser at skjebnen har bestemt at det løst planlagte innlegget mitt må skje nå eller aldri. Ikke minst fordi jeg skal til fysioterapeut til uka – etter å ha stått på venteliste siden begynnelsen av august med hofter som ikke blir noe bedre, spurte jeg foreldra mine om jeg kunne få behandling hos privat fysioterapeut i julegave, og nå har jeg fått overført et beløp av dem som dekker to private behandlinger, så får vi ta det derfra – og fordi jeg også skal på Ullevål om halvannen uke, trenger jeg å tvinge hjernen min til å tenke på andre ting. Og hva er vel bedre eskapisme enn Disney?<div><br /></div><div>Noen få ting først: jeg har ikke sett absolutt alt av Disney, og fordi Disney-renessansen begynte mens jeg var minus ett år og slutta da jeg var ni, klarer jeg ikke å være objektiv. Det går liksom ikke an å ha et nøytralt forhold til den aller første filmen man så på kino da man var fire, liksom. Med andre ord: utvelgelsesprosessen begrenser seg naturlig nok til de filmene jeg faktisk har sett, og den er høyst subjektiv. Alt av kunst kommer på et visst punkt alltid til å koke ned til smak og behag uansett, så istedenfor å si at dette er ei liste over de ti beste Disney-filmene gjennom historien, sier jeg heller at dette er de ti Disney-filmene jeg liker best. Så får vi heller krangle i kommentarfeltet etterpå. Noen av disse filmene har vært bortimot umulige å veie opp mot hverandre, så i enkelte tilfeller er hvilken plass filmen har på lista i hovedsak basert på hvor ofte jeg så den som liten. Kanskje er det et dårlig kriterium, men jeg syns det er et kriterium som tross alt gir mening. Jeg har forøvrig fortsatt heller ikke fullt ut forstått forskjellen på Pixar og Disney, så om jeg har begått noen bommerter i den forbindelse, beklager jeg. </div><div><br /></div><div>Okei? Da kör vi.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>10. Up</b></div><div><b><br /></b></div><div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/ORFWdXl_zJ4?si=oD0TewnbSTkBac2X" title="YouTube video player" width="617"></iframe><b><br /></b></div><div><br /></div><div>Når det gjelder min benevnelse av Pixar i forbifarta, er det mest <i>Up </i>jeg tenker på. Men hvis vi legger det til side, er dette definitivt den nyere Disney-filmen jeg har fått mest ut av. Den er rørende og morsom om hverandre, akkurat som det skal være, og de snakkende hundene er i all oppriktighet blant de av Disneys kreative krumspring jeg kan huske å ha ledd mest av. Animasjonen er selvfølgelig helt nydelig å se på, så får det heller være at slutten blir litt for actionprega og innholdstett for min del. Jeg er tross alt, i likhet med filmens hovedperson, en gammal grinebiter, og ikke en unge som kjeder seg hvert eneste minutt der det ikke skjer noe særlig, noe jeg mistenker at er grunnen til at jeg fort får litt overdose av nyere barnefilmer generelt. </div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>9. Oppdrag Nemo</b></div><div><b><br /></b></div><div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/9oQ628Seb9w?si=Bs2u_ZmcxAZMer3W" title="YouTube video player" width="617"></iframe><b><br /></b></div><div><br /></div><div>I en av de siste gode, gammaldagse barnebursdagene jeg var i, før mine jevnaldrende heller begynte å ha bursdags<i>fester</i>, så vi <i>Oppdrag Nemo</i>. Dette var lenge før min nylige besettelse av havet satte inn for fullt (ping <i><a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2021/11/subnautica-er-spillet-for-alle-som.html">Subnautica</a></i>), så jeg var mer opptatt av historien og humoren enn av estetikken, men du verden, til å ha et såpass enkelt plott, er det nesten utrolig hvor mye <i>Oppdrag Nemo </i>gjør riktig. Da denne filmen kom var jeg tretten år, og det er godt mulig at dette var den gylne alderen der jeg var på mitt aller mest irriterende, så du kan tru jeg koste meg da jeg som den potensielt eneste i selskapet kjente igjen referansene til <i>The Shining </i>og <i>Psycho</i>, referanser som forøvrig nok en gang beviser hvor godt Disney får til det berømte allalderperspektivet. </div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>8. To gode venner</b></div><div><b><br /></b></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/TpnWMd8IMnk?si=Hdjyud1cdOwLisr_" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><b><br /></b></div><div>Som liten, og for den saks skyld den dag i dag, var jeg utrolig glad i dyr. Typ, dyr og verdensrommet var cirka de to interessene jeg hadde (hadde <i>WALL-E</i> kommet i 1996, hadde den sannsynligvis vært på denne lista). Jeg var ikke så veldig opptatt av prinsessefilmene til Disney, men dyrefilmene, derimot! Jeg hadde ikke <i>To gode venner </i>(eller <i>Todd og Copper</i>, som den het i hodet mitt) på VHS, men det hadde naboen vår, så jeg benytta mange av anledningene der borte til å se Disneys kanskje tristeste film og grine på meg hodepine igjen og igjen. Jeg syns fortsatt den slutter usedvanlig brutalt, og det hjalp lite at mamma fortalte meg at det bare var sånn naturen var og at det tross alt er forskjell på ville og tamme dyr.</div><div><div><b><br /></b></div><div><b><br class="Apple-interchange-newline" />7. 101 Dalmatinere</b></div><div><b><br /></b></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/rKCEyXoPNEU?si=4qOdL-BIUjoepA3h" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div>Her har du altså en liten unge som elsker dyr, som nekter å bruke skinn og pels, og som seinere skal bli vegetarianer som trettenåring. Jeg husker ikke hvor gammal jeg var første gangen jeg så <i>101 Dalmatinere</i>, men Cruella DeVille, den forfengelige kjederøykende kjerringa som ville drepe valper for å få lagd seg pelskåpe, blei den ultimate skurken for meg. Det betyr ikke at jeg ikke fikk en viss sympati for Cruella når hun til slutt endte opp i en snøhaug, eller at jeg ikke syntes hun så usedvanlig stilig ut med det lange munnstykket sitt mens hun røyka og snakka i telefonen, så det er godt mulig at dette er en av de første filmene som fikk meg til å kjenne på de tross alt ganske kompliserte følelsene som oppstår når man både syns synd på og beundrer noen man egentlig misliker.</div></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>6. Hercules</b></div><div><b><br /></b></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/ZvtspevZxpg?si=LJEo7HHhO1YGNVcH" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><b><br /></b></div><div>Da <i>Hercules</i> kom i 1997, var jeg egentlig ikke spesielt interessert i å se den, mest fordi jeg syntes den hadde en rar tegnestil, men så skulle Vibeke og venninnene hennes på kino og se <i>Spice World: the Movie</i>, og <i>Hercules </i>blei vist i en annen sal samtidig, så mamma og jeg så den mens Vibeke så <i>Spice World</i>, og da den kom på VHS og det blei klart at min barndomsvenninne Marte-Lise hadde en skikkelig hang-up på den, endte jeg opp med å se den ganske mange ganger hos henne, og jo flere ganger jeg så den, jo bedre likte jeg den. Dette er en av de Disney-filmene jeg ikke har sett igjen som voksen, og kanskje den jeg i skrivende stund har mest lyst på et gjensyn med. Jeg husker jeg syntes Hades var dritkul, og Megara var en forfriskende selvstendig jomfru i nød. "Vil du kjøpe et solur?" er for meg en av de mest ikoniske Disney-replikkene, og så har jeg ikke engang nevnt musene ennå! Rett og slett mye som er fortsatt er kult og freskt i denne, og tegnestilen har definitivt vokst på meg.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>5. Alice i eventyrland</b></div><div><b><br /></b></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/vTOYL4-rz1Q?si=gGaYBt6GoVHLv95E" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div>Jeg var et forholdsvis stort barn da jeg så denne første gang, stor nok til at det skulle en del mer til enn tidligere for å imponere meg, kanskje omkring ni – ti år, så da jeg endte opp med å elske <i>Alice i eventyrland</i> fra første stund, var jeg faktisk litt overraska over meg sjøl. I ettertid har jeg selvfølgelig null problem med å se hvorfor den fargerike, fantasifulle og til tider groteske surrealismen appellerte til meg, i og med at dette jo er ting som fenger meg den dag i dag, men ikke desto mindre vitner dette om det geniale ved Disney: evnen til å fenge barn på tvers av tid og kulturelle strømninger, og en sær feberdrøm unnfanga på begynnelsen av femtitallet, kan treffe en nerve hos sære unger like godt som eller bedre enn samtidige og mer konvensjonelle barnefilmer.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>4. Den lille havfruen</b></div><div><b><br /></b></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/nPE0f-MB_bQ?si=YZIZqPZd6ETAdv8K" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div>Egentlig hadde jeg et sterkere forhold til spin-off-serien fra 1992 enn til originalfilmen, takket være en VHS jeg fikk på et eller annet tidspunkt som inneholdt et utvalg av episodene (<i>Harmoni</i>, sangen Ariel synger til den onde djevelrokken i en av dem, er fortsatt en sang jeg kan få på hjernen i ny og ne), men altså, som Sebastian synger, "darling, it's better here where it's wetter." Fordi <i>Den lille havfruen </i>– og spin-off-serien – gjør en veldig overbevisende jobb med å vise oss at livet under havet er bedre, og jeg sjøl syntes Ariel var temmelig dum som lengta etter den kjedelige verdenen på land. Dette universet er fargerikt, karakterene er elskverdige, i tillegg til at <i>Den lille havfruen </i>har noe av den aller beste musikken i Disney-katalogen. Og hvem i all verden skulle vel ikke innimellom ønske at de var en havfrue?</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>3. Pocahontas</b></div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/5iB82S8rHyg?si=onB-58lgYboNO-_h" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><b><br /></b></div><div><i>Pocahontas</i> er kanskje en slags prinsessefilm, men egentlig ikke. Pocahontas, med sitt store hjerte for dyr og evne til å kommunisere med naturen, var en utrolig mye lettere hovedperson å kjenne seg igjen i for fem år gamle Kristine enn virkelighetsfjerne bimboer som Tornerose og Jasmin, og det var ikke få piletrær jeg i min barndom prøvde å snakke med i håp om at akkurat dette treet skulle vise seg å inneholde ei klok, gammal kone. Sett fra dagens ståsted er selvfølgelig ikke <i>Pocahontas </i>direkte uproblematisk, men for en litt rar unge som likte dyr og natur bedre enn folk, var <i>Pocahontas</i> en både vakker og spennende film, og karakteren Pocahontas blei et av mine første forbilder (til tross for at jeg syntes hun heller burde ha forelska seg i Thomas, som etter min mening var mye kjekkere enn John Smith).</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>2. Et kongerike for en lama</b></div><div><b><br /></b></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/JX6btxoFhI8?si=iJHnv0mJ6d9UyfVc" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><b><br /></b></div><div>Altså, de fleste som kjenner meg veit at <i>Et kongerike for en lama </i>har en veldig spesiell plass i hjertet mitt. Dette er, i all oppriktighet, en av de aller morsomste filmene jeg veit om, og den norske dubben er helt fantastisk, så fantastisk at jeg faktisk foretrekker den på norsk. Jeg kan veeeeldig mange av replikkene utenat, og jeg lover deg at det fins et <i>Et kongerike for en lama</i>-sitat for nesten enhver anledning. Kronk er verdens beste <a href="https://tvtropes.org/pmwiki/pmwiki.php/Main/BrainlessBeauty">himbo</a>, Kuzco er den kjekkeste Disney-prinsen (eller keiseren, om du vil) – seriøst, prins Eric ain't got nothin' on him – og Yzma er en hel #vibe. Wikipedia påstår at den har blitt en kultfilm, og det kan jeg skrive under på: blant mine bekjentskaper, er det enten de som aldri fikk med seg at den kom eller som har glemt at den fins, eller vi som veit at denne tilsynelatende unnselige filmen i all hemmelighet er et komedisk mesterverk allerede like legendarisk som det beste fra Monty Python.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>1. Løvenes konge</b></div><div><b><br /></b></div><div><b><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/lFzVJEksoDY?si=8G9HlURiNpO-d1AG" title="YouTube video player" width="617"></iframe><br /></b></div><div><b><br /></b></div><div><i>Løvenes konge </i>var sannsynligvis min aller første besettelse, og jaggu er den ikke like fantastisk i dag. Det var den aller første filmen jeg så på kino, men allerede før det hadde jeg en svær <i>Løvenes konge</i>-plakat på rommet mitt fordi jeg elska den allerede før jeg hadde sett den. Og kjærligheten min gikk ikke over etter mitt altså aller første kinobesøk. Jeg eide så mange <i>Løvenes konge</i>-effekter at dere aner ikke, og i barnehagen fikk ikke Anja og jeg lov å leike <i>Løvenes konge </i>– med mindre tante Lise var der – fordi de andre barnehagetantene syntes vi godt kunne leike noe annet innimellom og inkludere andre enn hverandre i leiken vår. Da jeg hadde mitt første gjensyn med denne filmen som voksen omkring 2012, grein jeg omtrent sammenhengende gjennom hele filmen. Animasjonen og musikken er noe av det aller vakreste som noen gang har blitt brakt til lerretet, og den klassiske, men tross alt både modne og mørke historien, om komplekse temaer som sorg, hevn, skyldfølelse og svik, fenger både voksne som barn. I hvert fall er jeg veldig takknemlig for at ingen undervurderte fireårige Kristine og tenkte at dette var en for voksen film for meg, for selv om jeg på den tida kanskje ikke hadde vokabularet til å forklare hva filmen handla om, snakka den til den intuitive forståelsen min av det som foregikk likevel. For mange barn er nok smartere enn hva mange voksne trur, og følelsene <i>Løvenes konge </i>påkalte i meg, er urmenneskelige og universelle.</div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-74389985633200450262023-10-01T19:07:00.002+02:002023-10-01T19:07:28.654+02:00September 2023<b> Opplevelser: </b>Seanse hos Martina. Konsert med Daði Freyr med Hannah. Kinotur med Martina, Hannah og Mari (pluss middag på <a href="https://sumorestaurant.no/">Sumo</a>). Skrivemøte med skrivevenner. Spasering i Ekebergparken og omvisning i Ganzfeld/Skyspace under Oslo Kulturnatt. Elvelangs i fakkellys med Martina, som inkluderte et gledelig gjensyn med <a href="https://sometimes.no/">Sometimes</a>-gjengen min. Besøk hos Vibeke. Drikke og pizza på <a href="https://www.vaterlandoslo.no/">Vaterland</a> med Mari.<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheWH-_nPprO8IGBOZnF4wN8zGCRYAGgdPxZZFTRHOcvPZAAul8VhN3UmCglzJKNhTfOjYAVjWNTTB8dJpN9JQZyZO-Lz8cpDGLVul3Zo67iY-Mw5_BL9o-QzjZGiKz1hnwYgBysKrzd-1sgF-xWl99y_oyPHDjqyF4vLW-5LOfXNy8K093RLXtU9vYEQFX/s1334/IMG_1763.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="817" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheWH-_nPprO8IGBOZnF4wN8zGCRYAGgdPxZZFTRHOcvPZAAul8VhN3UmCglzJKNhTfOjYAVjWNTTB8dJpN9JQZyZO-Lz8cpDGLVul3Zo67iY-Mw5_BL9o-QzjZGiKz1hnwYgBysKrzd-1sgF-xWl99y_oyPHDjqyF4vLW-5LOfXNy8K093RLXtU9vYEQFX/w460-h817/IMG_1763.JPG" width="460" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZndIewbbpny2ipbKWMGOh8O2iUYer0lsxtbnUeZywh6C9zbuBkfWUz6uMVy4RlY2W3MPdFqAQZWeNAEmpcxLOps37aRd3DhXmho6FdLB9ZqvuPwQhiZQsP7Jb0rQjwAKt0-0vEtmKf8pnJ71mmW8tnd3Ekzv1q4YGriuJUs0FV5QVkloRz5riWV_O8zyk/s1260/Skjermbilde%202023-10-01%20kl.%2017.24.22.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1260" data-original-width="1195" height="486" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZndIewbbpny2ipbKWMGOh8O2iUYer0lsxtbnUeZywh6C9zbuBkfWUz6uMVy4RlY2W3MPdFqAQZWeNAEmpcxLOps37aRd3DhXmho6FdLB9ZqvuPwQhiZQsP7Jb0rQjwAKt0-0vEtmKf8pnJ71mmW8tnd3Ekzv1q4YGriuJUs0FV5QVkloRz5riWV_O8zyk/w460-h486/Skjermbilde%202023-10-01%20kl.%2017.24.22.png" width="460" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYpSMljnpdJN7qZ_mCkfDqvFD6dzeU9L-rJfT26WFdLIcQeeyPamGW_eLptldOUycA21qJaom8KunUQeUH6RiCx4nLVB3KeXAsEH6vKe-MY9I5kQCK3NBj3o39LdRSzqSSkdM5wewENo6oKXjr4kJG9lBesWqmNFp5KOv-bbMaQ50QJeK89Ax4xD5Ot6WC/s4032/IMG_1880.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="614" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYpSMljnpdJN7qZ_mCkfDqvFD6dzeU9L-rJfT26WFdLIcQeeyPamGW_eLptldOUycA21qJaom8KunUQeUH6RiCx4nLVB3KeXAsEH6vKe-MY9I5kQCK3NBj3o39LdRSzqSSkdM5wewENo6oKXjr4kJG9lBesWqmNFp5KOv-bbMaQ50QJeK89Ax4xD5Ot6WC/w460-h614/IMG_1880.HEIC.jpeg" width="460" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsoK66uisCvx47_LSMuGCUjDQEkuvkb_NmaTtsSArZeShuQB9uS8RqJrxIBFLFcww1rZZn_aGDH5qVffVQMjbNtdxhb0uWoO9IMdWFqQeynkADscp-j7OpPFQHCPIRHGTDUiR9_HM2za2alHpkVQTJVY_tIuWMEDmsZsb7CEvcXpnLCrOUtcb9eNbH2MsI/s4032/IMG_1885.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="612" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsoK66uisCvx47_LSMuGCUjDQEkuvkb_NmaTtsSArZeShuQB9uS8RqJrxIBFLFcww1rZZn_aGDH5qVffVQMjbNtdxhb0uWoO9IMdWFqQeynkADscp-j7OpPFQHCPIRHGTDUiR9_HM2za2alHpkVQTJVY_tIuWMEDmsZsb7CEvcXpnLCrOUtcb9eNbH2MsI/w460-h612/IMG_1885.HEIC.jpeg" width="460" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipVMawhyphenhyphenM712Z7hRWLZYLUZ0X88mnZFVEiMpufimiYudG0kN-SYv1nq2m2JqWePfg7XkOHlQBX_P0P32E6ZMLxuhO1STVBkIRaEieMSdRCuaHUgn92fw3vjMsdqQ9WceurxnEipxA8lgdGGGdacCE6glqSk2sUXUkzBuO7LQNQPOCOKw_IlvmNjhWEnfwg/s1208/Skjermbilde%202023-10-01%20kl.