April 2023

Opplevelser: Middag på Mamma pizza og biljard på Rock In med Mari. Middag på Habibi, spill og dranks på Tilt og karaoke på Syng med Vibeke, Trine, Martina og Hannah. Tacofest hos Vibeke. Disney-quiz og Hits for quiz på Brød og Sirkus og karaoke på Syng med Martina, Trine, Hannah, Liza, Tina og Camilla.

Innkjøp: Jeg har etter hvert innsett at selv om jeg føler meg skikkelig dum med caps, er det helt nødvendig for meg å bruke det om sommeren fordi jeg har en tendens til å bli solbrent i hodebunnen. Heldigvis er jeg allerede ganske harry, så jeg kan bruke Von Dutch.

Jeg forhåndsbestilte soundtracket til podcasten Impact Winter da det blei annonsert fordi det inneholdt ei ny låt av TR/ST, men så endte jeg dessverre opp med å egentlig ikke like sangen så veldig. Men penger brukt på plater er aldri bortkasta i mitt hode, dessuten er sjølve vinylen skikkelig fin:

TV-serie: I likhet med The White Lotus, unngikk jeg bevisst Succession ganske lenge fordi jeg syntes det hørtes kjedelig ut basert på handlinga (rik familie kjemper om makt på Wall Street), men akkurat som med The White Lotus tok nysgjerrigheten overhånd til slutt likevel, og akkurat som med The White Lotus har jeg endt opp med å elske Succession til tross for en tematikk som egentlig ikke interesserer meg, rett og slett fordi det er så ufattelig velskrevet og velspilt. Nok en gang er dette et bevis på at god TV liksom er god TV uansett, for hvis håndverket alt er bygd på er solid, kan omtrent hva som helst fenge og engasjere. Succession har noe av den samme satiriske undertonen jeg satte sånn pris på i The White Lotus, men er plassert i et Game of Thrones-aktig rammeverk der utspekulerte og mangefasetterte karakterer slåss om den etterlengta plassen øverst i hierarkiet. 

Spill: Nå som jeg faktisk har spilt ferdig The Last of Us Part II, vil jeg bare avslutningsvis si at jeg setter pris på hva spillskaperne har gjort med materialet sitt. Dette er nærmest en slags anti-spill-opplevelse, der det første spillet i større grad fulgte de sedvanlige konvensjonene for forventningene våre til spillmediet. Denne gangen har de vært mer opptatt av å si noe om den menneskelige psyken enn av å forme et narrativ på den måten vi kjenner det, med oppbygging, utvikling og en form for katarsis. På denne måten føles historien som en helhet litt uforløst og skuffende, samtidig som det jo ofte er nettopp sånn den menneskelige opplevelsen er: uten mening, utilfredsstillende og urettferdig. Sjølve fortellinga fungerer dårlig som ei fortelling nettopp fordi spillet heller vil utforske menneskesinnet enn å fortelle ei fortelling, og menneskesinnet durer i vei uten å ta hensyn til troper og konvensjoner. Jeg veit ikke om dette gir mening, og jeg trur nok også denne måten å bygge opp et spill på vil støte enkelte fra seg, men jeg er glad de valgte å ta en risiko og gi oss en ny måte å spille på, og jeg er veldig spent på hva de vil få til med andre sesong av TV-serien.

Etter å ha fullført TLOU2, begynte jeg så vidt på Horizon: Zero Dawn, som foreløpig lover veldig godt og som minner meg litt om Subnautica, ikke i gameplay, men i plott. Man ramler tilfeldigvis over rester etter en høyteknologisk sivilisasjon som åpenbart har vært borte i hundrevis eller tusenvis av år. Hva skjedde, og hvorfor er de alle døde? Meeeen, som nevnt sist gang jeg var innom denne bloggen, har jeg i det siste vært såpass sliten at jeg egentlig ikke har orka å sette meg inn i noe nytt, så istedenfor å spille videre på Horizon: Zero Dawn, lasta jeg ned den remastra HD-utgaven av det spillet som antakelig ligger hjertet mitt aller nærmest, nemlig Final Fantasy X. 

Film: Hjernen min fortsetter å trekkes mot spill framfor film, og sånn må det tydeligvis bare være om dagen. Men jeg så The Good Nurse sammen med Vibeke da jeg var der for å feire bursdagen hennes, som definitivt gjorde jobben sin som fiksjonalisert true crime. Jessica Chastain og Eddie Redmayne er stort sett alltid gode, og til tross for at filmen forteller en grusom historie om en snill sjukepleier med morderiske lyster, er det den usedvanlig føkka helsepolitikken i USA som for meg står igjen som den mest skremmende delen av denne filmen.

