Opplevelser: Game On 2.0 på Teknisk museum. 3D-konsert med Kraftwerk i Operaen. Besøk hos familien til Jørgen, og Jørgen sin bursdag, som både blei feira med kake og grillings der, og pizza på Mangiamo og kino her. Forlagenes boksalg. Tiki-fest hos Eirin og Eirik.
(Dette er ikke fra konserten i Oslo, men fra en konsert i Japan i 2014. Liveshowet var det samme, bortsett fra at UFO'en besøkte Norge og Operaen. Forøvrig er nok Spacelab og Radioactivity mine defintive yndlingslåter av Kraftwerk, selv om jeg liker originalversjonen av sistnevnte ti tusen ganger bedre enn denne mer dansbare liveversjonen.)
Innkjøp: Denne måneden har jeg vært usedvanlig spandabel til meg å være. Det er sjeldent jeg ser klær og faktisk ikke klarer å gå forbi uten å kjøpe dem, men denne måneden kjøpte jeg hele to kjoler. Begge er fra merket Hell Bunny, og de har faktisk utrolig mye fint. Ellers var det forlagenes boksalg, som jeg nevnte innledningsvis, og der gikk jeg forholdsvis crazy. I tillegg har Platekompaniet veldig ofte salg på DVD'er om dagen (mistenker at strømmetjenester har skylda for det), og det er jo fint for meg!
TV-serie: Det beste jeg så i august var definitivt Fargo! En sånn type serie der jeg (nesten) bare er misunnelig fordi manuset er så velskrevet. Det er så beundringsverdig når noe får til å være skikkelig, skikkelig morsomt, i tillegg til mørkt, dystert og ekstremt spennende. Ellers har jeg nylig begynt å se på Orphan Black, som også virker ganske bra.
Spill: Har ikke hatt så mye tid til spilling denne måneden, men jeg snegler meg videre i Gone Home.
Film: Så The Lobster på kino, som er en av de rareste filmene jeg har sett på ei stund. Likte den veldig godt, da!
Bok: Har fullført Rita blir forfatter av Kristine Næss, ei bok jeg likte sånn middels godt. Har nå lånt Havaristen av Thomas Bernhard på biblioteket, men har ikke fått begynt på den ennå. Må innrømme at det virker litt tungt å stupe inn i ei bok uten kapitler eller avsnitt.
Musikk: I det siste har jeg gjenoppdaga Rasputina, en cellotrio som spiller en slags punk-cabaret. De er tøffe, morsomme, spiller cello (♥), og lager utrolig fengende musikk:
Viser innlegg med etiketten kristine næss. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kristine næss. Vis alle innlegg
torsdag 1. september 2016
August 2016
Synopsis:
bok,
fargo,
film,
gone home,
havaristen,
klær,
konsert,
kraftwerk,
kristine næss,
musikk,
månedsoppsummering,
rasputina,
rita blir forfatter,
spill,
the lobster,
thomas bernhard,
tv-serie,
video
søndag 31. juli 2016
Juli 2016
Opplevelser: Naturhistorisk museum og Botanisk hage med Jørgen, etterfulgt av byens kanskje beste pizza og Tøyencola på Postkontoret. Tusenfryd med Jørgen (der jeg brått fant ut at jeg har blitt utrolig mye eldre siden sist jeg var der). SÅ 2016. I tillegg var Jørgen og jeg nettopp på tur i skogen utafor her og fant masse blåbær og bittelitt tyttebær!
Innkjøp: Jeg liker å tru at jeg sjeldent lar meg påvirke av reklamer, men denne fantastiske reklamen for Thug Kitchen gjorde utslaget. Dessuten kjøpte jeg med meg to bøker til bare ti kroner per stykk fra standen til Maritabutikken på SÅ, i tillegg til en fin asjett.
TV-serie: Har sett begge sesongene som foreløpig fins av Better Call Saul, noe som anbefales veldig, også om du ikke har sett Breaking Bad. Og i går så Jørgen og jeg første episode av Stranger Things, og så plutselig så vi fire episoder til fordi det ikke gikk an å stoppe. Og herregud, dere, soundtracket er helt fantastisk!
Spill: Holdt på å pælme hele kontrollen i veggen da jeg fikk game over på dag tolv av Lightning Returns (med tanke på at den trettende dagen er den siste dagen, gir det deg kanskje en viss indikator på hvor enormt frustrerende det var), fordi jeg hele tida hadde trudd at det var fire hovedoppdrag, og ikke fem. Det går heller ikke an å loade til et tidligere punkt fordi spillet har en autosave-funksjon som kontinuerlig saver over de gamle filene. Nå har det gått noen uker, og jeg har fått roa meg ned, og om kanskje noen år, når jeg har glemt mesteparten av det likevel, kommer jeg kanskje til å ta det opp igjen. Det var nesten dette som skjedde da jeg spilte Final Fantasy IX for ganske lenge siden òg, bare at da var det minnekortet som blei korrupt mot slutten av spillet. Nå føler jeg derimot kanskje at jeg bør ta det opp igjen, siden det nå har gått så lang tid at jeg uansett ikke husker stort, og at det sånn sett vil bli litt som å spille det for første gang igjen. Nå har jeg uansett så vidt begynt på indie-spillet Gone Home, etter å ha kjøpt det på Steam da det var på tilbud til tjue kroner.