%2017.37.59.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1208" data-original-width="1034" height="538" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipVMawhyphenhyphenM712Z7hRWLZYLUZ0X88mnZFVEiMpufimiYudG0kN-SYv1nq2m2JqWePfg7XkOHlQBX_P0P32E6ZMLxuhO1STVBkIRaEieMSdRCuaHUgn92fw3vjMsdqQ9WceurxnEipxA8lgdGGGdacCE6glqSk2sUXUkzBuO7LQNQPOCOKw_IlvmNjhWEnfwg/w460-h538/Skjermbilde%202023-10-01%20kl.%2017.37.59.png" width="460" /></a></div><div><br /></div><div><br /></div><b>Innkjøp: </b>Jeg måtte innom Sometimes for å levere legeerklæring, og fordi det hørtes innmari kjedelig ut å dra helt inn til byen bare for ett ærend, fant jeg på at jeg måtte ta en tur innom <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/cappelens%20forslag">Cappelens Forslag</a> fordi det tross alt var veldig synd på meg som ikke får trent igjen før tidligst begynnelsen av november. Noe av det aller fineste med Forslaget, er at jeg ikke trenger å vite hva jeg ser etter for å likevel finne det der, så disse to fikk bli med meg hjem derfra i trøstegave til meg sjøl:<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBp74HuXOkZv3PtTFQkPPKqg15g25kvMvAuuKUYJMzXPjMuCar6tYkw4afpH5AFglrqpo4Egjgfb5y2xEV-DqSpKav4fcArZSU_6s-qUniWw7pG2AkHOqzA5Y_009s7GeoRi4dklK0-cnLVm46zj1h4lGsOYULkYZRrH-mQ3C4m8kMqcK_yBGjUqTx_38W/s1334/IMG_1821.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="816" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBp74HuXOkZv3PtTFQkPPKqg15g25kvMvAuuKUYJMzXPjMuCar6tYkw4afpH5AFglrqpo4Egjgfb5y2xEV-DqSpKav4fcArZSU_6s-qUniWw7pG2AkHOqzA5Y_009s7GeoRi4dklK0-cnLVm46zj1h4lGsOYULkYZRrH-mQ3C4m8kMqcK_yBGjUqTx_38W/w460-h816/IMG_1821.JPG" width="460" /></a></div><div><br /></div><div>Og til tross for at jeg var litt skuffa over <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/07/juni-2023.html">det nyeste albumet til Sigur Rós</a>, betyr ikke det at jeg ikke vil eie det på limited edition gjennomsiktig vinyl:</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkMajcsdICfrwA7qCaehj8dV01uyYVgO1whC11iwa7KqTIJudhAinNg2NaIoShbObmeC5H-qj8Hj53e56_0-YXYGUWfaCKRvPYFNIZQyJMMy7AWdPguz32EAkHPnW_lCYO1se4kW0A56Y3_NHbaZWA3Wz1a5KcBGwgFROXk926WJKwIbRqzePd-LR-giei/s4032/IMG_1969.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="612" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkMajcsdICfrwA7qCaehj8dV01uyYVgO1whC11iwa7KqTIJudhAinNg2NaIoShbObmeC5H-qj8Hj53e56_0-YXYGUWfaCKRvPYFNIZQyJMMy7AWdPguz32EAkHPnW_lCYO1se4kW0A56Y3_NHbaZWA3Wz1a5KcBGwgFROXk926WJKwIbRqzePd-LR-giei/w460-h612/IMG_1969.HEIC.jpeg" width="460" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVUccy_68EJYRa295k8qmLrzBs8X9d_5ZM14iBWigg3k6TXKx73_5pKuPWuhzsFSwsEJAKcuyr2wCDZJDvfSUXJM3P_RlTR9zyYcJDtgZxcBN0VtWGDhjTLzYincDzOHw2fvyXLsnqGHJyYazchrFQNx1Stu1zW1y3T8KBpKkCw_0q3i7mRTsY2_-LscCk/s4032/IMG_1970.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="345" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVUccy_68EJYRa295k8qmLrzBs8X9d_5ZM14iBWigg3k6TXKx73_5pKuPWuhzsFSwsEJAKcuyr2wCDZJDvfSUXJM3P_RlTR9zyYcJDtgZxcBN0VtWGDhjTLzYincDzOHw2fvyXLsnqGHJyYazchrFQNx1Stu1zW1y3T8KBpKkCw_0q3i7mRTsY2_-LscCk/w460-h345/IMG_1970.HEIC.jpeg" width="460" /></a></div><div><br /></div><div><br /></div><b>TV-serie: </b>Mitt nyeste popkulturelle prosjekt er å se alt av <i>Star Wars </i>i kronologisk rekkefølge. Jeg må innrømme at jeg hoppa over <i><a href="https://www.imdb.com/title/tt20674124/">Young Jedi Adventures</a></i>, i og med at tålmodigheten min tross alt har grenser, men jeg har hatt gjensyn med <i>The Phantom Menace </i>og <i>Attack of the Clones</i>, og nå har jeg så vidt begitt meg ut på <i>Clone Wars </i>for aller første gang, og jeg liker det faktisk veldig godt. Det er ikke noen hemmelighet at <i>Star Wars</i>-prequelfilmene byr på noe av den flaueste dialogen som noen gang har funnet veien til kinolerretet, men det corny manuset passer bedre inn i et animert univers med overdrevne ansiktsuttrykk og ellers alt annet man gjerne har plass til i animasjon, men som ofte tar seg dårlig ut i live action. Dessuten er det behagelig at episodene er såpass korte og er frittstående fra hverandre, sånn at jeg kan stikke innom når som helst, også når jeg ikke har tid eller mental kapasitet til å se noe lengre og mer komplisert.<div><br /><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/0pHpVckXIuk?si=kEGNrBcQxP0e_LfL" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Film: </b>Jeg har vært for sliten til å ha noe særlig overskudd til min ellers så raffinerte filmsmak, så i september valgte jeg minste motstands vei filmmessig, og så superheltfilmen <i>Blue Beetle </i>på kino og live action-versjonen av <i>Den lille havfruen </i>hos Vibeke. Anders, samboeren til Martina, mener at Marvel er overlegen DC fordi DC-filmene er så seriøse, mens det er mer humor i Marvel-filmene. Det er jeg ikke enig i. Tvert imot syns jeg Marvel-filmene har en tendens til å ta seg sjøl mer høytidelig enn strengt nødvendig, med for meg meningsløst kompliserte bakgrunnshistorier og langtrukne spilletider jeg sjeldent syns de klarer å rettferdiggjøre. På generell basis har jeg det morsommere med DC-filmer, også fordi de ikke prøver å tvinge meg til å se <i>absolutt alle </i>mens jeg først er i gang. <i>Blue Beetle </i>var kanskje ingen revolusjon innen sjangeren, men jeg koste meg med det elskverdige persongalleriet og <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2018/08/inspirasjon-miami-1984.html">synthwave-estetikken</a>. En revolusjon innen sjangeren var selvfølgelig heller ikke live action <i>Den lille havfruen</i>, i og med at hele remake-greia Disney kjører for tida sannsynligvis er det lateste prosjektet deres noen gang, men av live action-remakene jeg har sett, trur jeg nok denne er den som funker best. <i>Under the Sea</i>-musikalnummeret er et av høydepunkta i originalen, og det er et av høydepunkta i denne òg. Undersjøisk estetikk er et utrolig takknemlig materiale å jobbe med for alle animatører, i og med at det allerede ser magisk og mystisk ut fra naturens side, så å kunne tilføre det *det lille ekstra* som dagens teknologi tillater, gjør at det visuelle aspektet ved <i>Det lille havfruen </i>er så lekkert som man kan få det. Selv om jeg personlig var litt skuffa over at Disney ikke greip muligheten til å caste en drag queen i rollen som Ursula (<a href="https://www.instagram.com/eurekaohara/?hl=en">Eureka O'Hara</a> ville vært mitt førstevalg), syns jeg Melissa McCarthy gjorde ei solid tolkning, og til forskjell fra enkelte andre Disney-par, hadde Ariel og prins Eric faktisk glimrende kjemi. </div></div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/4wxyy8Rcz4k?si=k7QBRUZk4xrBY8V3" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/kpGo2_d3oYE?si=kIU8IiHBZO1-tnDY" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Bok:</b> Lydbøker er også bøker, er det ikke så? Jeg klarer ikke å syns at å høre på lydbok er det samme som å lese, men det gjør det hvert fall lettere for meg å innta flere bøker, selv om jeg bare klarer å høre på sakprosa som lydbok og ikke skjønnlitteratur. I september begynte jeg på <i>Liv </i>av Dag O. Hessen som jeg foreløpig liker veldig godt.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVeQdoBHqAdDHKaYsPhHk9zYdNSpSSj4U2Or4B7tGqzqX1Rxqbq6JCHopLGY3uWimfXeM6JS6BoP0kY5XPtn4-f0H5w9RGHf89QO5EhEI8fT9LH66Je8qMQFsFjMjMPIMp7kMijKZBzfYvq1a4nk11hybq8FETYJOZIyLlic6Ph1hjz3-HyQYULNHtayqe/s1230/Skjermbilde%202023-10-01%20kl.%2018.49.13.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1230" data-original-width="1098" height="514" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVeQdoBHqAdDHKaYsPhHk9zYdNSpSSj4U2Or4B7tGqzqX1Rxqbq6JCHopLGY3uWimfXeM6JS6BoP0kY5XPtn4-f0H5w9RGHf89QO5EhEI8fT9LH66Je8qMQFsFjMjMPIMp7kMijKZBzfYvq1a4nk11hybq8FETYJOZIyLlic6Ph1hjz3-HyQYULNHtayqe/w460-h514/Skjermbilde%202023-10-01%20kl.%2018.49.13.png" width="460" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>Musikk: </b>En av sangene jeg hørte mest på i september, var <i>Blown Minded </i>av Young Galaxy. Generelt er jeg ikke så opptatt av tekster innen musikk, fordi hvis det er gode tekster jeg er ute etter, vil jeg heller lese ei bok, liksom. Med det sagt er teksten mye av grunnen til at akkurat denne låta har grepet meg så innmari, rett og slett fordi jeg så til de grader kjenner meg igjen i beskrivelsen av å være "born blown minded." Jeg føler virkelig at min umettelige nysgjerrighet er et av mine mest framtredende personlighetstrekk, og min evne til å la meg fascinere og forundre over ting mange andre tar for gitt, er noe av det jeg liker best med meg sjøl. Young Galaxy skiller seg ikke nevneverdig fra andre drømmepop-band fra det tidlige 2010-tallet reint soundmessig, uten at det gjør veldig mye for meg, for det er uansett et lydlig landskap jeg alltid nyter å oppholde meg i.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/rumNQRfCoqw?si=0kRxUscZaL1H9Ddh" title="YouTube video player" width="617"></iframe>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-6010363307794302672023-09-21T15:49:00.002+02:002023-09-21T15:49:15.997+02:00Throwback Thursday: Aloha verden – tjuende kapittel Noen ganger skulle jeg ønske at ting var like lettvint i den virkelige verden som i <i>Aloha verden</i>-universet. På den annen side: kanskje det er like greit at vi faktisk har regelverk mot å sende fjorten år gamle barn ut for å klare seg sjøl. Og hvorfor er det ingen som kler seg i sexy, hvit dress på julefest lenger?<div><br /></div><div>Tidligere kapitler leser du under <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/aloha%20verden"><i>Aloha verden</i>-knaggen</a>.<br /><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><div><i>”Victoria?” </i></div><div><i> ”Hm?” Jeg slo øynene opp. I dag var dagen etter siste skoledag, altså 21. desember. Det var ikke lenge til julaften nå. Grøss og gru.</i></div><div><i> Grunnen til at jeg ikke har fortalt noe i mellomtiden, er at det ikke skjedde </i>noen ting!<i> Jo, altså, jeg fikk noen søte sms-meldinger av Ole hvor det stod at han savnet meg og sånn og da ble jeg alltid så glad, men bortsett fra det: Fint lite. Nå banket altså mamma på døra mi med tilgjort snill stemme. Nå kom hun til å smiske med et eller annet, det var jeg nesten 100 % sikker på.</i></div><div><i> Mamma kom inn i rommet. Hun hadde noe bak ryggen. Hun sa: ”I år får du ikke noen julepresang av oss, men det har sin grunn. Problemet med denne familien er at vi har altfor liten tid til hverandre! Innerst inne veit jeg at vi er en koselig og likandes familie og at vi alle elsker hverandre. Vi veit jo alle sammen at vi alle kan lære noe fra hverandre…”</i></div><div><i> Bla, bla, bla. Pisspreik. Hva var det jeg sa? Smisking alt sammen. Nå kom hun nok til å be meg om å rydde rommet eller noe sånt. Eller, nei, flytte ut! Ha, ha, ha, tenkte jeg, men jeg var faktisk ganske nærme…</i></div><div><i> ”Kanskje det aller beste hadde vært hvis vi hadde innsett hvor mye vi faktisk bryr oss om hverandre? Jeg veit om en måte å gjøre det på… Jeg veit at det pleier å funke i parforhold, så det burde funke nå også… Hva om vi tok en pause fra hverandre? Reiste litt til hver for oss?”</i></div><div><i> Jeg stirret forbauset på denne gale dama. Hæ? Reise hver for oss? Flytte fra hverandre? Hallo, vi er tross alt en familie her! Kanskje det ikke alltid virker sånn, men flytte fra hverandre? Var ikke det å dra den litt langt?</i></div><div><i> Mamma må ha lagt merke til det forbausede blikket mitt og fortet seg å si: ”Ja, ikke permanent, så klart!” </i></div><div><i> ”Hva mener du da? At jeg bør skaffe meg hybel? Litt tidlig, kanskje?” spurte jeg vantro. </i></div><div><i> ”Nei, men du er tross alt ganske voksen nå…” sa hun. Hun skulle bare visst… </i></div><div><i> ”Du kan ta vare på deg sjøl”, fortsatte hun og jeg så at hun åpnet munnen igjen for å lire av seg noe annet betydningsløst tull, derfor fortet jeg meg å spørre: ”Hva er det du gjømmer så godt bak ryggen?” </i></div><div><i> ”Å, det…” sa hun og rakte fram noe, men hva det var, var ikke greit å si. Hun gjemte det nemlig i neven sin.</i></div><div><i> ”Faren din og jeg snakket om en gang for noen måneder siden om vi skulle gjøre dette, det koster tross alt ganske mange penger…”</i></div><div><i> Å nei. Nå kom det. Det om at de skulle sende meg bort. Det var det hun hadde prøvd å si hele tiden nå, ikke sant? Det var vel også det hun og pappa pratet om i stua den gangen jeg smuglyttet i gangen? De ville ha meg bort, for jeg var jo tross alt bare i veien allikevel, meg hadde de jo ikke bruk for…</i></div><div><i> ”Dette er en flybillett”, sa mamma og kikket ned i neven sin hvor hun fortsatt knuget den lille lappen, ”til hvor vi har tenkt å sende deg. Det er litt langt herfra, men du har tross alt vært der før og har stiftet deg nye bekjentskaper der.”</i></div><div><i> Å, nei. Ålesund. Ålreit, nye bekjentskaper, ja. Jeg fikk være sammen med Ole hele tiden, men Ålesund? Hva skjer, a’?</i></div><div><i> Mamma rakte meg flybilletten og jeg så på den med et på en måte trist blikk. Nei, jeg ville ikke. Jeg ville ikke til barnehjem eller hybel eller hvor det var i Ålesund. Jeg ville være her, eller nei, jeg ville være i den gamle byen min eller i D.C…</i></div><div><i> ”Å hjelp! Å hjelp!” utbrøt jeg da jeg fikk undersøkt den flybilletten litt nærmere. </i></div><div><i> ”Å hjelp! Å hjelp! Å hjelp! Å JAAAAAA!” ropte jeg. Det var nemlig ikke Ålesund det stod som jeg først hadde trodd, men, riktig gjettet, D.C.! Jeg skulle til D.C.! Til vennene mine! Det betydde at jeg måtte reise fra Ole, men han var jeg vel så godt som reist ifra allerede så det kom jeg nok til å takle bra.</i></div><div><i> Jeg ble kjempeglad, men det vet jeg ikke var grunnen til at mamma og pappa hadde gjort dette. Grunnen til det, var jo at de ville ha meg bort og da tok de D.C. siden jeg var litt kjent der og kjente folk som bodde der. Oh yeah. </i></div><div><i> Mamma smilte også, faktisk. Sikkert fordi at hun tenkte at nå var det sannelig ikke lenge til hun skulle bli kvitt meg.</i></div><div><i> Jeg sjekket avreisedatoen. 23. desember – kvelden. Jeg rakk å være litt på fest, kysse Ole og så hive meg i bilen før jeg ankom flyplassen. Så skulle jeg stige om bord i flyet og så… Jeg kjente allerede nå at jeg dirret av forventing og med ett mamma var ute av rommet, slang jeg kofferten nok en gang på senga og hev nedi ALT som fikk meg til å føle meg vel – skjørtet med rysjer, den nyinnkjøpte blusen med sommerfugler, den beige linbuksen med snøring og blomster. All den søte sminken min i lilla og rosa og lyseblå og blank lipgloss. Å, så gøy det skulle bli! Og så den festen med Ole… Tenk om… Nei, jeg avbrøt meg selv. Ikke skap forventinger nå!</i></div><div><i><br /></i></div><div><i>Festen kom noen dager senere og siden det snart var jul, var ikke antrekket overlatt til tilfeldighetene: Jeg var kledd i rødt, så klart. Jeg så noen venner av Lill og Yvonne hadde tatt på seg nisselue, men det hadde sikkert sett dumt ut på meg allikevel. </i></div><div><i> ”Stan! Hei!” Jeg satt i sofaen og skravlet med Yvonne, men snudde straks på hodet idet jeg hørte den alltid like blide stemmen til Pernille skjære gjennom Jingle Bells som gikk i cd-spilleren. </i></div><div><i> ”Morn!” utbrøt jeg, fortet meg til henne og ga henne en klem. For første gang siden vi har vært venninner, utbrøt Pernille: ”Så fin du var!” Jeg takket og smilte.</i></div><div><i> Misforstå meg rett. Pernille har ikke latt være å gi meg komplimenter fordi hun var slem. Vi har bare alltid hatt vidt forskjellig klesstil. Nå var jeg faktisk kledd ganske så sofistikert. Det gjorde jeg jo til daglig og, men Pernille hadde ikke sett meg siden Ålesund-turen og hun visste ikke at jeg hadde droppet hele punkergreia og faktisk blitt ei ordentlig lita dame. </i></div><div><i> ”Du må være Pernille! Heeei! Vicky har fortalt sååå mye om deg!” sa Lill og kom mot Pernille. </i></div><div><i> ”Øh, Vicky? Å, ja, Stan. Eh, hallo!” sa Pernille litt halvhjertet og forvirret, kanskje. Visste ikke helt hva hun skulle si. Ikke rart i, Lill er litt spesiell.</i></div><div><i> ”Victoria?” spurte noen og jeg ble gelé i knærne. Den stemmen kjente jeg. Det var Ole.</i></div><div><i> Jeg snudde meg. Ole stod i døra og var like perfekt som han pleide. </i></div><div><i> ”Er det typen din?” hvisket Lill. Jeg nikket. </i></div><div><i> ”Fy faen, han er jo rålekker!” gispet hun lamslått og jeg lo. Første gang jeg har hørt Lill banne. Men det var sant. Han </i>var<i> rålekker. Nå hadde han tatt på seg en sexy hvit dress. Vet du hva jeg tenkte? Awww, yeah, yeah… </i></div><div><i> Jeg kom mot ham og han trakk meg inntil seg og ga meg et lett kyss. Det var så herlig! </i></div><div><i> Plutselig! Plutselig… skjedde det… Gjett hva? Ok, du skal få noen ledetråder: Mange begynte å klappe. Jeg tror til og med jeg tok notis av en kamerablitz. Og det var min beste opplevelse hittil…</i></div><div><i> Fransk kyss. Er det ikke det de kaller det? Tenk deg det, mitt første franske kyss fikk jeg av en gud… I allefall så nær som man kan komme en gud! Eller kanskje det var en engel. Uansett, her stod han, og herrens herlighet lyste om ham der han stod i blendende hvit dress og ga meg fransk kyss. Jeg følte meg som verdens lykkeligste person.