Musikk: At det ikke er noen åpenbar sammenheng mellom når ei låt kommer ut og når jeg innser hvor god den er, er ikke noe nytt. Nå nyligst har det skjedd med Veridis quo av Daft Punk, og den har fått meg til å innse noe jeg syns er litt interessant med musikksmaken min. Mari har en sterk preferanse for låter som "tar av etter hvert" (med hennes egne ord), som har et definerbart punkt der slusene åpner seg og alt låta har bygd opp til, omsider flommer ut. Denne låta er jo det fullkomment motsatte av det, og ei låt Mari sannsynligvis aldri ville hatt tålmodighet til. Og det er nettopp derfor jeg liker den så godt: den liksom bare flyter av gårde, og mangelen på utvikling tillater meg å fortape meg i den. For min del kunne denne låta vart i timevis. 

Januar 2021

Opplevelser: Tja, hva var det jeg gjorde denne måneden som kan kvalifisere som en utflukt hvis man legger godvilja til, da? Den gangen jeg var på Havaristen med Mari, kanskje?

Innkjøp: Og da jeg var på Havaristen med Mari, kjøpte jeg masse mat og godis og disse skoa:

TV-serie: Den beste serien jeg så denne måneden var It's a Sin, som handler om et skeivt kollektiv i London på åttitallet – og nøyaktig ingen i hele verden er overraska, haha. Men It's a Sin gjør i alle tilfeller veldig mye riktig, og den er både varm og morsom samtidig som den er vond og tragisk, og som jeg har snakka om før, syns jeg evnen til å mestre den balansegangen er det som i stor grad avgjør hvor kunstnerisk vellykka noe er. Man blir glad i karakterene, den har selvfølgelig et helt nydelig soundtrack med mange av yndlingsklassikerene mine fra perioden og for oss som er glad i åttitallsestetikk, er det mye fint produksjonsdesign og mange kule kostymer å se på. En serie som rett og slett gjorde meg glad og trist samtidig – og noe mer enn dét kan jeg ikke be om.

Spill: De første ukene av januar klarte jeg knapt å gjøre noe annet enn å spille Final Fantasy VII Remake. Du veit den følelsen når du blir så oppslukt av noe at basale behov som det å lage seg mat og gå på do ikke oppleves som annet enn irriterende ubeleiligheter (ikke si det bare er meg)? Det er både vanvittig gøy og ekstremt slitsomt på én gang, og i likhet med andre manier, er det litt deilig når det er over. Jeg elsker FFVII, og jeg har venta på å spille denne remaken egentlig helt siden jeg spilte originalspillet. Det har en av de mest medrivende og velskrevne historiene jeg veit om, og ikke bare innafor spillverdenen; plottet i FFVII er så sjokkerende og tidvis hjerteskjærende at det er helt der oppe med andre fantasy/sci-fi-bautaer som Den mørke materien og Battlestar Galactica. Jeg likte Cloud som hovedperson veldig godt i originalen, men med HD-grafikk og en faktisk stemme liker jeg ham enda bedre. FFVII er kanskje det mest voksne av alle FF-spilla, og det er vanskelig å beskrive hvor intenst og rørende det var å se en historie man er så glad i få en så fantastisk og velfortjent makeover. Og apropos makeover: det å kle opp Cloud i drag må være det nærmeste jeg kommer å få delta på RuPaul's Drag Race, og mens vi først er inne på det; hvor herlig er det ikke at man i et så seriøst og tungt spill som FFVII faktisk får muligheten til å gjøre noe så frydefullt som det å danse på ei scene i drag? Jeg raste gjennom hele dette spillet i løpet av noe sånt som to uker, og for ei følelseslada boble det var. Dette spillet dekker omtrent den første tredjedelen av originalen, så nå venter jeg bare utålmodig på fortsettelsen og den dagen der jeg får se en av mine største kjærligheter, Vincent Valentine, i HD.

Film: Daniel Isn't Real, The Highwaymen, Suspiria (2018), Ut og stjæle hester, Climax, The Babadook, Boogie Nights, Love, Løvenes konge (2019), The Sisters Brothers, Mid90s, Bad Times at the El Royale, The Goonies, Train to Busan, Inherent Vice og The Florida Project.

