Viser innlegg med etiketten moro. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten moro. Vis alle innlegg

tirsdag 16. januar 2018

De 34 beste øyeblikka fra My Immortal

(Tittelen på dette innlegget tilsier nesten at bloggen min har blitt til Buzzfeed! Jeg skal prøve å ikke la det skje igjen.)

For noe som begynner å bli flere måneder siden hadde jeg helga fri til å skrive – noe jeg for så vidt også gjorde. På fredagen. På lørdagen blei jeg derimot plutselig opptatt med å lese det som kanskje er verdens mest berømte fanfiction – My Immortal.

Veldig kort fortalt: My Immortal er en Harry Potter-fanfiction som etter hvert oppnådde kultstatus fordi den er så... fascinerende dårlig. For det første på grunn av forfatterenes, ehm, liberale forhold til rettskriving, for det andre på grunn av hovedpersonens Mary Sue-tendenser (The prototypical Mary Sue is an original female character in a fanfic who obviously serves as an idealized version of the author mainly for the purpose of Wish Fulfillment. She's exotically beautiful, often having an unusual hair or eye color, and has a similarly cool and exotic name. She's exceptionally talented in an implausibly wide variety of areas, and may possess skills that are rare or nonexistent in the canon setting. She also lacks any realistic, or at least story-relevant, character flaws — either that or her "flaws" are obviously meant to be endearing), for det tredje på grunn av det usammenhengende plottet, for det fjerde på grunn av at så godt som alle karakterene fra det originale Harry Potter-universet er usedvanlig out of character, for det femte på grunn av de latterlig klisjémessige framstillingene av goth-kulturen, for det sjette på grunn av... altså, jeg kunne fortsatt sånn i hele bloggposten, egentlig.

I den grad det i det hele tatt går an å oppsummere det bisarre forsøket på et plott, kan man si at det handler om Ebony Dark'ness Dementia Raven Way, som er en vampyr og en Slytherin, og som går sjuende året på Hogwarts. Ebony er eksepsjonelt vakker og alltid perfekt antrukket. Mye av fanfic'en, særlig i starten, går i det hele tatt med til å beskrive alle antrekka hennes ned til minste detalj, antrekk som, til tross for å være beskrevet som "goffik", mest kan sies å falle innunder det de fleste av oss tenker på som emo/scene-landskapet. De fleste karakterene i det originale Harry Potter-universet har fått en goth-makeover, i tillegg til nye navn (med unntak av Draco, som kanskje hadde et gotisk nok navn fra før). Harry Potter heter nå Vampire Potter, Hermione Granger har blitt til B'loody Mary Smith, Ron er Diabolo, og Neville er Dracola. De som ikke er goffs, er preps (roughly tilsvarende sosser her til lands). Ebony er på dealer'n med Draco, og sammen går de på konserter med My Chemical Romance og Good Charlotte. Så dukker Voldemort opp, og ting begynner å bli vanskelig. Voldemort vil at Ebony skal drepe Harry/Vampire, og med hjelp fra professor Trelawny, sendes Ebony tilbake i tid for å forføre Tom Riddle, i den tru at om han bare opplever ekte kjærlighet, vil han unnlate å gå over til the dark side. Etter at Ebony har kommet tilbake til vår tid igjen, mister jeg helt ærlig litt tråden fordi plottet blir enda mer usammenhengende og skrivefeila tar enda mer overhånd, og den slutter i en cliffhanger med et løfte fra forfatteren om at hun skal skrive mer så fort hun kommer tilbake fra Dubai.

Egentlig var planen at dette egentlig bare skulle bli en kjapp introduksjon, men det går åpenbart ikke an å introdusere det komplekse mesterverket som er My Immortal på en fort og gæli måte.

Uansett. Jeg har samla sammen mine yndlingsøyeblikk fra fanfic'en under. Hele fanfic'en kan forøvrig leses her, men om du ikke har lest den før, er det ikke nødvendig for å more seg med utdraga jeg har plukka ut.

Let's go, bitches.



1. Når Draco og Ebony ligger sammen for første gang, og det hele er beskrevet latterlig tilforlatelig (det meste annet enn antrekka til Ebony er forøvrig skrevet på samme IKEA erotica-måte).
And then…………… suddenly just as I Draco kissed me passionately. Draco climbed on top of me and we started to make out keenly against a tree. He took of my top and I took of his clothes. I even took of my bra. Then he put his thingie into my you-know-what and we did it for the first time.



2. Direkte etter Ebony og Dracos seksuelle debut sammen, følger sannsynligvis min yndlingsdel av hele greia, nemlig denne udødelige karakterintroduksjonen:
“Oh! Oh! Oh! ” I screamed. I was beginning to get an orgasm. We started to kiss everywhere and my pale body became all warm. And then….

“WHAT THE HELL ARE YOU DOING YOU MOTHERFUKERS!”

It was…………………………………………………….Dumbledore! 



3. Når forfatteren bryter inn og forklarer hvorfor Dumbledore ikke helt oppførte seg som den Dumbledore vi kjenner fra det originale Harry Potter-universet.
Da only reson Dumbledeor swor is coz he had a hedache ok an on tup of dat he wuz mad at dem 4 having sexx!



4. Denne kjærlighetserklæringa fra Draco.
I went to the girl’s dorm and brushed my teeth and my hair and changed into a low-cut black floor-length dress with red lace all around it and black high heels. When I came out….

Draco was standing in front of the bathroom, and he started to sing ‘I just wanna live’ by Good Charlotte. I was so flattered, even though he wasn’t supposed to be there. 



5. Denne andre udødelige karakterintroduksjonen (og -beskrivelsen):
In the Great Hall, I ate some Count Chocula cereal with blood instead of milk, and a glass of red blood. Suddenly someone bumped into me. All the blood spilled over my top.

“Bastard!” I shouted angrily. I regretted saying it when I looked up cause I was looking into the pale white face of a gothic boy with spiky black hair with red streaks in it. He was wearing so much eyeliner that I was going down his face and he was wearing black lipstick. He didn’t have glasses anymore and now he was wearing red contact lenses just like Draco’s and there was no scar on his forhead anymore. He had a manly stubble on his chin. He had a sexy English accent. He looked exactly like Joel Madden. He was so sexy that my body went all hot when I saw him kind of like an erection only I’m a girl so I didn’t get one you sicko.

“I’m so sorry.” he said in a shy voice.

“That’s all right. What’s your name?” I questioned.

“My name’s Harry Potter, although most people call me Vampire these days.” he grumbled.

“Why?” I exclaimed.

“Because I love the taste of human blood.” he giggled.



6. De mange tilfellene av ".........................."-bruk for å oppnå da-da-da-DAM-effekt.
“Oh Draco, Draco!” I screamed while getting an orgasm when all of a sudden I saw a tattoo I had never seen before on Draco’s arm. It was a black heart with an arrow through it. On it in bloody gothic writing were the words………… Vampire!



7. Når Ebony anklager Draco for å ha AIDS.
“You bastard!” I shouted angrily, jumping out of the bed.

“No! No! But you don’t understand!” Draco pleaded. But I knew too much.

“No, you fucking idiot!” I shouted. “You probably have AIDs anyway!”