Film: Inside Llewyn Davis og Searching for Sugar Man. Likte begge filmene, uten at de satte noen varige spor i sinnet mitt eller noe sånt.
Bok: Har begynt på Rita blir forfatter av Kristine Næss, ei bok jeg har veldig blanda følelser for. Jeg syns Rita er en ekstremt irriterende hovedperson, og verre enn det, virker det som at også forfatteren syns det. Helt ærlig syns jeg den lider litt under den samme forfatterarrogansen som dette prosjektet som jeg aldri klarte å fullføre nettopp fordi jeg innså at jeg faktisk ikke kunne ha en hovedperson jeg ikke tok på alvor. Det er som om forfatteren ser ned på hovedkarakteren sin, på en måte. Likevel driver historien meg videre, og jeg får ganske vondt av Rita, og uansett hvor teit jeg syns hun er, leser jeg videre for å finne ut om hun noen gang lærer.
Musikk: På SÅ gjorde jeg to fantastiske musikalske oppdagelser: Oake og The Algorithm. Sistnevnte spiller ei slags blanding mellom elektronika, dubstep og metall, førstnevnte er litt vanskeligere å definere sånn ut fra sjangere, men det er skummelt, stemningsfullt og elektronisk, og ligner ikke så mye på noe annet jeg har hørt tidligere. Å se dem live er en del av hele opplevelsen, men de er vanskelige å oppspore på YouTube, så her har dere litt lyd:
Innkjøp: Jeg liker å tru at jeg sjeldent lar meg påvirke av reklamer, men denne fantastiske reklamen for Thug Kitchen gjorde utslaget. Dessuten kjøpte jeg med meg to bøker til bare ti kroner per stykk fra standen til Maritabutikken på SÅ, i tillegg til en fin asjett.
TV-serie: Har sett begge sesongene som foreløpig fins av Better Call Saul, noe som anbefales veldig, også om du ikke har sett Breaking Bad. Og i går så Jørgen og jeg første episode av Stranger Things, og så plutselig så vi fire episoder til fordi det ikke gikk an å stoppe. Og herregud, dere, soundtracket er helt fantastisk!
Spill: Holdt på å pælme hele kontrollen i veggen da jeg fikk game over på dag tolv av Lightning Returns (med tanke på at den trettende dagen er den siste dagen, gir det deg kanskje en viss indikator på hvor enormt frustrerende det var), fordi jeg hele tida hadde trudd at det var fire hovedoppdrag, og ikke fem. Det går heller ikke an å loade til et tidligere punkt fordi spillet har en autosave-funksjon som kontinuerlig saver over de gamle filene. Nå har det gått noen uker, og jeg har fått roa meg ned, og om kanskje noen år, når jeg har glemt mesteparten av det likevel, kommer jeg kanskje til å ta det opp igjen. Det var nesten dette som skjedde da jeg spilte Final Fantasy IX for ganske lenge siden òg, bare at da var det minnekortet som blei korrupt mot slutten av spillet. Nå føler jeg derimot kanskje at jeg bør ta det opp igjen, siden det nå har gått så lang tid at jeg uansett ikke husker stort, og at det sånn sett vil bli litt som å spille det for første gang igjen. Nå har jeg uansett så vidt begynt på indie-spillet Gone Home, etter å ha kjøpt det på Steam da det var på tilbud til tjue kroner.
Film: Inside Llewyn Davis og Searching for Sugar Man. Likte begge filmene, uten at de satte noen varige spor i sinnet mitt eller noe sånt.
Bok: Har begynt på Rita blir forfatter av Kristine Næss, ei bok jeg har veldig blanda følelser for. Jeg syns Rita er en ekstremt irriterende hovedperson, og verre enn det, virker det som at også forfatteren syns det. Helt ærlig syns jeg den lider litt under den samme forfatterarrogansen som dette prosjektet som jeg aldri klarte å fullføre nettopp fordi jeg innså at jeg faktisk ikke kunne ha en hovedperson jeg ikke tok på alvor. Det er som om forfatteren ser ned på hovedkarakteren sin, på en måte. Likevel driver historien meg videre, og jeg får ganske vondt av Rita, og uansett hvor teit jeg syns hun er, leser jeg videre for å finne ut om hun noen gang lærer.
Musikk: På SÅ gjorde jeg to fantastiske musikalske oppdagelser: Oake og The Algorithm. Sistnevnte spiller ei slags blanding mellom elektronika, dubstep og metall, førstnevnte er litt vanskeligere å definere sånn ut fra sjangere, men det er skummelt, stemningsfullt og elektronisk, og ligner ikke så mye på noe annet jeg har hørt tidligere. Å se dem live er en del av hele opplevelsen, men de er vanskelige å oppspore på YouTube, så her har dere litt lyd:
Synopsis:
bok,
film,
final fantasy,
gone home,
inside llewyn davis,
kristine næss,
lightning returns,
musikk,
månedsoppsummering,
oake,
rita blir forfatter,
spill,
stranger things,
så,
thug kitchen,
tv-serie,
video
Abonner på:
Innlegg (Atom)