Og dere veit, når man ser så mye film som det jeg gjør, skal det litt til å imponere meg, men i januar blei jeg faktisk så imponert filmmessig at jeg er helt nødt til å vie litt ekstra oppmerksomhet til hele tre filmer denne gangen. For jeg har alltid – i mangel på et mer dekkende uttrykk – satt pris på filmene til Gaspar Noé, men Climax er kanskje den første av filmene hans som jeg veit med meg sjøl at jeg virkelig har likt, uten forbehold. Jeg syns for eksempel Irréversible er en vanvittig vellagd film, men den er så brutal at jeg ikke føler at jeg kan si at jeg liker den uten å backe det opp med ei forklaring på hvorfor. Climax har også et lignende pulserende ubehag, den har vold og faenskap og den helt umiskjennelige Noé-stemninga, men den er så drivende at jeg har det, vel, gøy mens jeg ser den. Climax byr på et filmatisk landskap jeg bare liker skikkelig godt å være i, med svimlende kameraføring, neonfarger og masse bra musikk. Og da gjør det ikke noe – kanskje det til og med er til filmens fordel – at den egentlig ikke har noe særlig plott. Det er heller ikke et veldig tydelig plott i de to andre filmene jeg likte best i januar, nemlig Mid90s og The Florida Project. Derimot har de masse av det jeg lar meg begeistre av: nydelig foto, karakterer som er så velskrevne og velspilte at jeg glemmer at de portretteres av skuespillere, dialoger som flyter sømløst personene imellom, fin musikk og god stemning. Mid90s er ei oppvekstskildring fra skatemiljøet på nittitallet, så sånn sett er det ikke så rart at tankene mine gikk til HBOs nydelige lille perle Betty, og det er kanskje det eneste negative jeg kan komme på ved Mid90s: den er veldig kort, og jeg ser mulighetene for så mange flere historier og avstikkere fra dette miljøet at det fint kunne tålt å være en TV-serie sånn som Betty. For med så gode karakterer og et så godt manus er det nesten ikke grenser for hvor lenge jeg ville likt å oppholde meg i dette universet. The Florida Project har derimot en veldig avklart slutt, en slutt som forøvrig er en av de mest perfekte sluttene jeg har sett i noen film noen gang, men det betyr ikke at jeg ikke ville ha likt enda mer av dette. I stil, stemning, karakterer og temaer minner den litt om American Honey. Den framstiller fattigdom akkurat like vondt som det faktisk er, men den gjør det med en varme og en nærhet til karakterene sine som gjør at selv om filmen tidvis er hjerteskjærende – jeg begynte å grine – får man aldri følelsen av at dette er en slags fattigdomssafari. Regissøren kunne valgt å framstille karakterene som kuriositeter vi skal få medlidenhet med, og så glemme dem bort når filmen er over, men isteden kommer vi så tett innpå dem at vi ser oss sjøl i dem, vakre og uperfekte som vi er. Og nå må jeg gi meg før dette bikker over i elendig skriving. 

Musikk: En av de sangene jeg har hørt mest på i måneden som var (etter Caroline Polacheks Breathless som fortsatt dominerer min personlige hitliste) er Farahs Boyz R Bad. Retro-synthene til Johnny Jewel vil aldri slutte å være det drømmer er lagd av.

Julefangst 2020

Jeg klarer ikke å la være å la dette bli en årlig tradisjon. Jeg er rett og slett altfor glad i å skrive om hva jeg fikk til jul til å droppe det. La meg presentere det som befant seg under juletreet denne gangen:

Jeg er ikke den i verden som er mest opptatt av såkalte personlige produkter, men jeg syns det er ekstremt stas å (bokstavelig talt, i noen tilfeller) bade i hverdagsluksus med sykt digge greier fra Lush og Body Shop. Og det er det også fantastisk å vite at de ikke er testa på dyr og at de er forholdsvis miljøvennlige og i hovedsak bruker ingredienser jeg skjønner hva er! Og så lukter de himmelsk:

(Ansikts- og kroppsrens og dusjbombe.)

(Såpestykke.)

(Dusjsåpe.)

(Sett med dusjsåpe, body butter, body polish og noe som definitivt verken er en klut eller en svamp, men vokabularet mitt strekker seg ikke langt nok til å beskrive den saken baki der til høyre noe nærmere.)

Jeg fikk refleks og sminke:

Jeg fikk endelig! Takk… av Sigur Rós på vinyl, et hull i samlinga mi jeg plutselig blei bevisst på for halvannet år siden:

Jeg fikk klær:

(Strømpebukse, hold-in, til og med, så noen prøver tydeligvis å fortelle meg at de nyanskafne yogamusklene mine buler for mye.)

(Joggebukse, for anledninga i et for gult lys, noe jeg virkelig trengte, for 2020-livsstilen har fått meg til å faktisk slite ut det meste av denslags som jeg allerede har.)

(Hvit singlett, i tillegg til to eller tre andre helt like som denne, som er noe jeg også trengte, for det er veldig kjekt å bruke under andre klær, men jeg syns basisplagg er så kjedelig å kjøpe at hver gang jeg drar ut for å faktisk kjøpe meg det, ender jeg opp med noe SpEkTaKuLæRt isteden fordi hjernen min distraheres for lett av glitter og stas. Jeg trur jeg muligens er ei skjære i forkledning.)

(Denne superfine genseren fra Julie Embrå.)

Og så fikk jeg omsider Playstation 4 med en ekstra kontroll, samt remaken av Final Fantasy VII og The Last of Us del 1 og 2!!

