Korrupte nazijævler

Okei. Jeg lar som regel ikke skole blande seg inn i alt det andre tullballet her inne. Rett og slett fordi det er for deprimerende. Men noen ganger er det altså så deprimerende at det ikke går an å ignorere det.

Ja vel. Jeg kunne ALT på den jævla framføringa. Jeg sa "øh" kanskje to ganger. Ikke en jævla gang så mye som smugkikka jeg på manuset. Stoffet våres var hinsides bra. Stine og jeg stod der og motbeviste så jævlig sinnssykt i helvete den janteloven. Vi regelrett eide. Vi er faktisk jævla karismatiske, og rommet var våres i alle de omkring femten minuttene vi hadde framføring. Alle syntes det var bra. Vel, nesten alle.

For lærerne, dere! Nei da, vi hadde ikke bra nok stikkord, av en eller annen grunn. Jeg har hatt sånne stikkord på framføringer før. Og fått femmere. Og i følge lærerne hadde vi for mye av filmen. Men hallo. Når vi innledningsvis sier at vi "kommer til å ta utgangspunkt i filmen This Is England", må de jo for helvete forvente ett og annet. MEN NEIDA! Og uansett er faen ikke det nok til å trekke oss så jævlig ned når vi var føkkings fenomenale resten!

VI FIKK FØKKINGS 3 - 4! OG FOLK SOM VAR VILT MYE DÅRLIGERE ENN OSS FIKK BEDRE! JÆVLA GESTAPISTER!

Veldig lekre greier

Biologi er et trivelig fag. Trur du. Helt til du kommer inn i klasserommet, ei umiskjennelig lukt av blod slår mot deg, og læreren, som du helt til nå har syntes har vært en real gromgutt, smiler fandenivoldsk mens han sleskt proklamerer at dere nå skal dissekere lever, hjerte og lunger. Klassens vegetarianer, altså meg, reagerer med avsky, men det viser seg at dette må jeg gjennom. Det er bare å rulle seg inn i latekshansker og forklær, her skal det dissekeres! Selvfølgelig anbefaler læreren å ikke bruke hansker, fordi det etter sigende skal "gjøre det lettere å være nøyaktig." Men jeg har allerede gjennomskua ham. Jeg veit hva han tenker. Men det betyr ikke at jeg slipper unna. Det er i sånne øyeblikk at jeg tar meg i å lure på hva i all verdens bråk og spetakkel som får mennesker til frivillig å gli inn i rollen som biologilærere. Jeg mener, noe må drive dem, en syk fetisj eller noe. Derimot er jeg ikke så sikker på om jeg vil vite det. Fordi innerst inne liker jeg å tviholde på bildet mitt av biologilæreren som en koselig sunnmøring med en sønn som leiker med plasthaier, og ikke en... vel, jeg vil vel egentlig ikke tenke på alternativa engang.