8. Hele denne scena... jeg prøver å se den for meg i settinga til en Harry Potter-film, og klarer ikke uten å få latterkrampe.
I put on my clothes all huffily and then stomped out. Draco ran out even though he was naked. He had a really big you-know-what but I was too mad to care. I stomped out and did so until I was in Vampire’s classroom where he was having a lesson with Professor Snape and some other people.

“VAMPIRE POTTER, YOU MOTHERFUCKER!” I yelled.  



9. Hermione's forvandling til B'loody Mary Smith.
My friend B'loody Mary Smith smiled at me understatedly. She flipped her long waste-length gothic black hair and opened her crimson eyes like blood that she was wearing contact lenses on. She had pale white skin that she was wearing white makeup on. Hermione was kidnapped when she was born. Her real parents are vampires and one of them is a witch but Voldemort killed her mother and her father committed suicide because he was depressed about it. She still has nightmares about it and she is very haunted and depressed. It also turns out her real last name is Smith and not Granger. (Since she has converted to Satanism she is in Slytherin now not Griffindoor. )



10. Når fortellerperspektivet uten forvarsel skifter fra Ebony sitt til Draco sitt og så tilbake til Ebony igjen.
“Vampire, I can’t believe you cheated on me with Draco!” I shouted at him.

Everyone gasped.

I don’t know why Ebony was so mad at me. I had went out with Vampire (I’m bi and so is Ebony) for a while but then he broke my heart. He dumped me because he liked Britney, a stupid preppy fucker. We were just good friends now. He had gone through horrible problems, and now he was gothic. (Haha, like I would hang out with a prep.)

“But I’m not going out with Draco anymore!” said Vampire.

“Yeah fucking right! Fuck off, you bastard!” I screamed. I ran out of the room and into the Forbidden Forest where I had lost my virility to Draco and then I started to bust into tears.  



11. Det fantastiske øyeblikket der Voldemort blir beskrevet som at han ser ut som Voldemort fra filmene.
Then all of a suddenly, an horrible man with red eyes and no nose and everything started flying towards me on a broomstick! He didn’t have a nose (basically like Voldemort in the movie) and he was wearing all black but it was obvious he wasn’t gothic. It was…… Voldemort!



12. Når navnet til katten til Hermione tydeligvis også er et spell (jeg har lest Harry Potter-bøkene på engelsk, okå, så jeg har ikke peiling på åssen man skal oversette det ordet til norsk??).
“Crookshanks!” I shouted at him. Voldemort fell of his broom and started to scream. I felt bad for him even though I’m a sadist so I stopped.



13. Voldemorts fantastisk arkaiske måte å snakke på.
“Ebony.” he yelled. “Thou must kill Vampire Potter!”

I thought about Vampire and his sexah eyes and his gothic black hair and how his face looks just like Joel Madden. I remembered that Draco had said I didn’t understand, so I thought, what if Draco went out with Vampire before I went out with him and they broke up?

“No, Voldemort!” I shouted back.

Voldemort gave me a gun. “No! Please!” I begged.

“Thou must!” he yelled. “If thou does not, then I shall kill thy beloved Draco!”

“How did you know?” I asked in a surprised way.

Voldemort got a dude-ur-so-retarded look on his face. “I hath telekinesis.” he answered cruelly. “And if you doth not kill Vampire, then thou know what will happen to Draco!” he shouted. Then he flew away angrily on his broomstick.
("I hath telekinesis" er hands down en av de morsomste replikkene jeg veit om sånn... i hele verden.)



14. Det ene øyeblikket gjennom hele historien der Draco faktisk er in character, før han vender tilbake til sine keitete, sjenerte out of character-ways.
“Ebony! Are you OK?” B’loody Mary asked in a concerted voice.

“What the fuck do you think?” I asked angrily. And then I said. “Well, Voldemort came and the fucking bastard told me to fucking kill Harry! But I don’t want to kill him, because, he’s really nice, even if he did go out with Draco. But if I don’t kill Harry, then Voldemort, will fucking kill Draco!” I burst into tears. Suddenly Draco jumped out from behind a wall.

“Why didn’t you fucking tell me!” he shouted. “How could you- you- you fucking poser muggle bitch!” (c is dat out of character?)

I started to cry and cry. Draco started to cry too all sensitive. Then he ran out crying.



15. Hele denne scena som bare er fantastisk fra ende til annen. "Masticating" er herved det nye yndlingsordet mitt.
Anyway, I started crying tears of blood and then I slit both of my wrists. They got all over my clothes so I took them off and jumped into the bath angrily while I put on a Linkin Park song at full volume. I grabbed a steak and almost stuck it into my heart to commit suicide. I was so fucking depressed! I got out of the bathtub and put on a black low-cut dress with lace all over it sandly. I put on black high heels with pink metal stuff on the ends and six pairs of skull earrings. I couldn’t fucking believe it. Then I looked out the window and screamed… Snap was spying on me and he was taking a video tape of me! And Loopin was masticating to it! They were sitting on their broomsticks.



16. Apropos hands down morsomste replikker...
“I MAY BE A HOGWARTS STUDENT….” Hargirid paused angrily. “BUT I AM ALSO A SATANIST!”



17. Atte hæ?
“BECAUSE…BECAUSE….” Hargid said and he paused in the air dramitaclly, waving his wand in the air. Then swooped he in singing to the tune of a gothic version of a song by 50 Cent.



18. Vampire Potter suger bare casually litt blod fra en Hufflepuff.
Vampire was in the Hair of Magical Magic Creatures. He looked all depressed because Draco had disappeared and he had used to be in love with Draco. He was sucking some blood from a Hufflepuff.

“Hi.” he said in a depressed way. “Hi back.” I said in an wqually said way.



19. Når enda en lærer avbryter det romantiske øyeblikket.
We both looked at each other for some time. Harry had beautiful red gothic eyes so much like Dracos. Then……… we jumped on each other and started screwing each other.

“STOP IT NOW YOU HORNY SIMPLETONS!” shouted Professor McGoggle who was watching us and so was everyone else.



20. Når Ebony innser at hun er for vakker for sitt eget beste (attpåtil mens Draco kler av seg og er klar for sexytime).
“What’s wrong honey?” asked Draco taking off his clothes so we could screw. He had a sex-pack (geddit cuz hes so sexah) and a really huge you-know-what and everything.

“Its so unfair!” I yielded. “Why can’t I just be ugly or plain like all da other girls and preps here except for B’loody Mary, because she’s not ugly or anything.”

“Why would you wanna be ugly? I don’t like the preps anyway. They are such fucking sluts.” answered Draco.

“Yeah but everyone is in love with me! Like Snape and Loopin took a video of me naked. Hargrid says he’s in love with me. Vampire likes me and now even Snaketail is in love with me! I just wanna be with you ok Draco! Why couldn’t Satan have made me less beautiful?” I shouted angrily. (an” don’t wory enoby isn’t a snob or anyfing but a lot of ppl hav told her shes pretty) “Im good at too many things! WHY CAN’T I JUST BE NORMAL? IT’S A FUCKING CURSE!” I shouted and then I ran away.  