Og et lite P.S. som ikke har noe med julegaver å gjøre helt til slutt her: jeg har vært veldig engstelig i det siste, og i går var det en bitteliten ting som utløste en veldig voldsom reaksjon hos meg, og det fikk meg til å innse at jeg faktisk ikke kan fortsette på denne måten. Jeg fungerer faktisk ikke i hverdagen lenger, så jeg kontakta legen min, og nå skal jeg dit i morra for å snakke om angst. Jeg håper det går bedre enn sist, jeg skal i hvert fall ikke til den samme legen som den gangen. Jeg håper dette kan være det første skrittet på vei mot å få det bedre med meg sjøl.

April 2017

Opplevelser: Middag på Der Pepper'n Gror med Vibeke og Jørgen i anledning bursdagen min. DIY-litteraturfestival hos Runa. Så Edda på Det Norske Teatret. Feira bursdagen til Mari og Ola på Underwater. Var modell for Redken. Feira bursdagen til Vibeke på Oslo Mekaniske Verksted (sykt hyggelig sted, forresten!).



Innkjøp: Ingenting av interesse for omverdenen.

TV-serie: Har sett mest på The Americans i det siste, en serie jeg liker sånn ganske godt, selv om jeg merker at jeg er litt utålmodig etter å bli ferdig med første sesong, så jeg kan kose meg videre med nye sesonger av Fargo, Better Call Saul og The Handmaid's Tale, som cirka bare har høsta skamros.



Spill: Har kommet litt videre på Final Fantasy VIII med et trøblete minnekort, men har etter litt research funnet ut at det beste er å kjøpe et nytt minnekort (offisielt, vel å merke) og begynne å lagre alt på dét isteden. Uoffisielle minnekort, som det jeg har brukt, er det visst stort sett bare drit med. Til tross for at det jeg har har holdt i godt og vel ti år.

Film: Jeg har visst bare hatt gjensyn med filmer jeg allerede er glad i denne måneden. Det kan jo være fint, det òg (men det skal sies at det går veldig mye spennende på kino for tida!).

Bok: Nå som jeg endelig har gitt opp Neuromancer, er jeg godt i gang med Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad. Den skreiv jeg mer om her.

Musikk: Dere, jeg er så utrolig glad i moderne musikk som er inspirert av synthpop fra åttitallet! Den nyeste oppdagelsen min innen dét feltet, er denne låta av bandet TR/ST. Gleder meg til å sjekke ut mer av dem.

Desember 2016

Opplevelser: Mat og vin med gode venner på New Anarkali. Kafékos med Tromsø-venner. Kinotur med Vibeke og Jørgen. Julefest hos Eirin og Eirik. Var modell på Adam og Eva-skolen. Jul i Lier, med alt det innebærer av TV-titting, spising, gaveåpning og familiesammenkomster.

Innkjøp: Helt sist i desember spleisa Jørgen og jeg på et nytt stereoanlegg etter at det gamle blei ødelagt. Betalte bare 300 kroner for den typen kvalitet som man bare lagde da man trudde teknologien kom til å vare i femti år.

TV-serie: Framfor alt annet Skam. Så også litt på Peaky Blinders, en spennende og kul serie, særlig om man, som meg, liker tidlig 1900-tallsestetikken.



Spill: Har egentlig ikke kommet meg noe særlig videre på Final Fantasy VIII. Har liksom vært så veldig opptatt med å skrive den siste tida. Men altså, det er vel strengt tatt dette jeg holder på med på spillfronten om dagen, om det kan sies at jeg holder på med noe på spillfronten om dagen overhodet.




Film: Arrival og De urørlige. Flotte filmer begge to, på hver sin måte, selv om jeg kanskje blei bittelitt skuffa av dem begge. Ikke fordi de på noen måte er dårlige filmer, altså, heller fordi forventningene mine var en smule for høye, særlig etter å ha lest denne anmeldelsen av førstnevnte. Men begge anbefales, la meg få understreke det enda en gang!




Bok: Det går sakte, men sikkert framover med Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne.

Musikk: Jørgen viste meg denne fantastiske sangen, som leder tankene mine hen til Stranger Things. Nå hjelper det litt at jeg allerede har en forkjærlighet for åtti-nitti-tallssynth, da.

Oktober 2016

Av en eller annen grunn føles det merkelig å skrive dette innlegget på sjølveste Halloween. Jeg har i veldig mange år på en eller annen måte markert Halloween på bloggen min. Men akkurat i dag har jeg egentlig ikke noe annet å si.

Opplevelser: Pizza og kino med svigers. Konsert med Death In June. Konsert med The Cure. Slippfest for Sara Sølbergs Seismiske smell. Hotellnatt, med middag på Mr. India og kinotur. Matbeat. Bryllupet til fetteren min. Konsert med Kent. Dødsnatt på museet.

Innkjøp: Fikk med meg disse t-skjortene hjem fra henholdsvis The Cure- og Kent-konserten.

TV-serie: Vil si jeg har sett på litt av hvert i oktober. Deutschland '83, Westworld, Vikingane og Hannibal. Nå sist fredag gikk Jørgen og jeg og la oss i firetida fordi vi ikke klarte å slutte å se på sistnevnte:



Spill: Fortsatt Gone Home. Har forøvrig også så vidt det er begynt på Final Fantasy VIII, men det har helt ærlig ikke fenga noe særlig hittil.

