Juli 2016

Opplevelser: Naturhistorisk museum og Botanisk hage med Jørgen, etterfulgt av byens kanskje beste pizza og Tøyencola på Postkontoret. Tusenfryd med Jørgen (der jeg brått fant ut at jeg har blitt utrolig mye eldre siden sist jeg var der). SÅ 2016. I tillegg var Jørgen og jeg nettopp på tur i skogen utafor her og fant masse blåbær og bittelitt tyttebær!

Innkjøp: Jeg liker å tru at jeg sjeldent lar meg påvirke av reklamer, men denne fantastiske reklamen for Thug Kitchen gjorde utslaget. Dessuten kjøpte jeg med meg to bøker til bare ti kroner per stykk fra standen til Maritabutikken på SÅ, i tillegg til en fin asjett.

TV-serie: Har sett begge sesongene som foreløpig fins av Better Call Saul, noe som anbefales veldig, også om du ikke har sett Breaking Bad. Og i går så Jørgen og jeg første episode av Stranger Things, og så plutselig så vi fire episoder til fordi det ikke gikk an å stoppe. Og herregud, dere, soundtracket er helt fantastisk!




Spill: Holdt på å pælme hele kontrollen i veggen da jeg fikk game over på dag tolv av Lightning Returns (med tanke på at den trettende dagen er den siste dagen, gir det deg kanskje en viss indikator på hvor enormt frustrerende det var), fordi jeg hele tida hadde trudd at det var fire hovedoppdrag, og ikke fem. Det går heller ikke an å loade til et tidligere punkt fordi spillet har en autosave-funksjon som kontinuerlig saver over de gamle filene. Nå har det gått noen uker, og jeg har fått roa meg ned, og om kanskje noen år, når jeg har glemt mesteparten av det likevel, kommer jeg kanskje til å ta det opp igjen. Det var nesten dette som skjedde da jeg spilte Final Fantasy IX for ganske lenge siden òg, bare at da var det minnekortet som blei korrupt mot slutten av spillet. Nå føler jeg derimot kanskje at jeg bør ta det opp igjen, siden det nå har gått så lang tid at jeg uansett ikke husker stort, og at det sånn sett vil bli litt som å spille det for første gang igjen. Nå har jeg uansett så vidt begynt på indie-spillet Gone Home, etter å ha kjøpt det på Steam da det var på tilbud til tjue kroner.




Film: Inside Llewyn Davis og Searching for Sugar Man. Likte begge filmene, uten at de satte noen varige spor i sinnet mitt eller noe sånt.




Bok: Har begynt på Rita blir forfatter av Kristine Næss, ei bok jeg har veldig blanda følelser for. Jeg syns Rita er en ekstremt irriterende hovedperson, og verre enn det, virker det som at også forfatteren syns det. Helt ærlig syns jeg den lider litt under den samme forfatterarrogansen som dette prosjektet som jeg aldri klarte å fullføre nettopp fordi jeg innså at jeg faktisk ikke kunne ha en hovedperson jeg ikke tok på alvor. Det er som om forfatteren ser ned på hovedkarakteren sin, på en måte. Likevel driver historien meg videre, og jeg får ganske vondt av Rita, og uansett hvor teit jeg syns hun er, leser jeg videre for å finne ut om hun noen gang lærer.

Musikk: På SÅ gjorde jeg to fantastiske musikalske oppdagelser: Oake og The Algorithm. Sistnevnte spiller ei slags blanding mellom elektronika, dubstep og metall, førstnevnte er litt vanskeligere å definere sånn ut fra sjangere, men det er skummelt, stemningsfullt og elektronisk, og ligner ikke så mye på noe annet jeg har hørt tidligere. Å se dem live er en del av hele opplevelsen, men de er vanskelige å oppspore på YouTube, så her har dere litt lyd:

Juni 2016

Opplevelser: Fantastisk slippfest for forfatterstudiet-antologien Vi har snakket om disse tekstene, komplett med drinker komponert spesielt for anledninga, som blant annet hylla våre flotte skrivelærere Anne Oterholm og Morten Wintervold. Kafékos med Unn og Tone. Gamingkveld med Vibeke. Pizza og kino med verdens beste Jørgen. Skrivemøte med skrivevenner. Konsert med Explosions In the Sky og Low på Rockefeller. Tiljefestivalen, en festival som ikke har blitt arrangert siden 2011, denne gangen i anledning 30 x 2-årsdagen til det fineste tvillingparet jeg veit om, Mari og Ola. Sverige-tur og harryhandel med Vibeke.

(Foto: Unn)

Innkjøp: Platekompaniet har hatt noen ville salg i det siste, noe som har gjort at jeg har kjøpt veldig mange DVD'er. Har selvfølgelig også kjøpt en shitload med mat, godteri og brus i Sverige, og vanligvis regner jeg ikke med mat når jeg tar for meg dette punktet, men å handle inn spennende mat er noe av det som bringer meg nærmest euforisk shopper-følelsen (til sammenligning kjøper jeg sko og vesker, for eksempel, utelukkende når det er absolutt nødvendig, og det syns jeg alltid er skikkelig slitsomt).

TV-serie: Orange Is the New Black ♥♥♥♥♥ Seriøst, denne serien slutter aldri å røre og begeistre meg med sitt fantastiske karaktergalleri og sitt usedvanlig velskrevne manus. Sesong fire var både morsom, underholdende, bevegende og tragisk.

Spill: Har nå begynt på Lightning Returns: Final Fantasy XIII. Dette er den siste installasjonen i FFXIII-sagaen, og helt ærlig liker jeg det ikke så veldig godt. Jeg blir utrolig stressa av det fordi nesten alt du gjør går på tid, og når jeg spiller, liker jeg å bruke evigheter på å utforske nye områder, snakke med alle som kan snakkes med, og gjøre masse sideoppdrag. Dette spillet tvinger meg til å haste videre, og det gjør meg veldig sliten. Hvem veit, kanskje jeg blir mer vant til dette helt annerledes gameplayet etter hvert. Jeg har jo tross alt fulgt disse karakterene i to spill allerede, og jeg er jo ekstremt spent på åssen det faktisk går til slutt.




Film: Welcome to Norway og Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb. Jeg hadde høye forventninger til begge filmene, som dessverre ikke blei helt innfridd. Ålreite filmer begge to, altså, for all del, det fins verre ting å kaste bort halvannen time en kveld på.




Bok: I juni leste jeg diktsamlinga I slekt av Morten Wintervold og begynte på Hybrideleg sjølvgransking av Olaug Nilssen. Syns det er vanskelig å si noe om førstnevnte, siden Morten tross alt har vært læreren min, men jeg kan nevne at samlinga er delt inn i flere avdelinger, der jeg definitivt likte de to siste best. Der rører han borti noe universelt og viktig, mens i de første avdelingene blir det litt i overkant mye promp og pikk, føler jeg. Essaysamlinga Hybrideleg sjølvgransking er også noe variert, og jeg syns helt ærlig Nilssen formulerer seg på en litt knotete måte (I know, I know, den smalt fra rett ræv) og har et språk jeg liksom ikke helt forstår meg på. Men dette er det eneste jeg har lest av henne, og jeg har jo hørt mange hylle henne som prosaforfatter, så skal ikke avskrive henne som skribent helt ennå.

Musikk: Har de siste dagene hatt helt enormt hekta på denne låta her. Syns Elle King har en kjempekul stemme, og definitivt teft for råfengende melodier!