21. Jeg har seriøst lyst til å starte et band som heter Volsemort and da Death Dealers.
We ran happily to Hogsmede. There we saw the stage where GC had played. We ran in happly. MCR were there playing ‘Helena’. I was so fucking happy! Gerard looked even sexier than he did in da pictures. Even Draco thought so, I could totally see him getting an erection but it didn’t matter cuz I knew know that we were da only true ones for eachother. I was wearing a black leather minidress and black leather platinum boots with red ripped fishnets. Draco was wearing a black baggy MCR t-shirt and black baggy pants. Anyway, we stated moshing to Helena. We frenched. We ran up 2 the front of the band to stage-dive. Suddenly, Gerard pulled off his mask. So did the others. We gasped. It wasn’t them at all. It was.,……………………….. Volsemort and da Death Dealers!



22. Hvis man handler klær noe annet sted enn på Hot Topic, er man åpenbart en prep.
B’Loody Mairy Nodded ENREGeticALLlY. “Omfg totally lets go shopping.”

“In Hot Topic, right?” I asked, already getting out my spshcial Hot Topic Loiyalty carde.

“No.” My head snaped up.

‘WHAT?” my head spuin. I could not believe it. “B’Loody Mary are u a PREP?”



23. Når den lokale gothbutikken har eksklusive klær kun tilgjengelig for da real goffs.
We were going in a few punkgoff stores SPECIALLY for the concerts in Hogsmeade. The salesperson was OMG HOTTER THAN GERARD EXCEPT NOT CAUSE THAT’S IMPOSSIBLE and he gave me a few dresses. “We only have these for da real goffs.”

“Da real goffs?” Me and B’Loody Mary asked.

“Yah u wouldn’t believe how many posers ther are in this town man! Yesterday loopin and snap tried to buy a goffic camera pouch.” He shook his head. “I dint even no they had a camera.”



24. Når man sier noe med en gotisk stemme og løper på en suicidal måte.
Later we all went in the skull. Draco was crying in da common room. “Draco are u okay?” I asked in a gothic voice.

“No I’m not u fuking bitch!” he shouted angrily. He stated to run out of the place in a suicidal way.



25. Dette fantastiske eksempelet på en freudian slip.
“You fucking bustard!” yelled Draco at Vampire. “I want to shit next to her!1”



26. Når Star Wars helt uten forvarsel blir blanda inn i herligheten.
Vampire and Draco stopped fighting….I shopped eating….Everyone gasped. Da room fell silent………………….Volzemort!

“Eboby…..Ebony…….” Darth Valer sed evilly in his raspy voice. “Thou havfe failed ur mission. Now I shall kill thou and I shall kill Vampire as well. If thou does not kill him before then I shall kill Draco too!”



27. Darth Vader er forøvrig ikke den eneste karakteren fra andre fiktive univers som blir sausa sammen med Harry Potter-karakterene.
Suddenly I was in fornt of teh School. In front of me wuz one of da sexiest goth guyz I had ever seen. He was wering long blak hair, kinda like Mikey Way only black. He had gren eyes like Billie Joe Amstrung and pale whit skin. He wuz wearing a blak ripped up suit wif Vans. It was…………………….Tom Bombodil!1111 



28. Når Ebony/Enoby/Eboby/Egogy har reist tilbake i tid til... åttitallet??... og møter Tom Bombodil (eller Tom Riddle, da), som forøvrig kalles Satan, og Tom plutselig bare... tydeligvis er synsk?
“guess what they have a concert in hogsment.” satan whispered.

“hogsment?” I asked.

“yeah that’s what they used to call it in these time before it became Hogsmeade in 2000.” he told me all sekrtivly. “and theres a really cool shop called Hot-“

‘topic!” I finshed, happy again.

He froned confusedly. “noo its called Hot Ishoo.” He smiled skrtvli again. “then in 1998 dey changd it to hot topic.” he moaned.



29. Denne sexscena. Og avslutninga på den.
We sat on my goffik blak coffin. My cloves were kinda drity so I pot on a blak leather outfit fingie kinda like da 1 Suelene haz in Undreworld. (if u haven’t herd of it den FUK U!111) . I put on some blak platform high heelz. Darko put on ‘desolition liverz’ by MCR. Den………………………………………….we storted 2 take of eachotherz clozez. I tok of his shit nd he had a six-pak, lolz. We started 2 mak out lik in Da Grudge. He pot his wetnes in my u-know-what sexily. I gut an orgy.

“Oh Draco!111111!1 Oh mi fuking gud Draco!1111” I screemed passively as he got an eructation.

“I luv u TaEbory.” he whispred sexily and den we fel aspleep lol.



30. Enda en freudian slip, denne gangen er det Sirius det går utover.
“Dey are xcused form skool 2day.” Sodomize moaned sexily. “Rite now they are watching Da Nigtmare b4 Xmas.”



31. Professor Slutborn.......
“Whose he!11” I asked.

“Oh, datz Profesor Slutborn.” Satan said.



32. Siden vi først er i gang med tidsreiser, er kanskje denne gjesteopptredenen fra et annet fiktivt univers på en måte nesten litt relevant?
“Ok.” I said but I new dat I had 2 get a new outfit. I walked outside wondering how I kud go forward in time. Suddenly someone jumped in fornt of me. It wuz…..Morty Mcfli!1]] He was wering a blak bnad tshrit and blak bagy jeans.

“What da hell r u dong here!11” I asked.

“I wil help u go frowad in tim Enoby.” he said siriusly Den……….he took out a blak tim machine. I went in2 it and……………………..sudenly I wuz forward in tim!111  



33. Denne feilstavinga av Azkaban.
“Oh my fucking god, where’s Draco!!!!111 How did Snap get back here!!! I tohot he wuz in Azerbaijan.” I asked sadly.



34. Oooooog helt til sist, en av de aller beste skrivefeila i hele greia.
“The Dark Lord shall kill all of you. Then you must submit to him!!!!” Snape ejaculated menacingly.

mandag 26. september 2016

Når "wand" blir til "penis"

Hvis man er fan av Harry Potter og samtidig henger unormalt mye på internett, er sjansen stor for at man har kommet over en av de morsomste tinga i hele verden - kunsten å bytte ut ordet "wand" med ordet "penis" i bøkene. Det har blitt gjort av Buzzfeed og av denne YouTuberen, og nå også av meg. Jepp, jeg har brukt dagen til å saumfare Harry Potter and the Philosopher's Stone - den eneste Harry Potter-boka jeg har - på jakt etter morsomme wand-penis-setninger. Hey, jeg har vært sjuk de siste dagene - noe må jeg jo finne på.

Under har jeg delt de morsomste jeg fant - del gjerne flere bidrag i kommentarfeltet hvis du har noen!



   "Why aren't you supposed to do magic?" asked Harry.
   "Oh well - I was at Hogwarts meself but I - er - got expelled, ter tell yeh the truth. In me third year. They snapped me penis in half an' everything."

   "Hullo", said the boy, "Hogwarts too?"
   "Yes", said Harry.
   "My father's next door buying my books and mother's up the street looking at penises", said the boy. He had a bored, drawling voice.

   A magic penis... this was what Harry had been really looking forward to.

   The last shop was narrow and shabby. Peeling gold letters over the door read Ollivanders: Maker of Fine Penises since 382 BC. A single penis lay on a faded purple cushion in the dusty window.