Film: Så Kongens nei, Into the Woods og Swiss Army Man denne måneden. Sistnevnte var nok den jeg likte best. Rett og slett herlig å se at også merkelige filmer kan komme fra USA.



Bok: Sist jeg skreiv månedsoppsummering, hadde jeg så vidt begynt på Songfuglen. Jeg ELSKA den boka, og for å sitere meg sjøl: "Ei av de mest interessante bøkene jeg har lest på lenge. Jeg har tidligere lest Eit vintereventyr av samme forfatter, og jeg merker nå etter min andre bok hvor tydelig forskjellige bøkene hans er fra annen samtidslitteratur. Bøkene leiker seg i dystopien og i alternative virkeligheter, men er skrevet med en intens tilstedeværelse og skildringer som typisk hører hjemme i poesien. Uttrykket har for lengst blitt en klisjé, men det er faktisk helt sant at jeg ikke klarte å legge Songfuglen fra meg, og jeg leste den ut i løpet av tre dager, noe som er ganske imponerende til meg å være. Boka har så utrolig mange lag, og så mange småhistorier inne i historien - bare om for eksempel karakteren Basjele kunne det vært skrevet en egen roman. Det samme gjelder den hengte mannen, eller den prostituerte i parken. Antakelig også verdt å få med seg teateroppsettinga av den, som går i disse dager. Det skal i væffal jeg." Nå har jeg begynt på Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne.

Musikk: Som nevnt i forrige innlegg her, har jeg falt veldig for det nyeste albummet til Nick Cave. Her er ei annen fanastisk låt fra Skeleton Tree:

Juli 2016

Opplevelser: Naturhistorisk museum og Botanisk hage med Jørgen, etterfulgt av byens kanskje beste pizza og Tøyencola på Postkontoret. Tusenfryd med Jørgen (der jeg brått fant ut at jeg har blitt utrolig mye eldre siden sist jeg var der). SÅ 2016. I tillegg var Jørgen og jeg nettopp på tur i skogen utafor her og fant masse blåbær og bittelitt tyttebær!

Innkjøp: Jeg liker å tru at jeg sjeldent lar meg påvirke av reklamer, men denne fantastiske reklamen for Thug Kitchen gjorde utslaget. Dessuten kjøpte jeg med meg to bøker til bare ti kroner per stykk fra standen til Maritabutikken på SÅ, i tillegg til en fin asjett.

TV-serie: Har sett begge sesongene som foreløpig fins av Better Call Saul, noe som anbefales veldig, også om du ikke har sett Breaking Bad. Og i går så Jørgen og jeg første episode av Stranger Things, og så plutselig så vi fire episoder til fordi det ikke gikk an å stoppe. Og herregud, dere, soundtracket er helt fantastisk!




Spill: Holdt på å pælme hele kontrollen i veggen da jeg fikk game over på dag tolv av Lightning Returns (med tanke på at den trettende dagen er den siste dagen, gir det deg kanskje en viss indikator på hvor enormt frustrerende det var), fordi jeg hele tida hadde trudd at det var fire hovedoppdrag, og ikke fem. Det går heller ikke an å loade til et tidligere punkt fordi spillet har en autosave-funksjon som kontinuerlig saver over de gamle filene. Nå har det gått noen uker, og jeg har fått roa meg ned, og om kanskje noen år, når jeg har glemt mesteparten av det likevel, kommer jeg kanskje til å ta det opp igjen. Det var nesten dette som skjedde da jeg spilte Final Fantasy IX for ganske lenge siden òg, bare at da var det minnekortet som blei korrupt mot slutten av spillet. Nå føler jeg derimot kanskje at jeg bør ta det opp igjen, siden det nå har gått så lang tid at jeg uansett ikke husker stort, og at det sånn sett vil bli litt som å spille det for første gang igjen. Nå har jeg uansett så vidt begynt på indie-spillet Gone Home, etter å ha kjøpt det på Steam da det var på tilbud til tjue kroner.




Film: Inside Llewyn Davis og Searching for Sugar Man. Likte begge filmene, uten at de satte noen varige spor i sinnet mitt eller noe sånt.




Bok: Har begynt på Rita blir forfatter av Kristine Næss, ei bok jeg har veldig blanda følelser for. Jeg syns Rita er en ekstremt irriterende hovedperson, og verre enn det, virker det som at også forfatteren syns det. Helt ærlig syns jeg den lider litt under den samme forfatterarrogansen som dette prosjektet som jeg aldri klarte å fullføre nettopp fordi jeg innså at jeg faktisk ikke kunne ha en hovedperson jeg ikke tok på alvor. Det er som om forfatteren ser ned på hovedkarakteren sin, på en måte. Likevel driver historien meg videre, og jeg får ganske vondt av Rita, og uansett hvor teit jeg syns hun er, leser jeg videre for å finne ut om hun noen gang lærer.