</i></div><div><i> Da jeg omsider greide å rive meg løs, ga jeg fra meg et langt sukk som såklart førte til at en del personer satte i å le. Det hørtes jo sikkert litt dumt og en smule klisjé også, men ja, ja, et fransk kyss er og blir et fransk kyss og det er alltid noe helt spesielt med ditt første, særlig når det blir utført av en type som Ole. Han var god og, vet du, det var det verste av alt! Eller, greit da, beste. </i></div><div><i> Jeg hadde ikke så lang til å være på festen på, jeg hadde jo en aldri så liten reise jeg skulle ha unnagjort. Det gjorde ikke egentlig så altfor mye. Ole var her, og det var det som betydde noe. Uffa meg, klisjé, klisjé igjen, men så er jeg overromantisk også, da.</i></div><div><i> ”Kom hit litt, da! Hils på venninnene mine!” ropte Lill og jeg kom meg bort til henne der hun satt i sofaen med en gjeng jåleberter rundt seg. Jeg kom bort bare for å være høflig, men jeg ville egentlig ikke. Er det noe jeg hater, så er det å møte nye mennesker. Jeg skulle ønske jeg elsket det. Sånn er det ikke. Jeg er født sjenert eller det ligger i blodet. I det biologiske, amerikanske blodet jeg fortsatt ble litt uvel av å tenke på. Fortsatt hadde jeg ikke fortalt noen om hvordan alt hang sammen, om at jeg egentlig var adoptert. Kanskje jeg burde fortelle det til Pernille? Ja, god idé. Men hvor var Pernille?</i></div><div><i> Jeg kom meg ut av sofaen. </i></div><div><i> ”Pernille?” spurte jeg ut i lufta. Jeg prøvde å få øye på henne, men det var ikke lett. Her var det mennesker overalt. Det hadde nemlig kommet ganske mange, både jenter og gutter.</i></div><div><i> ”Har dere sett Pernille, hun høye med fregnene og det røde håret?” spurte jeg noen gutter som hang borte ved peisen. </i></div><div><i> ”Ja, hun forsvant inn på badet med en fyr”, sa han ene og blunket. </i></div><div><i> He, he. Pernille får alle hun vil på kroken. Det er ikke ofte hun blir forelsket, men blir hun det, får guttene valuta for pengene, holdt jeg på å si.</i></div><div><i> Jeg bestemte meg for å spille uvitende og bare brase rett inn på badet hvis det ikke var låst. Uvitende hadde jeg jo uansett vært om jeg ikke hadde spurt de guttene. Uansett, det virket jo troverdig om jeg bare kom inn på badet. Hva er vel mer naturlig enn det?</i></div><div><i> ”Å, unnskyld, jeg visste ikke at det var opptatt!” utbrøt jeg omtrent i samme øyeblikk jeg trykket dørklinken ned. Pernille snudde seg forskrekket der hun satt på fanget til en fyr. Jeg lo litt, men da så jeg det skrekkslagne blikket til Pernille. Hæ? Hva… Hvorfor så hun sånn på meg?</i></div><div><i> ”Kom deg ut, det er opptatt her”, sa en stemme jeg umiddelbart dro kjensel på. </i></div><div><i> ”Det er ikke den du tror det er…” sa Pernille skjelven. </i></div><div><i> Jeg ble helt svimmel. Det kunne ikke være… Det var nødt til å bare være en som hadde lik stemme… ikke sant? Eller…</i></div><div><i> Fyren stakk hodet fram fra bak Pernille og mine bange anelser ble bekreftet. Der satt han, herrens engel, i hvit dress og med bestevenninnen min på fanget. </i></div><div><i> ”Stan…” hvisket Pernille, knapt hørbart. Ole skulle også si noe, men jeg stormet ut av hele huset mens tårene sprutet. Hvordan kunne de gjøre dette mot meg? Ole var nå én ting, men Pernille? Bestevenninnen min… Eks-bestevenninnen min, rettet jeg. Jeg ville aldri tilgi henne for dette. </i></div><div><i> Jeg vet ikke hvor jeg løp, jeg visste bare at jeg måtte vekk. Det var jo igrunn en dum ting å gjøre, jeg var jo ikke kjent her i det hele tatt. Vekk måtte jeg uansett.</i></div><div><i> Jeg løp videre helt til jeg ble så sliten at jeg måtte stoppe. Tårene kom fremdeles i strømmer og jeg følte meg elendig, rett og slett. Som sagt, én ting er at kjæresten din går bak ryggen din, en annen ting er at bestevenninnen din gjør det.</i></div><div><i> Jeg så rundt meg. Jeg hadde kommet til sentrum av dette lille stedet. Sentrum med biblioteket hvor jeg pleide å treffe Lill for så å gå sammen til skolen. Sentrum med puben som jeg foraktet. Folk flest sa at det faktisk var sjelden noen ble fulle der og at det var en koselig atmosfære, men når faren din er alkoholiker, lærer du deg å styre unna sånne steder. Hvorfor var det akkurat dit jeg gikk nå da? Ja, jeg gikk ikke inn, men jeg stod bare utenfor og så på de der inne som hadde det fint. </i></div><div><i> Ei klokke hang på veggen der.</i></div><div><i> Oi, shit! tenkte jeg. Hadde jeg vært ute her så lenge? Flyet mitt skulle gå om ikke så altfor lang tid og før det, måtte jeg innom Lill igjen og hente kofferten min. Innom Lill, innom Ole, innom Pernille… Ja, dem måtte jeg bare blåse i, kofferten måtte jeg ha og det litt kvikt! Mamma stod sikkert utenfor hos Lill allerede og var utålmodig.</i></div><div><i> I en fart spurtet jeg opp mot huset til Lill igjen, men hvor var det? I all min frustrasjon hadde jeg bare løpt, uten egentlig å se hvor hen jeg skulle. Nå fikk jeg svi for det. </i></div><div><i> Jeg samlet mot og gikk og spurte en fyr som så passe dopet ut som satt på fortauskanten. Jeg ga ham adressen til Lill og spurte hvor det lå, noe som kostet meg alt sjenerte meg hadde av tapperhet.</i></div><div><i> Fyren ga meg et så sløvt blikk at han likeså godt kunne ha sovet. Allikevel svarte han meg med en lettere… hm… borte-vekk-stemme nøyaktig hvilken vei jeg skulle gå. Jeg presset fram et takk og skyndte meg i den retningen.</i></div><div><i> Heldigvis var det riktig retning og mamma sin bil stod parkert i oppkjørselen til Lill. Hun sveivet ned ruten med en gang hun så meg og begynte å kjefte, men jeg ga blanke i det og skyndte meg inn til Lill hvor jeg prøvde å unngå blikkene fra de andre. Kofferten min stod nemlig i gangen der for jeg skulle jo dra direkte fra festen til flyplassen. </i></div><div><i> Jeg grabbet kofferten og fortet meg ut til mamma og kastet meg inn i baksetet. Jeg ville helst slippe å sitte ved siden av henne, som sagt har ikke hun og jeg verdens beste forhold. </i></div><div><i> ”Så sein du er”, gryntet hun, startet motoren og dro i vei. </i></div><div><i> Vi kjørte i taushet. Jeg gråt fortsatt, men uten høye hulk. Jeg tror nok at mamma så det, men hun bemerket det ikke. Jeg hadde ikke regnet med det, altså. </i></div><div><i> På flyplasser er det alltid liv og røre, kvelden intet unntak. Folk fortet seg hit og dit, noen drasset med seg store kofferter, andre gikk rundt med bare ei veske. Jeg var en av dem som kom med størst koffert, i det minste hadde jeg inntrykk av det. Jeg skulle være borte i en måned. Egentlig altfor liten tid, men bevares, all tid med vennene mine er verdifull (klisjéalarm!). </i></div><div><i> Jeg sendte kofferten min av gårde, mumlet ha det til mamma og gikk og kjøpte meg et kakestykke som kostet flesk. Jeg satte meg rolig ned og mumset kake til jeg fikk beskjed om å gå til gaten min. Så kom flyet, jeg steg om bord og så var jeg på vei igjen. </i></div></div><div><br /></div></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-68801840006290476992023-09-10T17:20:00.004+02:002023-09-11T15:28:21.830+02:00KrOpP eR tOpP<div class="separator">Hei venner.</div><div class="separator"><br /></div><div class="separator" style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcCEsj9p8L2XFJNYwEuEhtsYSGYNOxRSPnKNwq6bKCaVeU35jYbOr7gxhLuecybum2JEsTBmsY3s74ozVJmN_R1t50CxYyrKRHC06bKTMRAYXfW2tnVOBnYtryw2DfmL3EHVuXBLjc3s8Ww7z7NLAbJacnzL-MZ8307EdrRnPbrjRUuGme29Ypo_nLAabS/s400/8e9d8468-0e1e-4692-bdf3-0a2457960411_text.gif" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="237" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcCEsj9p8L2XFJNYwEuEhtsYSGYNOxRSPnKNwq6bKCaVeU35jYbOr7gxhLuecybum2JEsTBmsY3s74ozVJmN_R1t50CxYyrKRHC06bKTMRAYXfW2tnVOBnYtryw2DfmL3EHVuXBLjc3s8Ww7z7NLAbJacnzL-MZ8307EdrRnPbrjRUuGme29Ypo_nLAabS/w573-h237/8e9d8468-0e1e-4692-bdf3-0a2457960411_text.gif" width="573" /></a></div><br />Hver gang jeg snakker mye om et spesifikt tema på bloggen min, føler jeg at jeg maser. Men så kommer jeg på at det er hundre prosent frivillig å lese denne bloggen, og at jeg uansett ikke trur at de som driter i hva jeg driver med og åssen jeg har det til enhver tid i det hele tatt klikker seg inn, så sånn sett taler alt for at jeg bare kan dure i vei med det jeg vil.<div><br /></div><div>Så den fysiske kroppen min, dere! Som faste lesere – og treningskolleger – antakelig har skjønt allerede, er kroppen min ekstra vanskelig for tida. Alt mulig av helsepersonell har i alle år bedt meg om å "trene mer" når jeg har snakka om smertene mine, seinest <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/08/autisme-og-skriving.html">da jeg var hos revmatolog for noen uker siden</a>. Da jeg bemerka til ham at jeg allerede trente hver dag og hadde gjort det i tre år, sa han at da var jeg "veldig uheldig" som ikke hadde hatt noen effekt. Veldig uheldig, eller så bare hjelper ikke egentlig trening mot mine spesifikke smerter i det hele tatt. Så lite hjelpsomt har trening vært i det siste at det tvert imot har gjort meg verre, noe som har tvunget meg til å ta pause fra luftakrobatikken min, som jeg har blitt så glad i. Da jeg fortalte det til Mari, blei hun oppriktig bekymra for meg, fordi hun veit hvor viktig den har vært for meg. <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/04/forandringer.html">Da jeg meldte meg på introkurs i hoop for snart halvannet år siden</a>, var jeg inne i veldig dårlig psykisk periode. Jeg hadde fullstendig mista trua på egen skriving og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre med livet mitt om jeg ikke kunne skrive. Det viste seg at hoops var den perfekte hobbyen å fylle tomrommet med, ikke bare fordi det ga meg glede og mestringsfølelse, men også fordi det var såpass krevende at alt annet forsvant fra hodet mitt mens jeg dreiv med det. Det tok absolutt all kapasiteten jeg hadde, både fysisk og mentalt, og dermed var det rett og slett ikke plass til andre tanker enn de som dreide seg om det jeg helt konkret gjorde. Det var et sted der jeg både fikk pause fra mine egne demoner, og der jeg lærte at det fins andre ting i livet enn skriving som jeg faktisk kan lære meg å bli god i. Dessuten var det nettopp en <i>hobby</i>. <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/09/per-og-jeg.html">Jeg har nevnt det før</a>, men jeg blir alltid litt fornærma når folk omtaler skrivinga mi som en hobby. Jeg har ikke brukt tre år av mitt liv på å utdanne meg til å bli flinkere til å pusle med hobbyen min; skriving har alltid vært sjølve identiteten min, på godt og vondt. Hoop, derimot! Når jeg trener kan jeg glemme alt annet og bare ha det gøy. Det er selvfølgelig ganger hvor det ikke er <i>bare </i>gøy, for eksempel når jeg blir frustrert over ting jeg ikke får til, men jeg har likevel ei radikalt annerledes innstilling til luftakrobatikk enn hva jeg har til skriving. Jeg aksepterer at jeg ikke er den aller flinkeste der, og jeg klarer å heie på andre uten å føle på sjalusi. Om jeg aldri kan leve av å være luftakrobat, har det ikke noe å si for min verdi som menneske. Og det er faktisk utrolig behagelig å ha dette pusterommet, fordi jeg har en tendens til å se på verden gjennom et slags alt-eller-ingenting-filter, der bare det beste er bra nok, hvis ikke er det ikke noe vits. Jeg veit ikke hvorfor jeg ikke klarer å overføre denne mer avslappa holdninga til andre aspekter ved livet mitt, men jeg mistenker at det er fordi at jeg alltid har følt meg ekstremt udugelig til alt innen sport og idrett. Å oppdage at det ikke stemmer, at jeg faktisk får til noe jeg alltid har ansett som umulig for meg, er en følelse jeg ikke helt klarer å beskrive, nettopp fordi jeg ikke trur jeg har følt den før. </div><div><br /></div><div>Dette blei plutselig et veldig langt avsnitt. Men jeg håper det gir litt kontekst til hvorfor Mari bekymrer seg for åssen det skal gå med meg uten dette pusterommet i livet mitt, og hvorfor jeg syns det er skikkelig kjipt å ikke få drevet med dette på ei stund. Jeg fikk mer eller mindre treningsforbud fra den ene treneren der en av de siste gangene jeg var der. Hun sa at jeg ikke skulle trene akrobatikk, jeg skulle til fysioterapeut, og at jeg ikke fikk komme tilbake før jeg var bedre. Problemet er bare at jeg har stått på venteliste til fysioterapi i noen måneder allerede og at verken jeg eller fysioterapeuten aner hvor lang tid det vil ta før jeg får time, og jeg har ikke penger til å gå privat. Men i mellomtida håper jeg å få hjelp hos <a href="https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/frisklivssentral/">Frisklivssentralen</a>. Jeg har vært der en gang allerede, og skal etter planen tilbake til uka. Selv om det innebærer at jeg må stå opp altfor tidlig for hva den biologiske klokka mi er komfortabel med, haha, men jeg prøver å trøste meg med at om det er dette som midlertidig må til for at jeg skal kunne komme tilbake til luftakrobatikk så fort som mulig, så er det tross alt verdt å ofre en sporadisk god natts søvn for. </div><div><br /></div><div>Dessuten skal jeg, etter alt å dømme, endelig utredes for Ehlers-Danlos syndrom på sjukehuset. Jeg tør ikke å puste ut med mer enn 75% lettelse ennå, fordi jeg fortsatt venter på en dato for timen min, men henvisninga mi har blitt vurdert, og nå er det – så vidt jeg har skjønt – bare opp til en sekretær å finne plass til meg i kalenderen. Jeg håper at de på landets største sjukehus har noe mer hjelpsomt å komme med enn "du må trene mer." </div><div><br /></div><div>Og siden jeg, som nevnt, ikke føler på sjalusi innen hoops på samme måten som innen skriving, vil jeg dele denne fantastiske rutinen med dere, som kanskje er den vakreste og mest rørende hoop-rutinen jeg noen gang har sett. Jeg kommer aldri til å komme opp på dette nivået, men det føles helt greit, for jeg kan likevel nyte og la meg bevege av andres talent:</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/AKk_3M1mGW4?si=PjCpIbQrB9cok2xI" title="YouTube video player" width="617"></iframe>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-3973099389835871782023-09-02T18:13:00.005+02:002023-09-02T18:24:04.659+02:00August 2023<b> Opplevelser: </b>Jeg starta måneden med å skade meg, noe som gjorde at det planlagte besøket mitt hos Vibeke varte vesentlig lenger enn hva meninga var, og det var en del andre planer som bare måtte få dure i vei uten meg. Men jeg fikk dratt på <a href="https://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/still%20corners">Still Corners</a>-konsert med Mari, på konsert med Skala Operakor sammen med Hannah, og på Tronsmos bakgårdssalg med påfølgende middag på <a href="https://www.nordvegan.no/">Nordvegan</a> med Vibeke, så <i>noe </i>hygg blei det tross alt likevel.<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitT_2HHHVZk2n_HLUl0RtFpNvwSQ0rZz14eEZKzGvmUzy6OgIkHvlyDugqkIuKZ0Z97zWru-aArLSgt9K8afWGnxVAWlxf0SxOuq_oUrULAi6Ga58iRvzEP8Y_UD3lCdeN02jHH87PCC8mztp__Zh5uwi3woUFJIri1ppJeXaiamGxdOoasyUrLosJkMHZ/s4032/IMG_1234.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="773" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitT_2HHHVZk2n_HLUl0RtFpNvwSQ0rZz14eEZKzGvmUzy6OgIkHvlyDugqkIuKZ0Z97zWru-aArLSgt9K8afWGnxVAWlxf0SxOuq_oUrULAi6Ga58iRvzEP8Y_UD3lCdeN02jHH87PCC8mztp__Zh5uwi3woUFJIri1ppJeXaiamGxdOoasyUrLosJkMHZ/w580-h773/IMG_1234.HEIC.jpeg" width="580" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiR3Un5M9fgh7y6DYTy_E_OlJEsETrxd2pZ44E09jaq3WonA08VWbNIrjQ2idudrAUS0TuWUaIpP3u-8xYzjYWcX9bfuZxSQdAAaXeMo6kwmqJKVfICtv8YtkuVV_Xvl1hZ2p8yiGZMavaYydcpz2WkDMcP1dQNUbAoiDTBcKWyBEjsLnT1skW2V_UdWLVT/s3088/IMG_1325.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3088" data-original-width="2320" height="774" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiR3Un5M9fgh7y6DYTy_E_OlJEsETrxd2pZ44E09jaq3WonA08VWbNIrjQ2idudrAUS0TuWUaIpP3u-8xYzjYWcX9bfuZxSQdAAaXeMo6kwmqJKVfICtv8YtkuVV_Xvl1hZ2p8yiGZMavaYydcpz2WkDMcP1dQNUbAoiDTBcKWyBEjsLnT1skW2V_UdWLVT/w580-h774/IMG_1325.HEIC.jpeg" width="580" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1DNH8uLZJOAcjjtasvG26CWvsdt88AzQQZiEmc5746BzqUC4RE89YF5itXpZfslYHkxE_QuQTMOOjzYNsPjFqQWKVRRnOzk_YkFh8JrwLFsljeVh-MeK9_rgCyx9xT1CP8kRwU6BlgiQV3vIwsR4z0msLzd6WJLPZi2Dwk8j_ZoFpMlJVL_QDWvPW4aZI/s1334/IMG_1681.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="1031" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1DNH8uLZJOAcjjtasvG26CWvsdt88AzQQZiEmc5746BzqUC4RE89YF5itXpZfslYHkxE_QuQTMOOjzYNsPjFqQWKVRRnOzk_YkFh8JrwLFsljeVh-MeK9_rgCyx9xT1CP8kRwU6BlgiQV3vIwsR4z0msLzd6WJLPZi2Dwk8j_ZoFpMlJVL_QDWvPW4aZI/w580-h1031/IMG_1681.JPG" width="580" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvWqML-4F_cBfn1Yk3IJsbpD4RYcl04flQb7XWUQ8px2p96V0b8PoUzqFbRHovJkt_3y7sVpoFFEkdTnHdvfLAHiZq1P2w5lVDEWraYs37UztPGkDtT-MM-aIKuVPnDs5b7wmyjgX_68jiqCybDfLHzdoGa2jxLiQMhamlB68y77_qqnXObGv5wrcBrKhn/s1377/Skjermbilde%202023-09-02%20kl.%2016.50.01.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1377" data-original-width="787" height="1015" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvWqML-4F_cBfn1Yk3IJsbpD4RYcl04flQb7XWUQ8px2p96V0b8PoUzqFbRHovJkt_3y7sVpoFFEkdTnHdvfLAHiZq1P2w5lVDEWraYs37UztPGkDtT-MM-aIKuVPnDs5b7wmyjgX_68jiqCybDfLHzdoGa2jxLiQMhamlB68y77_qqnXObGv5wrcBrKhn/w580-h1015/Skjermbilde%202023-09-02%20kl.