Hva er det så å si? Det var jo for all del ikke så verst, men det var flere ting jeg kunne klart meg uten. Stress, forurensing, og, jeg nevner ikke navn, men slitsomme mennesker er eksempler. Været var igrunn ikke et problem, for etter måneder med snø i Norge og fin regnjakke, syns jeg det bare var vakkert med regn. Dessuten er det jo intet som er mer britisk enn nettopp regn. Dessuten var jeg på King's Cross (sjøl om jeg fikk aldri tid til å gå ut av undergrunnsstasjonen på grunn av folks motstridende ønsker), blei terrormistenkt på Stansted da jeg skulle hjem og så Avenue Q, så jeg skal ikke klage. Og London er en nydelig by, bevares. Det er virkelig poetisk med alle de gamle bygningene klemt inne blant alle de moderne. Og hva er vel vakrere å høre på enn skikkelig Cockney-britisk? Jeg må slutte å være så negativ her. Det var en fin tur! Men det er Granada jeg kommer til å studere i etter året i Sandefjord, liksom, og ikke London.
Bildetid! Det blei ikke så fryktelig mange, og de få som fins, er ikke så interessante, men det er jo noe. Nå er det virkelig på tide at jeg begynner å skrive norsktentamenen min, som skal leveres i morgen.
(Spanskklassen min så ikke ferdig Lorca-filmen torsdagen jeg var i England. Margrethe ville vente til jeg kom hjem, sånn at jeg kunne se den ferdig, noe vi gjorde i dag. Anmeldelse kommer i morgen. Syns hun er så utrolig søt, jeg. Og Miyavi har gifta seg. Verden er så merkelig.)