Musikk: På SÅ gjorde jeg to fantastiske musikalske oppdagelser: Oake og The Algorithm. Sistnevnte spiller ei slags blanding mellom elektronika, dubstep og metall, førstnevnte er litt vanskeligere å definere sånn ut fra sjangere, men det er skummelt, stemningsfullt og elektronisk, og ligner ikke så mye på noe annet jeg har hørt tidligere. Å se dem live er en del av hele opplevelsen, men de er vanskelige å oppspore på YouTube, så her har dere litt lyd:

Juni 2016

Opplevelser: Fantastisk slippfest for forfatterstudiet-antologien Vi har snakket om disse tekstene, komplett med drinker komponert spesielt for anledninga, som blant annet hylla våre flotte skrivelærere Anne Oterholm og Morten Wintervold. Kafékos med Unn og Tone. Gamingkveld med Vibeke. Pizza og kino med verdens beste Jørgen. Skrivemøte med skrivevenner. Konsert med Explosions In the Sky og Low på Rockefeller. Tiljefestivalen, en festival som ikke har blitt arrangert siden 2011, denne gangen i anledning 30 x 2-årsdagen til det fineste tvillingparet jeg veit om, Mari og Ola. Sverige-tur og harryhandel med Vibeke.

(Foto: Unn)

Innkjøp: Platekompaniet har hatt noen ville salg i det siste, noe som har gjort at jeg har kjøpt veldig mange DVD'er. Har selvfølgelig også kjøpt en shitload med mat, godteri og brus i Sverige, og vanligvis regner jeg ikke med mat når jeg tar for meg dette punktet, men å handle inn spennende mat er noe av det som bringer meg nærmest euforisk shopper-følelsen (til sammenligning kjøper jeg sko og vesker, for eksempel, utelukkende når det er absolutt nødvendig, og det syns jeg alltid er skikkelig slitsomt).

TV-serie: Orange Is the New Black ♥♥♥♥♥ Seriøst, denne serien slutter aldri å røre og begeistre meg med sitt fantastiske karaktergalleri og sitt usedvanlig velskrevne manus. Sesong fire var både morsom, underholdende, bevegende og tragisk.

Spill: Har nå begynt på Lightning Returns: Final Fantasy XIII. Dette er den siste installasjonen i FFXIII-sagaen, og helt ærlig liker jeg det ikke så veldig godt. Jeg blir utrolig stressa av det fordi nesten alt du gjør går på tid, og når jeg spiller, liker jeg å bruke evigheter på å utforske nye områder, snakke med alle som kan snakkes med, og gjøre masse sideoppdrag. Dette spillet tvinger meg til å haste videre, og det gjør meg veldig sliten. Hvem veit, kanskje jeg blir mer vant til dette helt annerledes gameplayet etter hvert. Jeg har jo tross alt fulgt disse karakterene i to spill allerede, og jeg er jo ekstremt spent på åssen det faktisk går til slutt.




Film: Welcome to Norway og Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb. Jeg hadde høye forventninger til begge filmene, som dessverre ikke blei helt innfridd. Ålreite filmer begge to, altså, for all del, det fins verre ting å kaste bort halvannen time en kveld på.




Bok: I juni leste jeg diktsamlinga I slekt av Morten Wintervold og begynte på Hybrideleg sjølvgransking av Olaug Nilssen. Syns det er vanskelig å si noe om førstnevnte, siden Morten tross alt har vært læreren min, men jeg kan nevne at samlinga er delt inn i flere avdelinger, der jeg definitivt likte de to siste best. Der rører han borti noe universelt og viktig, mens i de første avdelingene blir det litt i overkant mye promp og pikk, føler jeg. Essaysamlinga Hybrideleg sjølvgransking er også noe variert, og jeg syns helt ærlig Nilssen formulerer seg på en litt knotete måte (I know, I know, den smalt fra rett ræv) og har et språk jeg liksom ikke helt forstår meg på. Men dette er det eneste jeg har lest av henne, og jeg har jo hørt mange hylle henne som prosaforfatter, så skal ikke avskrive henne som skribent helt ennå.

Musikk: Har de siste dagene hatt helt enormt hekta på denne låta her. Syns Elle King har en kjempekul stemme, og definitivt teft for råfengende melodier!

Mai 2016

Opplevelser: Kino med bra folk. Skogsmarked på Sagene. Fire-og-et-halvtårsdag med Jørgen, som sammenfalt med skogsmarkedet, så etter det spiste vi ost og kjeks på Den lille franske ostebutikken, før det var middag på Habibi og masse generell kos. Feiring av bursdagen til Vibeke, med middag på Mister India, før vi gikk videre til Perestrojka og Ett glass. Oslo vegetarfestival, der jeg storkoste meg noe voldsomt og spiste så mye god mat atte herregud, og i det hele tatt var det en superfin dag med sol og chillings og ekstremt mye is, blant annet den fantastiske kreasjonen fra Fristelse kafé dere ser på bildet under. Yayoi Kusama-utstilling på Henie Onstad Kunstsenter sammen med en av de bra Mari'ene jeg kjenner. Helgetur til Nes og familien til Jørgen. 17. mai-kos med grilling hos Eirin og Eirik. Siste samling med forfatterstudiet i Tromsø.

