Mai 2016

Opplevelser: Kino med bra folk. Skogsmarked på Sagene. Fire-og-et-halvtårsdag med Jørgen, som sammenfalt med skogsmarkedet, så etter det spiste vi ost og kjeks på Den lille franske ostebutikken, før det var middag på Habibi og masse generell kos. Feiring av bursdagen til Vibeke, med middag på Mister India, før vi gikk videre til Perestrojka og Ett glass. Oslo vegetarfestival, der jeg storkoste meg noe voldsomt og spiste så mye god mat atte herregud, og i det hele tatt var det en superfin dag med sol og chillings og ekstremt mye is, blant annet den fantastiske kreasjonen fra Fristelse kafé dere ser på bildet under. Yayoi Kusama-utstilling på Henie Onstad Kunstsenter sammen med en av de bra Mari'ene jeg kjenner. Helgetur til Nes og familien til Jørgen. 17. mai-kos med grilling hos Eirin og Eirik. Siste samling med forfatterstudiet i Tromsø.

(Siste foto: Eirin/Eirik)

Innkjøp: På skogsmarkedet kjøpte jeg analogt speilreflekskamera! Mitt digitale døde for kanskje et års tid siden (har ennå ikke helt gitt opp å vekke det til live igjen), og jeg er uansett mer glad i analogt foto enn digitalt. Kosta 200 kroner for en Canon-modell fra åttitallet.

TV-serie: Blei fullstendig hekta på første sesong av True Detective. Synd at andresesongen ikke nådde den til knærne engang.

Spill: Final Fantasy XIII-2, fortsatt. Nå mangler jeg derimot bare to fragmenter. Det går sakte, men sikkert framover.

Film: Marnie - min hemmelige venninne. Det ryktes om at dette blir den siste filmen fra Studio Ghibli, og jeg syns den er en verdig avslutning. Ikke i nærheten av Ghiblis beste, men like fullt en veldig søt film.



Bok: Har nylig lest ut Fire hundre franske fornærmelser av Øyvind Ellenes, og den anbefales på det varmeste. Poetisk, en anelse melankolsk og utrolig interessant reint formmessig. Tenkte meg på biblioteket etterpå i dag for å låne Hybrideleg sjølvgransking av Olaug Nilssen.

Musikk: Det må bli denne fantastiske låta av The House of Love. Har hørt den mange ganger uten å huske hvem som har den, og nå som jeg endelig veit det, vil jeg bare høre på den hele tida. Og i tilfelle du lurer: fascinasjonen min for den har ingenting med tittelen å gjøre.

Tjueseks

Det begynner faktisk å bli ganske lenge siden jeg hadde bursdag nå, så jeg innrømmer gladelig at dette innlegget kommer lovlig seint. Poenget er uansett at jeg fikk en hel del fint da jeg fylte tjueseks i begynnelsen av april.

Nydelig teboks:

med duftende telys oppi:

Klokkering, som både er fin og praktisk, særlig nå i forsommervarmen som jeg ofte ikke går rundt med jakke, og dermed heller ikke mobil i lomma:

Denne boka, som jeg ikke hadde hørt noen ting om på forhånd, men som visstnok skal være i Notes from Walnut Tree Farm- og Into the Wild-landskapet: 

Disse fantastiske notatbøkene fra Mainn med bart: 

Innramma broderi som er fabelaktig i seg sjøl, og enda mer fabelaktig om man har sett Flight of the Conchords:

Mona Høvring - Ekornet og den vaklevorne brua:

Og ikke minst - polaroidkamera! Dere skal selvfølgelig få se resultatene fra mine eventyr med dette etter hvert:

I tillegg fikk jeg et Etsy-gavekort og to flasker vin.