%2016.50.01.png" width="580" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOMx3xE9qUKSo-Wck2MTu2YkWIAidSjZk6rEpPpLSc_N1kCZu4F60a9E4x_9gYR0zTCNpzmoaCtyq0v5JLyvdJupPLgKregHAxq7mcBkwDwD4L-jZPrxJMYwGVaR2pKOrzoPS_DdN10MGR64VAMdzBN4P5a1tI5XPr5f9ItYoybk-MR8_1G4zBfS381ttj/s1370/Skjermbilde%202023-09-02%20kl.%2016.50.54.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1370" data-original-width="784" height="1015" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOMx3xE9qUKSo-Wck2MTu2YkWIAidSjZk6rEpPpLSc_N1kCZu4F60a9E4x_9gYR0zTCNpzmoaCtyq0v5JLyvdJupPLgKregHAxq7mcBkwDwD4L-jZPrxJMYwGVaR2pKOrzoPS_DdN10MGR64VAMdzBN4P5a1tI5XPr5f9ItYoybk-MR8_1G4zBfS381ttj/w580-h1015/Skjermbilde%202023-09-02%20kl.%2016.50.54.png" width="580" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgI3Iu-6FP4yK5i0m2IpvXMs8nk_ZTAOPZGeUC-5fc9ahSSXz-jWg08QCkZK2uUZ5MDSjlYxPuNqYDf4neTPMZYE6KgVATuuFq0o6m8rE03pNjeBznoci4wYgxJUB-VlIoEFBxw_77TcTSp8DPgaSyFZgjfvCijI81Efx8W6meNunLVr68BCwkNJ7sup0KG/s1334/IMG_1758.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="1030" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgI3Iu-6FP4yK5i0m2IpvXMs8nk_ZTAOPZGeUC-5fc9ahSSXz-jWg08QCkZK2uUZ5MDSjlYxPuNqYDf4neTPMZYE6KgVATuuFq0o6m8rE03pNjeBznoci4wYgxJUB-VlIoEFBxw_77TcTSp8DPgaSyFZgjfvCijI81Efx8W6meNunLVr68BCwkNJ7sup0KG/w580-h1030/IMG_1758.JPG" width="580" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>Innkjøp: </b>Det fine med å ha små føtter er at jeg kan handle i barneavdelinga, og det er der de fineste gummistøvlene er. På Still Corners-konsert kjøpte jeg også med meg ei fryktelig fin band-t-skjorte og blei ønska lykke til med skrivinga av vokalist og keyboardist Tessa Murray, i tillegg til at jeg fikk med meg langt flere bøker enn opprinnelig planlagt på bakgårdssalget til Tronsmo, men å kjøpe bøker og samtidig støtte en av Oslos beste bokhandlere, er aldri bortkasta penger etter min mening.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS0RbPDgMggayzNbw_ybXPEX5qC02Qs7_nowF_wN3quyqQQ5ybizI88p9vgNiuUAMlhfFTQfDbreligTymiwc6HdjQuZyq1_FEU4Vg0oYZ808MsvgJzcBcGpgTLbM-Mtarfcj9v6oXTvP3Tn2brNcJNK4Im--D_E5RA3TR4ZjBlWM7a_bN98F2rneq_X_p/s1334/IMG_1083.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="1030" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS0RbPDgMggayzNbw_ybXPEX5qC02Qs7_nowF_wN3quyqQQ5ybizI88p9vgNiuUAMlhfFTQfDbreligTymiwc6HdjQuZyq1_FEU4Vg0oYZ808MsvgJzcBcGpgTLbM-Mtarfcj9v6oXTvP3Tn2brNcJNK4Im--D_E5RA3TR4ZjBlWM7a_bN98F2rneq_X_p/w580-h1030/IMG_1083.JPG" width="580" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFue1a_IA2j_QXoGiXLNX0UPGisP4SaPxmd3L7KHnkusNKxbEohJRGEjo8bZYYRFId85oyIvs7bhpoNchRXqk7IjccD3RAPeJCm3LRBw9FtrN5ePhpe5Wl7uBTjKQUkfwQtR-_ueAOwF7AgLJIfOfLl11zdzkmi4TUviXJDY2pjhkuhoesq3fpkGY0v9cs/s4032/IMG_1742.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="774" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFue1a_IA2j_QXoGiXLNX0UPGisP4SaPxmd3L7KHnkusNKxbEohJRGEjo8bZYYRFId85oyIvs7bhpoNchRXqk7IjccD3RAPeJCm3LRBw9FtrN5ePhpe5Wl7uBTjKQUkfwQtR-_ueAOwF7AgLJIfOfLl11zdzkmi4TUviXJDY2pjhkuhoesq3fpkGY0v9cs/w580-h774/IMG_1742.HEIC.jpeg" width="580" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig-9nNkSUCYDXGhDAjzdLirMmyxRrvZFsDWQqYrUrEDjm5ZIjWtvBEK-SJvuAG4qhoe-cW7s7VCZywnN_N8FyGXB3QJzQKRbkbS7yjl-9f8VM_jfqIXZ6VDlvyGF91AAYoAMr_03i8-6_AMjLFkcMeOtri29Vbap94EmdiWt74hpCJgRts4QAI8DybzCKc/s1334/IMG_1757.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="1032" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig-9nNkSUCYDXGhDAjzdLirMmyxRrvZFsDWQqYrUrEDjm5ZIjWtvBEK-SJvuAG4qhoe-cW7s7VCZywnN_N8FyGXB3QJzQKRbkbS7yjl-9f8VM_jfqIXZ6VDlvyGF91AAYoAMr_03i8-6_AMjLFkcMeOtri29Vbap94EmdiWt74hpCJgRts4QAI8DybzCKc/w580-h1032/IMG_1757.JPG" width="580" /></a></div><br /><div><b><br /></b></div><div><b>TV-serie: </b>Etter en real hofte- og lårkaramell blei det brått behov for mer stillesitting enn vanlig, så nå har endelig også jeg begynt å se <i>The Mandalorian</i>. Jeg syns <i>Star Wars</i>-universet alltid er et koselig sted å være, mye fordi det føles så trygt. Det er det gode mot det onde, det er tidløse historier som er lette å følge med på, det er alltid mye gøy visuelt på gang. Nettopp dette gjør at jeg sjeldent syns <i>Star Wars </i>når de virkelige dybdene. Det føles aldri ordentlig farlig, og jeg er aldri redd for at det ikke skal gå bra til slutt. Men når man er sliten og har vondt, er det akkurat denne typen komfort-TV som er riktig. For ikke å glemme at jeg i all oppriktighet elsker <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Force">The Force</a> som konsept, og at jeg koste meg stort da jeg fikk se ingen ringere enn Werner Herzog dukke opp i en liten, men viktig rolle.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/aOC8E8z_ifw?si=oFEtmzFAQpEzw2Am" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Film: </b><i>Ghost Rider</i>,<i> Black Panther </i>og <i>Boston Strangler</i>. <i>Ghost Rider </i>er fullstendig latterlig, men så over the top på den måten bare en Nicolas Cage-film kan være at den underholder stort ikke desto mindre, eller nettopp derfor (en ung Rebel Wilson i en bitteliten birolle er forøvrig filmens høydepunkt). Jeg blei personlig litt skuffa over <i>Black Panther </i>fordi jeg husker den fikk så gode kritikker da den kom, men for meg var den en temmelig generisk og forutsigbar affære som ligner på det meste annet jeg har sett av Marvel, men karakteren Shuri var så herlig at jeg gjerne ser en eventuell film med henne som hovedrolle. <i>Boston Strangler </i>fortalte en seriøs historie på en seriøs måte på den måten fiksjonalisert true crime gjerne gjør, og var dermed et helt OK tilskudd til en sjanger som byr på både bedre og dårligere filmer.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/nu6R7ypaz5g?si=pZxZM8lAufHxKCxb" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/xjDjIWPwcPU?si=ZGkr9r9MpNQgC5aM" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/N_yfmHCkSB0?si=lijXPex0SGTpLEoi" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><b><br /></b></div><div><b>Musikk: </b>Månedens hyggeligste oppdagelse var New York-bandet Lathe of Heaven, som i disse dager er aktuelle med <a href="https://open.spotify.com/album/5lY7DOXHvN5uCBUffyuRY1?si=_FNur_ZxTSGPtZWqPNIA9Q">sin første fullengders utgivelse</a>. Åpningssporet <i>At Moment's Edge </i>gir meg skikkelig nostalgiske assosiasjoner til sjangerdefinerende åttitallslegender som The Chameleons og Echo and the Bunnymen. Sånn sett skaper Lathe of Heaven kanskje ikke noe helt nytt vi aldri har hørt før, men god musikk er god musikk, og post-punk-klubben er rikere med Lathe of Heaven som medlem.</div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/MGV_vcwe3FM?si=9bF2ZtNASfcGKAKl" title="YouTube video player" width="617"></iframe>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-3278849568425936512023-08-24T17:22:00.002+02:002023-08-24T17:22:56.235+02:00Throwback Thursday: Aloha verden – nittende kapittelFor de som er spesielt interesserte: jeg blei henvist til fysikalsk avdeling på Ullevål for få dager siden, men fikk i dag avslag på henvisninga, dog på grunn av manglende opplysninger. Håper jeg kan få ei ny og grundigere henvisning og kan bli vurdert på nytt, men jeg må innrømme at det er ekstremt slitsomt å hele tida måtte være på pletten og mase og krangle når man allerede er dårlig og det er en grunn til at man ønsker spesialistbehandling in the first place. For de som ikke er spesielt interesserte: kos dere med nittende kapittel av <i>Aloha verden</i>, som inneholder en ekstremt såpete twist jeg faktisk hadde glemt fullstendig. Bare for å være litt tabloid, mener jeg, men jeg hadde ikke sagt det hvis det ikke var sant. Eldre kapitler fins stadig under <i><a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/aloha%20verden">Aloha Verden</a></i>-knaggen.<div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><div><i>”Vicky! Hørte du var i Ålesund! Var det kult?” spurte Lill da jeg møtte henne ved matbutikken i sentrum. Jeg hadde akkurat kommet hjem og virkeligheten hadde innhentet meg. Nå skulle jeg gå sammen til skolen med Lill.</i></div><div><i> ”Ja, jeg har noe som sikkert interesser deg: Jeg har fått meg kjæreste!” </i></div><div><i> ”Har du?” spurte Lill og ble ikke i ekstase. </i></div><div><i> ”Ja, du skulle sett ham, du, han er så utrolig skjønn, peneste gutten jeg noen gang har sett!” </i></div><div><i> ”Jeg tviler ikke, men helt borte i Ålesund?” spurte Lill. </i></div><div><i> ”Eh, ja”, sa jeg, som sant var. </i></div><div><i> ”Det blir vel verre å få besøkt ham da, tenker jeg? Du, hør her. Av erfaring vet jeg at langdistanseforhold ikke fungerer. Dropp ham”, sa Lill. </i></div><div><i> ”Hæ? Det kan du bare glemme! Jeg har vært forelska i ham siden Gud veit hvor lenge og så skal jeg droppe ham? Nei takk!” sa jeg. </i></div><div><i> ”Ja, ja, gjør som du vil”, sa Lill og trakk på skuldrene før vi begynte å gå. </i></div><div><i> Hun virket ikke så glad som hun pleide og dette bemerket jeg. </i></div><div><i> ”Tja, kanskje jeg bare stod opp med feil bein i dag, vet du. Ingenting alvorlig”, sa Lill, men jeg visste at det ikke var sant. Det var åpenbart noe som plaget henne, men jeg greide ikke å finne ut hva.</i></div><div><i> Da vi kom fram til skolen, lyste plutselig Lill opp: ”Vi har en fest! Da kan du invitere han typen din fra Ålesund og kanskje noen venner fra gamleskolen din også! Det hadde vært så kult, altså!” </i></div><div><i> ”Ja, det kan vi jo”, sa jeg og tenkte ikke noe mer på det.</i></div><div><i> Da skolen var forbi, gikk jeg alene hjem. Lill skulle bli med Yvonne, så der gikk altså jeg i plaskende regnvær og våte meitemarker som kravlet på bakken.</i></div><div><i> Hva for slags sted er egentlig dette? spurte jeg meg selv. Så vidt jeg kunne huske, hadde det omtrent bare vært gråvær og regn siden jeg kom hit. Kanskje det hadde noe med årstiden å gjøre, men allikevel, på hjemstedet mitt hadde jeg allikevel bare minner om en solrik og varm høst. Hvorfor lengtet jeg ikke tilbake da? Det var helt tydelig at jeg lengtet vekk, men ikke hjem. Jeg lengtet riktignok til sol og varme, men det var ikke det gamle huset mitt med kirsebærblomster og stor hage og gressplen jeg ville vekk til. Ikke denne gangen. Før ville jeg bare tilbake dit, tilbake til landet og den tiden mamma og pappa elsket hverandre. Da var de i allefall litt vennligere innstilt ovenfor meg. </i></div><div><i> Da innså jeg det. Stedet jeg lengtet til var solrikt og varmt, men det var ikke til hjembyen min. Det var til D.C. Høye løvtrær i de tallrike og grønne parkene, flotte bygninger i empirestil, rene og pene gater… og vennene mine…</i></div><div><i> Idet jeg nådde postkassene, tørket jeg tårene som rant nedover kinnene mine. </i></div><div><i> Jeg dro posten opp av kassen. Det var ikke noe interessant. Noen reklameaviser og et brev til mamma og pappa. </i></div><div><i> Da jeg kom inn, la jeg merke til at mamma og pappa ikke var hjemme. Det var nok grunnen til at jeg tok meg den friheten å åpne brevet deres. Det så ikke ut som noe regninger eller noe sånt allikevel.</i></div><div><i> ”Hm”, mumlet jeg da jeg så hva konvolutten inneholdt. En innbydelse til slektsstevne. Nok en kjedelig anledning til å treffe familie jeg ikke hadde noen som helst kjennskap til og sikkert aldri kom til å få heller. Ja, ja. Det var da alltids noe. Da slapp jeg å sitte inne og surmule over regnet og vennene mine jeg kanskje aldri fikk se igjen.</i></div><div><i> Plutselig la jeg merke til noe som fanget interessen min idet jeg lot blikket gli over innbydelsen. Så begynte noen hvite lys å blinke og jeg ble helt svimmel. Deretter så jeg bare svart.</i></div><div><i><br /></i></div><div><i>Jeg våknet ikke så lenge etterpå. Tror jeg. Det er jeg jo igrunn ikke helt sikker på siden jeg besvimte.</i></div><div><i> I begynnelsen husket jeg ikke hvorfor jeg hadde besvimt, men et blikk på innbydelsen fikk meg til å huske. Jeg plukket den opp igjen og leste setningen nok en gang: ”Dere kan godt ta med dere datteren deres, selv om hun er adoptert.”</i></div><div><i> Det smalt i ytterdøra og mamma kom hjem fra jobb. Jeg var nødt til å spørre henne rett ut om dette, selv om hun og jeg aldri hadde hatt et kjempebra forhold, akkurat.</i></div><div><i> ”Mamma, les det som kom i posten i dag”, sa jeg etter at hun hadde slengt fra seg veska i gangen og kommet inn i stua. </i></div><div><i> ”Vent litt, jeg må hvile”, sukket hun og kastet seg ned i nærmeste stressless-stol mens hun stønnet og bar seg. </i></div><div><i> ”Nei”, sa jeg bestemt og strente mot henne med innbydelsen i hånda, både sint og lei meg og forvirret over at jeg ikke hadde fått vite noe før nå. </i></div><div><i> ”Victoria, vær så snill…” protesterte hun og holdt ei hånd opp som forsvar, men jeg stakk papiret opp under nesen hennes og pekte på avsnittet. </i></div><div><i> ”Les!” nærmest snerret jeg. Og hun leste. Deretter, når hun hadde lest, ba jeg om en forklaring. </i></div><div><i> Plutselig brast mamma i gråt! </i></div><div><i> ”Jeg skulle ha forklart deg det”, hikstet hun mellom hulkene. Jeg så spørrende på henne og hun fortsatte: ”Du er ikke engang norsk!” </i></div><div><i> HÆ!? Hva mente hun? Ikke norsk? Var jeg finsk? Islandsk? Fransk? Estisk? Noe enda verre?</i></div><div><i> ”Du har en søster som ble adoptert til noen i det opprinnelige hjemlandet ditt fordi foreldrene dine døde da du var liten! Jeg var 19 år og elsket unger og greide ikke å se deg foreldreløs… Siden har jeg skjønt at jeg ikke var klar for å oppdra noen barn, men jeg hadde ikke hjerte til å sette deg ut på gata, heller.” Alt sammen kom i en veldig flom av ord, av og til avbrutt av kraftige hulk.</i></div><div><i> ”Det opprinnelige hjemlandet mitt? Hvor… hvor kommer jeg egentlig fra?” spurte jeg skjelven og følte at jeg fikk den samme svimmelhetsfølelsen som da jeg fikk vite at jeg faktisk var adoptert. Jeg satte meg derfor ned for ikke å besvime igjen. </i></div><div><i> ”Faren din og jeg var, som jeg sa, 19 år gamle da vi reiste dit. Jeg var, også det har jeg sagt før, så mektig glad i unger og vi tenkte på å gå innom barnehjemmet bare for å se litt… Snakke litt med ungene… Da så vi dere. To små tuller. Den ene hadde så vidt fylt to år og den andre, det var deg, var så liten, så liten… Ikke mer enn et halvt år. Vi kom altså i snakk med et annet par der som også hadde sett de to helskjønne nurkene og der og da bestemte vi to parene oss for å adoptere en av hver. Vi bestemte oss også for å ikke fortelle om at de var adoptert eller hadde en søster der ute et sted, det ville bare bli problematisk. Nå hadde ikke jeg noe valg, da…”</i></div><div><i> Jeg var lamslått. Jeg var adoptert. Jeg kom fra et annet land. Jeg hadde en to år eldre søster.</i></div><div><i> ”Hv-hvilket land kommer jeg fra, da?” spurte jeg mens hele meg skalv. </i></div><div><i> ”Både du og søsteren din er amerikanske”, sa mamma.</i></div><div><i> Amerikanske? Ja, ja, det kunne vært verre, mye verre. Jeg hadde fryktet noe skikkelig ille, jeg, altså, ikke noe galt med folk fra Island, Frankrike eller Estland, men av en eller annen grunn ble jeg på en måte litt lettet over at det var akkurat USA jeg kom fra. </i></div><div><i> ”Er du fornøyd nå? Er du fornøyd over å ha fått vite den egentlige bakgrunnen din?” spurte mamma meg sint, som om det var min feil at jeg ved en feiltakelse fikk vite at jeg var adoptert. </i></div><div><i> Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, jeg. Fornøyd? Vanskelig å si. Det hadde på en måte vært bedre om jeg ikke fikk vite noen ting som helst, men når jeg først fikk beskjeden opp i ansiktet, var jeg vel fornøyd med å få vite sannheten. Eller?</i></div><div><i> ”Jeg tror jeg må få være litt for meg sjøl, jeg”, mumlet jeg og gikk inn på rommet mitt hvor jeg ikke hadde annet å ta meg til enn å stirre i veggen. </i></div><div><i> Øynene mine falt til slutt på mobilen min som lå på skrivepulten. Ringe Pernille eller ikke? Vi fortalte hverandre alt, da, nesten, i allefall. Hvis det var noen jeg av hele mitt hjerte ville ringe til, måtte det bli Roger, Sid eller Tobias, men dem hadde jeg jo ikke telefonnummeret til. Ja, det måtte definitivt bli Pernille.</i></div><div><i> ”Mobilen er slått av”, hørte jeg i den andre enden. Pokker også. Jeg følte så for å åpne meg for noen, men hvem skulle det bli da? Jeg følte at jeg ikke kjente Yvonne eller Lill godt nok til å fortelle dem noe sånt enda.