Blue Monday

Jadda, dere. Så:

(Okei, så bakgrunnshistorien til dette bildet, er at jeg sendte en snap til noen for å vise at jeg feira levert manus til Gyldendal (!) med cola og burger, det er derfor jeg poserer med colaboksen sånn. Bare derfor, altså. Selv om cola er godt, er jeg ikke sånn superduperfan av Coca Cola Company.)

Her syns fargen bedre:

Jeg føler meg som Brian Slade!

Med kjolen, skoa og sminka jeg kjøpte i mars blir jo dette perf.

Jeg jobber nesten hver dag for tida, og når jeg først har tid til overs, prioriterer jeg å skrive. Skjønnlitteratur, altså, ikke blogginnlegg. Jeg gleder meg til den dagen i fjern, fjern framtid der jeg faktisk har tid til å gjøre alle de tinga jeg elsker, sånn som å lese og spille TV-spill, noe jeg ikke har gjort på månedsvis. Det er derfor det går litt i rykk og napp her inne om dagen, mener jeg. Føkk kapitalismen og så videre.

Jo, og så reiser jeg til Gdansk førstkommende helg! Det blir kanskje spennende.

Sjøheks

Jeg har sittet svennebrevsmodell for ekstremt talentfulle Warda, og jeg bare... altså herregud. DISSE FARGENE.

Jeg har hatt veldig mange kule farger på håret opp gjennom, men jeg trur faktisk disse er de råeste hittil. SE PÅ DET SPILLET, DA.

Jeg føler meg som en pønkete havfrue. Making the seven seas unsafe since 1990.

Nå er jeg klar for å gå sommeren i møte.

Futuristisk fruktsorbet

Heisann og hoppsann. For noen dager siden var jeg modell for Redken og L'Oréal-akademiet, og altså bare SJEKK DISSE FARGENE:

Jeg følte meg litt som superhelten i en sci-fi-anime, på en måte? Men samtidig også en pose med smågodt?

På scena hadde jeg på meg en ekstremt kul buksedress som jeg likte sinnssykt godt, til tross for at jeg ser veldig flau ut på dette bildet:

(Foto: Astrid Idebøen)

Og så må jeg faktisk bare vise dere skoa jeg gikk med:

Altså, de høyeste hælene jeg vanligvis går med, er cirka én centimeter. Jeg var så sykt nervøs for at jeg skulle tråkke over og brekke ankelen foran alle som så på, men så gikk det helt fint! Til tross for at de til og med var bittelitt for store, at scenegulvet var skikkelig glatt, og at jeg sannsynligvis så ut som en trebeint hest der jeg stavra meg nedover catwalken!

Mye awesome hår i løpet av et par dager:

Jeg tok toget hjem like før ti på kvelden, blodskutt i øya og veldig fornøyd:

Cyberrosa

Hva er det med rosa? Hvorfor føler jeg at rosa er min naturlige hårfarge, og dermed den hårfargen jeg alltid vender tilbake til igjen og igjen?

Jeg kan forresten ikke huske at det har vært sååå rosa før? Stort sett oppholder jeg meg mest i pastell-landskap, men nå bare... POW. Full-blown plastikk. Men det er greit, altså. Det fine med rosa er dessuten at det fader så fint, fargen blir liksom bare dusere og dusere istedenfor å bli grå, som for eksempel blå eller grønn noen ganger blir.

I morra skal jeg motta kulturstipend fra Buskerud fylkeskommune, noe som selvfølgelig blir veldig gøy, men også ganske... ukomfortabelt? Det er liksom noe med oss som skriver, vi er gjerne ganske innadvendte og jobber alltid for oss sjøl, skaper i ensomhet, men så er det likevel visse forventninger til oss om at vi, i væffal innimellom, må være litt rockestjerner. Stå på ei scene, proklamere noe, ta imot noe, holde taler, i det hele tatt tvinge oss fra skalla våre og ut i verden, der vi nesten føler at vi ikke helt hører hjemme. Men akk. Det blir sikkert bra. Og er du ekstra interessert, kan du følge prisutdelinga på fylkeskommunens web-TV her.

Husk å lese for en god sak i morra, da!

Rainbow unicorn attack

Så dere! Jeg var modell på Adam og Eva-skolen for ei lita stund siden! For et par uker siden blei jeg stoppa på Karl Johan av fire stykker som syntes jeg var kul på håret og som lurte på om jeg kunne være modell for avgangsvisninga deres, som hadde temaet grunge. Jeg syns jo sånne ting er kjempegøy, så jeg var ikke vond å be.

 (Bilder: Tanita og Marie fra Adam og Eva-skolen.)

Egentlig var planen at fargene skulle bli skikkelig knalle, men håret mitt, som gikk gjennom to avfarginger og to omganger med bleiking, tok ikke til seg fargene så godt som planen opprinnelig var. Heldigvis så det jo også sykt bra ut i pastellvariant!

Dritfornøyd med å kunne gå på catwalken til Only Happy When It Rains av Garbage, for å si det sånn.

Tusen takk til Marie og Tanita for en helt rå sveis og for noen kjempemorsomme dager!

Klikk her for å se en liten videosnutt av alle modellene som går samla ut på catwalken en siste gang.