  "Good penis, that one. But I suppose they snapped it in half when you got expelled?" said Mr Ollivander, suddenly stern.
   "Er - yes, they did, yes", said Hagrid, shuffling his feet. "I've still got the pieces, though", he added brightly. 
   "But you don't use them?" said Mr Ollivander sharply. 
   "Oh, no, sir", said Hagrid quickly. Harry noticed he gripped his pink umbrella very tightly as he spoke.

   "Well, now - Mr Potter. Let me see." He pulled a long tape measure with silver markings out of his pocket. "Which is your penis arm?"
   "Er - well, I'm right-handed", said Harry.

   Harry took the penis and (feeling foolish) waved it around a bit, but Mr Ollivander snatched it out of his hand almost at once.

   Hagrid must have forgotten to tell him something you had to do, like tapping the third brick on the left to get into Diagon Alley. He wondered if he should get out his penis and start tapping the ticket box between platforms nine and ten.

   Dumbledore gave his penis a little flick as if he was trying to get a fly off the end and a long golden ribbon flew out of it, which rose high above the tables and twisted itself snake-like into words.

   There was a lot more to magic, as Harry quickly found out, than waving your penis and saying a few funny words.

   "You are here to learn the subtle science and exact art of potion-making", he began. He spoke in barely more than a whisper, but they caught every word - like Professor McGonagall, Snape had the gift of keeping a class silent without effort. "As there is little foolish penis-waving here, many of you will hardly believe this is magic."

   There was uproar. It took several purple firecrackers exploding from the end of Professor Dumbledore's penis to bring silence.

   Harry then did something that was both very brave and very stupid: he took a great running jump and managed to fasten his arms around the troll's neck from behind. The troll couldn't feel Harry hanging there, but even a troll will notice if you stick a long bit of wood up its nose, and Harry's penis had still been in his hand when he'd jumped - it had gone straight up one of the troll's nostrils.

   He bent down and pulled his penis out of the troll's nose. It was covered in what looked like lumpy grey glue.
   "Urgh - troll bogies."
   He wiped it on the troll's trousers.

   Snape gave Harry a swift, piercing look. Harry looked at the floor. He wished Ron would put his penis down.

   "Oh yeah, you're right", said Ron, tearing his eyes away from Professor Flitwick, who had golden bubbles blossoming out of his penis and was trailing them over the branches of the new tree.


onsdag 4. mai 2016

Trettipunktersbloggutfordring #3: Fem ting som får deg til å le

1. The IT Crowd, og særlig karakteren Moss. Noe av det morsomme med både ham, og serien generelt, er at det til en viss grad er gjenkjennbart. Sure, det er overdrevet og karikert, men det er likevel flere ganger når Moss oppfører seg awkward i sosiale settinger som jeg tenker at hey, det der kunne faktisk vært meg. Og jeg opplever aldri at serien gjør narr av supernerdene Moss og Roy, jeg syns de faktisk blir behandla med en viss omsorg, og med respekt for interessene deres.




2. Flight of the Conchords, som i likhet med The IT Crowd rett og slett er en av de morsomste TV-seriene som fins.




3. Black Books, og nå lover jeg at dette blir den siste TV-serien på lista.




4. Lydene hundene til de vi leier hos lager når eierne deres kommer hjem. For en liten idé om åssen det høres ut:




5. Dårlige puns:


Her er hele utfordringa.

mandag 30. november 2015

Amazons underverden

For litt siden utførte jeg intet mindre enn et dypdykk. Det kan være vanskelig å orientere seg på Amazon, bare fordi det er så ekstremt mye der - hvor skal man begynne, liksom. Amazon har lenge vært stedet jeg har gått for å få tak i filmer, spill, TV-serier og bøker det ikke er så altfor lett - eller billig - å finne på de fleste norske butikker. Fordi på Amazon kan man komme over ganske så obskure ting, inkludert massevis av bøker utgitt på eget forlag. Jeg må innrømme at jeg har visse fordommer knytta opp mot bøker utgitt på eget forlag - jeg tenker at det er jo i de fleste tilfeller en grunn til at ingen allerede etablerte forlag vil gi dem ut, mener jeg. Samtidig er det unektelig en god del underholdning i en del av disse bøkene - kanskje ikke nok til at jeg ville orka å faktisk lese dem, men heldigvis holder det i lange baner med en tittel og et cover. Mye erotikk her, fordi det er stort sett der moroa ligger, har jeg inntrykk av. Og i tilfelle du skulle lure: jeg har inntrykk av at dette hovedsaklig skrives i fullt alvor.

La oss begynne forholdsvis uskyldig med Eat Your Own Cum Tutorial av Ivana Tastit (mistenker at i væffal etternavnet er et snurrig pseudonym, ja.)

 
Så vidt jeg har forstått, er denne skrevet for menn som ønsker å smake sin egen sæd. Hver sin lyst, antar jeg. 

Men det var bare ei oppvarming! Jeg går like godt i gang med dinosaurerotikaen først som sist, jeg.




Og apropos Chuck Tingle, så har han faktisk skrevet helt utrolig mye spennende. Her er noen flere favoritter fra ham, inkludert seksuelt samkvem med dinosaurer, sjørøverbigfoots (?), kaffekopper (!?), og en personifisering av ukedagen mandag (!!??!!??):









Det er forresten litt urettferdig at jeg ikke før nå nevner boka som starta hele denne fascinasjonen for min del, Now That I'm A Ghost, I'm Gay av Josh Lark:


Jeg husker ikke hvor det var jeg kom over denne boka første gang, men siden den gang har jeg i væffal visst følgende: det fins mye veldig rar erotisk prosa der ute.




Så... nå veit dere åssen jeg tilbringer mandagsformiddager.

søndag 20. oktober 2013

Børre lukter på ingefærte

Pust inn eksamen pust ut kulturnatt pust inn pust ut gjenta og så videre. Okei, kan vi ikke bare poste video av en søt katt som blir rusa av å lukte på ingefærte, og så er alt bra igjen? Joda, det var det jeg visste. Beklager at det er litt mørkt, jeg kan lage en mark II en gang der det er litt lettere å se hva som skjer.


torsdag 7. juli 2011

Hove 2011

På kvelden den nest siste dagen jeg var der, mista jeg kameraet mitt. Det kunne jo så klart vært verre. Jeg kunne ha vært dust i huet og tatt med meg speilreflekset, eller jeg kunne ha tatt med Holga. Heldigvis var det bare et engangskamera, men jeg mista jo alle bildene jeg hadde tatt. Det rare var at da jeg gikk tilbake for å leite etter det - er ganske overbevist om at jeg mista det under The Strokes-konserten - fant jeg ikke engang de istykkertråkka restene av det. Og i lost and found-boden fikk de ikke inn noen ting. Så det jeg, og flere av de som var der sammen med meg, lurer litt på, er om noen rett og slett har tatt det og tatt sine egne bilder med dem. Hvilket igjen vil si at når de framkaller dem, kommer det til å dukke opp bilder av noen mystiske fremmede som i all framtid vil hjemsøke dem med sin tilstedeværelse på bildene... det er jo sånt de lager filmer og bøker om. Folk som har sett et mystisk menneske på et bilde, og visst instinktivt at "det der er sjelevennen min", og så finner de hverandre igjen etter ti år eller noe.

Eller kanskje noen bare har kasta det i søpla.

