August 2017

Opplevelser: Hundepass. Jordbær i parken med Unn. Kinotur på Cinemateket. Øyafestivalen. Grønlandsūtraen på Nationaltheatret med påfølgende middag på Der Pepper'n Gror. Forlagenes store boksalg, etterfulgt av pizza på Hell's Kitchen. Suspension Sunday. Slippfest for Runa Fjellangers På motorveiene. 

Innkjøp: Det har blitt noen bøker denne måneden. Blir gjerne sånn når det er forlagenes store boksalg og slippfest og sånn.

TV-serie: Har fortsatt i samme sporet som tidligere med Game of Thrones og Twin Peaks, og seriøst, den nyeste episoden av sistnevnte var jo bare helt sinnssyk.



Film: The Evil Dead (hadde faktisk ikke sett originalen fra før, bare oppfølgeren), I Am the Pretty Thing That Lives in the House, Secret Window og Dunkirk. Sistnevnte så jeg i 70mm på Cinemateket – det var stort. Aner ikke åssen det er å se den i digitalt format og standard utsnitt på vanlig kino, men den funker sannsynligvis bra sånn òg. Trur nok også at den kan ses både av folk som vanligvis ikke liker krigsfilmer, og av folk som vanligvis ikke liker filmene til Christopher Nolan – sammenligna med for eksempel Interstellar er den veldig nøktern og ujålete.



Bok: Altså, jeg veit ikke om det er noe vits i å snakke enda mer om Han/Vannfall av Atle Håland, men jeg kan jo sitere det jeg skreiv om dem for litt siden på Facebook:

Jeg elsker enkelheten i dikta, naiviteten i skrivestilen, og melankolien som både er god og vond på samme tid. Disse små diktsamlingene endte til sammen opp med å bli en av mine største leseropplevelser på lenge, og jeg må helt tilbake til 2011 for å komme på ei bok som gjorde like sterkt inntrykk på meg. Og det hele altså uten at det er noe som helst prangende eller påtrengende ved disse dikta; de er tidvis nesten banale, og likevel er det plass til noen av de største og vanskeligste følelsene i dem.

Ellers går det (u)jevnt og trutt framover med Ut og stjæle hester av Per Petterson.

Musikk: Dere, de siste par ukene i august fikk jeg så utrolig hekta på Raga Rockers, såpass at jeg var nødt til å se igjen Mannen som elsket Yngve. Klarte ikke å slutte å danse til Slakt aleine i leiligheten. Digger skjorta til Michael Krohn i denne liveopptredenen fra 1989:

Tre anbefalinger på Ø

Økologi - Og ikke bare i betydninga økologisk dyrking av grønnsaker, sjøl om det for all del også er viktig, men hele tankegangen om at alt henger sammen, og at ingenting av det som produseres kommer noen gang til å bli helt borte (energi forsvinner aldri, det går bare over i nye former) og at alt har konsekvenser. Alt du spyler ned i avløp kommer omsider til å dukke opp igjen i havet, der det blir spist av fisker som blir spist av deg, eller det blir dratt opp i skyene og regner ned igjen over hustaka som sur nedbør. Jeg trur i all oppriktighet at hvis folk hadde tenkt litt mer på nettopp dette, så hadde folk kanskje også innsett viktigheten av å faktisk gjøre en innsats for å ikke forsøple mer enn strengt tatt nødvendig.

Øyenstikkere - Øyenstikkere er sannsynligvis yndlingsinsektet mitt. Jeg er også veldig glad i humler fordi de er søte og koselige, men øyenstikkere har jeg alltid syntes at har hatt noe alveaktig og magisk ved seg. Jeg var aldri redd for dem da jeg var liten, og trudde aldri at de faktisk kom til å stikke ut øya mine, til tross for det litt misvisende navnet de har fått på norsk. Sånn sett liker jeg det engelske navnet mye bedre - dragonfly. De minner litt om drager i miniatyr, kinesiske drager fra antikke sagn, der de nesten ikke flyr engang, men faller uhyre kontrollert gjennom lufta i fantastiske farger. Jeg syns ikke at å poste bilder av dem under noen omstendighet klarer å rettferdiggjøre synet av dem i virkeligheten, så jeg lar det være. Men ta deg en spasertur til et skogsvann en sommerdag, kanskje med litt ost og kjeks i piknikkurven, og så kanskje du får besøk av noen fargerike, flygende feer.

Øyafestivalen - Føles litt unødvendig å anbefale Norges kanskje mest kjente festival, men hey, Ø er ikke en så altfor enkel bokstav, altså. Dessuten er det ikke til å komme ifra at Øya pleier å være den mainstream-festivalen som overlegent utkonkurrerer de andre i samme kategori - og i denne sammenhengen tenker jeg mainstream som i at de prøver å nå ut til flest mulig generelt musikkinteresserte folk, til forskjell fra for eksempel Tons of Rock, som henvender seg til de som foretrekker, vel, rock. Jeg har faktisk bare vært på Øya én gang, i 2011, og hadde det veldig fint. De har alltid et eller annet helt fantastisk på programmet som gjør at jeg egentlig føler at jeg bør dra bare på grunn av det ene bandet, men omstendighetene har liksom bare gjort det til at jeg bare fikk dratt den ene gangen i 2011. Men altså hey, inntil videre bor jeg i Oslo, så bring it on neste år, Øya, så skal jeg se hva jeg får til.