(Siste foto: Eirin/Eirik)

Innkjøp: På skogsmarkedet kjøpte jeg analogt speilreflekskamera! Mitt digitale døde for kanskje et års tid siden (har ennå ikke helt gitt opp å vekke det til live igjen), og jeg er uansett mer glad i analogt foto enn digitalt. Kosta 200 kroner for en Canon-modell fra åttitallet.

TV-serie: Blei fullstendig hekta på første sesong av True Detective. Synd at andresesongen ikke nådde den til knærne engang.

Spill: Final Fantasy XIII-2, fortsatt. Nå mangler jeg derimot bare to fragmenter. Det går sakte, men sikkert framover.

Film: Marnie - min hemmelige venninne. Det ryktes om at dette blir den siste filmen fra Studio Ghibli, og jeg syns den er en verdig avslutning. Ikke i nærheten av Ghiblis beste, men like fullt en veldig søt film.



Bok: Har nylig lest ut Fire hundre franske fornærmelser av Øyvind Ellenes, og den anbefales på det varmeste. Poetisk, en anelse melankolsk og utrolig interessant reint formmessig. Tenkte meg på biblioteket etterpå i dag for å låne Hybrideleg sjølvgransking av Olaug Nilssen.

Musikk: Det må bli denne fantastiske låta av The House of Love. Har hørt den mange ganger uten å huske hvem som har den, og nå som jeg endelig veit det, vil jeg bare høre på den hele tida. Og i tilfelle du lurer: fascinasjonen min for den har ingenting med tittelen å gjøre.

April 2016

Opplevelser: Tekstjobbing etterfulgt av indisk på Jaipur med gode skrivevenner. Var modell for Adam og Eva. Fylte tjueseks år, og spiste i den anledning på Yaya's med Jørgen, før vi så Hail, Caesar! på kino og dro videre på Perestrojka, en av Oslos kuleste barer, etter min mening. Fikk besøk av et utvalg flotte mennesker. Var i Tromsø på studiets nest siste samling. Var på skuffende bokloppis på Deichman (av en eller annen grunn solgte de ikke skjønnlitteratur) og på filmmesse på Cinemateket. Så Solaris Korrigert og Tenk om på Det Norske Teatret.



Innkjøp: Kill Bill-filmene og første og andre sesong av Breaking Bad på filmmessa. Fine titler å ha i samlinga si.

TV-serie: Game of Thrones! Endelig ny sesong! Må innrømme at jeg ikke er helt fortrolig med at dette er første sesong som kommer før boka den er basert på, noe som i praksis vil si at TV-serien fra og med nå ikke lenger er basert på bøkene, men likevel. Første episode lova veldig godt.



Spill: Final Fantasy XIII-2. Mangler bare fire fragmenter for å ha alle, og nå er jeg nesten litt lei. Like før jeg googler for å finne svaret på hvor de er og hva jeg må gjøre for å få dem.



Film: Hail, Caesar! Jeg digger Coen-humoren.



Bok: Stadig Fire hundre franske fornærmelser av Øyvind Ellenes. Jeg liker den godt, men det går sakte framover på grunn av ei eksamensinnlevering som nærmer seg med stormskritt.

Musikk: Sjur Miljeteig. Jeg begriper ikke hvorfor musikken hans til Det Norske Teatrets oppsetninger av Haugtussa og Solaris Korrigert ikke fins utgitt på noe som helst format, for meg var det kanskje nettopp musikken til begge stykkene som var det absolutt beste ved dem.

Hverdagslige glimt

Snart er jeg ferdig med min toårige forfatterutdanning i Tromsø. Jeg er spent på, og redd for, hva framtida vil bringe, men når de siste to åra har vært så bra, er jeg kanskje rusta for hva som helst til høsten.

27. juni 2014: Mitt første møte med Tromsø som forfatterstudent.

28. juni 2014: På den første samlinga bodde jeg i en Airbnb-leilighet, sammen med blant annet en veldig fin katt.

17. juli 2014: Jeg var i Brønnøysund.

22. juli 2014: Skuffelsen over at de har bytta ut de gammaldagse røde og blå bussene med moderne, gusjegrønner busser i hjemkommunen min.

28. august 2014: Kjøpte meg et par bøker.

29. august 2014: Var med Vibeke på frivilligjobbing på kattehuset i Drammen. Stor stas og masse kos.

 14. september 2014: Søndagstur til Teknisk Museum.