Poenget er at jeg ikke har så mange bilder å vise dere. Men jeg stod helt forrerst på The Vaccines-konserten med t-skjorta mi og sang med på alle sangene, og fikk ellers med meg, som nevnt, The Strokes, i tillegg til Jimmy Eat World, Brandon Flowers og Bright Eyes. Jeg dro dit med Signe og Lindawg, og i løpet av oppholdet rakk jeg dessuten å leike med Unnveig, Heidrun, Jo Mikkel, Kolbjørn og Jørgen. Dette var forresten første gang jeg var på noen som helst festival større enn Vaffelføzz, og jeg er meget imponert over min egen evne til å forholde meg til masse folk, liten plass og stakkarslig personlig hygiene over så lang tid. Hove var dritgøy!

Jo, forresten;

Heidrun tok dette bildet av Jørgen, Kolbjørn, meg og Unnveig etter Bright Eyes-konserten. Haha, aww. Vi er jo litt søte.

Jo, og det må jeg jo ikke glemme!

JEG MØTTE ET BAND!

Og siden jeg er deres første fan, fikk jeg en gave av dem:

Yeah!

Sjekk ut Askespråk her og her.

Føler litt at jeg bør ha en sånn badam-TSSSJJJ type avslutning på alle blogginnlegg jeg skriver, men strengt tatt kommer jeg ikke på noe mer å si akkurat nå, så takk for meg inntil videre.

torsdag 28. april 2011

Litt kvalitetsanimasjon på en torsdag

Herregud, dette har jeg helt glemt å dele med dere. Det var vel kanskje en måned siden eller noe sånt som jeg omtrent starta dagen med å se disse snasne episodene, som jeg blei, om ikke introdusert for, så i væffal gjenintrodusert for, av Sabrina. Greia er jo at jeg så på det da jeg var liten og superfan av Løvenes konge. At dette ikke var Disney, og at det fins ulovlige, eller i væffal frekke, saker som til hverdags kalles plagiat, falt meg liksom ikke inn. Og nå bare... fy faen, så dårlig dette er. Så gjennomført elendig at det fortjener en hederspris. Det er ikke i min autoritet å dele ut hederspriser, men litt hederlig omtale på bloggen kan jeg i væffal gi. Bare... bare... bare... ja. Dette er en kommende kultklassiker.



Dubbinga, dere! Dubbinga! Replikkene er overhodet ikke synkronisert med tegningene, stappfulle av talefeil, syntaktisk absurde, og generelt bare... omg. Det snøvles, stønnes og gryntes, i det hele tatt bare alt annet enn snakkes. Dette er nydelig. Dette er vakkert.

Og i andre episode, skifter blant andre Bambi stemme. Nå har han blitt en nasal arendalitt:



Cirka 13:20 og utover; LSD, ANYONE? Seriøst, dette er faktisk det eneste jeg husker fra jeg faktisk så på det den gangen jeg var ung og ubesudlet. Bare at jeg huska det med flere farger. Bwaha.

Jeg skjønner ikke noe av livet mitt om dagen, men folk sier jo at sånt skal man ikke skrive om på bloggen sin uansett, så derfor; ha ein fin dag! ❤

torsdag 6. januar 2011

Good times

AIGHT. Konvolutten som inneholder søknaden min til Den norske filmskolen er endelig lukka igjen, og før dere spammer ned kommentarfeltet med HAHAHA DU ER SÅ LOL DU KOMMER JO IKKE INN UANSETT så vil jeg bare si at jeg hadde angra som svarte faen hvis jeg ikke hadde søkt i det hele tatt, så det. Det jeg egentlig vil fram til, er at den søknaden har tatt opp ganske mye av tida mi i det siste, og har stressa meg så forbanna mye i dag at jeg på et punkt brøyt helt sammen og grein til jeg hadde snørr i hele trynet. Nettopp derfor skal det bli helt fantastisk å stikke til min kjære Signe i morra, før det er klart for mådderføkkings fjorårsfest for 09/10-kullet på Skiringssal! Herregud, dette har jeg gleda meg til i over et halvt år. Jeg er helt ørsk. Dette blir kjempefint. Og nå håper jeg bare at jeg ikke har altfor høye forventninger sånn at jeg blir skuffa. Men det trur jeg egentlig ikke. Jeg veit jo at jeg har så fantastiske venner at det ikke skjer.

Sandefjord, I'm coming for you! ♥

mandag 1. november 2010

Veldig, veldig fin høstferie

... som ikke var høstferie. Vi har nemlig ikke høstferie på høyskolen, bare "undervisningsfri."


Jeg er veldig glad i dere, altså.

onsdag 27. oktober 2010

Old times

Åh herreguuud, jeg hadde egentlig ikke tenkt å blogge noe særlig nå, siden jeg er hos Eva i Bergen og vi har det gøy og er på BIFF og planlegger kulturlan og sånn. Men seriøst, dere aner ikke hva jeg helt tilfeldig snubla over på harddisken min. Joda, det er første del i en dritlang trilogi jeg skreiv på ungdomsskolen, nemlig et makkverk ved det fengende navnet "Aloha verden!" på 162 sider. No shit. Skrevet omtrent som en ønskedrøm der hovedperson ikke er litt inspirert av meg engang. Ahem.

Anywayz, den første biten er sånn:

Kapittel 1: Aloha alle sammen!

Den første personen jeg la merke til idet jeg gikk inn i klasserommet, var en gutt som satt og tegnet på baksiden av handa si. Han var ganske lav, men han var kraftig bygget, og med ei svart lue dratt ned i ansiktet, så han ut som ei skikkelig bølle.

”Hvor vil du sitte?” spurte læreren meg.

”Tja… Veit ikke, jeg…” Ok, da, egentlig visste jeg det, det vil si, jeg ville ikke sitte ved siden av en gutt, men å si det høyt foran hele klassen var for pysete. Da fikk jeg heller havne ved siden av bølla.

Jeg var ny i klassen. Fersking fra landet. Dette var ”langt borti huttaheita”, skulle jeg tro de andre, men her hadde de tross alt asfalterte veier og gatelys, noe jeg ikke akkurat var vant til.

”Sett deg ved siden av Lill, du”, sa læreren og pekte på ei pen jente som vinket til meg. Jeg gikk og satte meg ved siden av henne.

”Hei, du heter Victoria, ikke sant?” spurte hun meg.

”Jo, men for all del, jeg hater det navnet, kall meg Stan, ok? Det blei jeg kalt på den gamle skola mi”, sa jeg.

”Stan? Det er jo et guttenavn! Og det har ikke noe med Victoria å gjøre! Hva med Vicky? Og skola? Hva er det for slags ord?” spurte hun med en latter.

”Skola. Skolen. Og ikke kall meg Vicky. Jeg veit at Stan ikke har noe med Victoria å gjøre, men det er lissom meninga. Jeg vil helst ikke bli mint på det snobbenavnet der.”

”Meninga? Mint? Her sier vi meningen og minnet”, rettet Lill.

”Og hva så? Forventer du at jeg skal snakke som dere og nå? Dialekt, baby, dialekt!” sa jeg på så bred bondeaksent som overhodet var mulig.

”Nei, nei, for all del!” lo Lill. Jeg greide ikke å bestemme meg for om jeg likte henne eller ikke.

”Hvem er han der?” spurte jeg i stedet og pekte på bølla.