</i></div><div><i> Hvem er søsteren min? kom jeg plutselig til å tenke på. Tenk om jeg hadde sette henne mens jeg var i D.C., men ikke hadde visst det. Tenk om jeg hadde snakket med henne! Eller tenk om jeg hadde sett henne, snakket med henne og tenkt at hun var ei skikkelig bitch. Hva om hun var en av barbie-dokkene på festen til Petter? En av de som hadde hengt seg på og flørtet med Victor? Huff a’ meg. Sånn måtte jeg ikke tenke. Det mest sannsynlige var tross alt at jeg ikke hadde verken sett eller snakket med henne. Sannsynligheten var nok liten for at det var akkurat D.C. hun bodde i og. </i></div><div><i><br /></i></div><div><i>Neste dag, på skolen, var jeg helt borte og åndsfraværende. Jeg greide ikke å tenke på noe annet enn at jeg i virkeligheten var amerikaner og at jeg – trøste og bære – hadde ei amerikansk søster i USA! </i></div><div><i> Litt senere på dagen bemerket Lill at jeg så litt bortreist ut. Hun spurte hva det var, og jeg svarte at det var ingenting. Lill, som var den type person som aksepterer omtrent hva enn forklaring du gir henne, smilte og sa ”fint!” før hun begynte å fortelle om festen hun hadde planlagt. </i></div><div><i> ”Du har sikkert noen venner fra der du bodde før og kjæresten din er en selvfølge! Det blir jo litt voldsomt å be Tobias, han bor i USA nå, vet du, men jeg har noen kule venninner som bor i byen. Dessuten er kusinen til Yvonne dødssnill og kul og henne må med. Lene og Benedicte, tvillingene i c-klassen er også festlige, de må vi be.”</i></div><div><i> Tvillinger i c-klassen? Kult, rakk jeg å tenke før jeg igjen forsvant inn i min egen lille adoptivverden, eller hva jeg skal kalle den.</i></div><div><i> ”Hører du etter, eller?” spurte Lill. </i></div><div><i> ”Hm?” Jeg ble rykket ut av tankegangen min. </i></div><div><i> ”Jeg spurte om det var greit vi hadde det hos deg”, sa Lill en smule irritert. </i></div><div><i> ”Nei, det tror jeg ikke. Mamma… Nei, glem det, det tror jeg ikke går helt bra”, svarte jeg. </i></div><div><i> ”Hm, nei vel. Hos meg, da. Vet du hvor jeg bor?” spurte hun. </i></div><div><i> ”Nei”, svarte jeg. </i></div><div><i> ”Ja, du finner vel fram. Når passer det for deg, da?” lurte hun på. </i></div><div><i> ”Du, er det ikke du som skal ha festen, a’? Det er du som bestemmer alt det greiene!” utbrøt jeg. </i></div><div><i> ”Jooo… Men…” Lill dro litt på det. </i></div><div><i> ”Men hva?” spurte jeg. Da det ikke kom noe svar fra Lill, ble jeg irritert og sa: ”Jeg blir sjuk av å være sammen med deg. Jeg går”, sa jeg og, ganske riktig, jeg gikk. </i></div><div><i> Det var sant, det var til å bli gæren av. Å gå sammen med Lill, altså. Hun greide ikke å tie stille og regnet med at alt var greit hvis hun foreslo det, men var det noen andre som foreslo noe for henne, kunne det ikke gå. Jeg innså at jeg likte Lill mindre nå enn det jeg hadde gjort i begynnelsen. </i></div><div><i><br /></i></div><div><i>Noen dager senere fikk jeg et brev i posten. Det var fra Lill. Innbydelse til ”Årets party”, som hun selv kalte det i brevet. Hadde det ikke vært for at Ole skulle komme, ville ikke jeg ha kommet heller, men han kom jo, så da var saken klar. </i></div><div><i> Det kom bare til å bli Pernille, Ole, Lill og Yvonne jeg kjente på den festen, men det gikk nok greit. Pernille og Ole kjente jo tross alt bare hverandre og meg, så jeg kom nok til å henge med dem. </i></div><div><i> Festen skulle være en slags julefest, nemlig på selveste lille julaften. Det var en stund til ennå, litt mer enn to måneder, men jeg gledet meg allerede, egentlig bare til å se igjen Ole. Jeg har nemlig alltid aldri vært noe festmenneske, eller jeg mener, jo, jeg har det, men da skal det være en fest også, ikke en gruppe mennesker som sitter i en sofa med musikk i bakgrunnen og prater og spiser godteri. Det kom nok til å bli gørr kjedelig, men siden Ole var der, var jeg villig til alt!</i></div><div><i> Jeg gruet meg til julaften. Det har jeg alltid gjort. Alltid er det den samme gamle leksa. Mamma drar til venninnene sine og pappa blir ravende full borte hos naboen og jeg sitter alene og gråter mens jeg stirrer på pakkene under juletreet fra vennene mine. Pakke fra mamma og pappa er det alltid også, bortsett fra at jeg ikke regner dem som pakker. De er nemlig gitt av plikt og ikke av glede, det vet jeg. </i></div><div><i> En gang husker jeg at jeg spurte Pernille om jeg kunne være hos hennes familie i jula. Pernille ble i ekstase og vi begynte å legge store planer. Så kom hennes senile farfar og satte en stopper for planene våre. Han ville ha hele familien sin samlet på aldershjemmet og hele greia endte med at de tok med seg et juletre i plast og dro opp dit for å holde ham med selskap mens jeg satt hjemme og hørte på julemusikk for å prøve å komme i stemning selv om det var umulig.</i></div><div><i> ”Det er mat!” ropte mamma og jeg trasket inn på kjøkkenet hvor jeg spiste meg god og mett. Deretter gikk jeg inn på rommet mitt. Sa jeg skulle legge meg, men jeg ble sittende og glo i veggen og tenkte på alt det som hadde skjedd i det siste: Bestevennene mine som hadde flyttet, Ole, festen og, så klart, at jeg var adoptert fra USA og hadde ei amerikansk søster der borte. </i></div><div><i> ”Det er jo veldig dyrt”, hørte jeg pappa si innenfra stua. Han har veldig høy stemme, for å si det sånn, derfor listet jeg meg bort, presset øret mitt mot døra som skilte gangen og stua og spisset ører. </i></div><div><i> ”Da slipper vi å ha henne her og det ville vært en befrielse”, hørte jeg mamma sukke. </i></div><div><i> ”Ja, men tenk på pengene!” nærmest ropte pappa. </i></div><div><i> ”Ja, hva med dem? Du trenger dem vel til å kjøpe alkohol for, ikke sant? Ikke sant!?” hylte mamma og da ropte pappa tilbake: ”Og du sløser ikke med penger, eller? Dyre pelskåper, smykker og diamanter, fins ikke måte på!” </i></div><div><i> ”Det er bedre enn hva du gjør!” skrek mamma, ”problemet er at hun bare er i veien og vi har ikke bruk for henne!” Henne, var det meg? Antakelig, og det skremte meg at de ikke ”hadde bruk for meg”. Ærlig talt, hvem snakker sånn om barna sine?</i></div><div><i> ”Du sier noe. Da slipper vi å se henne. Ok, jeg blir med. Men </i>du<i> betaler!” glefset pappa. </i></div><div><i> ”Gledelig. Skulle aldri ha tatt henne til oss”, stønnet mamma og jeg kjente noe vått renne nedover kinnene mine. Hva de enn tenkte på, likte jeg det ikke. Dessuten snakket de om meg som om jeg skulle vært en gjenstand. Kanskje de ikke hadde fått det med seg, men jeg var faktisk et levende og tenkende menneske jeg også. </i></div></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-24591029042279466882023-08-18T18:25:00.000+02:002023-08-18T18:25:21.669+02:00Trettipunktersbloggutfordring #17: Oversikt over hva du har i veska Den fysiske formen min bedrer seg gradvis, endog langsomt, og jeg er litt utålmodig. Jeg savner både yoga og luftakrobatikk, men de siste dagene har jeg i det minste vært i form til å gå litt igjen, så det har blitt noen korte skogsturer på meg. Jeg er ganske heldig som har både havet og skogen i umiddelbar nærhet. Jeg blei derimot nødt til å selge Depeche Mode-konsertbilletten min, noe jeg fortsatt er litt bitter for. Det føles så urettferdig og unødvendig når min egen kropp hindrer meg i å gjøre ting jeg har gleda meg til i over et år, det føles liksom som det ultimate sviket, som om jeg ikke er på lag med meg sjøl.<div><br /></div><div>Jeg akter å fullføre denne <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/05/trettipunktersbloggutfordring-16-fem.html">trettipunktersutfordringa</a>, til tross for at jeg foreløpig <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2015/09/trettipunktersbloggutfordring-1-femten.html">har brukt mange år</a> på noe som var meninga at skulle ta en måned. Og i dag ba den meg om å tømme veska mi. </div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTmx7BmiGSGGWBb9Kj_-ERHbHbe1lcGMDvdheN84YGz7Kl61gWQZvjRyL1QHFHLJYDjwDa23tg0cfc5dvDxw9ZcCmAStnhVCSUUSWTQkrSRkIPU81I17fNIomi8-W1mgC9CU1HXKa-yA0mO5igNjATqgvUYMxaptKncmWpTll1ICTbHnhI7fpqRx5Ld5_S/s4032/IMG_1456.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="629" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTmx7BmiGSGGWBb9Kj_-ERHbHbe1lcGMDvdheN84YGz7Kl61gWQZvjRyL1QHFHLJYDjwDa23tg0cfc5dvDxw9ZcCmAStnhVCSUUSWTQkrSRkIPU81I17fNIomi8-W1mgC9CU1HXKa-yA0mO5igNjATqgvUYMxaptKncmWpTll1ICTbHnhI7fpqRx5Ld5_S/w472-h629/IMG_1456.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br /><div>Så da må jeg nesten adlyde, da.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKMbzvp83Khkgm39auCyZldHPY_gCfSQgBc6c7KmEsNDMTOqe81kN3IZslBgimJF0a3csS90kcyM-DRMDg4iWVWxRh_o1wAmtV4AEZqyi3b81x1JwVs80_9S7BPmGzTUq7B121LHC_Of8HWpEgzZNUFU3HUDS-Lypko-TEGKqVjE9fb5I83W-NkqBBrtYR/s4032/IMG_1457.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="629" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKMbzvp83Khkgm39auCyZldHPY_gCfSQgBc6c7KmEsNDMTOqe81kN3IZslBgimJF0a3csS90kcyM-DRMDg4iWVWxRh_o1wAmtV4AEZqyi3b81x1JwVs80_9S7BPmGzTUq7B121LHC_Of8HWpEgzZNUFU3HUDS-Lypko-TEGKqVjE9fb5I83W-NkqBBrtYR/w472-h629/IMG_1457.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br /><div>Som du kan se, <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2022/10/hos-nevropsykologen.html">har jeg ADHD</a>.</div><div><br /></div><div>La oss gjøre dette så systematisk som mulig:</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>1. Denne fruktkaramellen</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgh5LuYkToqIB4Ok1Ex2gOwB4qy-sAlDfy01RfrN0gXIWORH44o4jMtx_PlX7CPVa6NEMtkJn3Qeu8rWpgLGUu5O4T_5STR5i2AOWR7pZGGAXatRV43LFsGHG3wRa_iY-LD_iwcSYP9GHEkweOfc8fdkgV2ptua5RNB71s266RERNWYDLAiPyzOyBwNjCgB/s4032/IMG_1458.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="627" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgh5LuYkToqIB4Ok1Ex2gOwB4qy-sAlDfy01RfrN0gXIWORH44o4jMtx_PlX7CPVa6NEMtkJn3Qeu8rWpgLGUu5O4T_5STR5i2AOWR7pZGGAXatRV43LFsGHG3wRa_iY-LD_iwcSYP9GHEkweOfc8fdkgV2ptua5RNB71s266RERNWYDLAiPyzOyBwNjCgB/w472-h627/IMG_1458.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br />Denne fikk jeg av en random fyr som gikk rundt og delte ut gratis godteri av ingen spesiell grunn under <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/07/juni-2023.html">Lierdagene</a>, og fordi jeg er høflig tok jeg den imot, men fordi jeg er en anelse paranoid har jeg ikke spist den fordi jeg aldri kan utelukke med hundre prosent sikkerhet at fremmede er ute etter å forgifte meg.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>2. Søppel, kvitteringer, brukte billetter, papir av ymse slag</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3-aSEhlCzyZ1aAfIC9yXxupumZ6FcOlUfFc-ksQcjImynqoSL2iyn84-ymgi9uZaLnF7RoBQ4lX8px-3OSu_4Tjaoz6ZU9PF2dPQ5BNwtjXCIA0JnZCvVVp-mpDbBt8-t2QAilD6S_CiQAHFfexzV8Rih4kf7XVOtc-ZjbmEooJowJQMxOXJQIfvbYE9u/s4032/IMG_1459.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="628" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3-aSEhlCzyZ1aAfIC9yXxupumZ6FcOlUfFc-ksQcjImynqoSL2iyn84-ymgi9uZaLnF7RoBQ4lX8px-3OSu_4Tjaoz6ZU9PF2dPQ5BNwtjXCIA0JnZCvVVp-mpDbBt8-t2QAilD6S_CiQAHFfexzV8Rih4kf7XVOtc-ZjbmEooJowJQMxOXJQIfvbYE9u/w472-h628/IMG_1459.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br />Denne slags typen ting har en tendens til å hope seg opp. Jeg er ute i et ærend, får et akutt behov for å kaste noe, men fordi jeg ikke er i nærheten av ei søplebøtte, legger jeg det i veska så lenge, og innen det er ei søplebøtte innen rekkevidde, har jeg allerede glemt at det var noe jeg skulle kaste.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>3. Våtserviett</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh26CqZJ8NJAv91zFc9wsDONwYXZpZJnYhVj9ybXWs-MH1KOqU9CaWe5B5siHqhgLxkA8BrrHdFYii4YMqB_Mioyq5mSZZhOyigal_8a55nju8EsUjKVJvPZHQZOcnwMTgEjGlCNK-d6djeSlPRQ77UGeqoN0eLfGw4LR0en6XmpOqqc-fWqggc9pOkBFWf/s4032/IMG_1460.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="628" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh26CqZJ8NJAv91zFc9wsDONwYXZpZJnYhVj9ybXWs-MH1KOqU9CaWe5B5siHqhgLxkA8BrrHdFYii4YMqB_Mioyq5mSZZhOyigal_8a55nju8EsUjKVJvPZHQZOcnwMTgEjGlCNK-d6djeSlPRQ77UGeqoN0eLfGw4LR0en6XmpOqqc-fWqggc9pOkBFWf/w472-h628/IMG_1460.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br /></div><div>Denne husker jeg ikke hvor kommer fra. Sannsynligvis er den noe som blei delt ut da pandemien herja som verst, og pliktoppfyllende som jeg er, tok jeg den imot, la den i veska og glemte den.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>4. Solbriller i solbrillepose (som teknisk sett hører til et annet solbrillepar)</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiEqydJLZKi-lnx8J5rPcujTlstEmHzlfgRoVGhxgHIxyIc9iim7r4ve99IiOrNPxZFcSqQq5c13AUPPia057XHC7OH4Ff774rU8hV3tmsLqCMS2vBVUqyfV6qOAiOkSUc6o2VpqkPSj7imNb6JmO3URrGvb16HB5Yfw763Grr5l6luFTaWmspxG2YVwFD/s4032/IMG_1461.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="629" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiEqydJLZKi-lnx8J5rPcujTlstEmHzlfgRoVGhxgHIxyIc9iim7r4ve99IiOrNPxZFcSqQq5c13AUPPia057XHC7OH4Ff774rU8hV3tmsLqCMS2vBVUqyfV6qOAiOkSUc6o2VpqkPSj7imNb6JmO3URrGvb16HB5Yfw763Grr5l6luFTaWmspxG2YVwFD/w472-h629/IMG_1461.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br />Dette paret har blitt ødelagt og limt så mange ganger at de egentlig ikke er særlig fine lenger, så jeg prøver å vende meg av med å bruke dem, men de er nå en gang det solbrilleparet jeg eier som er mest behagelig å ha på, i tillegg til at de har de glassa som beskytter best mot sollys, så inntil videre blir de med rundt omkring likevel.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>5. Powerbank</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivF2aDYyWyaiJ14grA18UvGZXjgOQxUc64_lVGGU7Nvu8nu7mF-HUApVfSGx8q7FjgQEPmP4AqO0qAOXqYCcb8NZozeHQXZrec9wJCxYrCnWrCaXJfNRwqptUQcgZdBx3RCKUGvPRLC134AHSoy3S-ER8gRpn_5ecjG_ZU_r82Q1GEdPUFvO4cEIfghzKF/s4032/IMG_1462.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="630" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivF2aDYyWyaiJ14grA18UvGZXjgOQxUc64_lVGGU7Nvu8nu7mF-HUApVfSGx8q7FjgQEPmP4AqO0qAOXqYCcb8NZozeHQXZrec9wJCxYrCnWrCaXJfNRwqptUQcgZdBx3RCKUGvPRLC134AHSoy3S-ER8gRpn_5ecjG_ZU_r82Q1GEdPUFvO4cEIfghzKF/w473-h630/IMG_1462.HEIC.jpeg" width="473" /></a></div><b><br /></b></div><div>Fordi jeg er ikke <i>utelukkende</i> et rotehue; jeg har også et par – tre greier i veska som det faktisk er oppriktig fornuftig å ha der.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>6. Lighter</b></div><div><b><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUveO_yJLrulLa5gsH_eM73-yBlx8rv7LHLGvRc4p_Pe3gwwdDHO8MmbgF-OVePTgUu1MvqVAGwVp81Qp69EJu895R5noJk6hkh-0XJ8IpYNNhfTeoX4qgt61xbERXHtkc72dfRgVH1ZV5Ccf7E-fZ5wb5HcrSAUZo7eKmICTrjl9TYltuQExVEdRB7sOa/s4032/IMG_1463.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="631" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUveO_yJLrulLa5gsH_eM73-yBlx8rv7LHLGvRc4p_Pe3gwwdDHO8MmbgF-OVePTgUu1MvqVAGwVp81Qp69EJu895R5noJk6hkh-0XJ8IpYNNhfTeoX4qgt61xbERXHtkc72dfRgVH1ZV5Ccf7E-fZ5wb5HcrSAUZo7eKmICTrjl9TYltuQExVEdRB7sOa/w472-h631/IMG_1463.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br /></b></div><div>Det er lenge siden sist jeg røyka nå, og jeg trur – i likhet med så mye annet – at lighteren er der mest fordi jeg har glemt å ta den ut. Men!! Det skjer innimellom når man er på en restaurant eller noe der de har levende lys og så slukkes flammen av en eller annen grunn, og da er jo en lighter jaggu kjekt å ha på lur.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>7. Nøkkelknippet mitt</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGcJuDux0-RTCGYB5KTA7a0YGpdx3HrMCjOtQEzCsIZvUiB4kMl_ORDDvIPg7vlmNfSjnBCuZMm5PW_O08Ycc9u8q6Ttin_aww-B76tZpt1IcPscqJgbN08HdPiF7tc3mkJYn3LKoTFhvihPot5e-G3nr8U_G6OKJBJyCO6EIbQin5eNxCjl0_M-fJI-SJ/s4032/IMG_1464.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="628" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGcJuDux0-RTCGYB5KTA7a0YGpdx3HrMCjOtQEzCsIZvUiB4kMl_ORDDvIPg7vlmNfSjnBCuZMm5PW_O08Ycc9u8q6Ttin_aww-B76tZpt1IcPscqJgbN08HdPiF7tc3mkJYn3LKoTFhvihPot5e-G3nr8U_G6OKJBJyCO6EIbQin5eNxCjl0_M-fJI-SJ/w472-h628/IMG_1464.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br />Og på det har jeg husnøkkelen, nøkkelen til skapet jeg hadde på jobben jeg mista i 2020, en enhjørning, og en laserpeker fordi man aldri veit når man får behov for å leike med en katt.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>8. Ørepropper i øreproppetui</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhN_hGxEubxhUUp8b0vDkL-WglUrwTaqJw301mH5VjuI68ARgXXoFAsbrawKinrV83CfafLsnr4CHtn7T7ToVraJiV_kWJVaQiIsFBxBkGa5LBwaTYMLNBA6kWsAFMWw7MIwL-o85S9fhfirTeJ6aZATninHPblZhhi7P6v892qAr8kvYyCW7SzbIXoICn/s4032/IMG_1465.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="629" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhN_hGxEubxhUUp8b0vDkL-WglUrwTaqJw301mH5VjuI68ARgXXoFAsbrawKinrV83CfafLsnr4CHtn7T7ToVraJiV_kWJVaQiIsFBxBkGa5LBwaTYMLNBA6kWsAFMWw7MIwL-o85S9fhfirTeJ6aZATninHPblZhhi7P6v892qAr8kvYyCW7SzbIXoICn/w472-h629/IMG_1465.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br />Fordi ørepropper gjør det vesentlig enklere for meg å oppholde meg utafor leiligheten min.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>9. Plastbestikk</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjm17Z7CAQZ85MN3kfjuN3XBgiup1synkGdjOyYQeZZJwkn2z-EXgfoh_sHMM28AHtWoCN66bYolSjqPPDh6JWB6shPPzv8_6GZ6U8fVFkKGaYUtDIc_uX8GacMNJ6qgUVeBwQ6uaq6xAHxLzF7jCvJApofzckOeSAfjIUpTJF-u8j7J3nrWylpglwpxrra/s4032/IMG_1466.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="629" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjm17Z7CAQZ85MN3kfjuN3XBgiup1synkGdjOyYQeZZJwkn2z-EXgfoh_sHMM28AHtWoCN66bYolSjqPPDh6JWB6shPPzv8_6GZ6U8fVFkKGaYUtDIc_uX8GacMNJ6qgUVeBwQ6uaq6xAHxLzF7jCvJApofzckOeSAfjIUpTJF-u8j7J3nrWylpglwpxrra/w472-h629/IMG_1466.