2. oktober 2014: Tromsø igjen. Ny Airbnb-leilighet, ny katt.

7. desember 2014: Julestemning.

8. januar 2015: Av en eller annen grunn liker jeg dette bildet av meg. Det blei egentlig bare tatt av en kollega rett utafor arbeidsplassen min fordi jeg trengte bilder av håret mitt fordi jeg skulle være modell til noe hårrelatert, men jeg syns det har skikkelig industrial-følelse, nesten noe vagt cyberpunk, om det gir noe mening.

14. januar 2015: Det flotteste treet jeg veit om i Oslo.

21. januar 2015: Jeg så nordlys i Tromsø. Bildene blei fullstendig ræva. Det var veldig imponerende i virkeligheten, altså.

22. januar 2015: En usedvanlig fin vintermorgen i Tromsø.

5. mars 2015: Jørgen tok et nydelig portrett av meg.

... og jeg tok et nydelig portrett av meg.

20. mars 2015: Utsikt fra vinduet på barndomsrommet mitt.

15. april 2015: Kos kan være vakkert. Tromsø.

24. juni 2015: Double rainbow all way across the sky. Det syns sikkert ikke så godt på bildet, men jeg lover.

11. juli 2015: Gamletrikken på sin ferd gjennom byen.

22. juli 2015. Bibimbap i Reykjavík. Knallgodt.

2. august 2015. Hummuschips og Hot Fuzz.

19. august 2015. Bursdagskake til Jørgen og tyrkisk krydder med tvilsomt budskap.

28. august 2015: Fant ut at de gamle vinterstøvla mine ser usedvanlig pønkete ut sammen med nettingstrømpene mine.

29. august 2015: Legger man seg med sminke, våkner man som klovn.

7. september 2015: Jeg er overbevist om at Nationaltheatret er en av Oslos vakreste bygg.

11. september 2015: På tur med gamletrikken.

17. september 2015: Jørgen og jeg skulle bare steike oss litt pizza før vi la oss. Så sovna vi på sofaen.

30. september 2015: Airbnb-leilighet i Tromsø uten ovn, men med steikeplater.

2. oktober 2015: Tromsø. Total Pwnage.

14. oktober 2015: En postkortnydelig høstdag ved Frognerparken.

26. oktober 2015: Gresskarpai etter gresskarutskjæring.

27. oktober 2015. Skikkelig Halloween-fullmåne som mobilkameraet mitt dessverre ikke klarte å fange inn hele omfanget av.

29. oktober 2015: Tester ut løsvipper før Halloween.

4. november 2015: Noen dager er stekte poteter med ketsjup og krydder det beste jeg får til frokost.

8. november 2015: Kom over en crazy cat man i Final Fantasy XIII-2.

10. november 2015: Har du noen gang opplevd å gå forbi noe i en butikk som er så fint at du bare er nødt til å kjøpe det med deg? Har du noen gang opplevd det med såpe? Det har jeg. Reindeer Rock fra Lush er så fantastisk vakker at jeg ikke klarte å la være. Som vanlig klarer ikke mobilkameraet mitt å fange opp de mange forskjellige nyansene i mørkeblått og mørkelilla, men se etter den i Lush til neste jul.

11. november 2015: Tromsø. Enda en ny Airbnb-leilighet, enda en ny katt.

27. november 2015: Pariserhjul i Oslo Sentrum.

27. november 2015: Et av de nydeligste teservisene jeg noen gang har sett, funnet på Sinsen brukthall. Hadde det ikke vært for at det var veldig dyrt, hadde jeg sannsynligvis kjøpt det.

29. november 2015: Vi fant blomster og symaskin på dumpster diving-tur.

13. desember 2015: Kjempegira etter å ha fått mandel i grøten og vunnet sjokoladenisse på julefest hos Eirin og Eirik.

21. desember 2015: Sånn så håret mitt ut da det var på sitt mest lilla.

23. desember 2015: Jørgen la igjen en lapp til meg før han dro til foreldra sine på juleferie om å huske å ta med skjorte og bukse til ham - og ikke minst huske å skru av varmeåmmen.

23. januar 2016: Morgenstemning i Tromsø.

19. februar 2016: Var på David Bowie-fest, og hadde på meg ganske så fancy sminke. Ikke så lett å se  detaljene på disse bildene, da, dessverre.

20. februar 2015: Elsker når avocadoen har liten stein. ♥

1. mars 2016: Lurer på åssen filmsmak Platekompaniet egentlig trur at jeg har.

4. mars 2016: Mer Tromsø-kjærleik.

6. mars 2016: Lysinstallasjon i Tromsø sentrum.

25. mars 2016: Dette speilet er så fiiiiint omg, jeg skulle såååå ønske det var ekte!

9. april 2016: Bakte muffins. Blei fornøyd med resultatet.

12. april 2016: Askespråk-logoen på Oslo S.

13. april 2016: Tromsø dukker opp fra lufta.