Det viktigste jeg har gjort med livet mitt i det siste, sier kanskje mer om livet mitt enn jeg er villig til å innrømme, men det er ikke desto mindre dette:
That's right - jeg har ommøblert! Sjekk før-bildene, a! Det er drøyt, ass! Den viktigste forskjellen er så klart at vi er én person mindre på rommet nå; roomien min og jeg har skilt oss. Men jeg syns egentlig det er like greit, for SATAN, SÅ CHILL DET ER MED ALEINEROM. AAAAHHHH. JEG HAR FØKKINGS DOBBELTSENG NÅ. AAAAHHHH. Observante sjeler vil sikkert legge merke til at det er deprimerende lite på veggene, men jeg håper å få retta opp i det snart. Noe andre observante sjeler sikkert vil legge merke til, er dette:
Jada. Det er ( )-albumet til Sigur Rós på vinyl. Har jeg LP-spiller? På ingen måte. Jeg trur vi til og med har kasta den forhistoriske vi en gang i tida hadde hjemme. Men hey, siden jeg egentlig ikke kjøper CD'er lenger likevel - ja, det er trist, men det er faktisk sant - kan jeg like greit kjøpe vinylplater fordi de er jo mye mer classy. Og jeg trenger ikke kjøpe alt jeg kommer over heller, liksom, men bare de som betyr mye for meg? Du er med? Og så gjør de seg jo ypperlig på veggen til jeg har spart opp penger nok til å skaffe meg noe jeg kan spille dem av med.Videre har jeg gjort dette:
Signe kalte det et PR-stunt, men jeg kalte det egentlig bare å sette signerte frieksemplarer av boka mi på i ungdomshylla på Norli. Sånn at når noen forhåpentligvis kommer til kassa for å betale, og så blir den bipa, og så skjer det ingenting, og så tenker kassamennesket at "ja, ja", og så får kunden boka gratis, mot all formodning, så skaper det jo en viss... effekt, kanskje? Og så åpner de boka, og ser at den er signert, og da tenker de at dette må være litt mystisk. Og... vel, altså, jeg håper ikke å komme på nyhetene eller noe sånt som den mystiske boksignereren som strør gratis bøker rundt i ymse bokhandlere, men litt gøy var det jo?En annen ting, er at jeg har gjort som Lisa og gått til anskaffelse av et sådan:
Holga, for faen! Som jeg for så vidt ennå ikke har fått, men det er betalt for, så snart, snart. Ikke minst er dette framprovosert av en viss misunnelse for en viss gjøk som løper rundt med et visst Super 8-kamera som jeg obsesser noe helt vilt over, og som jeg for så vidt har fått lov å filme litt med, men hey, det blir jo ikke det samme. Tenker at frøken Holga blir kjekk å ha med seg til Cuba i april, jeg.Puh! Blir sliten av å skrive så mye, jeg. Er faen ikke rart jeg står på stedet hvil med det ferskeste romanprosjektet mitt, og alt av noveller, dikt og småtekster, når et simpelt blogginnlegg tar på såpass.
Snart kommer jeg til å skrive noe superdypt og kjempefilosofisk. Jeg føler det på meg.
