We're having new age fun with a vintage feel

Jeg savner Bø litt. Lier er utrolig ensomt.

Disse fine jentene flytter jeg sammen med til høsten. Og:

Tida går.

I går var jeg så glad og hyperaktiv at jeg var oppe i tjuesju og en halv time og la et lass med spontanplaner ut av det blå. Humøret fortsatte da jeg stod opp sju i dag morges, og vedvarte mens jeg sosa rundt i Drammen i mange-mange timer i dag, og så plutselig fikk jeg en telefon som i hovedsak sa at jeg burde begynne å tenke på framtida mi, og så blei jeg deppa igjen. Men planene jeg har framover nå, er så fine at jeg forhåpentligvis har kommet over på godsida igjen i morra. Sjøl om pappa er utrolig skuffa over at det sannsynligvis aldri blir noe av meg.

Holga-power

Fremkalte de første bildene i riktig format i dag. Tragisk få av Cuba-bildene blei noe av i det hele tatt (note to self: det er dumt å miste filmen ut av kameraet i fullt dagslys), og jeg har greid å føkke opp batterifjærene sånn at batteriene ikke vil sitte ordentlig i, men hopper ut hele tida. Med andre ord fikk jeg ikke brukt blitz på de siste bildene, noe som gjør at de av dem som er tatt på Skiringssal i overskya vær har blitt ganske skurrete. Men hey, duden på Fotohuset (elsk på det stedet, forresten!) fiksa fjærene i dag, og fremkallinga var overhodet ikke så dyr som jeg hadde frykta, så jeg mistenker at dette bare er begynnelsen på en lang og strålende Holga-karriere.

Nååå skal jeg spille litt mer Sims. Toer'n, ikke treer'n, for jeg hater virkelig grafikken og måtene simmene ser ut på i sistnevnte.

Den episke Holga-debuten

Dere husker hva jeg kjøpte meg en gang i forrige måned, sant? Nå har Signe nettopp hjulpet meg med å fremkalle prøvebildene jeg tok her før påskeferien. Hun betaler åtte hundre kroner i året for å ha foto som valgfag, med det resultatet at hun kan lage seg så mange filmer i et visst format i svart-hvitt hun bare vil. Resultatet av dét igjen, blei at hun lagde en til meg - som egentlig var altfor liten for kameraet, men skitt au. Det fikk gå hvis det gikk.

Nå er dere vel spente på resultatet tenker, jeg. Det er som følger...

...

...

...

...

...

...

...

That's right. Dette var DET ENESTE bildet som man i det hele tatt kan se hva forestiller! I det minste var det jo for så vidt ekstremt søtt, da. Riktignok var det ett av Christoffer som hadde blitt dobbelteksponert sammen med noe randomme greier av noe bestikk, av alle ting, men ingen av de vi prøvde å fremkalle blei nevneverdig bra.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor kontrastene blei så innmari... ikke-tilstedeværende. Vi prøvde til og med med høyest mulig kontrast på den der fremkallingsdingsebomsen som lyser på fotopapiret. Jeg mener, se på Holga-bildet som venninna til Henrik har tatt av ham, da!

Åssen gjør man sånt, egentlig?

Snart tenker jeg å blogge om vårt nyeste filmprosjekt Kjell og Jan, eller kanskje laiven nå til helga. Skjer jo ikke så mye annet verdt å informere om. Med unntak av masse personlig drama som dere har hørt i bare litt forskjellige innpakninger før, mener jeg.

Var jo for så vidt i Oslo med klassen fra mandag til onsdag, da. Tirsdagskvelden var cirka halvparten av oss ute på Møllers for litt konsumering av voksenbrus. En av de koseligste kveldene på lenge.

Piss 'n' shit

Såh! Jeg har gjort mye småtteri i det siste av den typen jeg ikke gidder å blogge om, men som er halvveis relevante likevel. Med andre ord venta jeg til jeg hadde gjort nok av dem, så jeg kunne skrive et godt, gammaldags oppsummeringsinnlegg om dem. Ække jeg smart!

Det viktigste jeg har gjort med livet mitt i det siste, sier kanskje mer om livet mitt enn jeg er villig til å innrømme, men det er ikke desto mindre dette:

That's right - jeg har ommøblert! Sjekk før-bildene, a! Det er drøyt, ass! Den viktigste forskjellen er så klart at vi er én person mindre på rommet nå; roomien min og jeg har skilt oss. Men jeg syns egentlig det er like greit, for SATAN, SÅ CHILL DET ER MED ALEINEROM. AAAAHHHH. JEG HAR FØKKINGS DOBBELTSENG NÅ. AAAAHHHH. Observante sjeler vil sikkert legge merke til at det er deprimerende lite på veggene, men jeg håper å få retta opp i det snart. Noe andre observante sjeler sikkert vil legge merke til, er dette:

Jada. Det er ( )-albumet til Sigur Rós på vinyl. Har jeg LP-spiller? På ingen måte. Jeg trur vi til og med har kasta den forhistoriske vi en gang i tida hadde hjemme. Men hey, siden jeg egentlig ikke kjøper CD'er lenger likevel - ja, det er trist, men det er faktisk sant - kan jeg like greit kjøpe vinylplater fordi de er jo mye mer classy. Og jeg trenger ikke kjøpe alt jeg kommer over heller, liksom, men bare de som betyr mye for meg? Du er med? Og så gjør de seg jo ypperlig på veggen til jeg har spart opp penger nok til å skaffe meg noe jeg kan spille dem av med.

Videre har jeg gjort dette:

Signe kalte det et PR-stunt, men jeg kalte det egentlig bare å sette signerte frieksemplarer av boka mi på i ungdomshylla på Norli. Sånn at når noen forhåpentligvis kommer til kassa for å betale, og så blir den bipa, og så skjer det ingenting, og så tenker kassamennesket at "ja, ja", og så får kunden boka gratis, mot all formodning, så skaper det jo en viss... effekt, kanskje? Og så åpner de boka, og ser at den er signert, og da tenker de at dette må være litt mystisk. Og... vel, altså, jeg håper ikke å komme på nyhetene eller noe sånt som den mystiske boksignereren som strør gratis bøker rundt i ymse bokhandlere, men litt gøy var det jo?

En annen ting, er at jeg har gjort som Lisa og gått til anskaffelse av et sådan:

Holga, for faen! Som jeg for så vidt ennå ikke har fått, men det er betalt for, så snart, snart. Ikke minst er dette framprovosert av en viss misunnelse for en viss gjøk som løper rundt med et visst Super 8-kamera som jeg obsesser noe helt vilt over, og som jeg for så vidt har fått lov å filme litt med, men hey, det blir jo ikke det samme. Tenker at frøken Holga blir kjekk å ha med seg til Cuba i april, jeg.

Puh! Blir sliten av å skrive så mye, jeg. Er faen ikke rart jeg står på stedet hvil med det ferskeste romanprosjektet mitt, og alt av noveller, dikt og småtekster, når et simpelt blogginnlegg tar på såpass.

Snart kommer jeg til å skrive noe superdypt og kjempefilosofisk. Jeg føler det på meg.