Viser innlegg med etiketten mp3. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten mp3. Vis alle innlegg

lørdag 26. april 2008

Reis dere i protest, medmennesker!

Jeg leste med manisk angst en artikkel i Drammens tidende i går eller noe sånt om mp3-sopernes krig mot musikk i en litt mer fysisk forstand (les: CD'er). En krig sistnevnte ser ut til å tape, skulle jeg tru artikkelen, og ikke bare den, men det meste jeg har lest som handler om nettopp mp3 versus CD'er.

Jeg skal innrømme at jeg ikke er den som bør heksejage oppfinnelsen av mp3-fila mest iherdigst her. Tross alt har jeg gått over 5000 av dem lagra på harddisken, og jeg skal innrømme at det faktisk er lengre mellom hver gang jeg kjøper en CD nå enn hva det var før. MEN. Det betyr ikke at jeg er klar til å gå i begravelse helt ennå. Jeg mener, hvilken følelse er ikke bedre enn når du møter opp til åpningstid foran favorittplatesjappa fordi yndlingsbandet ditt slipper sitt nyeste album denne utvalgte dagen? Blodet bruser, sant? Og når du kommer hjem, etter å ha vært den aller første som river skiva ut fra hyllene, betalt den med et så orgasmisk glis at ekspeditøren bare har smilt for seg sjøl fordi han/hun visste at dette, dette har du venta lenge på, og tar av plasten, lukter på det, setter skiva varsomt inn i nærmeste spiller, lener deg tilbake og lar deg bergta av det du har venta så lenge på. Det er godfølelsen sin, det. Det eneste som kan ødelegge nå, er når en kvisete, hengslete dude med fem millimeter tjukke brilleglass piper at "ro an, a, Johan. Den skiva der lasta jeg ned for evigheter siden!". Jævla mp3!

For all del, egentlig er ikke mp3 dårlig business i seg sjøl. Det er tvert imot praktisk å legge inn filene på en hendig sak som du bare putter i lomma, og der kan du ha masse rart, framfor å drasse på en discman og flere CD'er for hver gang du vil bytte. Men. Det å ha en sang i mp3-format, er liksom ikke det samme. Altså, du har jo sangen, for all del, men hva med alt det andre? CD'er har sin egen sjarm. Det er noe med å dra ut det lille heftet som følger med mens du hører på plata, kanskje lese tekstene, se på bildene, lese takketalene til bandmedlemmene. Det er det som er skikkelig kos. Og jeg vil ikke la det øyeblikket der gå fra meg bare fordi noen drittunger er for late til å traske/kjøre/ta buss/ta tog/ta båt/ta fly til nærmeste platesjappe allerede har skaffa seg sakene i digitalt format.

Derfor går jeg til motangrep. Jeg har latt meg inspirere av Alex, som ikke laster ned noe som helst på grunn av dårlig kvalitet, virus og annet herk, og kun kjøper CD'er for deretter å rippe dem. Det er så god filosofi, det, at jeg har tenkt å kopiere den. Ja, det betyr et større pengeforbruk, men satan, da! CD'er er verdens koseligste ting, og jeg har savna det å kjøpe dem, faktisk. Faktisk er jeg letta, nå som jeg har bestemt meg for det, fordi nå har jeg liksom utelukka muligheten for nedlasting, også fordi Limewire'en min har streika, så jeg har liksom ikke noe valg uansett. Eventuelt kan jeg bruke torrents, men det er tungvint fordi søkefunksjonen er mer komplisert fordi jeg må leite dem opp fra forskjellige steder på nettet, og så er det som regel det at jeg må laste ned hele albumet, og ikke bare de utvalgte sangene, til tross for at det kanskje bare er en enkelt sang jeg vil ha. Og da er det dessuten vanskeligere enn hva det er på for eksempel Limewire, hvis du har hørt en sang du ikke veit hva heter av en artist, for på Limewire kan du velge mange sanger, laste ned litt, høre på den, og slette hvis det ikke er den, men bruker du torrents må du laste ned hele albumet, og det tar tid, og hvis det ikke er på akkurat det albumet du lasta ned, så må du begynne på nytt. Altså. Det jeg vil si, er at det egentlig er fint at Limewire'en min har tatt kvelden, for nå er faktisk det mest lettvine å stikke bort til Drammen for litt musikkshopping. For det gir en slags deilig rus, det å kjøpe CD'er. Det er helt annerledes enn apatisk musikknedlasting.

Så, mine medborgere! Hvem er med meg? Hvem vil gå i protesttog ved å plukke opp Limewire-ikonet sitt på skrivebordet, dra den over skjermen, slippe den opp over papirkurvikonet, høyreklikke på papirkurv og velge "tøm papirkurv"? Hvem vil nyte følelsen av ei nyinnkjøpt plate framfor en mekanisk tilfredsstillelse idet baren har krøpet opp til 100 prosent? Tenker faktisk jeg skal ta meg en tur på Amazon nå, jeg. Handle litt j-rock. Kjøpe CD'ene til flere av yndlingsbanda og artistene mine. Som jeg faktisk ikke eier en dritt av på CD. Det skal bli deilig å få dem hjem i posten, kunne ta av plasten, og la fingertuppene fysisk gli over coveret og vite at du støtter et godt formål - nemlig arbeidet for å la CD'en leve.