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br />En gang bestilte jeg take-away og fikk med plastbestikk som jeg endte opp med å ikke bruke, men som jeg isteden la i en skuff, og her en dag for noen uker siden skulle jeg spise en Skyr på toget, men så mangla jeg skje å spise den med, og i posen som denne kniven og gaffelen kom i lå det også ei skje, så jeg tok med posen med engangsbestikk i veska, brukte og kasta skjea, og siden har kniven og gaffelen blitt liggende.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>10. Lommebok</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQdQiiZsYLcp1YRbR7w9MB8FtTWklOfUyHzvCIe2utQgHgG6wmaXwBpjSEavSyM0LhK6lSu9slS-lJxLpRDfLhPVc1LK7YogFPXGknOHJ3whGmFHABfJslQzLfHceBL8rOQI14Hpe55rl2HsRsCdTJYG2_jcPenh-xMRsD-7VklYA8qwEP7_nj1yyKADVe/s4032/IMG_1467.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="629" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQdQiiZsYLcp1YRbR7w9MB8FtTWklOfUyHzvCIe2utQgHgG6wmaXwBpjSEavSyM0LhK6lSu9slS-lJxLpRDfLhPVc1LK7YogFPXGknOHJ3whGmFHABfJslQzLfHceBL8rOQI14Hpe55rl2HsRsCdTJYG2_jcPenh-xMRsD-7VklYA8qwEP7_nj1yyKADVe/w472-h629/IMG_1467.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br />Denne lommeboka er fortsatt verdens søteste, selv om den har blitt vesentlig mer møkkete siden <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2015/06/har-ting-og-andre-tang.html">den var ny</a>.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>11. Bok</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYOMOqiZDXOPNay0bjTyuOBvGPJPLNSCOt71puNCD-DTOLQOKQSM02ge2nzB0tWDGfpLfU1gerjXdCzKxIl9ERE25xtgJ9-2Kmt1L88CUGkaFCABx-gvc44_rIEZrwDGd6mUAV-JMXvPlyDFEzO3rAOb3YCSw3kaCgdvu-NifGu3tC1yeWA8nhLxnR2biu/s4032/IMG_1468.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="630" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYOMOqiZDXOPNay0bjTyuOBvGPJPLNSCOt71puNCD-DTOLQOKQSM02ge2nzB0tWDGfpLfU1gerjXdCzKxIl9ERE25xtgJ9-2Kmt1L88CUGkaFCABx-gvc44_rIEZrwDGd6mUAV-JMXvPlyDFEzO3rAOb3YCSw3kaCgdvu-NifGu3tC1yeWA8nhLxnR2biu/w472-h630/IMG_1468.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><div><br /></div>For tida leser jeg <i>The Colour Out of Space </i>av H.P. Lovecraft.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>12. Hodetelefoner</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgs-g2c45QqTLPG2cu0ay2UuF44Y8_AeFaLOpqjhRedJPQ-sk5rV2KPT3isBkBFH8jg3k3zrZHVfoLtoUHHMMxERc0aEEj6K6x8yTOWQ5_IDTHeRGUc83PjYspy3ma5xlRNtqjgAZ69e3FY6P-ZTMDb1FQj71wss8WjltVyyXyYyqoEC8umVEDxUwIIg3qs/s4032/IMG_1469.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="631" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgs-g2c45QqTLPG2cu0ay2UuF44Y8_AeFaLOpqjhRedJPQ-sk5rV2KPT3isBkBFH8jg3k3zrZHVfoLtoUHHMMxERc0aEEj6K6x8yTOWQ5_IDTHeRGUc83PjYspy3ma5xlRNtqjgAZ69e3FY6P-ZTMDb1FQj71wss8WjltVyyXyYyqoEC8umVEDxUwIIg3qs/w472-h631/IMG_1469.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br />Jeg går ingen steder uten.<br /><br /></div><div><br /></div><div><b>13. Caps</b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuWeOh-WOTjG7NxAp5k7c5G46NlGay6otzb4XJsDvpn1EJVzciw3hbAb0l5myGB2HGIIaL50iF1DLTQZ0INb1BNpihm_6s3Gam_ti0uf9bG9F7KbAITQnEvcq2WNCZ7ix2WlAZNNJgBtFr1WIT-TSecr_neBQfTEm9wOIExPZyzgxfyMhI9rIDpotBeZrF/s4032/IMG_1470.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="627" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuWeOh-WOTjG7NxAp5k7c5G46NlGay6otzb4XJsDvpn1EJVzciw3hbAb0l5myGB2HGIIaL50iF1DLTQZ0INb1BNpihm_6s3Gam_ti0uf9bG9F7KbAITQnEvcq2WNCZ7ix2WlAZNNJgBtFr1WIT-TSecr_neBQfTEm9wOIExPZyzgxfyMhI9rIDpotBeZrF/w470-h627/IMG_1470.HEIC.jpeg" width="470" /></a></div><br />Fordi blondiner som meg har en tendens til å bli solbrente i hodebunnen.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>14. Medisiner jeg kan komme til å få akutt bruk for </b></div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYUPJBx6a0HpJj9AtRpiJtB38sP3UR43yt0DD4v1nM7knO6KQZ_vG3_lXzPHgk2UtjubvDf_eXYS5ajpnsSl5xnGtPT-iOb6--b7PCIjqjBY2QvJ8tdRjVyZaTG0beDEn6OzmJQIz2vISI5sIDLnhZrwtRH0JOi3k1q8ls9JlwyjeEUckCy0FS0hvy0GZx/s4032/IMG_1471.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="630" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYUPJBx6a0HpJj9AtRpiJtB38sP3UR43yt0DD4v1nM7knO6KQZ_vG3_lXzPHgk2UtjubvDf_eXYS5ajpnsSl5xnGtPT-iOb6--b7PCIjqjBY2QvJ8tdRjVyZaTG0beDEn6OzmJQIz2vISI5sIDLnhZrwtRH0JOi3k1q8ls9JlwyjeEUckCy0FS0hvy0GZx/w472-h630/IMG_1471.HEIC.jpeg" width="472" /></a></div><br />Mot henholdsvis migrene, ADHD, allergi og astma.</div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-23051670010047964662023-08-12T18:28:00.007+02:002023-08-12T18:32:54.779+02:00Ti flere Instagram-kunstnere som er verdt å følge Nå er det nesten to år siden jeg skreiv <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2021/09/ti-instagram-kunstnere-som-er-verdt-flge.html">dette innlegget der jeg anbefalte ti Instagram-kunstnere</a>, og jaggu føles det ikke på tide med en oppfølger. Denne gangen har jeg utvida definisjonen min av "visuell kunst" til å ikke bare innbefatte billedkunst. Jeg kan ingenting om kunst, men jeg liker farger og stemninger, så i ingen spesiell rekkefølge, tillat meg å være kurator:<div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>1. <a href="https://www.instagram.com/naeunkang/">Naeun Kang</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Koreansk student ved Kunsthøgskolen i Oslo som påkaller abstrakte dagdrømmer ved hjelp av et arsenal av materialer fra oljemaling til keramikk.</div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrDL7S7Gf7V22LNY2Gq6P2a2y_AEBPKLK9I78ACjqVKz_NpHSjpEK0pqEWFDdRpOgDcaZ6fzyzcu0SzvPzxst-HAJIrS8srpflcYLuj63e_oifrZMU_dNefwgbxxpby2v-ooQJyEsyDn1gNl9qO6SpGfCtoVGppfOQH-l-QMDei6b8kuVr3UIBkQdZfbkj/s750/IMG_1379.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="732" data-original-width="750" height="563" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrDL7S7Gf7V22LNY2Gq6P2a2y_AEBPKLK9I78ACjqVKz_NpHSjpEK0pqEWFDdRpOgDcaZ6fzyzcu0SzvPzxst-HAJIrS8srpflcYLuj63e_oifrZMU_dNefwgbxxpby2v-ooQJyEsyDn1gNl9qO6SpGfCtoVGppfOQH-l-QMDei6b8kuVr3UIBkQdZfbkj/w577-h563/IMG_1379.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3rcFl-SjnUvTLL0sB65fvAlLYhd0Uv07dIPpuP3rnIiQCQwX98gui6kYVhGr7891-XZkeaC9ZJ6EhRB05HFnMP1lLVRTTRQIOjcCbrIlnX0K1luKGVGwlHT-isfwHTyXx8itJJ3KjdP0xPAmhAY7veRzS6Ti2ZmtvkexnfbqIvq4XC_dHq2ja8ggQmrmx/s915/IMG_1380.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="915" data-original-width="750" height="705" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3rcFl-SjnUvTLL0sB65fvAlLYhd0Uv07dIPpuP3rnIiQCQwX98gui6kYVhGr7891-XZkeaC9ZJ6EhRB05HFnMP1lLVRTTRQIOjcCbrIlnX0K1luKGVGwlHT-isfwHTyXx8itJJ3KjdP0xPAmhAY7veRzS6Ti2ZmtvkexnfbqIvq4XC_dHq2ja8ggQmrmx/w577-h705/IMG_1380.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrseahysc5AjZvnqzABzKeiTjQquqy7hAOEN3m4pVPqh-s2tBAGYkBcldfRIIjOtz_CFqajv00OIeQbmXWZKn3t5fyZ6LJmytifr0A1K6yraunl1T0fBUgMnXRzEfbAjcVG61FBNh_kYFEgX4FIzB8o920RGQ-uZcT9CC2JKjLnYOsEUWRHUZKGPHuxvhA/s922/IMG_1381.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="922" data-original-width="750" height="711" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrseahysc5AjZvnqzABzKeiTjQquqy7hAOEN3m4pVPqh-s2tBAGYkBcldfRIIjOtz_CFqajv00OIeQbmXWZKn3t5fyZ6LJmytifr0A1K6yraunl1T0fBUgMnXRzEfbAjcVG61FBNh_kYFEgX4FIzB8o920RGQ-uZcT9CC2JKjLnYOsEUWRHUZKGPHuxvhA/w577-h711/IMG_1381.jpg" width="577" /></a></div><br /></div><div><br /></div><div><b>2. <a href="https://www.instagram.com/the_objective_camera">Jan-Erik Hoel</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Fotograf fra Moss som skaper kornete nostalgi med analog film.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3dBqIBblMKaN9g6yMooisGJ3jJxQ7I9dNJQgwDT4AtXKZxMyGbspb70Q5qk1QXkYwDiabph97_0acYly0advna75Xwg09ewYKa_bjxa950HCbhcfw3OjxjNGkj_6yS-wv2E5VH48q9H1gRlB2UICBogTAx20KTZaXzt8kevRuXIjd5tR_jPxAb3RMoYFp/s934/IMG_1382_qnrw_3673ccb8.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="934" data-original-width="750" height="719" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3dBqIBblMKaN9g6yMooisGJ3jJxQ7I9dNJQgwDT4AtXKZxMyGbspb70Q5qk1QXkYwDiabph97_0acYly0advna75Xwg09ewYKa_bjxa950HCbhcfw3OjxjNGkj_6yS-wv2E5VH48q9H1gRlB2UICBogTAx20KTZaXzt8kevRuXIjd5tR_jPxAb3RMoYFp/w577-h719/IMG_1382_qnrw_3673ccb8.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyRIbNYH_cwRdkzbEgTT7mSizOAxcU7ObxGilwmiYa9-UQrTmfgt2qN62NVPHJ5C15VcbiS4Ivi5_8GH93cl-XWuqUHV7eZcr23VNWLzmBFJZF4bCnd5Y8w-b5N6mXkb7YjxiZTNs6l16-IUQbiJpn2JVUrGJD37CQ2LWdB1FncOr2Hp6nXMH4R_YrvkxH/s923/IMG_1386.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="923" data-original-width="750" height="710" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyRIbNYH_cwRdkzbEgTT7mSizOAxcU7ObxGilwmiYa9-UQrTmfgt2qN62NVPHJ5C15VcbiS4Ivi5_8GH93cl-XWuqUHV7eZcr23VNWLzmBFJZF4bCnd5Y8w-b5N6mXkb7YjxiZTNs6l16-IUQbiJpn2JVUrGJD37CQ2LWdB1FncOr2Hp6nXMH4R_YrvkxH/w577-h710/IMG_1386.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBpp_8cCe_-YFOL-DTeWQuLLhYJstR1_x2ukZ8Oyxp3smbUU3PzDePqZ1LGC4ee6D4fdKreOc5z1QkdJGNdV2g-DENcHxJAbLoap055z5oI9aCNvq4HizGWoiyoJmM2_5jUs0jxaZb_bHHYawVwd0x-O-Idz4cRyEYzN3b-04woPCL3Z1uERmBQmwi1bHX/s929/IMG_1387.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="929" data-original-width="750" height="717" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBpp_8cCe_-YFOL-DTeWQuLLhYJstR1_x2ukZ8Oyxp3smbUU3PzDePqZ1LGC4ee6D4fdKreOc5z1QkdJGNdV2g-DENcHxJAbLoap055z5oI9aCNvq4HizGWoiyoJmM2_5jUs0jxaZb_bHHYawVwd0x-O-Idz4cRyEYzN3b-04woPCL3Z1uERmBQmwi1bHX/w577-h717/IMG_1387.jpg" width="577" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>3. <a href="https://www.instagram.com/isshehungry">Hungry</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Tysk drag queen som sprenger grensene for hva begrepet "drag" i det hele tatt rommer med sin surrealistiske tilnærming til kunstformen.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCOfr1yhK_lAoETjsB-QC-Vh6hlcMUTtW-VBA4Yb9UnVySDNMKAuLH06uaRwutdb-xofe0lzj3BmSDiGRDJeI08HnBBDtXQ9zXoB6T_vTHvNJw-JZ1xnOfe9fIDLRKAPHhyRsVjFNEc2dzhlf6cWTTeVC0Sbuu7XfDNtwjGPi6-VWFOKU_TRfgug0PiSpV/s926/IMG_1388.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="926" data-original-width="750" height="713" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCOfr1yhK_lAoETjsB-QC-Vh6hlcMUTtW-VBA4Yb9UnVySDNMKAuLH06uaRwutdb-xofe0lzj3BmSDiGRDJeI08HnBBDtXQ9zXoB6T_vTHvNJw-JZ1xnOfe9fIDLRKAPHhyRsVjFNEc2dzhlf6cWTTeVC0Sbuu7XfDNtwjGPi6-VWFOKU_TRfgug0PiSpV/w577-h713/IMG_1388.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3BD2kAUWyWm-cVLP61d0P-yLVvK3pGdYnGgZL8vN4eNFXrFlLtgWsOdHZsNa4YklQf7Y5JJGZB97y31gQGX5UQCxaQ84MWfY0BBqdjjTKarcZa9PiQpZ20KekZamdAh_2dJUIAoPwm-QRtbbn75RR8-nTEYt_SQ4yw6m5LSg0lNaN14e2dffOfR-zd5EB/s925/IMG_1389.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="925" data-original-width="750" height="712" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3BD2kAUWyWm-cVLP61d0P-yLVvK3pGdYnGgZL8vN4eNFXrFlLtgWsOdHZsNa4YklQf7Y5JJGZB97y31gQGX5UQCxaQ84MWfY0BBqdjjTKarcZa9PiQpZ20KekZamdAh_2dJUIAoPwm-QRtbbn75RR8-nTEYt_SQ4yw6m5LSg0lNaN14e2dffOfR-zd5EB/w577-h712/IMG_1389.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfaLrHuykuMYig0a-9yxW85yAjzHx1IKZp1YhqFbqO8_3xuVFMy40LkGhz9km154zMw8iIE1w34Za3NopEbAtIGldZe7qXFu40G45QQV-x2MKNvodiT1Drqxg_6SeUyTB5UlOuL9KaeZ1fLCLVEcarqxmB7QIBIUV4SkGUlvSJQJvMEMe7EFH6WqagBuL_/s928/IMG_1390.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="928" data-original-width="750" height="715" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfaLrHuykuMYig0a-9yxW85yAjzHx1IKZp1YhqFbqO8_3xuVFMy40LkGhz9km154zMw8iIE1w34Za3NopEbAtIGldZe7qXFu40G45QQV-x2MKNvodiT1Drqxg_6SeUyTB5UlOuL9KaeZ1fLCLVEcarqxmB7QIBIUV4SkGUlvSJQJvMEMe7EFH6WqagBuL_/w577-h715/IMG_1390.jpg" width="577" /></a></div><div><br /></div><div><b><br /></b></div><div><b>4. <a href="https://www.instagram.com/zeppelinmoon">Amber Fossey</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Britisk kunstner som kombinerer poesi med barnlige akvareller av dyr og riktig så stygge ord.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9NRB3wRdLDuIcPZmt7JuGeYPEkwtsGUaNOVKO23TuaJpmXakCgnQdqCp6RBfsDUv32xcy6SB0Q4LMiMbRD7rgFirc1oJ_sdZi55vb-LlhvKImn9AFwcKEdky2JxZZZlfT6PtEV6yEGW-S2VD0uWpsw5tH_XN2SnSuDiOEggCxET9osZGJjwN8Th9nLMu2/s933/IMG_1391.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="933" data-original-width="750" height="718" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9NRB3wRdLDuIcPZmt7JuGeYPEkwtsGUaNOVKO23TuaJpmXakCgnQdqCp6RBfsDUv32xcy6SB0Q4LMiMbRD7rgFirc1oJ_sdZi55vb-LlhvKImn9AFwcKEdky2JxZZZlfT6PtEV6yEGW-S2VD0uWpsw5tH_XN2SnSuDiOEggCxET9osZGJjwN8Th9nLMu2/w577-h718/IMG_1391.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU7TR2xRbS8QEbG242shY_JAvwbUYl2he0iYRpHMk9UWL0-mNA3Lzpy3VGECZKxMDDgYRzZwsoumu1XQ6nQyXnFhwu6Tc2PXni20q1hgfeWpzbt54LCyREIphS6-z556JPITyoVvBDFwPznDNUyPQGBw1eS9yd3xfOpTYoc4jLLxQOPzFBCGIMP4JVM4QK/s925/IMG_1392.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="925" data-original-width="750" height="713" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU7TR2xRbS8QEbG242shY_JAvwbUYl2he0iYRpHMk9UWL0-mNA3Lzpy3VGECZKxMDDgYRzZwsoumu1XQ6nQyXnFhwu6Tc2PXni20q1hgfeWpzbt54LCyREIphS6-z556JPITyoVvBDFwPznDNUyPQGBw1eS9yd3xfOpTYoc4jLLxQOPzFBCGIMP4JVM4QK/w577-h713/IMG_1392.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjImJkUzfRicGbfbiB2hrjaMxBTSzuOux-mrdFTT8wDVoI1kiDXiSRPJKX0Ddem3walJhXfAsfDhjwgWXIhE083l-iQex1TsWR7cxJJqBFjXdItBOTbalbM1dWjy9fUg5b9tEuDd26p7pXbaKy8xFc2mjb86KQBa3xk4P-47X4o4xCAJjTCU5RcqDmEZC4A/s918/IMG_1393.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="918" data-original-width="750" height="708" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjImJkUzfRicGbfbiB2hrjaMxBTSzuOux-mrdFTT8wDVoI1kiDXiSRPJKX0Ddem3walJhXfAsfDhjwgWXIhE083l-iQex1TsWR7cxJJqBFjXdItBOTbalbM1dWjy9fUg5b9tEuDd26p7pXbaKy8xFc2mjb86KQBa3xk4P-47X4o4xCAJjTCU5RcqDmEZC4A/w577-h708/IMG_1393.jpg" width="577" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>5. <a href="https://www.instagram.com/thelatestkate">Kate Allan</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Amerikansk illustratør som har spesialisert seg på søte dyr, fine farger og oppmuntrende beskjeder som faktisk føles oppmuntrende.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjES2xg1kE4gRRXEYdwYUoMf9NpjsjNMChBSoQX74UmJoKNwx8PyeDFa1ILQI3eoGwTPcJYT7OhstOqPaM3GfEYei5h5zXBpBgIsFbd7tJzqs7HYBMGMHztnWYsTUWx50G5gdkkEEZmnUZoSsfprGTFXJWkCGmf7KCsBNvpXUD_uWpEZs3Erz_Jt7C--iD2/s826/IMG_1394_ruqd_a824668a.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="826" data-original-width="750" height="634" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjES2xg1kE4gRRXEYdwYUoMf9NpjsjNMChBSoQX74UmJoKNwx8PyeDFa1ILQI3eoGwTPcJYT7OhstOqPaM3GfEYei5h5zXBpBgIsFbd7tJzqs7HYBMGMHztnWYsTUWx50G5gdkkEEZmnUZoSsfprGTFXJWkCGmf7KCsBNvpXUD_uWpEZs3Erz_Jt7C--iD2/w577-h634/IMG_1394_ruqd_a824668a.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia8WMLTZOxFeDdva6b2hf_AzPhF_frHWLzdEh-dj1APYBwZMYK4zqwkclJ6v22IPqrTb-Lcz4DeK8CeLdSxij8fbZ-w3DU_AaSUR-FyJuHWFsgIcP9ZCE3XoKKtFsWAbQKGpg0U8k4zDcPa6ZZ_t5YmDf8sHlo4bUE6lrBZEonxyO2DLmCdwNoHQuV92EY/s750/IMG_1395.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="742" data-original-width="750" height="571" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia8WMLTZOxFeDdva6b2hf_AzPhF_frHWLzdEh-dj1APYBwZMYK4zqwkclJ6v22IPqrTb-Lcz4DeK8CeLdSxij8fbZ-w3DU_AaSUR-FyJuHWFsgIcP9ZCE3XoKKtFsWAbQKGpg0U8k4zDcPa6ZZ_t5YmDf8sHlo4bUE6lrBZEonxyO2DLmCdwNoHQuV92EY/w577-h571/IMG_1395.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8dKeNwIpfXsnN3iod7HsuR9hMB3cSOW4ySWQwkiZSQAioEjz80M2lGZs5aWHfyfrMAPvZpgFy-jUGhSPyj4tV5skUClkPyXQzuofv7mI9Bg0ThLNkA4ENEbVMLPadJr_DBCjBbBZolGHPHXpPqW3vH8AVAds93UDhuW-R6XYRetKocGUa5rBoK-_Z-0du/s913/IMG_1396.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="913" data-original-width="750" height="702" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8dKeNwIpfXsnN3iod7HsuR9hMB3cSOW4ySWQwkiZSQAioEjz80M2lGZs5aWHfyfrMAPvZpgFy-jUGhSPyj4tV5skUClkPyXQzuofv7mI9Bg0ThLNkA4ENEbVMLPadJr_DBCjBbBZolGHPHXpPqW3vH8AVAds93UDhuW-R6XYRetKocGUa5rBoK-_Z-0du/w577-h702/IMG_1396.jpg" width="577" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>6. <a href="https://www.instagram.com/sopopomo">Dan Lam</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Amerikansk skulptør som tillater deg å fortape deg i former og neonfarger.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYsFV12fNxXc6b_wnYvt66L0QA6W2XC5pNIno99s59La41skqeBMJLtf8a_hWHpoCjVJbdbYUpRYOUxj6vz0ShCVfQmivNSJvY_bukM76l6Z0XTPYBstWSjMLe8kYA-ZI_VnRTTiv3_SrCLRmKuaXWKy019iyddx2YmjI2d7-gT3wPZ8SRFoQ7B-dfPmow/s928/IMG_1397.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="928" data-original-width="750" height="713" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYsFV12fNxXc6b_wnYvt66L0QA6W2XC5pNIno99s59La41skqeBMJLtf8a_hWHpoCjVJbdbYUpRYOUxj6vz0ShCVfQmivNSJvY_bukM76l6Z0XTPYBstWSjMLe8kYA-ZI_VnRTTiv3_SrCLRmKuaXWKy019iyddx2YmjI2d7-gT3wPZ8SRFoQ7B-dfPmow/w577-h713/IMG_1397.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgstpUav-k1YeDfy_axEMKKRVlnj5_Ztdk1ztWEdlrTD0UyRn00T9l8TksW7Z0wvUY0DtR6eKX_xNw5tkw8STr1Bn5WhEKcrBMpNnyQO-YcnxY22xg8GYEQgnhv_-oXEwZDKnf8dST5a6a93gm46ii40Wyqok_jyeIrkf7Q0LE-N-cZtaGmoACHgJ0hOI0b/s922/IMG_1398.