Jeg er fjorten år

Denne gangen hadde jeg jo lovt meg sjøl at det ikke skulle skje, at det ikke tjener til en dritt, at enkelte ting hører hjemme aller innerst, men så er det denne greia, det med at jeg til tider bare vil si det til absolutt alle, kanskje bortsett fra deg, eller kanskje aller mest deg, og at jeg tenker at hvis du finner dette, så kanskje du skjønner at det er til deg, fordi kanskje stalker du meg like mye som jeg stalker deg, men det trur jeg ikke, og jeg må uansett slutte å tenke at stalking er et sikkert tegn på kjærlighet, jeg er jo bare idiot, det er det som er problemet, jeg er idiot, og du aner ikke hvor mye jeg vil si til deg, og hvor mye jeg vil si så veldig mye til deg, men jeg tør ikke, samtidig som jeg er redd for å tørre, for dette går jo ikke bra, det går aldri bra for idioter som meg, og du aner ikke, du aner virkelig ikke, og egentlig sitter jeg vel bare og venter på at det skal gå over, for det går jo over, alt går over til slutt, men det er så vondt og dumt hver gang, og tenk hvis du finner dette, herregud tenk hvis du finner dette

jeg er idiot jeg er idiot jeg er idiot

Narcissus

Jeg vil bare være pen.

Her skulle det ha stått noe spennende

men så sletta jeg det.

Jeg har faktisk vurdert å begynne å skrive dagbok. Fjerne presset ved at jeg veit at ingen leser det jeg skriver, og dermed slippe å sensurere meg sjøl. Sikkert bedre å få ut følelsene sine på den måten. Men samtidig hadde jeg jo visst at ingen noen gang kom til å få lese det, hvilket igjen ville ha fått meg til å tenke at det jo egentlig ikke er noe vits i det hele tatt.

Det er faen meg hardt å være både eksibisjonist og ganske sjenert samtidig, ass.

Uff, nei, herregud. Skjønner godt at dere ikke greier å bry dere om livet mitt når jeg knapt nok greier å bry meg sjøl.

Russens forbannelse

Fra og med atm, skal jeg henvise til alle som spør og graver om hvorfor i helvete jeg ikke vil være ohmigodzliekRUSS!!1!11! og ha det kjempegøy med alkohol og seksualitet, til nettopp følgende blogginnlegg. Jeg er lei å gjenta forklaringa om og om igjen.

Altså. Russ er unødvendig, teit og meget lite stilfullt. Jeg er glad i alt som har stil. Russefeiringa eier ikke stil. Jeg syns ikke Norge er så altfor gæli, sånn egentlig og sammenligna med enkelte andre land, for eksempel USA (men hvem liker USA?), men på dette punktet pwner teh States de ynkelige rævene våres. Hva er vel rølp mot de fancy lange draktene og sånne hatter som ikke ser ut som hatter? Og er man ikke russ, slipper man snørrungene som kjeppjager en rundt på området. Er man så heldig å gå på sammenslått videregående, ungdomsskole og barneskole (ja, jeg bor på bygda hvis noen lurte) som nettopp undertegnede, kan man nemlig bli utsatt for nettopp dét. I fjor hadde de blitt igjen etter skoletid og stod og snørra oppetter glassdørene og venta på at de stakkars tredjeklassingene skulle slutte. Det er ei stri.

Og så er det så jævlig oppskrytt. Er det bare jeg som har merka det, eller? Allerede i 1. begynner jo alle fjortisene å fabulere om hvor mange de skal voldta i fylla i russetida, og hvor jÆvLiG fØkKiNgS cHiLl, AzZ!1!1!!!!!!11 det kommer til å bli. Jeg mener, hva er gærent med mennesker?

Jeg vil ikke være en del av sirkuset. Det er harry. Og jeg trenger ingen unnskyldning for å gjøre teite ting. Jeg greier det utmerket godt på egen hånd, ellers thank you very much.