Skryteskryte

Hey.

Siste utgave av Prosopopeia kan kjøpes på Norli Universitetsgata og Tronsmo i Oslo, eller på Norli Galleriet og Robot i Bergen.

Børrepower

For å veie opp for gårsdagens begredelige innlegg, velger jeg herved å dele med dere kanskje det beste bildet jeg noen gang har tatt.

Takk for meg.

Om å ikke strekke til

Hadde jeg blogga oftere, hadde jeg bare gjentatt meg sjøl i hvert bidige innlegg. Jeg sier vel dette i en eller annen form hver gang jeg skriver noe her, men her er det igjen:

jeg skulle så veldig gjerne vært annerledes. Og det aller mest frustrerende ved nettopp dét, er de overdrevent positive folka som strutter av bollekinn og livsglede og sier at det er opp til meg å gjøre noe med det. Bare jeg kan forandre den jeg er til den jeg vil være. Eller, enda verre, de overdrevent negative folka som er grusomt tilfredse med måten de sjøl lever på, men som ikke har annet til overs enn avsky over mine egne patetiske, krampaktige etterligninger av et liv. Som sier at jeg ikke kan sitte på ræva og klage over hvor fælt jeg har det når jeg ikke engang går ut døra på eget initativ. Når all denne elendigheta strengt tatt er min egen feil.

Vel, folkens, jeg klarer ikke å forandre på det. Det er tydeligvis helt umulig for andre å forstå, men vær så snill,  kan dere ikke i det minste respektere det. Hvis dere trur dere gjør at jeg får mer energi og livsglød av å gjentatte ganger bli fortalt hvor latterlig jeg er, tar dere faen meg feil. Jeg har ikke lyst til å høre deres sympati eller analyse, bare at dere slutter med - ja, jeg bruker m-ordet - mobbinga. For det er sånn det føles.

Og nå lurer dere sikkert på hvorfor jeg er så feig at jeg poster det på bloggen min, i stedet for å ta det ansikt til ansikt. Vel, av overnevnte grunner, virkelig. Jeg er så lei av å bli kalt lat og svak når jeg prøver å få andre til å forstå hvorfor jeg faktisk ikke klarer å være det flinke, oppegående mennesket så mange andre klarer, at jeg gir opp. Igjen. Og igjen og igjen.

Jeg lover, det var faktisk ikke dette jeg opprinnelig hadde tenkt å blogge om. Egentlig hadde jeg bare tenkt å anbefale Minismartinis, som igrunn er akkurat en sånn blogg jeg har lyst til å skrive - men som ikke går, fordi i stedet for å lage mat, gå turer og ta bilder, ligger jeg på sofaen og drikker lettbrus. Og det var idet jeg innså hvor uendelig stor avstand det er mellom livet mitt og sånn jeg helst vil leve, at dette innlegget blei som det blei.

Herregud, nå trur dere vel at jeg kommer til å hive meg foran første og beste tog. Men slapp av, jeg har Jørgen. Og de cirka to gangene i måneden jeg får sett ham, gjør alt verdt det, tross alt.

I Dreamed a Dream

25.01.2012

Jeg strøk fingrene over den stive kakepynten. Ingen reaksjon, bare tørrheten i noen kalde harde materialer, det ene oppå det andre. Ingenting, tenkte jeg. Det er ingenting her. Utenom meg. Alt er dødt, jeg det ene som lever. Jeg kan gjøre hva jeg vil, men det er også det eneste. Alt jeg har trodd på og tatt del i, det har bare vært min egne illusjoner, skapt for å dekke over den tomheten jeg har levd med, den hvor ingenting finnes, hvor ingenting har funnes noen gang, annet enn det jeg har vært nødt til å forestille meg for å holde det ut. Spøkelser, alt sammen, som kunne ha vært byttet ut med andre spøkelser, det ville ikke ha gjort noen forskjell, jeg ville ikke ha merket noen verdens ting. Min tanke er fri, jeg kan velge selv hvordan verden skal være. Men det er også alt. Det forblir i meg. Alt forblir i meg. Verden er i meg. Den lever og dør med meg. Slik den lever og dør i andre, uten at det forbinder seg med hverandre, det som er i meg og det som er i dem. Vi lever hver for oss. Vi innbiller oss at vi deler livet med noen, men vi gjør det ikke, vi lever alene, omgitt av andre, som også lever alene. Ikke noe av det som er i meg blir noensinne en del av dem. Det de har blir aldri mitt.