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="922" data-original-width="750" height="710" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgstpUav-k1YeDfy_axEMKKRVlnj5_Ztdk1ztWEdlrTD0UyRn00T9l8TksW7Z0wvUY0DtR6eKX_xNw5tkw8STr1Bn5WhEKcrBMpNnyQO-YcnxY22xg8GYEQgnhv_-oXEwZDKnf8dST5a6a93gm46ii40Wyqok_jyeIrkf7Q0LE-N-cZtaGmoACHgJ0hOI0b/w577-h710/IMG_1398.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYEYnMxPlk43lQud8R4jgV9EqMY0RKVbW-q2DOWeZHhxnTgbiVFxwShRLCXWZ19zEMrMoxejpdUZpIPlCI4FbdRidd9StaZEXdWDHGZQvj53_OFUNkra6B_GRtYq7SK8IvC0EFOlFl1eCEhIx30FxQTg0GRz4l8G5IrkfIIODn8oOMNey3D0vxoqBNaJkE/s923/IMG_1399%20(1).jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="923" data-original-width="750" height="709" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYEYnMxPlk43lQud8R4jgV9EqMY0RKVbW-q2DOWeZHhxnTgbiVFxwShRLCXWZ19zEMrMoxejpdUZpIPlCI4FbdRidd9StaZEXdWDHGZQvj53_OFUNkra6B_GRtYq7SK8IvC0EFOlFl1eCEhIx30FxQTg0GRz4l8G5IrkfIIODn8oOMNey3D0vxoqBNaJkE/w577-h709/IMG_1399%20(1).jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div><b>7. <a href="https://www.instagram.com/outrunyouth">Victor/outrunyouth</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Norsk digital kunstner som åpner portaler til andre dimensjoner for hvert nye verk.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQbt7sphZcm2KHDVfmkM73w1kGObpfm-ZLJoHQZP9mk9wxWGa3CTXODh5bPUOR4J2ov33dplQ_v8foQXOTr8hTerS6RrcnBw9mf3kDYL0NVf1XP5vsR_iWcKisn5jxduioGb18HiL4lBvBfeOqLUhSDWvDt1bE2Qwf1zRcu7zwwY1n4DdpH2fqvrFzOAj1/s928/IMG_1400.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="928" data-original-width="750" height="713" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQbt7sphZcm2KHDVfmkM73w1kGObpfm-ZLJoHQZP9mk9wxWGa3CTXODh5bPUOR4J2ov33dplQ_v8foQXOTr8hTerS6RrcnBw9mf3kDYL0NVf1XP5vsR_iWcKisn5jxduioGb18HiL4lBvBfeOqLUhSDWvDt1bE2Qwf1zRcu7zwwY1n4DdpH2fqvrFzOAj1/w577-h713/IMG_1400.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP1DlbntcqJsJOgADcxWpitG1F81Fj8UEe7ZuMlyaTRJiGbdF5TJtcRNd9AVcoIKxne1lgP6xyY6Jan_NOR_4FabUIRfriAbbFIaBHOg0RNa8aVKqs_P19UU-voodKGU_83XahYSjUpC16LODqoajTqvSJHlydDzbPvTvjUFfErqRYe6hG7iZQ6oQOrIlH/s750/IMG_1401.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="741" data-original-width="750" height="570" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP1DlbntcqJsJOgADcxWpitG1F81Fj8UEe7ZuMlyaTRJiGbdF5TJtcRNd9AVcoIKxne1lgP6xyY6Jan_NOR_4FabUIRfriAbbFIaBHOg0RNa8aVKqs_P19UU-voodKGU_83XahYSjUpC16LODqoajTqvSJHlydDzbPvTvjUFfErqRYe6hG7iZQ6oQOrIlH/w577-h570/IMG_1401.jpg" width="577" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmh1a-vxtvJgLXOQLGoyWLojgrVzXNMybN1HyS9cs6gf8JTyc9ex-CLt8jn0026cLG8jlxTUuLnBVEGQ2K_qKxtNU8mZB1mm9RQj79xpyTO2WREvf2XjbVKgoCXJWUL72JV__5ruof8YyqXefijW45g-Hgpnr1ZzFB0OpMY51J4COP6Dpt7zNIJHtJTMhC/s929/IMG_1402%20(1).jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="929" data-original-width="750" height="715" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmh1a-vxtvJgLXOQLGoyWLojgrVzXNMybN1HyS9cs6gf8JTyc9ex-CLt8jn0026cLG8jlxTUuLnBVEGQ2K_qKxtNU8mZB1mm9RQj79xpyTO2WREvf2XjbVKgoCXJWUL72JV__5ruof8YyqXefijW45g-Hgpnr1ZzFB0OpMY51J4COP6Dpt7zNIJHtJTMhC/w577-h715/IMG_1402%20(1).jpg" width="577" /></a></div></div><br /><br /><div><b>8. <a href="https://www.instagram.com/dariustwin">Darius Twin</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Amerikansk lyskunstner som både animerer og maler med farga lys.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH2I70Lc51RYWDlVlua08MqVvhV2VAV3lMJcDyWICoP4fqHz7CsK9h7QuRmbRCEoe_tLvEpjKmk-7r5gzyeW5jXkH2H_lGt0UZ1rVblYOFvOnCzhY-exEFnhsFk1iU4Td1iekBEQCzVgCyT0PSi2a0lE-c1H2HlKQ3nbMqqdZqIs_MfhuTVycy8MZIW6kh/s750/IMG_1403.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="591" data-original-width="750" height="453" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH2I70Lc51RYWDlVlua08MqVvhV2VAV3lMJcDyWICoP4fqHz7CsK9h7QuRmbRCEoe_tLvEpjKmk-7r5gzyeW5jXkH2H_lGt0UZ1rVblYOFvOnCzhY-exEFnhsFk1iU4Td1iekBEQCzVgCyT0PSi2a0lE-c1H2HlKQ3nbMqqdZqIs_MfhuTVycy8MZIW6kh/w577-h453/IMG_1403.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9MFskX6gxANZlcFpd2yanNNkRMXTMkUuA2B5yitlxnfAjW7hqFzNCzjQ_nfXaoqRwyHYtwFYScdEGbJ3Y_9Q7kLFLsFUYpgL_mcKl8WPEmKBDEUL0sVCMzFr8wv9_-eezhMgY4RXabYqyWBstF3BZs0L4Gd58kuqZb2VSd9H3hNyK43u_JmnPDnc0Ld50/s929/IMG_1404.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="929" data-original-width="750" height="715" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9MFskX6gxANZlcFpd2yanNNkRMXTMkUuA2B5yitlxnfAjW7hqFzNCzjQ_nfXaoqRwyHYtwFYScdEGbJ3Y_9Q7kLFLsFUYpgL_mcKl8WPEmKBDEUL0sVCMzFr8wv9_-eezhMgY4RXabYqyWBstF3BZs0L4Gd58kuqZb2VSd9H3hNyK43u_JmnPDnc0Ld50/w577-h715/IMG_1404.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsW457UB1JEB2C-hAMskvGv07vGs1mrDY1oaNvAA6vj64uabLycdcd-GAaXWrKKO1NwfXMf8ltSxubWUwndQlrt9U5gmQgtgtQY_w2CmEfcU_FTqyjzXSfMKF7V98_V9CQCayA0qrW7m4y984j-xYS6_bFFjhf-hOgceQ8uTEDq6MeNIn5B6mBuPn5XHho/s926/IMG_1405.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="926" data-original-width="750" height="713" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsW457UB1JEB2C-hAMskvGv07vGs1mrDY1oaNvAA6vj64uabLycdcd-GAaXWrKKO1NwfXMf8ltSxubWUwndQlrt9U5gmQgtgtQY_w2CmEfcU_FTqyjzXSfMKF7V98_V9CQCayA0qrW7m4y984j-xYS6_bFFjhf-hOgceQ8uTEDq6MeNIn5B6mBuPn5XHho/w577-h713/IMG_1405.jpg" width="577" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>9. <a href="https://www.instagram.com/neighborpic">neighborpic</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Koreansk fotograf som påkaller store følelser ut fra enkle motiver.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf9Dz-2PteBLN6tUcwwz32aG0Ojhhm3dWEoF9luAiAMAqF5gt5Mq4fE56PakPRF6irc_6FBrNu7PKzGmVfhVZx1fTvQ6c_3p9o0CM3M68iY1Qa5k5-CqXcCj37ZyTZ7oXluZwp0iChBUxK8tnjWzroCtYGt-mdZ_TWu1pz_VYzeENXmYNFn7mKT-ALO_B7/s926/IMG_1406.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="926" data-original-width="750" height="713" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf9Dz-2PteBLN6tUcwwz32aG0Ojhhm3dWEoF9luAiAMAqF5gt5Mq4fE56PakPRF6irc_6FBrNu7PKzGmVfhVZx1fTvQ6c_3p9o0CM3M68iY1Qa5k5-CqXcCj37ZyTZ7oXluZwp0iChBUxK8tnjWzroCtYGt-mdZ_TWu1pz_VYzeENXmYNFn7mKT-ALO_B7/w577-h713/IMG_1406.jpg" width="577" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8JZju1bc8Eu8U5Q26w_EAXkxKS10c-XYSi9Ric3GyATecrKNiU8ENNuTaku5tQtyX-RMNlTwazjdTgBE9F5CIIpT68sTZosi9ZGG1cjegjzgUgv4KvCTOCLWFvP3xyMlAk3R5HrFQOJpOjmHRAxj0OdpJmP7_Dey6oVPiUPfoRZFuDSJYzjkm_hZsGbUp/s930/IMG_1407.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="930" data-original-width="750" height="717" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8JZju1bc8Eu8U5Q26w_EAXkxKS10c-XYSi9Ric3GyATecrKNiU8ENNuTaku5tQtyX-RMNlTwazjdTgBE9F5CIIpT68sTZosi9ZGG1cjegjzgUgv4KvCTOCLWFvP3xyMlAk3R5HrFQOJpOjmHRAxj0OdpJmP7_Dey6oVPiUPfoRZFuDSJYzjkm_hZsGbUp/w577-h717/IMG_1407.jpg" width="577" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAlfMNy9o1jAGb4u7gzbU9wg_2yH_vTCg2kpAX9Sd1B5SLZsFIwuEkPN2a_1adiZ_mivcMkSPXaLBFXTxzSrM98tCSpNtDvsVLDZDbTWaeXwV9kEbts7L_sgCa9d95oHpLhuD1isY4l7ErxFGspD9FC1dRKX97mb0VlhUbaTz4qlRQnbaLYIFmtUPTScc5/s928/IMG_1408.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="928" data-original-width="750" height="713" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAlfMNy9o1jAGb4u7gzbU9wg_2yH_vTCg2kpAX9Sd1B5SLZsFIwuEkPN2a_1adiZ_mivcMkSPXaLBFXTxzSrM98tCSpNtDvsVLDZDbTWaeXwV9kEbts7L_sgCa9d95oHpLhuD1isY4l7ErxFGspD9FC1dRKX97mb0VlhUbaTz4qlRQnbaLYIFmtUPTScc5/w577-h713/IMG_1408.jpg" width="577" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>10. <a href="https://www.instagram.com/_fairytas">Fairytas</a></b></div><div><b><br /></b></div><div>Nederlandsk kostymedesigner og syer som forteller visuelle eventyr med kreasjonene sine.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq4KRTeKEqnocmmeZMPIre9kGw9TNsuubSRvVejbDCp4OVzb7wYvtPX_DNpeBhh6thHqifkLR4VP5pXh-EWbg-OX9Hzg3TtDPYXnf0ggvDJrfS0xKnH4Di6KPQEUXe3Dz7JsVO3wPIRztaEwW3wg_1tiXFolfsmBJssnS_NlrkQ6x5OkbvRKgQ1IZuuKyp/s930/IMG_1409.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="930" data-original-width="750" height="715" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq4KRTeKEqnocmmeZMPIre9kGw9TNsuubSRvVejbDCp4OVzb7wYvtPX_DNpeBhh6thHqifkLR4VP5pXh-EWbg-OX9Hzg3TtDPYXnf0ggvDJrfS0xKnH4Di6KPQEUXe3Dz7JsVO3wPIRztaEwW3wg_1tiXFolfsmBJssnS_NlrkQ6x5OkbvRKgQ1IZuuKyp/w577-h715/IMG_1409.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMs1KoGpn6EZVM_4ed9ngSOcsQwBST4Hm5fQMmWMPx0cGhDrC6k1fW-4C-bbZn0wLTFhzZ0DRlwct7_kRvwyzYilh96VMZPJrLpI0Ah_VTFD6K6Ohnx-3GTX01MCqYOB-xe6nfK_zrm5RivYK3DXQEAkfmrYLG2SiyzBXzqZyMiYYZgwgXQC9OavOaCZmy/s926/IMG_1410.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="926" data-original-width="750" height="714" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMs1KoGpn6EZVM_4ed9ngSOcsQwBST4Hm5fQMmWMPx0cGhDrC6k1fW-4C-bbZn0wLTFhzZ0DRlwct7_kRvwyzYilh96VMZPJrLpI0Ah_VTFD6K6Ohnx-3GTX01MCqYOB-xe6nfK_zrm5RivYK3DXQEAkfmrYLG2SiyzBXzqZyMiYYZgwgXQC9OavOaCZmy/w577-h714/IMG_1410.jpg" width="577" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFJdrknW3lQVg8BOupXgY1X4_9kmFiYPr5q7jH9_uclqpdOsSHABPjbnrd9H5X9h8eJV3j8j8ZK5E5o3-8a3rcWUkQEaqEAED801PvxNHAESsH2ZCPABhAI5GeOh1PHUD9Z4DJLbFyWWZg4bQfvYJPbD8xWnNbxWxV_3SMxAYYz7KJplHmaGpfakUahEBj/s930/IMG_1411_mreu_88180a30.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="930" data-original-width="750" height="717" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFJdrknW3lQVg8BOupXgY1X4_9kmFiYPr5q7jH9_uclqpdOsSHABPjbnrd9H5X9h8eJV3j8j8ZK5E5o3-8a3rcWUkQEaqEAED801PvxNHAESsH2ZCPABhAI5GeOh1PHUD9Z4DJLbFyWWZg4bQfvYJPbD8xWnNbxWxV_3SMxAYYz7KJplHmaGpfakUahEBj/w577-h717/IMG_1411_mreu_88180a30.jpg" width="577" /></a></div><br /><div><br /></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-87962096825003944622023-08-05T19:14:00.002+02:002023-08-05T19:14:36.432+02:00Autisme og skriving I tilfelle noen venter i spenning på nyheter på <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/07/life-but-how-to-live-it.html">kroppsfronten</a>, må jeg dessverre skuffe dere. Jeg har vært hos revmatolog siden sist, og det positive er at han ikke fant noen tegn til betennelse i kroppen min, hvilket så godt som utelukker revmatiske sjukdommer. Jeg hadde derimot fått inntrykk av at han kunne utrede meg for Ehlers-Danlos, noe han ikke kunne, han bare syntes jeg burde utredes for det og bemerka at jeg hadde veldig hypermobile ledd. Så nå venter jeg på svar fra legen min, forhåpentligvis har hun ei formening om andre steder jeg kan henvises for utredning av Ehlers-Danlos. De siste dagene har vært skikkelig ille fysisk, med hofter som nesten ikke klarer å holde kroppen min oppreist. Jeg håper inderlig jeg blir bra nok igjen innen fredag 11., for da skal jeg i utgangspunktet på Depeche Mode-konsert. Sist jeg var på stadiumskonsert, fikk jeg så vondt at jeg ikke klarte å gå dagen etter, og da var kroppen min i grei form da jeg dro. Jeg har ikke lyst til å forestille meg åssen det kan komme til å bli hvis jeg drar på konsert med en kropp som allerede er vond. <div><br /></div><div>Men egentlig var det ikke det jeg skulle snakke om. For jeg har behov for å avklare noe. Det er nemlig noe jeg har tenkt på. Jeg blir ikke sjeldent spurt av venner om hjelp til jobbsøknader, jeg blir forespurt om å skrive leserinnlegg og kommentarer, og en gang for lenge siden som jeg var veldig opprørt og ikke klarte å sette ord på hvorfor, fikk jeg en – helt sikkert velmenende – kommentar fra han som prøvde å trøste meg om at jeg skreiv jo, det kunne umulig være så vanskelig som jeg skulle ha det til.</div><div><br /></div><div>Jeg trur mange misforstår hva jeg mener når jeg sier at jeg skriver. Antakelig er det ikke så rart, for jeg har inntrykk av at de fleste nevrotypikere som skriver, er flinke til å skrive og uttrykke seg <i>generelt</i>. Sånn er det ikke i mitt tilfelle. Jeg er flink til å skrive spesifikt skjønnlitteratur og ikke så mye annet. Jeg klarer å få til et noenlunde sammenhengende blogginnlegg og en filmanmeldelse i ny og ne, men en kronikk? Faglitteratur? Hell no. Muntlig kommunikasjon er det bare å glemme. Jeg er ikke så aller verst til å holde taler, men det faller mer innunder kategorien tekstframføring for meg. Å snakke spontant, som jo er sånn man tross alt snakker sammen til vanlig, er utrolig vanskelig for meg. Som med så mye annet i livet mitt, har også det blitt lettere med medisiner, men jeg trur ikke noen vil omtale meg som unormalt veltalende, selv om de fleste nok vil si at jeg er over gjennomsnittlig, kanskje til og med langt over gjennomsnittlig, god til å skrive. </div><div><br /></div><div>For å bruke de fysiske smertene mine som eksempel, siden jeg uansett begynte å snakke om dem: et spørsmål jeg stort sett alltid får av helsepersonell, er <i>på hvilken måte</i> det gjør vondt. Jeg har <i>ikke peiling</i>. Det jeg veit, er at det gjør vondt. Jeg blir spurt om smertene mine er bankende, brennende, stikkende? Jeg veit ikke. Kanskje? Det gjør vondt?? Det samme gjelder forøvrig når det er snakk om psykiske følelser. Som regel er jeg ekstremt dårlig til å forklare hva jeg føler til enhver tid, ofte veit jeg bare hvorvidt jeg føler meg bra eller dårlig. Når jeg ikke har det bra, er det sykt vanskelig å finne ut av <i>hvilken </i>dårlige følelse jeg kjenner på. Er jeg redd, trist, gruer jeg meg til noe, er jeg sliten? Kanskje litt av alt? Ingen av dem, men noe helt annet som bare ligner?</div><div><br /></div><div>Muligens virker det kontraintuitivt at noen som sliter sånn med å differensiere mellom de forskjellige følelsene, skal kunne klare å beskrive noe presist innen skjønnlitteratur. Men det er <i>nettopp derfor</i> jeg foretrekker skjønnlitteratur framfor sakprosa. I skjønnlitteraturen trenger jeg ikke å forholde meg til konvensjonell kommunikasjon i det hele tatt; tvert imot ser mange på det som et kvalitetstegn om jeg beskriver noe helt presist på en måte ingen andre har beskrevet det på før. Og jeg mistenker at det også er nettopp derfor nesten alt jeg har skrevet de siste åra er temmelig surrealistisk. Innafor surrealismen er det enda færre konvensjoner og jeg står enda friere til å uttrykke meg på den måten som gir mest mening for meg, men som ikke nødvendigvis ville gitt særlig mening i en helt vanlig dialog mellom mennesker i virkeligheten.</div><div><br /></div><div>Jørgen ga meg et tips en gang jeg nettopp klaga over hvor vanskelig jeg syntes det var å gå til legen fordi jeg ikke hadde noe særlig språk for det jeg opplevde. Han ba meg om å skrive en skjønnlitterær tekst om hva som feilte meg på forhånd, og så kunne jeg bruke min egen tekst som inspirasjon til å finne ut av hva jeg skulle si til legen min. Da jeg omsider klarte å sette ord på åssen smertene mine føltes, sa jeg verken at de var bankende, brennende eller stikkende, men jeg sa at det kjentes som om ryggen min kom til å knekke hvis jeg ikke lente meg framover snart. Og til dags dato er det fortsatt den eneste måten jeg kommer på for å beskrive åssen ryggsmertene mine utarter seg. </div><div><br /></div><div>… I hodet mitt så jeg for meg at dette skulle bli et skikkelig langt innlegg, men sånn blei det visst ikke. Så her er et bilde av Snøhvit, som jeg passer for helga, isteden:</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQGj1bRcA_L4-j7mg0rg_OMn2kSDbR42TS1LvJeMWHEMjWPB5CXAbBjwUapP_rBuYvBJBxyhKhrb2jsTVtkXv5FGvcIluf1q8IC868GLDDE7WdzTOxbJhudDfbdYehG2p3OTHs3z9H1IXvxPIH2ACF6Ov6PeGXCR8cpy7GIhSUNG0R_gr-5tZAdlb1u4qz/s1095/IMG_1149_tzfy_c210e52d.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1095" data-original-width="750" height="761" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQGj1bRcA_L4-j7mg0rg_OMn2kSDbR42TS1LvJeMWHEMjWPB5CXAbBjwUapP_rBuYvBJBxyhKhrb2jsTVtkXv5FGvcIluf1q8IC868GLDDE7WdzTOxbJhudDfbdYehG2p3OTHs3z9H1IXvxPIH2ACF6Ov6PeGXCR8cpy7GIhSUNG0R_gr-5tZAdlb1u4qz/w521-h761/IMG_1149_tzfy_c210e52d.jpg" width="521" /></a></div>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6816955558240552415.post-79483984647364581762023-08-02T14:34:00.001+02:002023-08-02T14:34:51.328+02:00Juli 2023<b> Opplevelser: </b>Pride-fest på <a href="https://www.rockin.no/">Rock In</a> med Mari, Lisbeth og Mone. Filmkveld og middag hos Martina. Sverige-tur med Vibeke. Middag på <a href="https://www.dognvillburger.no/">Døngvill</a> og kinotur på <a href="https://www.cinemateket.no/">Cinemateket</a> med Vibeke. Besøk hos Mari (med montering av <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/07/juni-2023.html">hoopen min</a>!). Kinotur på Gimle, middag på <a href="https://viavillage.no/">Via Village</a>, vin på <a href="https://www.facebook.com/victors.vinbar/">Victors vinbar</a> og karaoke på <a href="https://syng.no/">Syng</a> med Trine og Hannah. <div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBAQHb7Ve_ajwWb9w1fxawJAjMmfDThwUV774B44Pen-kguNw2K2flF9nR_SnTLcsU4kzUU6cjc5okh9mQXp5SYjKXIG9Wi91K27bzLyaOmANntPlMr8qcItR_Q9Ki1McrdG8lmQyoBqjaKSlH9mJ5IjXZS35mNusUq30ApHZUx2UrRo92TSvejwoTxS_i/s3203/AA32E773-5950-4F40-9D97-640C135755F0.