Helga si, det

Mjøsa, grillings, vannpipe, øl, sigarer, sol, bowling, såpebobler og toppen av kransekaka; planetens potensielt nydeligste mennesker, i væffal et assorert utvalg av dem. Og som Krølle bemerka sånn omtrent ti minutter etter at han hadde kommet og; det var liksom som om det ikke hadde gått noe tid i det hele tatt. Det var bare det naturligste i hele verden at alle sammen satt der på verandaen til Vorpis og røyka sigarer og bullshitta. Greit, så var det bare snakk om tre uker, men tre uker er litt smertefullt når det er snakk om denne gjengen. Og jeg var jo en liten tanke bekymra for at ting skulle bli litt dumt, men det blei ikke det i det hele tatt. Hva kan jeg si? Det er sånne sommerdager man skriver dikt om.

(Stort sett Vorpis sine bilder her, fordi han fikk jevnt over kulere bilder enn meg.)

Jeg pakker til Gjøvik

Jeg trur jeg aldri før har lagt så mye tanke i hvilke klær jeg skal ta med meg.


Jeg føler meg åh, så symbolsk her. Cuba-hatten min, Che Guevara t-skjorta jeg kjøpte du-skjønner-hvor, t-skjorta jeg fikk av Henrik til jul, skolegenseren min, buksa jeg helt randomly fikk av Henrik fordi den var blitt for liten til ham, og så klart MINNEBUKSA MI. Tragisk som jeg er, er jeg en storforbruker av klær (huhei, hvor jeg rimer!), så jeg blir nødt til å ta med meg en del mer, men liksom... dette er Skiringssal-minner i tøyform. Er det ikke fantastisk?

Det er forresten lenge siden jeg har gleda meg så sinnssykt mye til noe. Jeg veit det høres deformert ut, men jeg gleda meg faktisk ikke så mye til Cuba engang. Men dét er i det hele tatt noe jeg savner, altså; å kunne la meg absorbere så mye av en ting at jeg er helt bananas flere uker i forveien. Sist gang jeg kan huske at jeg var så begeistra for noe, var da jeg gikk rundt og venta på Little Ashes i posten. Bare sånn for å bruke Cuba som eksempel, da, så gleda jeg jo meg for så vidt til det, men da jeg satt på bussen inn til Torp, satt jeg liksom bare og tenkte at "ja, ja... dette blir sikkert gøy", på en måte. Hvor er engasjenementet? Hvor er den boblende gledesrusen? Hvorfor er jeg aldri spent på noe lenger? Bortsett fra nå, da. Og det er digg å glede seg så mye.

Jeg håper bare at det blir så bra som jeg vil at det skal bli, og at det ikke blir rart og dumt fordi jeg er en tilbakestående hagenisse. Og så håper jeg at alle kommer. Det hadde vært fint.

Og for dere som har glemt det (i og med at jeg strengt tatt bare har nevnt det kjapt i forbifarta tidligere), så skal altså Vorpis ha en sommerreunion nå til helga. Jah. Nesten tre timer på toget i morra er ingen hindring.

Jeg liker forresten mitt nye mobilkamera. 8.1 megapiksler! Det er deilig.

Den episke Holga-debuten

Dere husker hva jeg kjøpte meg en gang i forrige måned, sant? Nå har Signe nettopp hjulpet meg med å fremkalle prøvebildene jeg tok her før påskeferien. Hun betaler åtte hundre kroner i året for å ha foto som valgfag, med det resultatet at hun kan lage seg så mange filmer i et visst format i svart-hvitt hun bare vil. Resultatet av dét igjen, blei at hun lagde en til meg - som egentlig var altfor liten for kameraet, men skitt au. Det fikk gå hvis det gikk.

Nå er dere vel spente på resultatet tenker, jeg. Det er som følger...

...

...

...

...

...

...

...

That's right. Dette var DET ENESTE bildet som man i det hele tatt kan se hva forestiller! I det minste var det jo for så vidt ekstremt søtt, da. Riktignok var det ett av Christoffer som hadde blitt dobbelteksponert sammen med noe randomme greier av noe bestikk, av alle ting, men ingen av de vi prøvde å fremkalle blei nevneverdig bra.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor kontrastene blei så innmari... ikke-tilstedeværende. Vi prøvde til og med med høyest mulig kontrast på den der fremkallingsdingsebomsen som lyser på fotopapiret. Jeg mener, se på Holga-bildet som venninna til Henrik har tatt av ham, da!

Åssen gjør man sånt, egentlig?

Snart tenker jeg å blogge om vårt nyeste filmprosjekt Kjell og Jan, eller kanskje laiven nå til helga. Skjer jo ikke så mye annet verdt å informere om. Med unntak av masse personlig drama som dere har hørt i bare litt forskjellige innpakninger før, mener jeg.

Var jo for så vidt i Oslo med klassen fra mandag til onsdag, da. Tirsdagskvelden var cirka halvparten av oss ute på Møllers for litt konsumering av voksenbrus. En av de koseligste kveldene på lenge.