-- Gjennom natten, Stig Sæterbakken

Det stille året

Det er litt merkelig. For hvert eneste år som har gått, har jeg kunnet se tilbake på det med ett definerende ord. Dét var året jeg gikk på folkehøyskole og lærte meg å være sosial, dét var året jeg gikk i Bø og traff fantastiske mennesker og lærte meg sjøl å kjenne via skrivinga. Dét var året jeg var vill bohem. Dette året har jeg bare prøvd å ikke dukke under. Jeg har krøpet tilbake i skallet, isolert meg, hatt det helt greit. I påvente av det nye, det store, den flygende starten jeg håper kommer, som jeg trenger.

Denne stjal jeg fra bloggen til Eirin, som ligner en del på tilsvarende greier jeg har posta her tidligere år. Det store innpustet som var 2012:



Hva jeg har lært i løpet av 2012:
At det er så få mennesker jeg trenger, men at de jeg trenger, trenger jeg veldig.

Beste konsert:
Sannsynligvis Seigmen på Slottsfjell i sommer. Ssss.
Edit: Vent, hva er det jeg sier? Ikke at Seigmen ikke var bra, men hallo, jeg så tross alt Current 93 i Malmö i april.

Den beste boka jeg har lest:
En dåre fri av Beate Grimsrud.

Hva jeg ønsker meg neste år som jeg har savnet:
Noe å fordrive tida med som føles meningsfullt og konstruktivt. I væffal noe annet enn dette.

Beste tv-serie:
Jeg har faktisk ikke sett så mange TV-serier i år, men This Is England '86 er ganske bra.

Den beste nye person som kom inn i livet mitt:
Jeg har knapt blitt kjent med nye mennesker dette året. Jeg trur kanskje den eneste er Åshild, min andre samboer i tillegg til Vibeke. Men hun er til gjengjeld veldig bra.

Musikk jeg har hørt mest på:
1. Emilie Autumn - 876 avspillinger
2. Current 93 - 450 avspillinger 
3. Muse - 416 avspillinger
4. Sigur Rós - 399 avspillinger
5. Salem - 363 avspillinger
6. The Birthday Massacre - 336 avspillinger
7. Crystal Castles - 230 avspillinger
8. Supercar - 176 avspillinger
9. Joy Division - 174 avspillinger
10. Taking Back Sunday - 168 avspillinger
11. Nobuo Uematsu - 152 avspillinger
12. Gåte - 151 avspillinger
13. Former Ghosts - 143 avspillinger
14. Slagsmålsklubben - 139 avspillinger
15. Silver - 132 avspillinger 

Julefangst 2012

Hei alle sammen, nå har jeg litt flere ting enn jeg hadde for bare noen dager siden:

Vi begynner øverst fra venstre, gjør vi ikke? Stig Sæterbakken - Gjennom natten av Vibeke, Beate Grimsrud - Å smyge forbi en øks av Kolbjørn, kvikklunsj av tante Gunvor, Touch of Pink-parfyme fra Lacoste av mamma og pappa, genser av mamma og pappa, halsbånd/chokersak av Jørgen, julete av foreldra til Jørgen, telyshengelykteting av Vibeke, votter av mamma og pappa, sokker av mamma og pappa, strømpebukser av mamma og pappa, krukkesak til å krydder i av mamma og pappa, kopp og skje (for øyeblikket med pengelusker fra ymse slektinger i seg) av foreldra til Jørgen, og skålbolleting av mamma og pappa.

Litt detaljer:

Nå er jeg i Oslo og det er kaldt. Da jeg låste meg inn i leiligheten, var det sju grader. Nå som ovnene har stått på full guffe i omtrent et døgn, har temperaturen steget til rundt femten grader. Nyttårshelg hos Jørgen skal bli veldig fint nå.