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3203" data-original-width="3024" height="551" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBAQHb7Ve_ajwWb9w1fxawJAjMmfDThwUV774B44Pen-kguNw2K2flF9nR_SnTLcsU4kzUU6cjc5okh9mQXp5SYjKXIG9Wi91K27bzLyaOmANntPlMr8qcItR_Q9Ki1McrdG8lmQyoBqjaKSlH9mJ5IjXZS35mNusUq30ApHZUx2UrRo92TSvejwoTxS_i/w520-h551/AA32E773-5950-4F40-9D97-640C135755F0.jpg" width="520" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgklSDZpB55sFp2irwHd5Vt5T-NXnY7A7Jf1sAKbJChfLbDc-9TrFjJ6NabCd9psnc2k22ZwzPGoUZO3Y8iWHMc3p_f0ZMNhXLMy1p_dkQMYtYUoY4axj3Z9ufw-Jol3ODn-hNDCvLG3mOZ6O4FqDu0uQlEaEj6Td0qU7lI1iSIxVMagb2Vf1z2OcCA5eZY/s1334/IMG_0701.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="924" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgklSDZpB55sFp2irwHd5Vt5T-NXnY7A7Jf1sAKbJChfLbDc-9TrFjJ6NabCd9psnc2k22ZwzPGoUZO3Y8iWHMc3p_f0ZMNhXLMy1p_dkQMYtYUoY4axj3Z9ufw-Jol3ODn-hNDCvLG3mOZ6O4FqDu0uQlEaEj6Td0qU7lI1iSIxVMagb2Vf1z2OcCA5eZY/w520-h924/IMG_0701.JPG" width="520" /></a></div></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMcllnlbgT0J9zQ5B8MwUfWGHJbl92AXOQJxktbd4uIOqxZgEQY6WmLa0Qn_FonaEpCT-ISoCefxcS2Z9YF50DofAkRQrE57JWK8ikYHQP9RfXKSUQvdNMy-4A6XhmgA-jUIOIWpZ4D8Zw5cvGoWvLbJpA5hgbPAlLabK0H0yaPfIAkaeguKrfels7Bss6/s2909/AC28346C-B12B-4699-B4CE-D511EEEA1D74.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2909" data-original-width="2909" height="520" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMcllnlbgT0J9zQ5B8MwUfWGHJbl92AXOQJxktbd4uIOqxZgEQY6WmLa0Qn_FonaEpCT-ISoCefxcS2Z9YF50DofAkRQrE57JWK8ikYHQP9RfXKSUQvdNMy-4A6XhmgA-jUIOIWpZ4D8Zw5cvGoWvLbJpA5hgbPAlLabK0H0yaPfIAkaeguKrfels7Bss6/w520-h520/AC28346C-B12B-4699-B4CE-D511EEEA1D74.jpg" width="520" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxedGV5eyfMHeRxs00JNXTjWLUV2bYU2qq5OogtFnX0Oc2VvZAApt3_Yit9eIyc9R7MuHJrEPF5x_sTtQ8knGvFyoO2RudPwQl5CNPJGqzTaM0HpG7IesslDjAoOqOuvtxqgWiVNEH9aCVQpvgc05Mg4FtSS8JuRCJzqaU7pEPi1SN7IH3jmUzg3lM3vJi/s2048/IMG_1119.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="695" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxedGV5eyfMHeRxs00JNXTjWLUV2bYU2qq5OogtFnX0Oc2VvZAApt3_Yit9eIyc9R7MuHJrEPF5x_sTtQ8knGvFyoO2RudPwQl5CNPJGqzTaM0HpG7IesslDjAoOqOuvtxqgWiVNEH9aCVQpvgc05Mg4FtSS8JuRCJzqaU7pEPi1SN7IH3jmUzg3lM3vJi/w520-h695/IMG_1119.JPG" width="520" /></a></div><br /><div><br /></div><div><b>Innkjøp: </b><a href="https://www.instagram.com/studiomucci/">Amina Mucciolo</a>, en kunstner jeg følger på Instagram, ba om økonomisk støtte etter å ha gjennomgått en tøff periode, og siden jeg uansett hadde hatt lyst på noe fra <a href="https://arainbowinyourcloud.com/">nettbutikken deres</a> ei stund allerede, benytta jeg sjansen til å kjøpe denne veldig søte t-skjorta:</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNnGc9lSs0EWhunp2XvPRTnh32Hdq_lZoGIUgpl6ZNpCQubAxWAzUijXOtN4asbuslXUs1YlWqwKNLRsKlvGGOtgQnCezDrLhqCwdzeyETQJwQJfIaS4CmYPnxP6ii_ZuUSBbbCppkHLYlh6X3UW1qxS3d06n0B8Wd50wrcGDsJ7y259yO70nOZKFMMjZ7/s4032/IMG_0565.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="693" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNnGc9lSs0EWhunp2XvPRTnh32Hdq_lZoGIUgpl6ZNpCQubAxWAzUijXOtN4asbuslXUs1YlWqwKNLRsKlvGGOtgQnCezDrLhqCwdzeyETQJwQJfIaS4CmYPnxP6ii_ZuUSBbbCppkHLYlh6X3UW1qxS3d06n0B8Wd50wrcGDsJ7y259yO70nOZKFMMjZ7/w520-h693/IMG_0565.HEIC.jpeg" width="520" /></a></div><br /><div>Jeg kjøpte meg også ei ny olabukse, etter at <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2018/10/september-2018.html">yndlingsbuksa mi</a>, som jeg slo hull på en gang for noen år siden, i akselererende fart er i ferd med å gå fra søtt-hull-på-kneet til faktisk ødelagt og ubrukelig. <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2019/08/stockholm.html">Da jeg var i Stockholm</a> var jeg innom den aldeles fantastiske vintagebutikken Beyond Retro, og for litt siden fant jeg ut at de har en <a href="https://www.beyondretro.com/">nettbutikk</a> som sender internasjonalt! Dermed fikk jeg tak i dette perfekte vintageparet fra åttitallet som var akkurat det jeg ville ha:</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL_qYD1iyaYMVaAJuM03CE4BA-xfUMFP5Rtz_jNEuqwXAv1b2TEkJ0LGIFgrBRR-CZQeQ7j5jzo1k4F50musNgZ-DXYRBVbqrhqJ-1-8lzJDEt_gCeeuhTcWTRkZKUyTvpy6I1T-dybm5724RcKT5aFNebVrO_gbJrv7Bj5S0-QZr8-GXwShq284l3ZvVH/s4032/IMG_0761.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="693" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL_qYD1iyaYMVaAJuM03CE4BA-xfUMFP5Rtz_jNEuqwXAv1b2TEkJ0LGIFgrBRR-CZQeQ7j5jzo1k4F50musNgZ-DXYRBVbqrhqJ-1-8lzJDEt_gCeeuhTcWTRkZKUyTvpy6I1T-dybm5724RcKT5aFNebVrO_gbJrv7Bj5S0-QZr8-GXwShq284l3ZvVH/w520-h693/IMG_0761.HEIC.jpeg" width="520" /></a></div><br /><div>Jeg kjøpte meg også ny regnjakke fra <a href="https://www.asos.com/women/">ASOS</a>, etter å ha funnet ut the hard way at den gamle regnjakka mi – som jeg til dens forsvar tross alt kjøpte i 2009 eller deromkring – ikke er vanntett lenger. Det beste med denne regnjakka er at den gjør at det ser ut som at jeg alltid er på vei til en hemmelig underjordisk lab for å utvikle et superdødelig biovåpen: </div><div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjntIIyfvI_AjByqyO934SqRqoYhnyHsbMJBhJqiN6HNSCbXM4Osh0pKK6j8hnBXYeI1Mvq_uGqyRid0ZaualJvPxM2rOXbjq1cGZXiAtc5yljUgGyOlivZBXo_Nwocdu6BYe_-imd-Ryna99p1mUnX2-LjiNTuAMYPag9r1vQahQ6FIu3yCC61qD09vuGw/s4032/IMG_0763.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="693" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjntIIyfvI_AjByqyO934SqRqoYhnyHsbMJBhJqiN6HNSCbXM4Osh0pKK6j8hnBXYeI1Mvq_uGqyRid0ZaualJvPxM2rOXbjq1cGZXiAtc5yljUgGyOlivZBXo_Nwocdu6BYe_-imd-Ryna99p1mUnX2-LjiNTuAMYPag9r1vQahQ6FIu3yCC61qD09vuGw/w520-h693/IMG_0763.HEIC.jpeg" width="520" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSDefPOUGVO6Wwbsir4iKjglCApw7oRK5-TEPgUpe-wg5VQayp7iGG93SlVGV3Bj7SXbT0__WTf90FZwIRQEhwgTa9mgMClBPJ-ugp2f96BBFCXsNkoivizodyNtnIsb95Th0J5SVuQPau3RA6vYJfOOmbDQ6AXX0FqfBYWaUSLAHXaeI6nhw847SLNGt3/s1334/IMG_1079%20(1).JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="926" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSDefPOUGVO6Wwbsir4iKjglCApw7oRK5-TEPgUpe-wg5VQayp7iGG93SlVGV3Bj7SXbT0__WTf90FZwIRQEhwgTa9mgMClBPJ-ugp2f96BBFCXsNkoivizodyNtnIsb95Th0J5SVuQPau3RA6vYJfOOmbDQ6AXX0FqfBYWaUSLAHXaeI6nhw847SLNGt3/w520-h926/IMG_1079%20(1).JPG" width="520" /></a></div></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Og fordi jeg mangla noen titalls kroner for å få gratis frakt, kjøpte jeg også denne enkle treningstoppen i tillegg:</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0dHdlKA95sFgxpSdcoRRTnNKKvclf5A0MI1NTqd5UkqY58xy1QzZZqHzV6ikYTlPGJQQIqbRoUQ3b3UuXMXpDB1NFs3iFElZ3Laj2rT3P4ShVpkku6GHe74i3d5_GLkHiViAX1fZGphSHFN5mZhFwY8aY8l4qtwFAnHcGwrvQEVWYzzfpsfH1GxZ_qyeK/s4032/IMG_0764.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="695" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0dHdlKA95sFgxpSdcoRRTnNKKvclf5A0MI1NTqd5UkqY58xy1QzZZqHzV6ikYTlPGJQQIqbRoUQ3b3UuXMXpDB1NFs3iFElZ3Laj2rT3P4ShVpkku6GHe74i3d5_GLkHiViAX1fZGphSHFN5mZhFwY8aY8l4qtwFAnHcGwrvQEVWYzzfpsfH1GxZ_qyeK/w520-h695/IMG_0764.HEIC.jpeg" width="520" /></a></div><div><br /></div><div>Jeg kjøpte også denne custom oppbevaringsposen fra <a href="https://www.facebook.com/noirbuttons/">Noir Button skredderi</a>. Den har stjernehimmelenhjørninger!!!! </div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLfLF-vQzWuOdIuC0-N6QqmUeYNAdMLKxSueCKllXRMshyynCjx_GiH0T8fZuLCErgXwRjk3m22C-WjkjO0krBxAuZ4b5FiphrKg92oCAMxfoo_RD96zZmSe0ZDw2WjoUlkScyhgSm32QuhKe_TxAObmWWYt4MpH4sO2CWrxWIUlprvhax_7q-Qn4zt012/s4032/IMG_0973.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="688" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLfLF-vQzWuOdIuC0-N6QqmUeYNAdMLKxSueCKllXRMshyynCjx_GiH0T8fZuLCErgXwRjk3m22C-WjkjO0krBxAuZ4b5FiphrKg92oCAMxfoo_RD96zZmSe0ZDw2WjoUlkScyhgSm32QuhKe_TxAObmWWYt4MpH4sO2CWrxWIUlprvhax_7q-Qn4zt012/w517-h688/IMG_0973.HEIC.jpeg" width="517" /></a></div><div><br /></div><div>Og fordi jeg tross alt bare er et menneske som ikke er upåvirkelig i møte med sosiale medier, kjøpte jeg shorts – som virkelig holder det den lover, altså – og tights fra <a href="https://halara.com/">Halara</a>. Tightsen er jeg mer usikker på, mest fordi den har mye ekstra stoff på rumpa som sikkert har en eller annen funksjon, men som ser litt dumt ut på kroppen min, og fordi den er veldig gjennomsiktig. Men kropp er topp, er det ikke dét de sier?</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhv20syMIy7MR5yIX2qRsvv8Smbsw0zPsbom2RASjgrwwhLS5h3E5L4sHGN95_XDZwV4A5VzwS7clK98rQxMOBZBHgirMACdpi16cnCR49G4crFoIrM8qPfu1bcNWJOjq5wp21tIKhJRfq8pVeSNA1DJWUfljNXyMYEglEdBAhuI8estBs-6NDqo3sEAxTw/s3088/IMG_1057.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3088" data-original-width="2320" height="693" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhv20syMIy7MR5yIX2qRsvv8Smbsw0zPsbom2RASjgrwwhLS5h3E5L4sHGN95_XDZwV4A5VzwS7clK98rQxMOBZBHgirMACdpi16cnCR49G4crFoIrM8qPfu1bcNWJOjq5wp21tIKhJRfq8pVeSNA1DJWUfljNXyMYEglEdBAhuI8estBs-6NDqo3sEAxTw/w520-h693/IMG_1057.JPG" width="520" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwc3m9eNKNmkCIcL45TT2fmtXcg6e1ZTOebsTayn3uyx_brP6y7NnetzDwivRLAQRRrELDwaP-t2nakGDw6JOjf1h4c0YcH-dErlUqOruFUJjqf3qlF96HE2wPwUA-gyz87SBaXpf3tYbjB6ohkw2LumqFe6szv-apCnSLb1rvg-kWLh9jYUvOfySM1uai/s1334/IMG_1075.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="925" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwc3m9eNKNmkCIcL45TT2fmtXcg6e1ZTOebsTayn3uyx_brP6y7NnetzDwivRLAQRRrELDwaP-t2nakGDw6JOjf1h4c0YcH-dErlUqOruFUJjqf3qlF96HE2wPwUA-gyz87SBaXpf3tYbjB6ohkw2LumqFe6szv-apCnSLb1rvg-kWLh9jYUvOfySM1uai/w520-h925/IMG_1075.JPG" width="520" /></a></div><div><br /></div><div><br /></div><b>TV-serie: </b>Har sett de to første episodene av <i>The Midnight Gospel </i>fordi jeg trengte en serie med korte episoder og lav egeninnsats, og umiddelbart tenkte jeg at jeg aldri før har vært borti en bedre audiovisuell representasjon av åssen det føles å bo inni hjernen min. Kort fortalt er hver episode egentlig en episode av et radioprogram der programlederen snakker med én eller flere gjester om et gitt tema, som så langt har vært legalisering av lettere rusmidler og døden. Det hele er iscenesatt til ekstremt fargerik og dramatisk animasjon som egentlig har lite med hva de snakker om å gjøre, noe som jeg innbiller meg at kan gjøre det enten enklere eller vanskeligere å følge med, avhengig av hvem som ser på. Dialogen flyter så lett at jeg mistenker at serien egentlig ikke har noe særlig ferdigskrevet manus, men at skuespillerne heller har fått relativt frie tøyler til å filosofere sammen over store temaer. Se for deg ei blanding av Richard Linklater og Happy Tree Friends.<div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/0kQWAqjFJS0" title="YouTube video player" width="617"></iframe></div><div><br /></div><div><br /><div><b>Film: </b><i>Et glass til</i>, <i>Oppenheimer</i> og <i>Barbie</i>. <i>Oppenheimer </i>så jeg i 70 mm på premieren på Cinemateket, og det er jeg glad for at jeg gjorde, for dette er helt klart en utrolig mektig film med en rekke bilder som en TV-skjerm aldri vil kunne yte rettferdighet. Jeg har vært fan av Cillian Murphy i årevis allerede, så at han skulle gjøre en fantastisk figur som J. Robert Oppenheimer var jeg aldri i tvil om. Så er det nå også en gang sånn at jeg er ganske enig med <a href="https://p3.no/filmpolitiet/2023/07/oppenheimer/">denne anmelderen</a> i at Cristopher Nolan har en tendens til å bli i overkant fiks. Personlig ville jeg antakelig fått mer ut av historien om den var fortalt mer kronologisk, for Nolans svakhet for twister gjør at hvert fall denne ADHD/autisme-hjernen sliter med å henge med i svingene når det gjelder politikken og jussen, som er felt jeg allerede syns er forvirrende. Denne filmen er veldig tydelig delt i to, der den første delen fokuserer mest på fysikken og vitenskapen, mens den andre delen er en politisk thriller. Undertegnede nerd fikk klart mest ut av første del og syntes Nolans iver etter å kombinere de to ikke var en helt sømløs affære. Også kjedelig å se to så habile skuespillere som Emily Blunt og Florence Pugh i to så generiske roller, som Nolans kvinnelige karakterer tross alt har en tendens til å bli. De gjør sitt beste med materialet de har til rådighet, altså, men jeg er helt sikker på at de historiske skikkelsene de portretterer hadde flere nyanser enn henholdsvis frustrert frue og forsmådd elskerinne. Men alt i alt elska jeg veldig mye med de første to timene, og jeg er i alle tilfeller veldig glad for at Nolan har kommet seg på beina igjen etter det salige kaoset som var <i>Tenet</i>. Jeg har dessverre ikke like mye å si om <i>Barbie</i>, mest fordi jeg tross alt var betraktelig mindre ambivalent omkring hva jeg syntes om den. For en gøy film å se på kino! </div></div><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/bK6ldnjE3Y0" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/pBk4NYhWNMM" title="YouTube video player" width="617"></iframe><div><br /></div><div><b><br /></b></div><div><b>Bok: </b>Jeg har lest ut <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2023/07/juni-2023.html"><i>The Girl Who Fell Beneath the Sea</i> av Axie Oh</a>, og jeg likte den dessverre ikke noe bedre etter hvert, men på godt og vondt er jeg en stabeis som fullførte den ikke desto mindre. En ting som derimot slo meg mens jeg leste den, er at jeg trur jeg ville ha likt den mye bedre som tegneserie, noe som er interessant i og med at Martina, som jeg fikk den av, ikke liker tegneserier og sannsynligvis hadde foretrukket om alle tegneserier isteden var romaner. Men beklager, altså. Formuleringer som dette minner meg mest av alt om <i><a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/2018/01/de-34-beste-yeblikka-fra-my-immortal.html">My Immortal</a></i>:</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoMAxjOFYUNYWgeNy6m9Z2cp8EKTN1snVeq-RrU-aJaa-9V_IE8gjMbk3HooP9d6V1q0H24fNlhIXD1LTVfC-WsR3frOk_LeiQj5D_LAMLRLsypmvcMcagfub5DI3QiTPtISNP7CwiDyrFzcvBO_3Tcy3LfwMf66Zq0Q8SCq4jcGTQc0QyTnWcrVnwE1Zt/s4032/IMG_0607.HEIC.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="693" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoMAxjOFYUNYWgeNy6m9Z2cp8EKTN1snVeq-RrU-aJaa-9V_IE8gjMbk3HooP9d6V1q0H24fNlhIXD1LTVfC-WsR3frOk_LeiQj5D_LAMLRLsypmvcMcagfub5DI3QiTPtISNP7CwiDyrFzcvBO_3Tcy3LfwMf66Zq0Q8SCq4jcGTQc0QyTnWcrVnwE1Zt/w520-h693/IMG_0607.HEIC.jpeg" width="520" /></a></div><div><br /></div>Nå har jeg begynt på <i>The Colour Out of Space </i>av H.P. Lovecraft, som tittelen til tross ikke bare inneholder novella <i>The Colour Out of Space</i>, men to andre lengre fortellinger i tillegg. Jeg har så langt bare lest førstnevnte, men blei faktisk overraska over hvor godt jeg likte den. Jeg forventa jo å like den, for jeg digga <a href="http://nattfallsidioti.blogspot.com/search/label/color%20out%20of%20space">filmen basert på den</a>, men etter at Vibeke fortalte meg hvor dårlig hun likte Lovecraft da hun leste ham nylig, frykta jeg at <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Pulp_magazine">pulp</a>-stempelet Lovecraft hadde i sin samtid, hadde blitt gitt til ham av en grunn. Men ikke bare syntes jeg <i>The Colour Out of Space</i> var oppriktig uhyggelig, men jeg elska også den maksimalistiske skrivestilen hans som – no brag – tidvis minna meg litt om min egen. Jeg har lenge mistenkt at jeg har vært <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Collective_unconscious">underbevisst inspirert</a> av Lovecraft i mange år allerede uten å egentlig ha lest ham – og nettopp derfor fant jeg ut at nå var det sannelig på tide – og dette var jo egentlig en slags bekreftelse. <div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlU2tu6lhidKwDbKw2m1dLsUw8JW3bthxV6WJh0r8hx6vnJTFb67cFKKjVztVtSoKvBKiXen5lUW-NYdCO7FizgqwfhrqaFjdQqB5IcCpeNt1ZHPQFjkJ_I46aFJuJnLeq_A6fsvHEN--7Ue6pj9l_06Qtvsa91KIntszNHj1P38hkfi6QRXB0XF9rWK9v/s1334/IMG_1126.PNG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="926" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlU2tu6lhidKwDbKw2m1dLsUw8JW3bthxV6WJh0r8hx6vnJTFb67cFKKjVztVtSoKvBKiXen5lUW-NYdCO7FizgqwfhrqaFjdQqB5IcCpeNt1ZHPQFjkJ_I46aFJuJnLeq_A6fsvHEN--7Ue6pj9l_06Qtvsa91KIntszNHj1P38hkfi6QRXB0XF9rWK9v/w520-h926/IMG_1126.PNG" width="520" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4G9ma-DQhtlsrO9oI7lPytNZQJ7qeI80X3UyD6OT0VD5ICs0ZuEXtu11UGkuxzMwPVJwNnpsFbyKMc3e2JpulZp1eQYREPedQRW9mSox5p_SrfgvsYE3M4_5FMublcEtZU0Q9A7lzjRQ6_txiv8ifeoqE8HOA-nIEnoPEaRG-iFdAo8kiGTUIr8koOil-/s1334/IMG_1127.PNG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="925" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4G9ma-DQhtlsrO9oI7lPytNZQJ7qeI80X3UyD6OT0VD5ICs0ZuEXtu11UGkuxzMwPVJwNnpsFbyKMc3e2JpulZp1eQYREPedQRW9mSox5p_SrfgvsYE3M4_5FMublcEtZU0Q9A7lzjRQ6_txiv8ifeoqE8HOA-nIEnoPEaRG-iFdAo8kiGTUIr8koOil-/w520-h925/IMG_1127.PNG" width="520" /></a></div><div><br /></div><div><br /></div><b>Musikk: </b>Kanskje var det Pride-humøret som slo inn for fullt, jeg veit ikke, men statistikken min viser at den låta jeg hørte mest på i juli var <i>iT</i> av Christine and the Queens. Det er mulig jeg høres ut som en gammal grinebiter nå, men jeg skulle ønske det nyeste albumet hans ligna mer på det første, som <i>iT </i>har æren av å åpne.<div><br /></div><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" src="https://www.youtube.com/embed/i9XeN3MSbyk" title="YouTube video player" width="617"></iframe>Nattfallhttp://www.blogger.com/profile/14766654357666342234noreply@blogger.com2