Årets Øya

Hei.

Jeg var på Øyafestivalen, jeg. Og det var fint og koselig, og kunne ikke vært gjennomført hvis det ikke hadde vært for at Karoline tok seg av Vibeke og meg og ga oss husrom.

Her er vi på yndlingskafeen til Karoline på Hasle, liksom.

Og det var fint og koselig på festival! Først var vi på SubScene og så Mikhael Paskalev, Agent Cooper og Le Corbeau (Of Grace and Hatred spilte òg, men de virka så sinna, så vi gikk på Oslo City i mellomtida). Og så møtte jeg Regine og Jenny!

Og dagen etter regna det, men vi så Veronica Maggio og Edward Sharpe & The Magnetic Zeros. Og jeg møtte Tuva som jeg var på Westerdals-intervju med, og tremenningen min Kjetil. Men jeg trur jeg var litt sur den dagen, så vi dro hjem.

Men dagen etter var kjempestas. Vi så Pantha du Prince & The Bell Laboratory, som var FANTASTISK, i motsetning til bildene jeg tok derfra:

Og jeg møtte Jo Mikkel! Og jeg møtte Jenny igjen, og Åshild (som btw tok bildet av meg helt øverst her), og de kule vennene deres:

Og så hang vi masse rundt med Unnveig:

Og så så vi Fleet Foxes! Og Explosions In the Sky, og det var også fantastisk:

På samme konserten møtte jeg Kine som gikk i klassen min på Skiringssal. Koselig. Og så så vi Aphex Twin:

Og så dro vi hjem og sov.

Dagen etter så vi Noah and the Whale:

Og The Pains of Being Pure At Heart:

Og 120 Days, og det var AWESOME (akkurat som sist, og akkurat som forventa), og Pulp, og så stalka jeg Einar littegrann. Så gikk vi hjem og spiste honning. Men ikke noe av dette har jeg bilder av ennå, for de er på den andre filmen som jeg ikke har framkalt ennå.

Jeg har heller ingen bilder fra dagen etter, men da gjorde vi ikke så mye heller. Jeg lå på graset ved elvebredden og hørte The Avett Brothers spille et sted i bakgrunnen, begynte å se på Maria Mena, men blei litt sur igjen, og så satte vi oss på VG-tribunen og jeg fulgte distré med på Crystal Fighters, for jeg var sliten og teit, og så måtte vi dra hjem mens alle de kule hipsterne hang på Luna og oppdaterte oss andre om det via Twitter.

Nå er jeg i nyeleiligheten og nettet er elendig, men det kommer forhåpentligvis nytt om et par ukers tid, og jeg er skeptisk til UiO, og jeg syns ting egentlig er fint, men lurer på om jeg kanskje ikke helt er typen til å bo i kollektiv likevel, delvis misantrop som jeg er, mener jeg. Ikke at det er de jeg bor med sin feil, for de er fine, de. Jeg er bare hemma i huet, og sånn må det bare bli. Men jeg veit jo at jeg aldri kunne ha klart meg aleine heller.

Så ja. Jeg trur jeg prøver å si at jeg er litt fraværende om dagen nå, mens jeg ordner ting og venter på ting og sånn, men hey, hold ut? Skal nok poste noen freske bilder av huset mitt etter hvert som muligheten byr seg.

Atter en liung

(Liung (sub.) - person fra Lier.)

Så ja. Jeg har offisielt flytta fra Bø. Jeg har ikke så mye å si om det akkurat nå, egentlig, annet enn at det har vært et fint år, et veldig fint år. Veldig annerledes fra Skiringssal-året mitt, og i fjor høst syntes jeg det var dumt, men jeg har lært såpass at så lenge man klarer å akseptere at det ikke er det samme, greier man å se hvor bra det kan være på andre områder. Og nok en gang syns jeg det er trist at det er over.

Men dere, jeg har så fine planer utover sommeren at jeg håper jeg ikke rekker å utvikle min årlige sommerferiedepresjon denne gangen. Det eneste jeg er bittelitt bekymra for, er penger, men jeg har faktisk fått huka tak i en jobb (kåsør i Lierposten, yay!), så det kan hende det ordner seg litt likevel. Denne sommeren blir det, i cirka kronologisk rekkefølge, tur til Budapest, Hovefestival, slektstreff på Toten/Gjøvik, ny tur til Nææz, Slottsfjell, Vorpisparty i Gjøvik og Øyafestival. Pluss at bohemvennene mine og jeg har funnet drømmeleiligheten. Nå gjelder det bare å få den.

Fy faen, for et kjedelig blogginnlegg dette blei. Må lære meg å ta hippe bilder og bli velartikulert.