Og ellers i livet, da? Jeg har ikke gjort så mye med det siden jeg kom hjem igjen fra Tromsø på mandag. Jeg har bare to år igjen med støtte fra Lånekassa, noe som innebærer at jeg ikke kommer til å tørre å ta opp lån derfra til høsten uansett hva jeg finner på å gjøre, fordi jeg føler at de to siste støtta åra mine med studier må være noe viktig. Med andre ord kan jeg gjerne tenke meg en jobb med større stabilitet, men jeg er altfor forferdelig demotivert til å søke på andre jobber. Tenker jeg bør ta opp igjen tråden fra dette, særlig med tanke på at vikaren nå har slutta og fastlegen min er tilbake. Det var bare det å tørre, da.

Piss 'n' shit

Såh! Jeg har gjort mye småtteri i det siste av den typen jeg ikke gidder å blogge om, men som er halvveis relevante likevel. Med andre ord venta jeg til jeg hadde gjort nok av dem, så jeg kunne skrive et godt, gammaldags oppsummeringsinnlegg om dem. Ække jeg smart!

Det viktigste jeg har gjort med livet mitt i det siste, sier kanskje mer om livet mitt enn jeg er villig til å innrømme, men det er ikke desto mindre dette:

That's right - jeg har ommøblert! Sjekk før-bildene, a! Det er drøyt, ass! Den viktigste forskjellen er så klart at vi er én person mindre på rommet nå; roomien min og jeg har skilt oss. Men jeg syns egentlig det er like greit, for SATAN, SÅ CHILL DET ER MED ALEINEROM. AAAAHHHH. JEG HAR FØKKINGS DOBBELTSENG NÅ. AAAAHHHH. Observante sjeler vil sikkert legge merke til at det er deprimerende lite på veggene, men jeg håper å få retta opp i det snart. Noe andre observante sjeler sikkert vil legge merke til, er dette:

Jada. Det er ( )-albumet til Sigur Rós på vinyl. Har jeg LP-spiller? På ingen måte. Jeg trur vi til og med har kasta den forhistoriske vi en gang i tida hadde hjemme. Men hey, siden jeg egentlig ikke kjøper CD'er lenger likevel - ja, det er trist, men det er faktisk sant - kan jeg like greit kjøpe vinylplater fordi de er jo mye mer classy. Og jeg trenger ikke kjøpe alt jeg kommer over heller, liksom, men bare de som betyr mye for meg? Du er med? Og så gjør de seg jo ypperlig på veggen til jeg har spart opp penger nok til å skaffe meg noe jeg kan spille dem av med.

Videre har jeg gjort dette:

Signe kalte det et PR-stunt, men jeg kalte det egentlig bare å sette signerte frieksemplarer av boka mi på i ungdomshylla på Norli. Sånn at når noen forhåpentligvis kommer til kassa for å betale, og så blir den bipa, og så skjer det ingenting, og så tenker kassamennesket at "ja, ja", og så får kunden boka gratis, mot all formodning, så skaper det jo en viss... effekt, kanskje? Og så åpner de boka, og ser at den er signert, og da tenker de at dette må være litt mystisk. Og... vel, altså, jeg håper ikke å komme på nyhetene eller noe sånt som den mystiske boksignereren som strør gratis bøker rundt i ymse bokhandlere, men litt gøy var det jo?

En annen ting, er at jeg har gjort som Lisa og gått til anskaffelse av et sådan:

Holga, for faen! Som jeg for så vidt ennå ikke har fått, men det er betalt for, så snart, snart. Ikke minst er dette framprovosert av en viss misunnelse for en viss gjøk som løper rundt med et visst Super 8-kamera som jeg obsesser noe helt vilt over, og som jeg for så vidt har fått lov å filme litt med, men hey, det blir jo ikke det samme. Tenker at frøken Holga blir kjekk å ha med seg til Cuba i april, jeg.

Puh! Blir sliten av å skrive så mye, jeg. Er faen ikke rart jeg står på stedet hvil med det ferskeste romanprosjektet mitt, og alt av noveller, dikt og småtekster, når et simpelt blogginnlegg tar på såpass.

Snart kommer jeg til å skrive noe superdypt og kjempefilosofisk. Jeg føler det på meg.

Det første skrittet

I går la jeg ut på en episk jomfrureise rundt om i hagen og huset generelt med mitt smekre Canon EOS 300D. Laster opp de beste bildene her, som det for all del ikke er mange av. Men det er en start, hallo!

