Om feminisme

Er jeg feminist? Jeg er ikke sikker. Jeg er medlem av Rød Ungdom, og jeg kan på ingen måte se logikken i at menn skal tjene mer enn kvinner for likt arbeid, eller at en mann kan bli valgt foran ei kvinne i jobbsammenheng fordi kvinna jo kan bli gravid, og da må hun ha fødselspermisjon, og da er det jo mer praktisk å ha en mann. MEN. Når jeg blir spurt om jeg ikke syns at porno framstiller kvinna som et sexobjekt, er jeg veldig usikker på hva jeg skal svare. Det er det to grunner til. Den ene grunnen er kanskje den som gjør mitt manglende svar innlysende, nemlig at jeg aldri har orka å se mer enn maks tredve sekunder av en pornofilm. Og den andre er det at, joda, kvinna blir vel kanskje framstilt som et sexobjekt, men helvete, da, det gjør da mannen og!?

En annen ting ved feminisme. Jeg kom på det i samtale (eventuelt wall-to-wall, som det kalles i disse dager) med Ingrid med oransje hår. Ta for eksempel det evig geniale spillet Dead or Alive. De kvinnelige karakterene i det spillet har utringninger til navlen, og da snakker vi om de uskyldige av dem. Da jeg spilte det spillet første gang, var det første som slo meg at de jentene var helvetes tøffe, pene og stilige. Og jeg følte på ingen måte at min posisjon som kvinne var undertrykka av den grunn. Jeg følte ikke at spillet framstilte mitt kjønn som et sexobjekt. For det er tidvis fint med store utringninger. Ikke det at jeg er så fan av å gå med dem sjøl, men det hadde jeg nok vært hvis jeg hadde hatt et litt større frontparti, men altså; det er jo ikke noe i veien med store utringninger. Tvert imot framhever det kvinneligheten, og hvis ikke dét er feminisme, så veit ikke jeg! Det blir litt som å blåse seg opp over at gutta går i bar overkropp - ammagad, de framstiller seg sjøl som sexobjekter! Eh, nei, de gjør det fordi det er varmt. Eller fordi det er fint. Uansett grunn, så hadde de nok blitt sett på som mannssjåvinister om de hadde påstått at det framstile dem som sexobjekter. Du er med meg?

Saken er at jeg syns at hele ideen med feminisme har tatt litt av. Full likestilling mellom kjønn - ingenting er bedre, men kvinner trenger ikke å gå i burka for å unngå å bli beskyldt for å underkaste seg den mannlige lyst. Har man et pent frontparti er det vel like naturlig å framheve det som å framheve pene øyne? Jeg bare nevner det.

Og som ei avsporing helt til slutt: jeg lovte jo å holde dere oppdaterte om åssen nyttårsforsettet mitt pludra og gikk. Vel, her har dere svaret: rett til helvete! Jeg sitter per akkurat nå og drikker sprite og spiser kinder maxi, faktisk. Så, kjære venner, jeg er en synder igjen! Ingen grunn til dårlig samvittighet!

Tidenes mest brutale nyttårsforsett

Jeg pleier aldri å ha nyttårsforsett. Det er det en veldig enkel grunn til, og det er at jeg aldri greier å holde dem. OK, så er det en grunn til, og det er at jeg sånn generelt egentlig ikke er så fryktelig misfornøyd med åssen jeg er og hva jeg gjør, så jeg har aldri følt at jeg har noe særlig å forandre på. Altså, det er jo alltid noe, som at jeg burde bli mer utadvendt og be du-veit-hvem ut og sånne ting, men det skjer ikke uansett, så hva er vitsen? Men her om dagen kom jeg faktisk på noe som faktisk er foranderlig - til en viss grad - og som jeg attpåtil gjerne skulle ha forandra på. Det er nemlig en ting som irriterer meg ved meg sjøl, og som fører med seg et betydelig stort lass av dårlig samvittighet. Hør bare: jeg trykker i meg altfor mye usunt i løpet av en dag. En gjennomsnittlig dag har jeg spist minst ei sjokoladeplate og gjerne noe annet småtteri i tillegg, som noen tyrkisk pepper her og der eller noe gjærbakst, og jeg drikker brus hver dag. Jeg fins ikke sunn. Nå blir jeg skikkelig sur hvis du veit åssen jeg ser ut og tenker noe i nærheten av "jammen, du trenger det jo!" Nei! Jeg gjør virkelig ikke det! Faktisk har jeg ikke det minste bruk for brune tenner, masse kviser og diabetes. Så, fra og med i morgen skal jeg altså bare spise godteri og kanelboller (min store svakhet) og drikke brus på lørdager. Jeg tenker "ja, særlig!" allerede, men jeg har jo faktisk bevist for meg sjøl at jeg har viljestyrke før. Jeg slutta jo blant annet å bite negler sommeren før jeg begynte på videregående, og sjøl om jeg ikke husker akkurat når det var jeg begynte med det, så husker jeg væffal at jeg på førskolen var dritmisunnelig på en i klassen min fordi han hadde så lange negler, og jeg tenkte at hvis jeg hadde hatt like lange negler, hadde det vært gøy å bite dem. Så joda, det kan gå. Men siden jeg er så vandt med å sluke sukker som det jeg er, kommer det til å bli ei real utfordring. Jeg skal holde dere trofaste blogglesere oppdaterte om åssen det går.