I am a visitor here; I am not permanent

(Tittelen skal liksom spille på følelsen av å være hjemme/i Lier for første gang siden skolestart - et opphold som vil vare helt til førstkommende mandag. Ha-ha. Jeg føler meg så dyp.)

Jah. Jeg lovte et fornuftig innlegg til helga, og her er det! Og egentlig blir det nok mest bare sånn oppsamlingsgreie der jeg tar for meg alt jeg føler at jeg bør nevne, men som jeg liksom har spart opp.

Jess. Som kommentar i et tidligere innlegg - bare for å ta det helt først, mener jeg - nevnte jeg at bokplanene har blitt pittelitt utsatt. Panthera har bestemt seg for å gi den ut i slutten av oktober/begynnelsen av november i steden, fordi det visstnok samsvarer mer med når butikkene kjøper inn nye bøker. Ja. Jeg er ikke så sikker på detaljene der, men det er altså ikke 18. september det dreier seg om nå lenger. Mhm. Så var det vel informert om.

Dernest: bildene jeg lovte! Jeg trur ikke jeg gidder å laste opp noen av de mer eller mindre intetsigende jeg tok i Bergen her, men spesielt interesserte kan jo sjekke dem ut i Facebook-albumet mitt. Rommet mitt på folkehøgskolen, derimot!:

Nå kan du jo gjette hvilken side som er min. Jeg trur ikke det er den vanskeligste oppgaven i verden. Og fordi jeg hater å holde dere på den ikke-eksisterende pinebenken:

Ta-daaaa! Det er for så vidt flere ting på den skrivepultgreia der nå. Og mer i hyllene. Og helt, helt egentlig hadde jeg tenkt å poste et bilde av kosekroken på biblioteket òg fordi den er så sinnssykt koselig, men jeg glemte å ta bilde av den. Høstferien? Satser på det.

Meeeeen, vi har lagd sangbok! Eller om ikke sangboka i seg sjøl, så i væffal bokbindet. Her er mi:

Ja, den er skikkelig klisjé, men vi hadde ikke allverden med ressurser. Vi fikk for eksempel ikke lov til å ta den med hjem og herje fritt med datautskrifter, for eksempel. Det nærmeste vi kom, var at vi kunne få lov å ta fargekopier av ting vi hadde på veggene, og siden det eneste jeg har der, er Final Fantasy- og Granada-støff, måtte jeg liksom bestemme meg for ett tema. Tenkte at sistnevnte kunne komplimenteres med et dikt (eller rettere sagt den første strofa av et) som dessverre nesten ikke syns i det hele tatt på bildet, men som selvfølgelig kan leses på Skrivebua-profilen min. Akkompagnert av et par klistremerker som overhodet ikke har noe med saken å gjøre, blei det jo bankers i bøtta.

Og videre har jeg overraskende lite å meddele. I dypet av en ruin går i trykken snart, og jeg redigerer ræva av meg. Bare seks sider igjen nå, da. Og vi filmer og det går unna på skolen. Nye venner har jeg fått og, gitt. Kanskje jeg en gang i framtida til og med går for en liten presentasjonsrunde. Hahaha.

Og før jeg glemmer det, må jeg få lov å nevne at det er en fyr på tegnelinja som ligner så helt sinnssykt på Fogell/MacLovin fra Superbad. Jeg veit ikke om det er slemt å laste opp bilde av ham, jeg - hadde jeg hatt et, mener jeg. Men det er jo for så vidt ikke umulig å skaffe. Men nå mener jeg ikke noe vondt med det uansett, da. Det er jo liksom ikke sånn at vi kaller ham MacLovin når han ikke hører oss fordi vi er slemme, men altså... ehm, han er jo liksom ikke Johnny Depp heller. Uansett er det jo god etikette å spørre før man gjør noe så drastisk, så stand by for further updates eller noget? Ja. Høres forstandig ut.

Jo, og så jeg er fullverdig medlem av filmklubben nå. Av skolens 95 elever er filmklubben en kjerne på sju som har fullstendig dictatorship når det gjelder hvilke filmer som skal ses. Gjett om jeg nyter makta. Og jeg eide FrP i valgdebatten i dag, og det føltes sykt godt. Men nå babler jeg meg bort.

I morgen kommer det til å skje noe stort. Og jeg fant tidenes herligste julegavetips fullstendig randomly her om dagen. Jeez. "I sparkle!", liksom.

Twilight-obsessions

Jada, per akkurat nå har jeg fem hele blogginnlegg i januar, og tre av dem er filmanmeldelser, liksom. Men jeg lever ennå! Ikke i beste velgående lenger, bare. Det er derfor jeg ikke har blogga noe særlig. Det er ikke så mye å si. Jeg mister fotfestet og er redd. Og ting skjer ikke.

Men åååh, lad os ej være emo, og heller kose oss! For jeeeg så Twilight i stad (i seineste laget, og jeg er klar over det, så ikke mobb), og jeg overgir meg, Kristina: Robert Pattinson er faktisk veldig, veldig pen i den filmen. Ikke i profil, dog. Nesa hans er rar og flat og har merkelig form. Og han kler bedre å ikke smile enn å smile. Men rett forfra! Dang it! Fyren ser bra ut som likbleik, ass! Og Carlisle, mmmm! Og jeg som ikke pleier å like blondiner engang! Og Alice! Folk er sånn generelt bare heite. Og James! Men ikke Emmett. Æsj.

Jeg tenkte ganske mye, som jeg alltid gjør, da jeg så filmen. Jeg tenkte forferdelig koffert i rommet til Bella-scena, og jeg kan egentlig bare si med én gang nå at det er mulig innlegget her kommer til å innholde noen småspoilere. Ikke noe alvorlig, altså. Men noe småtteri blir det nok. Men uansett, rommet til Bella-scena. Der tenkte jeg koffert. Men det var egentlig ikke morsomt engang, bare hormonelt og teit, så jeg veit ikke hvorfor jeg nevnte det i det hele tatt.

Men herreguuuud, scena der Carlisle biter Eddie! Og jeg som aldri har vært noen særlig fan av CarlisleXEdward engang tradisjonelt! Seriøst, den scena justifies at filmen egentlig ikke var all verden, altså. Men jeg følte likevel ikke at jeg kunne nevne den i min veldig objektive og saklige anmeldelse. Wøhø.


Hallo, liksom! Og hva skjer forresten med at Eddie ligner på Brian Molko bittelitt der (særlig i første bilde)? Hva skjer egentlig med at alle ligner på Brian Molko i det hele tatt? Jeg syns jeg ser folk som er klin lik ham overalt. Kanskje jeg må skrive et blogginnlegg om ham snart.

Og det er ikke bare Carlie og Eddie som har noe på gang. Neida, den hora har så totally noe på gang med James og. Sjekk blikka de utveksler i baseballscena, da, herregud:

Jeg er ikke dum, liksom.

Og nå bør jeg gå og legge meg.

Twilight (2008)

Jah, jeg er treig, men jeg lover at jeg egentlig er fan for det, altså. Og ja, det er til tross for at jeg ikke så førpremieren engang. Men herregud, jeg leser da ikke aviser, så åssen i perkele skulle jeg ha visst det? Hm? Jeg er da ikke helt Edward heller! (dagens bløteste.)

Men jah. I tilfelle du av en eller annen grunn ikke skulle ha fått det med deg (noe jeg antar at du har, for jeg mistenker en stor del av leserne mine til å like Twilight litt. I væffal vite hva det handler om), så er altså dette den fiffige lille historien om Bella Swan som egentlig er fra Arizona, men som flytter til Washington på grunn av noen familieissues. Det suger, mildt sagt. Det regner, og folk er sære på skolen. Men så kommer Edward Cullen, da. Som er sånn dritdeilig, stalker og vampyr på én gang. Major trøbbel i sikte, altså. Men Bella krøsser ikke, og forelsker seg veldig, veldig inderlig, og det gjør han og. I Bella, altså, hvis du skulle lure. Men Edward kan lukte blod (among other most peculiar gifts), og Bella sitt lukter herlig. Altså må han prøve å la være å drepe henne mens han er sammen med henne. *insert skjebnesymfonien her*

