Kleint

Ehm. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg på død og liv må skrive dette her. Jeg mener, det er liksom ikke sånne ting man skal skrive om på bloggen sin, da. Men herregud, kan jo ikke akkurat nekte for at det har... gått inn på meg? Herre. Jeg høres jo åndssvak ut.

Fest i går. Koselig kveld, bevares, toppa av en jævla... sær hendelse helt på tampen. Jeg blei etter hvert dritkvalm, og gikk og la meg, og sov i en times tid før jeg våkna av... ehm, litt nærkontakt. Og det bare utvikla seg, og jeg bare lå der fordi jeg var for kvalm og trøtt og full til å orke å protestere eller noe som helst, og jeg husker at jeg faktisk blei mest irritert fordi jeg ville sove videre. Jeg tenkte òg at jeg virkelig burde brydd meg mer, men samtidig at det bare var en kropp, og egentlig burde jeg tenkt at dette var helt feil og ikke burde skje og alt det der, men likevel var det liksom mest én ting som gikk igjen i bedøva hodet mitt; at jeg av hele mitt hjerte og all mi sjel og for alt i verden skulle ønske at nøyaktig det samme hadde skjedd, bare med en viss annen.

Hva er det de sier? Fylla har skylda?

(Jeg håper for min egen del at jeg snart kommer til å slette dette innlegget.)