Tre anbefalinger på S

Szimpla - Jeg er ikke en veldig utested-person, egentlig. For det første liker jeg ikke å snakke med nye mennesker, og det er mindre bråkete og billigere å drikke hjemme, så jeg foretrekker en god, gammaldags sammenkomst med venner (jeg nekter å kalle det fest). For det andre, når jeg først går ut, så liker jeg ikke å danse, jeg liker å prate, og dermed må musikken være lav. Så lav musikk og billig drikke er egentlig mine eneste kriterier for et ålreit utested. Men nå er det en gang sånn at Norge er, som på veldig mange andre områder, inkludert mat og arkitektur, veldig kjedelig sammenligna med resten av verden. Det er få utesteder i Norge som har en ordentlig særegen atmosfære. Jeg trur ikke det er et eneste norsk utested jeg kjenner til som jeg liker å være bare på grunn av stemninga. Når det gjelder Szimpla, som fins i Budapest og for så vidt Berlin, bare at søstervarianten i Berlin er mye kjedeligere, er atmosfæra og stemninga det som gjør stedet til det mest magiske utestedet i hele verden. Jeg aner ikke om det er billig ut fra en ungarsk standard, det var jo uansett billig der for meg som var norsk, men dere, det er bare hele greia der! Det er en labyrint av bruer, trapper og små rom, og interiøret er liksom bare sammenraska søppel opplyst av lyspærer i forskjellige farger. På en vegg viser de klipp fra kunstfilm. Dette var første gang jeg besøkte Szimpla, dette var andre gang. Seriøst. Bare... om du ikke har noen som helst annen grunn til å besøke Budapest (som du har, fordi arkitektur), så besøk Budapest bare for å kunne dra på Szimpla. Og for at dere skal skjønne hva jeg snakker om, laster jeg opp noen bilder av Szimpla fra ymse kilder rundtom på verdensveven som du kan komme til ved å klikke på bildet:

Strømsø Plateforretning - Jeg blir alltid så glad inni meg når det åpner ålreite butikker i Drammen, fordi Drammen er liksom prega av en helt altoppslukende monotoni noen ganger. Hver gang det prøver å åpne noe litt utenom det vanlige, blir det stengt igjen nesten med én gang bare fordi drammensere syns det er nytt og rart. Men Strømsø Plateforretning holder koken inntil videre, og selger, kjøper og bytter vinyl og CD'er. De har litt av hvert, men folk som liker musikk innafor den ekstremt vidtfavnende sjangeren alternativ rock, vil kanskje være de som får mest igjen av et besøk her. Nevnte jeg verdens koseligste betjening? Ikke det? Nå veit du det. Gi dem gjerne et lik (hahaha...) på Facebook, da trur jeg de blir veldig glade.

Smoukahontas - DENNE DAMA. SERIØST. Så vidt jeg veit, kan hun ingen av de språka hun "snakker" i denne videoen, men du verden, noe om språk er hun nødt til å ha plukka med seg, for aldri før har jeg sett noen som så til de grader legger merke til lydene i et språk. Jeg er så sykt imponert. Det blir liksom ekstra tydelig når hun snakker "svensk", for hadde et lydklipp av hun her som snakker svensk stått på i et annet rom, hadde jeg liksom bare antatt at noen så på svensk TV eller noe. Det er ikke noe vits i at jeg snakker mer, bare se på denne videoen her, og sjekk henne ut på YouTube, det er mer der det kommer fra:

Budapest 2012

Klikk her for flere bilder. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Rååsa

I dag har jeg lyst til å si tre ting.

Én. Jeg har fram til nå nylig vært blond i noe sånt som ett år og tre måneder. Jeg har ikke hatt den samme hårfargen så lenge av gangen siden før jeg begynte å farge håret, som var på ungdomsskolen en gang. Det er en personlig rekord jeg ikke er stolt av. Men nå! Ah! Det er fantastisk!

Takk til Ingrid for fargehjelp.

To. Jeg drar til Budapest i morra! Hurra!

Tre. I dag er jeg skikkelig fyllesjuk. I går var veldig gøy. Nå skal jeg drikke cola.

Budapæzt

Fra tjueførste til tjuefjerde juni var jeg i Budapest. En meget, meget pen by med sykt mange kule butikker. Masse vintage og små, uetablerte designere og sånt. Eneste som var så forbanna kjipt, var at noe tull jeg ikke har oversikt over gjorde at kortet mitt ikke funka der nede, så jeg blei nødt til å låne rundt av de andre. Så det blei ikke rare shoppinghimmelen, men jeg har veldig lyst til å dra tilbake dit for å gjøre noe med akkurat dét. Uansett var det koz å henge med skiringssalere igjen.


Vi bodde på et superkoselig og ekstremt billig hostell med utrolig søte folk som jobba der, og med rom som var oppkalt etter ymse popkulturelle helter.


Pluss at jeg greide å forelske meg i et utested. Det er liksom... det er såpass at jeg har lyst til å åpne mitt eget med tid og stund, liksom. De spilte chill musikk, hadde bord og stoler som overhodet ikke passa sammen, hadde gamle lamper med møllspiste skjermer stående rundt og med pærer i forskjellige farger, og de pynta med gamle bildeler. Prøvde å ta noen bilder, men dere veit... engangskamera er litt uforutsigbart, og mobilen min er ikke allverden. Og til tross for at jeg er hellig overbevist om at hvis man bare er flink nok fotograf, så skal man faktisk nesten greie å fange stemninga på et sted uten å trenge å være der sjøl, men som dere alle har sett veldig mange ganger før, så er ikke jeg en flink fotograf.


