Hey ho.
Jeg skal innrømme det først som sist: jeg er bittelitt ensom. Og jeg syns det er bittelitt trist at jeg er helt aleine akkurat nå. Helt aleine. Og jeg skal være det ei stund.
Men! Jeg har filmmaraton med meg sjøl! Begynte i går morges. Ni filmer, fire - fem dager. Dette greier jeg. Og det er jo bare godfilmer uansett.
Jeg vurderer å legge meg. Er litt trøtt nå. Eller egentlig ikke sånn sovetrøtt, men mer sånn... at du kjenner at du går på sparebluss-trøtt, komplett med vondt i ryggen og øyne som svir. Hva kan jeg si? Jeg endte liksom aldri opp med å legge meg i går, da. Og egentlig er det jo superdumt å legge seg nå uansett, for hvem veit når jeg står opp igjen da, liksom. Men så lenge jeg har tilnærma normal døgnrytme til folket kommer igjen, bør vel alt gå bra? For det er jo fint å få sove litt innimellom. Det er dumt å se film og påfugler samtidig, mener jeg.
Av andre ting, har jeg lagd mat, spist mat og vanna blomster.
Jeg bør få en sunnere livsstil, for jeg ender sikkert opp med å dø av en eller annen usaklig sjukdom innen jeg er tredve. Samtidig er jeg litt for hedonistisk til å gidde. Og jeg vil jo for så vidt ikke ha rynker uansett.
Ellers tenker jeg at jeg bør gå mer i store klær. Jeg liker måten løstsittende plagg ser ut på tynne personer.
Usunnhet! Sjøldestruksjon! Film! Jeg er bare ung én gang. Og det må bli film, trur jeg. Sånn videre. Det er få ting som gir meg sånn glede. Jeg trur jeg sparer til DV-kamera.
Jeg kommer tilbake.
Yay!