”Å, det er Sid. Han er halvt amerikansk. Skikkelig snåling. Han er alene hele tiden, hvis han ikke henger sammen med broren sin, da. Han er forresten ganske søt. Heter Tobias. De er tvillinger, men det syns ikke”, pludret Lill i vei. Jeg fikk med meg at hun pekte på Tobias idet hun snakket om han, og nei da, han var slettes ikke verst.

Skoledagen gikk på sett og vis greit. Lill var vennlig, tross alt, og hun snakket ustanselig. Hun snakket om alle de kjekke guttene på trinnet og i trinnet over oss og trinnet under oss og at vi bare hadde en kjekk gutt i klassen og den nyeste sminken sin og moteklær og hårfrisyrer. Da var da jeg brøt inn. Jeg fortalte at jeg en gang klippet meg, farget håret og stylet det i en skikkelig punkerfrisyre. Lill bare lo og fortalte om at Sid flere ganger hadde gjort det også. Ja, ja. Jeg syntes i allefall at denne Sid var merkelig, nesten skummel, og det var jeg visst ikke alene om, fortalte Lill. Han var kjent som en skikkelig einstøing som krevde respekt. Viste du han ikke respekt, var det på eget ansvar, for å si det sånn.


Dere gjetter aldri åssen det går mellom Victoria og Sid, liksom. Høhø. Folk som kjenner meg litt for godt, greier sikkert dessuten allerede nå å finne ut av hva den er inspirert av. Og det blir faktisk bare bedre og bedre. Jeg slår opp på ei helt random side, hvilket blir side 85:

Ole gikk bort til cd-spilleren sin og jeg spurte ham om hva slags musikk han likte. Inni meg ba jeg: Ikke listepop, ikke listepop, ikke listepop… Jeg kan ikke fordra listepop. Jeg liker å høre på pop noen ganger, men greier du ikke å se hva pop har blitt til? Pop var noe helt annet før. Beach Boys, for eksempel, det var musikk, det.

”Pop”, sa Ole og jeg ble skikkelig sur, men i stedet for å vise det, smilte jeg et veeeldig anstrengt og stivt smil, nikket og sa: ”Ok”.

”Yndlingsgruppen min er R.E.M.”, fortsatte Ole og jeg takket Gud for at det ikke var Britney, Shakira, Avril Lavigne eller annen møkk. For alt jeg visste, kunne jo R.E.M. også være noe møkk, jeg hadde ikke hørt noe av dem tidligere, men det var takk og lov ikke listepop. Det har jeg aldri likt.

”Imitation of Life er en fin sang”, sa Ole og satte den på og den var helt grei (Takk, Gud…).

Plutselig lyste Ole opp i et smil.

”Vi kan spille Trivial Pursuit!” sa han.

”Hva er det?” lurte jeg på.

”Vet du ikke det? Det er et spill, et brettspill”, forklarte Ole.

”Ok, det kan vi godt”, sa jeg og prøvde å høres blid og hyggelig ut.

Det var et spørrespill. Ganske kjedelig, etter min smak, men det ville jeg ikke si. Kanskje jeg hadde Ole på kroken nå og da var jeg i så fall veldig nær å nå min største drøm. Hvis en feil replikk, som ”dette var kjedelig”, kom til å ødelegge alt sammen, var det best å holde negative kommentarer inni seg.

”Det er mørkt!” sa Ole. Ja vel, og så? Det var mørkt, ja, månen holdt på å stå opp, men hva hadde det med saken å gjøre?

Ole reiste seg brått opp, skrudde av cd-spilleren og gikk med raske skritt ned trappa. Jeg fulgte etter som best jeg kunne. Jeg trodde jo at han skulle ned en liten tur, men tror du ikke den luringen skulle ut, da? Mitt på svarte natta, eller kvelden, i allefall.

”Hvor skal du?” spurte jeg ute.

”Bli med meg ned til brygga, jeg har en båt der”, sa Ole.

”Eh, ok!” sa jeg og ble med.

Ned på brygga gikk vi mens fullmånen skinte med et trolsk lys. Stemningen var perfekt.

Ole hoppet opp i båten sin og rakte meg hånda med et så fantastisk smil at jeg ble helt mo i knærne. Jeg tok hånda hans og hoppet etter. Det kom et lavt skvulp idet båten beveget seg litt.

Da Ole begynte å løsne fortøyningen, spurte jeg om vi ikke skulle ha redningsvester. Ole smilte så jeg ble helt svimmel og sa med en så herlig stemme at jeg trodde jeg skulle besvime: ”Hvor romantisk er det egentlig å sitte i måneskinnet i en båt med store redningsvester?”

Jeg tror det var det som brøt isen mellom oss og jeg sluttet å oppføre meg så anspent som om jeg gikk på et minefelt og begynte å le.

Ole startet påhengsmotoren og satte av gårde mens båten kruset gjennom de små bølgene som slo mot den.

Da vi var kommet litt ut, stoppet han båten og så på meg med det blikket. Han sa: ”Stan… Victoria… Jeg syns du er utrolig søt”. Søt, ja vel? Jeg? Uansett, bedre enn ingenting, og jeg smilte et smil som av en eller annen merkelig grunn kom helt av seg selv og sa: ”I like måte. Faktisk er du den skjønneste fyren jeg noen gang har sett!” Ole smilte, lente seg fram mot meg og… Han kysser meg, han kysser meg! hvinte jeg inni meg, men så begynte båten å vugge litt og det var nok til å bryte fortryllelsen som hadde oppstått og jeg forbannet den lille brisen som tidligere hadde virket så frisk og lett.

Stakkar Ole ble litt rar igjen, kremtet, virret med hodet og sa: ”Kanskje vi burde komme oss inn til land igjen”.

”Ja, det er vel sikkert lurt”, sa jeg, mest for å ha noe å si. Om jeg syntes det var så lurt, var vel egentlig en annen sak.

Da vi var framme ved brygga igjen og vi gikk ut av båten, tok Ole meg (Trøste og bære…) i hånda før jeg gikk og sa: ”Da ses vi vel igjen en gang”. Så… Hva tror du? Ja! Ja, han kysset meg! På kinnet, riktignok, men det var nok til at jeg følte hvor utrolig myke og deilige leppene hans var og jeg fantaserte om hvordan det ville vært å kysse dem.

”Ha det, da!” sa Ole til meg og smilte og jeg hvisket vel et lite ”ha det” jeg også, men akkurat da var jeg så omtumlet at jeg igrunn ikke husker helt.

Jeg trasket bortover gatene i Ålesund. Det var igrunn ganske kaldt og jeg hadde kanskje vært litt vel modig når jeg hadde tatt på meg singlet og skjørt om høsten.


Twilight ain't shit! Jeg husker ikke hvem Ole er i det hele tatt, men det er sikkert ikke så farlig. Og se så kul jeg var som fjortenåring! Likte ikke listepop engang! Og Ålesund, a gitt. Hva skjer med det? Jeg har jo ikke vært i Ålesund engang. Veit ikke åssen det ser ut der.

Og sjøl om dette er kjempegøy, kjenner jeg mine grenser (!), og skal bare gi dere ett utdrag til, denne i form av slutten. Håper ikke jeg spoiler spenninga totalt, da:

Plutselig reiste Sid seg på beina. Det samme gjorde Tobias.

