Utpust

Advarsel: dette innlegget er kjedelig å lese.

Men jeg er tilbake fra Budapest, og jada, det var fint. Selvfølgelig var det dét. Jeg har en egen evne til lave forventninger, men det er jo egentlig en god ting, da, for da slipper jeg å bli skuffa. Jeg har blant annet sett Roger Waters - The Wall for en hundrelapp og vært innom det vakreste huset, som var et utested, jeg noen gang har sett. Men jeg skal snakke mer om det når jeg bare får framkalt bildene. I det hele tatt avhenger mye av bilder. Så, jeg sier bare ifra nå om at jada, jeg er her, men snart drar jeg videre, til Hove, og så til Gjøvik, og så får vi se om jeg ikke etter dét engang endelig kan begynne å blogge om alt det jeg trenger bilder for å snakke om litt seinere. Og jeg håper jeg får til å fikse alt i livet. Dette skulle jo bli en så forbanna bra sommerferie.

Live long and prosper, minions.

Atter en liung

(Liung (sub.) - person fra Lier.)

Så ja. Jeg har offisielt flytta fra Bø. Jeg har ikke så mye å si om det akkurat nå, egentlig, annet enn at det har vært et fint år, et veldig fint år. Veldig annerledes fra Skiringssal-året mitt, og i fjor høst syntes jeg det var dumt, men jeg har lært såpass at så lenge man klarer å akseptere at det ikke er det samme, greier man å se hvor bra det kan være på andre områder. Og nok en gang syns jeg det er trist at det er over.

Men dere, jeg har så fine planer utover sommeren at jeg håper jeg ikke rekker å utvikle min årlige sommerferiedepresjon denne gangen. Det eneste jeg er bittelitt bekymra for, er penger, men jeg har faktisk fått huka tak i en jobb (kåsør i Lierposten, yay!), så det kan hende det ordner seg litt likevel. Denne sommeren blir det, i cirka kronologisk rekkefølge, tur til Budapest, Hovefestival, slektstreff på Toten/Gjøvik, ny tur til Nææz, Slottsfjell, Vorpisparty i Gjøvik og Øyafestival. Pluss at bohemvennene mine og jeg har funnet drømmeleiligheten. Nå gjelder det bare å få den.

Fy faen, for et kjedelig blogginnlegg dette blei. Må lære meg å ta hippe bilder og bli velartikulert.

Og (lang)helga mi er sponsa av NSB

Neida. Ikke i det hele tatt, faktisk. Jeg må nok betale, jeg som dere dødelige. Jeg veit ikke engang hvorfor jeg sa det.

Men altså, siden jeg har utvikla litt sånn OCD-tendenser med tanke på å si ifra hvor jeg skal, noe jeg antar har å gjøre med en sannsynligvis god oppdragelse, blogger jeg bare kort for å informere om at hey, nå stikker jeg til Gjøvik, folkens. Jeg gleder meg sinnssykt. Det er ikke like mange som kommer som sist, men som kompensasjon kommer det noen som ikke var der sist. Og... ja. Det var sikkert noe mer og, men det kommer jeg ikke på i farta. Er tilbake på søndag.

Btw 1: sjekk ut Slagsmålsklubben (som er et band). De er søteeee.

Btw 2: natt til i dag fikk jeg endelig ut den siste kråkebollepiggen! JEG ER FRI!

Helga si, det

Mjøsa, grillings, vannpipe, øl, sigarer, sol, bowling, såpebobler og toppen av kransekaka; planetens potensielt nydeligste mennesker, i væffal et assorert utvalg av dem. Og som Krølle bemerka sånn omtrent ti minutter etter at han hadde kommet og; det var liksom som om det ikke hadde gått noe tid i det hele tatt. Det var bare det naturligste i hele verden at alle sammen satt der på verandaen til Vorpis og røyka sigarer og bullshitta. Greit, så var det bare snakk om tre uker, men tre uker er litt smertefullt når det er snakk om denne gjengen. Og jeg var jo en liten tanke bekymra for at ting skulle bli litt dumt, men det blei ikke det i det hele tatt. Hva kan jeg si? Det er sånne sommerdager man skriver dikt om.

(Stort sett Vorpis sine bilder her, fordi han fikk jevnt over kulere bilder enn meg.)

Jeg pakker til Gjøvik

Jeg trur jeg aldri før har lagt så mye tanke i hvilke klær jeg skal ta med meg.


Jeg føler meg åh, så symbolsk her. Cuba-hatten min, Che Guevara t-skjorta jeg kjøpte du-skjønner-hvor, t-skjorta jeg fikk av Henrik til jul, skolegenseren min, buksa jeg helt randomly fikk av Henrik fordi den var blitt for liten til ham, og så klart MINNEBUKSA MI. Tragisk som jeg er, er jeg en storforbruker av klær (huhei, hvor jeg rimer!), så jeg blir nødt til å ta med meg en del mer, men liksom... dette er Skiringssal-minner i tøyform. Er det ikke fantastisk?

Det er forresten lenge siden jeg har gleda meg så sinnssykt mye til noe. Jeg veit det høres deformert ut, men jeg gleda meg faktisk ikke så mye til Cuba engang. Men dét er i det hele tatt noe jeg savner, altså; å kunne la meg absorbere så mye av en ting at jeg er helt bananas flere uker i forveien. Sist gang jeg kan huske at jeg var så begeistra for noe, var da jeg gikk rundt og venta på Little Ashes i posten. Bare sånn for å bruke Cuba som eksempel, da, så gleda jeg jo meg for så vidt til det, men da jeg satt på bussen inn til Torp, satt jeg liksom bare og tenkte at "ja, ja... dette blir sikkert gøy", på en måte. Hvor er engasjenementet? Hvor er den boblende gledesrusen? Hvorfor er jeg aldri spent på noe lenger? Bortsett fra nå, da. Og det er digg å glede seg så mye.

Jeg håper bare at det blir så bra som jeg vil at det skal bli, og at det ikke blir rart og dumt fordi jeg er en tilbakestående hagenisse. Og så håper jeg at alle kommer. Det hadde vært fint.

Og for dere som har glemt det (i og med at jeg strengt tatt bare har nevnt det kjapt i forbifarta tidligere), så skal altså Vorpis ha en sommerreunion nå til helga. Jah. Nesten tre timer på toget i morra er ingen hindring.

Jeg liker forresten mitt nye mobilkamera. 8.1 megapiksler! Det er deilig.