Det jeg trur jeg prøver å si, er: i steden for å drive med dette tullet her, bør du bildegoogle Szimpla Budapest. Det er nok sikkert litt mer til hjelp enn å se på de tøvete bildene mine.

Hovedgrunnen til at vi dro dit, var forresten fordi de andre skulle få med seg Roger Waters - The Wall etter at konserten blei utsolgt i Norge. Jeg, som ikke egentlig har noe spesielt forhold til verken mannen eller Pink Floyd i det hele tatt, blei med bare for turen, men så hadde det seg sånn at noen av folka kunne ikke dra likevel. Så jeg fikk kjøpt billetten for hundre kroner. Ikke så dumt, særlig ikke når konserten - helt ærlig - var steinbra. Ingen av banda jeg liker spiller liksom på stadioner uansett, så bare hele greia med episk lysshow og flere figurer som svever oppunder taket var jo igrunn nok til å få meg til å måpe. Bare hele The Wall-konseptet er jo dritkult, og det blei så bra med alle animasjonsfilmene og den fysiske veggen de bygde opp og... ja. Jeg er dårlig til å prate om dette, jeg som egentlig ikke skjønner meg på Pink Floyd. Men det var kjempebra. Og jeg beklager de dårlige bildene, nok en gang.


Og så var det jo bare masse annet fint i tillegg, da:


Og YOU GAAAAIIIIS, DENNE KJOLEN, SERIØST:

Jeg fant den på en bruktbutikk der det kosta sånn... tredve kroner per kilo klær. En gammal brudepikekjole i størrelse ni år, der jeg ikke fikk opp glidelåsen bak i ryggen. Angrer fortsatt bittelitt på at jeg ikke kjøpte den. Tenk om jeg en vakker dag kommer til å bli dritflink til å sy, og så kunne jeg ha fiksa det. Den er helt sikkert noe av det vakreste jeg noen gang har sett.

Og så da jeg skulle hjem, da dere. Jeg satt på flyplassen, og så kom det en japansk mann og satte seg ved siden av meg, snakka litt med dama han reiste sammen med, og så så han på meg, smilte, og ut av innerjakka på lomma si, tok han to ballonger. Og han triksa og trylla, og så ga han denne til meg:


Da blei jeg glad.

Nå skal jeg gå og lese eller finne ut av livet mitt. Trur det blir det første.

Utpust

Advarsel: dette innlegget er kjedelig å lese.

Men jeg er tilbake fra Budapest, og jada, det var fint. Selvfølgelig var det dét. Jeg har en egen evne til lave forventninger, men det er jo egentlig en god ting, da, for da slipper jeg å bli skuffa. Jeg har blant annet sett Roger Waters - The Wall for en hundrelapp og vært innom det vakreste huset, som var et utested, jeg noen gang har sett. Men jeg skal snakke mer om det når jeg bare får framkalt bildene. I det hele tatt avhenger mye av bilder. Så, jeg sier bare ifra nå om at jada, jeg er her, men snart drar jeg videre, til Hove, og så til Gjøvik, og så får vi se om jeg ikke etter dét engang endelig kan begynne å blogge om alt det jeg trenger bilder for å snakke om litt seinere. Og jeg håper jeg får til å fikse alt i livet. Dette skulle jo bli en så forbanna bra sommerferie.

Live long and prosper, minions.

Snart drar jeg til Budapest

... og jeg skulle virkelig ønske jeg var i humør til det.

Dere kan jo få noen fine album å høre på mens jeg er borte, sjøl om det ene strengt tatt er en EP. Eller et eller annet. Jeg veit ikke helt, egentlig.

Former Ghosts - Fleurs
White Ring - Black Earth That Made Me
Nine Inch Nails - Ghosts

Kos dykk.

Atter en liung

(Liung (sub.) - person fra Lier.)

Så ja. Jeg har offisielt flytta fra Bø. Jeg har ikke så mye å si om det akkurat nå, egentlig, annet enn at det har vært et fint år, et veldig fint år. Veldig annerledes fra Skiringssal-året mitt, og i fjor høst syntes jeg det var dumt, men jeg har lært såpass at så lenge man klarer å akseptere at det ikke er det samme, greier man å se hvor bra det kan være på andre områder. Og nok en gang syns jeg det er trist at det er over.

Men dere, jeg har så fine planer utover sommeren at jeg håper jeg ikke rekker å utvikle min årlige sommerferiedepresjon denne gangen. Det eneste jeg er bittelitt bekymra for, er penger, men jeg har faktisk fått huka tak i en jobb (kåsør i Lierposten, yay!), så det kan hende det ordner seg litt likevel. Denne sommeren blir det, i cirka kronologisk rekkefølge, tur til Budapest, Hovefestival, slektstreff på Toten/Gjøvik, ny tur til Nææz, Slottsfjell, Vorpisparty i Gjøvik og Øyafestival. Pluss at bohemvennene mine og jeg har funnet drømmeleiligheten. Nå gjelder det bare å få den.

Fy faen, for et kjedelig blogginnlegg dette blei. Må lære meg å ta hippe bilder og bli velartikulert.