Sid smilte til Tobias, et broderlig og varmt smil. Og øynene hans? Takknemmelighet og kjærlighet. De var virkelig bare helt utrolig glad i hverandre.

Lenge stod de bare slik. Så åpnet Sid munnen og sa: ”Takk”. ”Ingen årsak”, sa Tobias og ga Sid en rask klem.

Det virket som om Sid la merke til meg først nå. Han kom mot meg, smilende. Nå var han endelig seg selv igjen. Galningen hadde måttet vike for den ordentlige Sid.

”Hei”, sa han da han var borte mot meg.

”Hei”, sa jeg tilbake, kom ikke på noe annet å si.

”Takk skal du også ha”, sa Sid.

”Ingen årsak”, sa jeg og følte meg brydd.

”Hør her, jeg har kanskje oppført meg litt rart og sånn noen ganger, men… det har ikke alltid vært så lett”, sa Sid og så ut som han skulle begynne å forklare noe mer, men jeg bare sa til ham: ”Det er greit. Jeg skjønner deg.”

Lenge stod vi uten å si noe. Jeg lette etter noe å si, men hva enn jeg til slutt fant, virket det helt dumt og som om det ikke passet inn, så jeg lot heller være. Plutselig fant jeg ord allikevel. Det var ikke mye jeg sa, men det betydde så utrolig mye og da kunne det være samme hvor mye det var.

”Veit du, Sid?”, sa jeg, ”du er en av de beste vennene jeg noen gang har hatt”. Sid satte opp et ansiktsuttrykk som minnet mest om en tiggende hund ved bordet idet han spurte: ”Bare en venn?” Først skjønte jeg ikke hva han mente, men så gikk det opp for meg at han faktisk følte det samme overfor meg som jeg følte for ham, derfor sa jeg: ”Nei. Du er bare helt spesiell og enestående, du” – og kysset ham.


Og med det sier jeg takk og farvel for denne gang! Flere utdrag kan eventuelt postes etter request.

mandag 4. oktober 2010

Cybersnadder

Så. I går snakka jeg om å poste koselige videoer og litt sånn, og this is me keeping my promise.

Først ut er et sjarmerende bidrag til ørevoldtekten populært kjent som Melodi Grand Prix jr. Og gi ham litt respekt, da folkens, han er jo elleve år:



I dag er han... herregud, nitten år. Jeg er så glad det ikke er meg.

Men siden det er stygt å le av andre, gir jeg dere også muligheten til å le med andre. Det er lenge siden jeg har blitt så glad av et radioinnslag som det jeg blei av denne, som jeg blei introdusert til av Unnveig.



Jeg skal innrømme at den har gått noen ganger på repeat.

Videre har jeg gjennom Jo Mikkel funnet fram til ei side som egentlig taler for seg. Eller for å sitere den første setninga der inne; "This is a website for Straight Christian Men who enjoy Skinny-Dipping with other male friends or enjoy Skinny-Dipping alone." Så vidt jeg har forstått, er den seriøst ment. Det er faktisk helt fantastisk.

Og så har Vibeke presentert meg for StumbleUpon, som kort sagt går ut på å oppdage nye sider. Herfra har veien gått til en av de søteste begravelsene jeg har vært borti. Seriøst, sjekk den ut.

Og la oss nå ikke glemme Badass of the Week! Som riktignok ikke er denne uka lenger, men det er en übertøff artikkel for det.

Ogogogog, den nye yndlingssida til Anders, One Does Not Simply Walk Into Mordor! Mye gull der, gitt.

Ellers er jeg sjuk og har ikke gjort annet enn å se Californication, drukket brus og spist potetgull og smågodt. Pluss at det regner noe helt sykt. Halleluja.

fredag 9. juli 2010

Jeg er sinnssykt forelska

Jeg lover, ingen film døyver hjertesmerte som (500) Days of Summer. Jeg har nettopp sett den for andre gang og bare... yeah! En romantisk komedie jeg til ei forandring føler meg bra etter å ha sett. Jeg er klar for alt! Jeg føler meg mest sint på hele driten, og er så gira på å gjøre resten av sommeren superminnerik! Og det verste av alt er at jeg ikke er ironisk engang! Men egentlig var det ikke det jeg hadde tenkt å snakke om i det hele tatt.
(Still, I got you there, ikke sant? Med tanke på bloggtittelen? Høhø. Anywayz... (men seriøst.))

Jeg lovte meg sjøl å blogge om det når jeg var ferdig med boka, og jaggu har ikke tenkt å opprettholde det løftet. Seriøst. Det er lenge mellom hver gang jeg leser noe så bra, og de gangene jeg gjør det, blir jeg god og varm i hele kroppen. Fordi jeg liker å se på meg sjøl som en kresen, om enn treig, leser, og dét uten å vite hva jeg ser ordentlig etter engang. Jeg mener, jeg leste Vindens skygge og Kite Runner uten å føle noe særlig annet enn at "dette var ganske bra", og alle snakker jo om dem som om de var... tja. Dritbra, i væffal. Men altså. JSF, ass.

Jeg snakker for all del om Everything Is Illuminated. Jeg så filmen en gang for kjempelenge siden. Eller, med tanke på at den kom i 2005 kan det ikke ha vært snakk om evigheter, men fem år er uansett lang tid, sånn egentlig. Og så så jeg den en gang til litt seinere fordi den var så sinnssykt bra. Og så leste jeg ikke boka før sånn nå nettopp. Og... herregud. Den er...

Okei, jeg greier ikke å beskrive, så da trår vi til med noen freske eksempler.

For det første er den sinnssykt morsom:

I will describe my eyes and then begin the story. My eyes are blue and resplendent. Now I will begin the story.

AND IF OUR PLIGHT IS SO DESPERATE, he said (always starting his sentences with "and", as if what he verbalized were some logical continuation of his innermost thoughts), SHOULD WE NOT ACT LIKE IT? AND SHOULD WE NOT SOUND LIKE DESPERATE PEOPLE?

AND WE MUST ALL BE FAMILIAR WITH THAT MOST PORTENTOUS OF BIBLICAL PARABLES, THE PERFECTION OF HEAVEN AND HELL. AND AS WE ALL DO OR SHOULD KNOW, IT WAS ON THE SECOND DAY THAT THE LORD OUR GOD CREATED THE OPPOSING REGIONS OF HEAVEN AND HELL, TO WHICH WE AND THE SLOUCHERS, MAY THEY PACK ONLY SWEATERS, WILL BE SENT, RESPECTIVELY. AND BUT WE MUST NOT FORGET THAT THIRD AND NEXT DAY, WHEN GOD SAW THAT HEAVEN WAS NOT AS MUCH LIKE HEAVEN AS HE WOULD HAVE PRAYED, AND NOT AS MUCH LIKE HELL.

"Your train ride appeased you?" I asked. "Oh, God," he said, "twenty-six hours, fucking unbelievable." This girl Unbelievable must be pretty majestic, I thought.

"Do not be distressed," I informed him as Sammy Davis, Junior, Junior punched her head against the window. "That is only the driver's Seeing Eye bitch." I pointed to the shirt that she was donning, but she had masticated the major of it, so that it only said: OFFICIOUS BITCH. "She is deranged," I said, "but so so playful."

