Innkjøp: Kjøpte selvfølgelig boka til Thomas på slippfesten hans.
TV-serie: Jeg har av ukjente grunner sett lite på serier i september, og dét til tross for at jeg var sjuk i nesten ei uke i strekk (fikk til gjengjeld lest en del, da). Det var vel mest sjette sesongen av Walking Dead det gikk i. Jo, i går kveld så jeg for så vidt pilotepisoden av The Mist:
Film: Okja, Nosferatu, The Hateful Eight og Call Me By Your Name. De to sistnevnte så jeg på Cinemateket, og før dét igjen så jeg Dunkirk på Cinemateket, noe som gjør at jeg faktisk har vært på Cinemateket de tre siste gangene jeg har vært på kino. Det anbefales, altså, om du ikke allerede bruker Cinemateket. De viser film på ekte filmruller, setter opp filmer som kanskje ikke ellers får distribusjon i Norge, arrangerer filmfestivaler, gir deg en sjanse til å se yndlingsfilmene dine som ikke har gått på kino på mange år på lerret, og har førpremierer. Superstas! Og nettopp derfor så jeg Call Me By Your Name i september, til tross for at den ikke har ordinær premiere før i januar 2018. Jeg så traileren til Call Me By Your Name i sommer, blei dritgira fordi jeg syntes den så så bra ut, før jeg blei skuffa fordi den som sagt ikke skulle vises på norske kinoer før neste år. Men Cinemateket, altså! Takket være Oslo/Fusion fikk jeg sett den i høst likevel. Og dere, gå for all del og se den på kino når den omsider dukker opp utpå nyåret, for makan til nydelig film, a gitt. Aller mest på grunn av innsatsen til hovedrolleinnehaver Timothée Chalamet, som bare... wow. Blew me away, som det heter på godt norsk.
Bok: Takket være en aggressiv forkjølelse fikk jeg lest ut Per Pettersons Ut og stjæle hester. Leste også Runa Fjellangers På motorveiene, noe som var en spesiell opplevelse for meg, fordi jeg har fulgt tilblivelsesprosessen til den boka i to år, fra novelleutkastet som satte i gang hele greia, til ei faktisk bok. Og det har jammen blitt ei fin, lita bok. Leste også Kim Hiorthøys Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig, som er ei samling tekster og tegninger. Noen av tekstene traff så det sang (no pun intended), andre var jeg litt mer likegyldig til, men også den alt i alt en veldig fin leseopplevelse. Nå har jeg begynt på ei annen bok jeg har fulgt i to år, nemlig Hva ville Johannes gjort? av Thomas Espevik. Liker det supergodt så langt!
Musikk: Hørte en helt fantastisk sang under showet til Pain Solution under Kulturnatt, og brukte ei stund på å spore den opp. Det har jeg fått til nå, og den er virkelig atmosfærisk sår og nydelig:
