For ett år siden

Jeg har relativt nettopp vært på et lite besøk hos Kolbjørn, og der kom jeg på en ting: i dag er det jaggu ettårsjubileum for elevkvelden til filmlinja på Skiringssal anno 09/10!!! Det kan vi ikke la gå upåaktet hen, særlig ikke med tanke på at Henrik gjorde meg glad her om dagen ved å poste et aldri så lite bilde av meg på mitt vakreste. Siden han la det ut på sin blogg, og siden jeg sier ifra nå at det er han som har tatt det, håper jeg han syns det er greit at jeg legger det ut på min og, så får vi heller bare satse på at han skriker ut hvis han ikke syns det:

Hvis jeg noen gang ser på deg på denne måten, kan du være omtrent bombesikker på at jeg vil ha deg, liksom.

Fordi herregud, vi covra jo (les: mima til) Gorgoroth og greier da vi holdt en én sang lang konsert som bandet 666 Fuck-Kill for resten av skolen. God stemning:

Og veit dere hva annet jeg kom på her om dagen? Introvideosnutten vi lagde i anledning konserten, ser jo egentlig skikkelig witch house ut:



Drøye greier. Henrik hadde regien. Litt trist at klippet vi jobba beinhardt for, som viste meg dinglende i ei løkke etter halsen fra et tre midt på natta, i fullt kostyme og greier, blei altfor mørkt til å ha med i den ferdige greia. Men gøy var det.

Og ellers? Jeg gjør ingenting. Føler ingenting. Kanskje jeg burde prostituere meg.

Har søkt på (enda en) jobb. Tør ikke å håpe på at jeg får den.

Oh, og før jeg glemmer det; jeg har lagd enda en sang! Så mye bedre enn den forrige, og faktisk ganske mye mer komplisert, sjøl om det for all del er snakk om enkel synth:

Fjorårsrabalder

Nå er jeg i Bø igjen, og her går det jaggu unna. Men det gidder jeg ikke å snakke om.

For herregud, fjorårsfesten var jo fin, da. Nå hadde jeg strengt tatt allerede sett de fleste av de jeg savna mest i løpet av sommeren og høsten, men det var jo så klart noe annet å se dem på skolen vi gikk på og bodde på i fjor. Var litt Cinema Paradiso-stemning i å gå rundt og kikke i gulehuset som snart skal rives. Ellers dumt at vi hadde så dårlig tid på sjølve skolen, for da blei liksom litt krampaktig når vi visste at det begrensa med ting vi rakk å gjøre, og helst ville vi, eller i væffal jeg, bare gå rundt og mimre omkring på spesielle steder der vi gjorde det og det. Men sånn må det nesten bli. Kanskje like greit og, for et lass med elever der i år minte meg på at dette ikke var hjemmet mitt lenger. En veldig merkelig følelse.

Ellers kan jeg melde om litt drama og litt sånt, men jeg sparer de halvpretensisøse metaforene og adjektiva mine til dramatiske prosadikt som jeg kanskje kommer til å legge ut på Skrivebua etter hvert. Jeg orker ikke mer føleri på bloggen min snart, merker jeg.

Om ikke annet, trur jeg kanskje mitt korte Skiringssal-opphold fikk meg til å innse at jeg tross alt er klar til å gå videre. Sånn cirka, i væffal.

Åh, den fine gamleskolen min:

(Og jeg trur det er noe med måten jeg vanligvis pleier å si/skrive ting på som får dem til å virke mye verre enn hva de egentlig var. Jeg koste meg. Mesteparten av tida. Så det, så.)

Good times

AIGHT. Konvolutten som inneholder søknaden min til Den norske filmskolen er endelig lukka igjen, og før dere spammer ned kommentarfeltet med HAHAHA DU ER SÅ LOL DU KOMMER JO IKKE INN UANSETT så vil jeg bare si at jeg hadde angra som svarte faen hvis jeg ikke hadde søkt i det hele tatt, så det. Det jeg egentlig vil fram til, er at den søknaden har tatt opp ganske mye av tida mi i det siste, og har stressa meg så forbanna mye i dag at jeg på et punkt brøyt helt sammen og grein til jeg hadde snørr i hele trynet. Nettopp derfor skal det bli helt fantastisk å stikke til min kjære Signe i morra, før det er klart for mådderføkkings fjorårsfest for 09/10-kullet på Skiringssal! Herregud, dette har jeg gleda meg til i over et halvt år. Jeg er helt ørsk. Dette blir kjempefint. Og nå håper jeg bare at jeg ikke har altfor høye forventninger sånn at jeg blir skuffa. Men det trur jeg egentlig ikke. Jeg veit jo at jeg har så fantastiske venner at det ikke skjer.

Sandefjord, I'm coming for you! ♥

HOLY SHITFUCK, jeg er litt starstruck akkurat nå:

JAAAAAAACK!

Og så begynner jeg å tenke, vettu: siden bloggadressa mi ligger på Twitter-profilen min, tenk om han går inn og ser dette? Tenk om han tenker at jeg er en teit groupie og mister alt av potensiell respekt for meg? ... eller mest sannsynlig gir han like faen i meg nå som han gjorde minuttet før han replya til meg. Men likevel. JAAAAAACK!

Noe helt annet: førstkommende onsdag er Skiringssal 09/10 på TV! Episode seks av Påpp & råkk - se etter en gjeng i vikingkostymer på Slottsfjell.

Og så har Lars Vik blogga om oss, for dere som vil lese.

Og, og, og, JAAAAAAAACK! *er død*

Det er ikke det at jeg ikke trives

Herregud. Jeg bor på det nest mest perfekte studenthjemmet, jeg kom føkkings inn på det studiet jeg ville som hadde over hundre søkere, men bare plass til femten, jeg har herlige folk i klassen, og jeg har ikke engang lite penger for tida.

Det er bare det at når jeg står på kjøkkenet, har jeg utsikt til midten av området her, og der er det en superkoselig paviljong. Og jeg tenker at jeg har så utrolig lyst til å dra med meg skiringssalerne dit og sitte under der og shoot the shit som i gamle dager.

Og så er det bare det at alle snakker jo om at folkehøyskolen var det beste året i livet deres. Jeg vil ikke at det beste året i livet mitt skal være over.

Hvem sier man ikke lærer noe av folkehøyskole?

Pre-Skiringssal: Jeg hata nye folk, fikk angst av tvunget sosialt samvær, og hadde venner som jeg så på film, sladra og festa med. Ikke sjeldent fant jeg på unnskyldninger for å slippe å være med på saker og ting, og sjøl om jeg blei med og hadde det gøy noen timer, lengta alltid deler av meg etter å være aleine, og jeg kunne i væffal ikke finne på å sove over hos noen, for da blei jeg bortimot aggressiv neste morgen, som en slags reaksjon på sosialoverdosen jeg hadde opplevd. Jeg funka ikke uten masse aleinetid i løpet av en dag, og syntes det beste i verden var å være aleine hjemme, deilig isolert som følge av førerkortet jeg ikke hadde og bussavgangene som ikke var der.

Post-Skiringssal: Jeg blir fortsatt nervøs ved tanken på mange nye folk på ett sted, og tvunget sosialt samvær er fortsatt ganske urovekkende, men jeg har fått venner som jeg faktisk savner når de ikke er her - hvilket vil si ganske ofte nå i min sommerferieavsondra tilværelse. Jeg kjenner at det faktisk er ganske mange jeg er oppriktig glad i, og - herregud - jeg tar til og med initiativ til å finne på ting med folk. Jeg får sosialabsitenser, og gruer meg til ferier og ensomhetstid. Det er så ille at jeg til og med vurderer å delta på et par av arrangementa som er en del av åpningsuka i Bø, og det er ikke med folk jeg kjenner en gang. Jeg er ganske livredd for folka jeg skal bo med, men er likevel letta over at jeg skal bo i kollektiv, fordi jeg trur enebolig hadde drept meg.

Hei hurra. Dette er vel min måte å si at jeg har begynt å glede meg en liten smule til jeg kryper ut av skallet om ei uke.

I morra skal jeg leike med Henrik i hovedstaden. Det vil bli min sannsynligvis siste kontakt av skiringssalsk grad før Telemark kommer og tar meg. Men jeg har jo faktisk et liv etter det og (20. AUGUST OMGGGG). Jeg mener, jeg hopper jo ikke akkurat ned i et svart hull heller. Håper jeg, da.

Ikke klar

Jeg veit ikke helt. Jeg trur jeg er den eneste av oss som ser sånn på det. At dette er siste sjanse, og at etter i sommer vil alt være annerledes. Jeg veit jo at folkehøyskole er til for å vare ett år, og bare ett, og la det ene året være det året alle husker, og at det liksom er et avbrekk, ei slags pause i livet ellers. Det lar deg være på dette stadiet, dette berømte ikke barn, ikke voksen-stadiet, bare litt lenger. Sånn at vi kan gå videre med karriere og studier og universiteter etter å ha tørka ordentlig inn, etter å ha fått igjen pusten, etter å ha klatra det siste steget.

Men ikke jeg. Jeg tvinges videre, men føler at jeg fortsatt henger fast ved brygga i hvalbyen, og at jeg ikke får sove uten et tog som kjører forbi, det siste toget litt over midnatt. Hvem veit hvem vi vil være om et års tid? Dere vil ikke være noen dører unna til enhver tid fra høsten av. Jeg må spise middag uten dere, og gå til skolen aleine. Hva kommer dere til å gjøre i feriene? Jobbe? Ikke ha tid til å ta igjen det tapte? Åssen kan jeg komme til å føle meg hjemme igjen noen gang? Dette er den ene gangen jeg har følt at det ikke kommer til å gå bra til slutt. Jeg trenger dere. Vær så snill, ikke bli borte. Vær så snill, fortsett å være en del av livet mitt på tross av avstander.

(I Lier igjen nå, ja.)

Random Skiringssal-snadder

Jeg skal være ærlig med dere nå: jeg har ikke peiling på om dere noen gang vil få se Kjell og Jan. Så klart håper jeg jo det, for den er superepisk, men greia er det at det er folk i filmen som ikke vil ha den ut på YouTube, så vi ga skolen lov til å laste den opp til hjemmesida dens i steden. Men det har de ikke gjort. Og jeg har ikke Kjell og Jan lagra på harddisken, for mamma og pappa var teiteogrespektløseog utålmodige siste skoledag, så jeg rakk i forfjamselsen ikke å stikke opp og legge den over fra iMacen i klasserommet. MEN. Dere skal få andre ting i steden, for Kjetil har vært på YouTube-tokt og lasta opp masse stas vi lagde gjennom hele året. Så hent litt popkorn (sjøl om sørlandschips er mye bedre!) and let the film class of Skiringssal FHS 09/1o enter-fucking-tain you!

Først ute er ei nyhetssending vi lagde helt på begynnelsen av skoleåret. Ikke den til gruppa jeg var på, for den sugde noe så sinnssykt i helvete, men den til Krølle og co. Den er gøy. Og Vorpis er en fantastisk skuespiller uansett hva slags rolle han gestalter.



Og i samme ånd som Kinky Man, lagde vi en annen trailer til en annen ikke-eksisterende film som het The Champion. Her var jeg uenig i det aller meste, og jeg syns fortsatt ikke at traileren er så innmari bra, men pytt sann. Jeg dukker opp som voiceover og statist:



Og jeg har spart det beste til sist, nemlig Bolle! Mens Henrik, Thomas (som ikke gikk i klassen vår engang) og jeg pusla med Kjell og Jan, lagde Tor Espen og crewet hans en dypsindig kunstfilm om å mislykkes. Jeg har én replikk i en film der dialogen i det hele tatt er knapp, men uttrykker en del gjennom andre typer språk enn ord. Det var forresten ekstremt artig da Tor Espen skulle instruere meg med tanke på nøyaktig åssen jeg skulle holde bollene. Det blei en del stotring og rødming, men det var jo egentlig bare sjarmerende. Og ikke glem det jeg sa om Vorpis i første avsnitt. Værsågod:



"Ole, vi er nødt til å ta en prat oppi klasserommet." Eller nesten, i væffal.

Videre er det dårlig med fornuftige ting å meddele. Det er sommerferie og jeg bor i Lier, hallo. Ikke forvent at det skjer noe.

Holga-power

Fremkalte de første bildene i riktig format i dag. Tragisk få av Cuba-bildene blei noe av i det hele tatt (note to self: det er dumt å miste filmen ut av kameraet i fullt dagslys), og jeg har greid å føkke opp batterifjærene sånn at batteriene ikke vil sitte ordentlig i, men hopper ut hele tida. Med andre ord fikk jeg ikke brukt blitz på de siste bildene, noe som gjør at de av dem som er tatt på Skiringssal i overskya vær har blitt ganske skurrete. Men hey, duden på Fotohuset (elsk på det stedet, forresten!) fiksa fjærene i dag, og fremkallinga var overhodet ikke så dyr som jeg hadde frykta, så jeg mistenker at dette bare er begynnelsen på en lang og strålende Holga-karriere.

Nååå skal jeg spille litt mer Sims. Toer'n, ikke treer'n, for jeg hater virkelig grafikken og måtene simmene ser ut på i sistnevnte.

Minner

Fra årboka (og det hjelper å trykke på bildene for å få skrifta i en lesbar størrelse):

(Brife, brife, jada, men hey, du hadde gjort det samme hvis det hadde vært deg.)
Og så har jeg fått noen nye additions til buksa mi. Stort sett bare intern shit, men det er jo faktisk det som er koseligst.

Fra Signe:

(Denne merksnodige fisken med bein er jeg faktisk ikke sikker på om det er Signe som har tegna, men den var der i væffal da jeg tok av meg buksa da jeg skulle legge meg samme dagen som Signe hadde gått berserk i form av de andre kunstverka her.)

Fra Linda:


Fra Vorpis:


Fra Sølvi:


Fra Helene:


Fra Trine:

(Kulepenn funker ikke like fett som tusj, så det er ikke så greit å se hva det står, men skarpøyde folk med hukommelsen i behold vil kanskje kjenne igjen det episke sitatet fra det mektige opuset Ungdomsskolen?)

Fra Gjermund:

(Det er sikkert vanskelig å tenke seg hvor dette fiffige enstavelsesutropet er plassert hen på buksa.)

Fra Henrik:


Fra Krølle:


Fra Tor Espen:


Fra Thomas:


Fra Kamilla:


Og ellers, da? Nå gleder jeg meg bare til Vibeke kommer hjem, denne gangen for godt, og til sommerpartyet hos Vorpis i juni. Og om to dager skal jeg jaggu meg på jobbopplæring. Liek, w0ah.