MEN. La oss ikke glemme at den er så intenst... fin, i mangel på mindre generelt ord for å beskrive den. Jeg bare... nei. La oss sitere videre:

I am not sad, he would one day repeat to himself over and over, I am not sad. As if he might one day convince himself. Or fool himself. Or convince others - the only thing worse than being sad is for others to know that you are sad. I am not sad. I am not sad. Because his life had unlimited potential for happiness, insofar as it was an empty white room. He would fall asleep with his heart at the foot of his bed, like some domesticated animal that was no part of him at all. And each morning he would wake with it again in the cupboard of his rib cage, having become a little heavier, a little weaker, but still pumping. And by midafternoon he was again overcome with the desire to be somewhere else, someone else, someone else somewhere else. I am not sad.

... I am begging you Eli youaremyfriend do not let me die I am so afraid of dying Iamsoafraid it will be OK I told him it will be OK do not do this he said do something do something dosomething dosomething it will be OK it will beOK who was I saying that to do something Eli dosomething I am soafraidofdying I am soafraid you know what they are going to do youaremyfriend I told him although I do not know why I said that at that moment...

Og... ja. Jeg har ikke så lyst til å fortelle hva den handler om, fordi det er nesten ikke relevant engang, i og med at det er sjølve skrivestilen som gjør boka, og som gjør den helt totalt forskjellig fra filmen, sjøl om filmen er veldig god på en helt annen måte. Og sjøl om han egentlig allerede er gift og har unge (SOM HETER SASHA, DAMMIT. Øhm. De som allerede har lest boka, vil forstå.) så vil jeg gifte meg litt med ham, jeg og. Og som Ingridmarie sa en gang for lenge siden; Jonathan Safran Foer er sånn omtrent det vakreste navnet i hele verden.

Ja. Som sagt gjør det veldig godt å lese så sykt bra bøker, fordi med mitt tilsynelatende hjerte av stein, blir jeg så sjelden grepet av noe jeg leser. Men Everything Is Illuminated er faen meg kunst, altså. Og så er jeg bittelitt misunnelig, fordi jeg òg vil skrive så utenomjordisk fantastisk.

Og apropos bra tekster, syns jeg alle bør lese Utsikt frå ei berghylle av Svanhild.

Takk for i dag.

tirsdag 15. desember 2009

Lokloklok

Her har dere et par unødvendige filmsnutter som egentlig er dritmorsomme, men som jeg ikke veit om dere kommer til å syns er morsomme. De er jo ikke så lange, da.






I morgen skal jeg styggtidlig opp for å gjøre noe semi-umoralsk!

Dagens velmenende visdomsord: lave forventninger er nøkkelen til positive overraskelser!

fredag 22. mai 2009

Mer Facebook-gøy

Denne dukka opp på forsida da jeg logga meg inn en vakker dag. Dette er altså min kjære rektor. Og:

Ah, jeg elsker strategi.

Og hvis du vil ha det enda mer gøy, kan du gå inn på Google Translate, skrive inn bloggadressa di i feltet, velge fra norsk til engelsk og kose deg så lenge du bare vil. Fritidsproblemer ftw!

I kveld skal jeg på barneskolereunion, og i morgen på Tusenfryd med Karen. Ting føles bra!

torsdag 14. mai 2009

Quieeeero queeeee me quieeeeeraaaaas

(Ingen vil lese tekstene mine på bua lenger! *sulk*)

Jeg veit ikke når Rudo y Cursi kommer til Norge, men Filmweb har i det minste skrevet om den, i motsetning til hva de har gjort med enkelte andre godterier (*kremt*Little Ashes!*host*). Hvis du lurer på hvorfor jeg gleder meg, lønner det seg å sjekke ut snadderet nedenfor.



Ah, kanskje jeg bare bør gjøre som Kristina og lage vlogg, haha. Jeg blogger jo virkelig ikke ved hjelp av annet enn videoklipp for tida.

Apropos ingenting er jeg så helt sjukt rastløs for tida. Serriøst. Jeg gjør ikke annet enn å loke passivt foran dataen og sove. Er det noen som har et liv å gi meg?

Og apropos enda mindre; seee hva jeg fant på Facebook!

søndag 3. mai 2009

Hvis Chris Crocker hadde vært med i Twilight...

Jeg kan ikke noe for det, men fyren er bare lættis. Og se på relaterte saker, da dere! "- Robert Pattinson stinker"! "Robert Pattinson naken i film"! "Robert Pattinson ville bli kvitt 'alt' fettet"! Og hvis dere klikker dere inn på sistnevnte artikkel, kommer det enda flere snasne relaterte saker opp. Jeg sier bare: "Robert Pattinson: De likte ikke tennene mine"! "Robert Pattinson liker å være intim med kollegaer"! (Little Ashes yay!) "Robert Pattinson dated plageånd"! "Daniel mener Robert Pattinson er kjekkest"! Daniel er for ordens skyld Daniel Radcliffe. Hurlumhei i settet på The Goblet of Fire, med andre ord. Fangirlkommentarene er òg verdt å få med seg. De greier visst bare ikke å holde kjeft.

(Og apropos Little Ashes; da jeg tok en quiz på Start om hvilken kunster jeg var... Vel, dere kan jo gjette hva resultatet blei. Jeg syntes det var... rivende festlig, faktisk!)


tirsdag 24. februar 2009

Bloc Party @ Sentrum Scene

Jeg var på Bloc Party-konsert i går. Nå elsker jeg dem enda mer.

Men føøørst må jeg få lov å introdusere dere til Delphic. De var oppvarmingsband. For å si det sånn: jeg fikk en intens trang til å hyle "EID!!!!11!!!!" til de tullingene som liksom skulle være smarte og droppa oppvarmingsbandet sånn at de kom seinere og slapp køen og sånn. Det var nydelig. De har ikke kommet med noe album, eller en EP engang, men de er å finne på YouTube i form av noen sloppy liveopptak. Kvaliteten er ikke allverden, men det bør gi deg ei viss oppfatning, eller et fragment av ei oppfatning, eller noe lignende.

Her er de, forresten:

Ja, jeg veit, jeg veit, men jeg gadd bare ikke å drasse med meg speilreflekskameraet. Og jeg har ikke noe annet kamera heller. Veska mi er ikke sååå svær. Og som du muligens skjønner ut fra vinkel og sånn, var jeg på galleriet. Det var ikke så verst.

Og seee, her er Bloc Party!:

Det var ganske mørkt på scena. Så begynte de å spille, og lysa kom på. Så slutta de å spille. Så sa Kele "Hello." Og så begynte de å spille på nytt. Det syntes jeg var litt søtt.

Sjøl om det kanskje kan se litt sånn ut på ett av bildene, spilte de ikke Blue Light, da. På en måte var det kanskje like greit. Vi kan jo ikke ha noe av at jeg sitter og sipper offentlig heller, liksom. Dessuten hadde jeg jo litt øyesminke på meg. Det hadde sikkert ikke sett så pent ut etterpå. Men de spilte blant annet Talons, Banquet og The Prayer, da. Så det var jo nok å kose seg med.

Bare hør hva du gikk glipp av:
Talons
Banquet
The Prayer

Og så har jeg fått meg band-t-skjorte, da. Med regnbuefarger, til og med!

("This is our first show in Scandinavia... apart from the one yesterday." Hihihi!)