Endelig!

Jeg stiller meg særdeles usikker til hvor mange som egentlig har fått det med seg, med tanke på de kryptiske kodene blogginnlegga mine nå i det siste har bestått av, men Tor Espen har i væffal vært på sjukehus. Og han kom tilbake i dag, etter tre uker. Temmelig hoven, men det gjør visstnok ikke vondt, so all is well.

Det er bare det at... vel, jeg føler litt at entusiasmen er litt skjeivt fordelt, da. Altså, jeg veit jo det at folk har forskjellige måter å vise følelser på og blablabla, men liksom... ja. Men nå er jo jeg sinnssykt innbilsk og, da. Og det har jeg igrunn vært alle disse ukene.

Men jeg er glad da, sånn alt i alt! Det er skikkelig godt å ha ham tilbake. Og han veldig blei glad for koppen Henrik og jeg hadde lagd til ham (til tross for at han foretrakk en litt annen staving av "bløtkake"). Og fordi jeg ikke har noe bedre å finne på, laster jeg likeså godt opp bilder av den:

Intern som bare faen, da. Men det er jo så vakkert.

I kveld blir det splatterfilm!

Du kommer ikke til å lese dette II

men det aller verste er å ikke vite noen ting; å ikke vite om du griner eller skriker, om du får det intravenøst eller på sprøyte, om du er aleine eller om mora di er der, om det står blomster på rommet ditt, om åssen vondt det egentlig gjør, om du sover nå, kanskje sover du nå, og om du drømmer, og om det er en ganske liten mulighet for at du oppi all faenskapen kanskje bare tenker bittelitt på meg, og det eneste jeg egentlig veit, er at du er langt unna, så jævlig langt unna-