Joda. Jeg fikk det jeg forventa og ikke så mye annet. Kanskje fikk jeg til og med litt mindre enn det jeg forventa. Det skjer stort sett det samme som i boka, og de som har lest boka, veit at det egentlig ikke er den helt konkrete handlinga som er det fine her, men alle de små følelsene og tankene og beskrivelsene og sånt. Og det kreves dyktige filmfolk for å overføre det til lerretet på en tilfredsstillende måte. Folka bak Mannen som elsket Yngve greide seg utmerket. Folka bak Twilight gjør ikke det. Ikke alle skuespillerne engang. Og med "ikke alle skuespillerne" mener jeg Eddie sjøl - teh infamous Robert Pattinson! For seriøst, greit nok at Edward er personifiseringa av PMS og ganske så dramaqueen i boka, men den er likevel skrevet på en sånn måte at det virker troverdig. Det er ikke så veldig troverdig med massevis av slowmotion når han kommer inn i scena, close-ups av trynet hans og en sånn morsk måte å skule på (han senker ansiktet og ser på Bella på den klassiske skumle måten) hver gang han sier noe veldig teatralsk. Som ikke er så reint sjelden heller. Selvfølgelig med mørkere stemme enn vanlig og fioliner som bakgrunnsmusikk. Filmen kunne ha spart seg for klisjeene.

Og det er ikke bare sjølve framtoninga til Edward som funker bedre i bok enn i film. Jeg mener, én ting er å skrive at vampyrer glitrer i sollys, mens det tydeligvis er en helt annen ting å filme det. Som Isabel sa, "det så ut som'n svetta!"

Og ting går fort her. Det er liksom "I want to know the truth!" i løpet av de første tjue minuttene. Greit nok, de kan ikke drøye den ut i all evighet heller, men hallo, liksom. Den fryktelig nervepirrende *SEMI-SPOILER* nesten-voldtektsscena er liksom over i løpet av hva, halvannet minutt? Som varer i et helt kapittel, liksom? Nei, veit du hva.

Men jeg føler at jeg på en måte er litt urettferdig her. Det er jo litt slemt å sammenligne bok og film, for det som er greia er jo at jeg skal prøve å se på filmen som ett individ, ikke sant? Likevel er det litt uunngåelig og. Men hvis vi glemmer at dette noen gang har vært ei bok, så kan vi jo trekke inn filmatiske finurligheter, og baseballscena er jo faktisk kjempefengende. Hadde det ikke vært for den litt teite sangen (jeg mener, skal du først bruke noe av Muse, så bruker du jo faen ikke Supermassive Black Hole! Gad!), hadde denne scena vært ganske perfekt. Og Alice er bare nydelig. Carlisle og, til tross for at jeg fortsatt holder en knapp på legescenene med ham. Og nå veit jeg til og med åssen navnet hans uttales!

Men så ja. Filmen følger boka ganske tett, bortsett fra at den så klart er litt komprimert. Filmen makter ikke å tilføre den noe nytt. Dette er liksom det som skjedde med Eragon og, og som jeg har hørt skjedde med Da Vinci-koden; at så fort ei bok har blitt en suksess, kniver filmbransjen om rettighetene sånn at de kan lage en film om det så fort som mulig før bølgen har lagt seg. Hastverkpreg, altså. Den kunne ha blitt gjort mye, mye bedre, så det er litt synd å se. For trass i alt anti-Twilight relatert som er å finne på verdensveven, så er det faktisk ei bra bok. Syns undertegnede, vel å merke. Filmen greier aldri å bli særlig mye mer enn middelmådig. Du får liksom boka om igjen i en litt uttynna utgave.

Dommeren har talt: 3

Resultatet av en regnfull sommerferie

Vi har fått skanner, hvis du lurte.

Andre interessante (?) ting jeg har gjort i det siste, involverer lese Twilight (den gikk unna på to dager - seriøst, så fort har jeg ikke lest siden Mannen som elsket Yngve) og drømme at man er the Jokers medsammensvorne. Førstnevnte var en rawr opplevelse, og den andre likeså, egentlig. Så typisk at jeg måtte våkne da vi bare nettopp hadde gått inn på soverommet.