Materialistisk-kapitalistisk glede

Jeg bruker lite penger. Syns jeg sjøl. Og det syns andre og. Når den delen av befolkninga som regnes som gjennomsnittlige tenåringer får høre om mitt forbruk, er reaksjonen mer eller mindre "Serr. Sååå lite? Oh my god!", selvfølgelig med enkelte dialekt- eller slangvarianter. Men saken er at jeg rett og slett er økonomisk. Ikke gnien. Nei, nei, nei. Jeg spanderer mer enn gjerne en sjokolade eller is på mine venner, og jeg bryr meg ikke så mye om pris når er bursdag- og juletider. Men jeg pleier altså sjelden å kjøpe så mye til meg sjøl. Kanskje det er nettopp derfor jeg blir så ekstra glad når jeg faktisk gjør det?

Vel, den første materialistisk-kapitalistiske gleden jeg opplevde i dag, var faktisk ikke min på mine egne vegne, men Vibeke (sjekk forresten ut Filosofagrisen-bloggen hennes - hun trenger besøkende!) sitt. Hun har nemlig gått til anskaffelse av ny bil, og det er store greier. Han hun hadde fra før, Willy, har vært litt opprørsk i det siste, og som de diktatorene vi er, var det bare én utvei: bilopphøggeri. Etter det: ny bil. Det blei Alfred. Han er snerten Opel Corsa som Willy, men der Willy var en gammal traver født i året etter meg (a.k.a. 1991), er Alfred en sprelsk røver på ni vintre. Og der Willy var lidenskapelig mørkerød, er Alfred klassisk elegant med sine mørkeblå strøk. Og ikke minst - Alfred virker! Han starter! Han rister ikke! Han stopper ikke når vi først har begynt å kjøre! Så da er det bare én ting igjen å si: velkommen til familien, Alfred! Bilde kommer sikkert etter hvert.

Den andre gleden - ÅHLYKKEÅHLYKKEÅHLYKKEÅHLYKKE, mitt hjertes fagre lotusblomst Sony Ericsson s500i er tilbake i mine favner. Det var ikke med direkte tungt hjerte at jeg sa farvel til Barbiegirl Siemens C-ett-eller-annet-jegbryrmegikke. Min lille due hadde en lapp på seg som sa at den hadde savna meg og var glad den var tilbake hos meg. Det var gjengjeldt! Dessuten har den pynta seg litt, vært på spa og litt forskjellig. Nye taster har den fått, og det kler den fortreffelig (legg forresten merke til min bevisste bruk av "den" - kjønn er ennå ikke bestemt). Den fuska én gang i stad, og det gjorde meg litt urolig, men jeg er villig til å overse litt tenåringsopprør så lenge den ikke rømmer hjemmefra.

Tredje ting - jeg brukte mi supernydelige veske i dag for aller første gang!

Den fjerde og siste tingen er kanskje den mest gjennomtenkte og ekstatiske for mitt vedkommende. Jeg har nemlig siden jula 2006 spart til noe som faktisk funker å ta bilde med, og enda lenger ønska meg det (dere utvalgte sjeler som av og til kikker innom deviantART-profilen min, kan kanskje huske mine evigvarende løfter om å skaffe nytt kamera, pluss alle bemerkningene om "sucky camera", "shitty quality" osv.). I dag skjedde det. Jeg talte opp penga mine i går, og på ett år og fire måneder har jeg altså samla i hop 5600 kroner. Og det er ikke verst til å verken ha jobb eller motta noen faste månedspenger! Så jeg kjøpte speilreflekskameraet til Vibeke som hun har brukt, hva, tre ganger? Så det er i skinnende fin form til tross for sine tre år, og nå ligger det i sofaen. Mitt. Rawr. Forvent eksperimentbilder på bloggen min framover mens jeg utforsker det og finner ut av de forskjellige fancy shpancy funksjonene.

Og alt dette fra en som kaller seg radikal sosialist!