... men her ser dere mannen som likevel gjør det:
Jeg har selvfølgelig sett the Dark Knight, som på ingen måte levde opp til forventningene mine. Derimot sprengte den dem til himmels, og vel så det. Seriøst. Det er den beste filmen jeg har sett på lenge, og 75 % av grunnen til det, er den
perfekte prestasjonen til Heath Ledger, som gjør den beste tolkninga av The Joker noensinne. Vel... egentlig er jeg vel ikke den beste til å avgjøre det, for jeg har strengt tatt bare Jack Nicholson å sammenligne med, men som tittelen og innledninga tilsier, så ligger han altså laaangt over. Og det er neiggu ikke dårlig. Vi snakker Jack Nicholson, altså. Mannen som gjorde at alle som titter inn en dørsprekk bare
må si "heeeere's Johnny!", og som, ja, leverte ei ganske så udødelig rolletolkning av The Joker i Tim Burton's Batman fra 1989. Vel, trudde jeg, da. For nå som Heath Ledger er inne i bildet, kommer han om ikke til å bli glemt, så i væffal nevnt i andre omgang. Ironisk nok er det den mest udødelige av dem som ikke lever i dag...
Vel. Jeg skal ikke så mye ta for meg the Dark Knight som film, ettersom den, bevares, var sinnssykt bra med mange tøffe actionsekvenser og et gjennomtenkt plott, men dere veit vel at det kan dere bare finne på IMDb uansett. Det er the Joker som har bergtatt meg, altså. Som sagt er han god nok grunn til å se filmen i seg sjøl. For han bærer filmen på samme måte som Johnny Depp bærer Pirates of the Caribbean-trilogien. Og faktisk, de to rollene minner litt om hverandre. Jack Sparrow og the Joker, mener jeg. Ikke så mye av personlighet og oppførsel, men mer skuespillernes evne til å gå inn i en rolle med hjerte, sjel og det meste annet. Det er sjelden jeg ser noen gjøre en rolle så bra. Som sagt er herr Depp den eneste jeg kan komme på å sammenligne med, og alle Pirates-fans veit hva det vil si - eierskap fra ende til annen.
Heath Ledgers Joker er klin sprø og dønn ond. Han er en gal sadist som setter opp Jigsaw-aktige "leiker" og ler seg spent i hjel av det. Men han er så mye mer enn det. Han er, først og fremst, dritskummel. Alle veit jo at klovner er det mest fryktinngytende som fins, og det er ganske tydelig at skaperne av the Joker har hatt det så til de grader i bakhodet da de lagde ham. Her spilles det på klovneskrekk så det gviner etter i svingene. Men det er ikke alt. Det ligger òg en viss melankoli over the Joker, og idet man får vite historia hans, er det som om man får medlidenhet med ham. Man skjønner nærmest hvorfor han har blitt som han har blitt. Likevel lar ikke herr Ledger det bli noe overdramatisert og klisjéifisert, noe det lett kunne ha blitt. Derimot virker det nesten som om the Joker syns det hele er dritmoro, ettersom han mer enn gjerne forteller det hele til ofra sine, og forøvrig alle andre som vil høre på, hele tida mens han gliser som den psykopaten han er. Fy faen, for en ironi. Det er så sinnssykt bra gjort.
Men la oss ikke glemme at han er helt hinsides karismatisk. Med kjappe replikker og en skummelt tilstedeværende slags form for sjarm blir det til at man, eller i væffal jeg, sitter og holder med ham i stedet for Batman. For all del, det er ingenting å si på rolleprestasjonen til Christian Bale, men for ørtende gang, dette er herr Ledgers film! Når man skal spille badass på film, har det lett for å bli sånn at man konsentrerer seg om nettopp de mørke sidene til personen man skal spille. Herr Ledger, derimot, har gitt the Joker hele spekteret av følelser, og man lar seg fenge, skremme, sjarmere og røres av samme typen, og noen ganger til og med samtidig.
Ja, jeg obsesser igjen. Med god grunn. Herr Ledger får
så Oscar for denne rollen. Bare synd at han ikke kan ta den imot...
Og én ting til. Menn med makaber sminke er jææævlig sexy. Hvorfor det er sånn, kan du ta opp med for eksempel Eric Draven. Apropos roller hvis skuespillere døde kort tid etter/under filminnspilling, mener jeg. Er det forresten et mønster jeg ser...?
Vi har fått skanner, hvis du lurte.