Jungelgrønn

Jeg har klipt og farga håret igjen.

Det morsomme med denne fargen, som heter "tropical green", er at den forandrer seg ettersom hvor lyst det er. På bildet over, der det er ganske lyst, ser den blåaktig ut, mens i mørkere omgivelser, som rett før jeg dro på Allehelgensfest på Naturhistorisk museum på søndag:

... ser den skikkelig Joker-grønn ut.

Jeg sliter med balansen mellom å faktisk ha nok penger, og å ha nok overskudd. Jeg har en jobb som suger energi ut av meg, og jeg orker stort sett aldri å gjøre noe annet enn å synke sammen i sofaen når jeg er ferdig. Dette betyr at jeg bare kan skrive de gangene jeg ikke er på jobb, men de gangene jeg ikke er på jobb, må jeg vaske opp, vaske klær, rydde, og så plutselig er Jørgen hjemme fra skolen, og så lager vi mat, og så plutselig er det så seint på kvelden at det eneste som gir mening å gjøre, er å nok en gang synke sammen i sofaen.

Dette er mye av grunnen til at jeg blogger sjeldent for tida. Jeg må jobbe så mye som jeg gjør for å ha nok penger til å klare meg, samtidig som at kroppen min kjenner at bare dette allerede er for mye.

Canada har opplevd positiv effekt av forsøk med borgerlønn. Syns tida er overmoden for et lignende forsøk her til lands.

Libra/Neo-Egypt

Nå for tida er jeg i Tromsø og har klart å skaffe meg bihulebetennelse, noe som ikke kan beskrives som noe annet enn usannsynlig kjipt. Da jeg kom hit i går var jeg i forholdsvis fin form, hadde vært litt forkjøla og småpjusk noen dager i forveien riktignok, men det var altså ikke før seint på kvelden, selvfølgelig etter at alle butikker hadde stengt så jeg ikke fikk kjøpt smertestillende, at det satte i gang for alvor. For dere som ikke har hatt bihulebetennelse før, kan jeg nevne at det kjennes som en kraftig forkjølelse, men med konstant hodepine, tannverk og en dundrende, trykkende smerte i kinna og hodet forøvrig i tillegg. Det var så vondt, og jeg var så tett at jeg ikke fikk sove i det hele tatt natt til i dag, så da hun jeg leier hos for anledninga stod opp i seks-tida, stod jeg også opp og spurte om hun kanskje muligens hadde noe smertestillende på lur som jeg kunne få, og det kunne jeg, så etter å ha fått i meg to ibux, klarte jeg å sovne. I sju-tida, riktignok, så jeg sov til klokka var elleve til tross for at skolen begynte kvart over ti.

Det var ei omstendelig innledning, dere! Egentlig trengte jeg bare å klage litt og forhåpentligvis høste litt sympati, for bihulebetennelse er skikkelig kjedelig og vondt. Det første jeg gjorde før jeg dro på skolen i morges, var å gå innom butikken og kjøpe smertestillende, så det går greit så lenge jeg har det, i det minste.

Da var forrigeuke litt mer spennende og mindre smertefull. Jeg var nemlig modell på ei internvisning i Adam og Eva, og har fått en veldig kul sveis.

Siden håret mitt i utgangspunktet var lilla, tok det en hel dag bare å få det fargeløst nok til at det var klart til å farges. Så i noen dager hadde jeg nesten helt hvitt hår:

Jeg har faktisk ganske lenge ønska meg en blond farge som er så godt som hvit, helt uten gultoner, så i begynnelsen syntes jeg nesten det var litt dumt at det skulle farges videre, men så blei sluttresultatet helt utrolig kult.

Temaet for visninga var stjernetegn, og her er alle modellene:

Fra venstre: Jomfruen, Tvillingene, Væren, Steinbukken, Fiskene, Krepsen, Vannmannen, Tyren, Skorpionen, Løven, Vekten og Skytten. Bildet, og de tre bildene under, er lånt fra dette innlegget på bloggen til Adam og Eva.

Meg, meg, meg og håret mitt:

Og som om ikke fancy hår var nok, så fikk jeg usedvanlig awesome sminke, noe som ikke syns på bildene over, men som syns veldig godt på denne sjølvien:

Får lyst til å sitere min venn Marius: "Klar til å spille hovedrollen i en b-film produksjon av Kleopatra satt i Neo-Egypt 3028".

For å se flere bilder fra visninga, sjekk ut dette blogginnlegget og dette blogginnlegget.

I'm blue (da-ba-dee)

Eller er det lilla? Reine The Dress, dette her. Kjøpte uansett fargen som "purple" (det er den med mest rødt i, er det ikke?), men syns den definitivt ser blå ut. Ikke på bloggen min, da, her ser det blågrått ut, men stol på meg, det er blått. Med litt lilla i. Men jeg liker blått, altså.

Livstegn

Håret mitt har forandra seg litt igjen. Speilreflekskameraet mitt er umulig å vekke opp igjen fra de døde, så jeg har prøvd å ta bilder med telefonen min. Det siste halve året har jeg hatt kort, platinablondt hår med pastelldetaljer, og det har jeg også nå, men de delikate fargetonene i lilla og grønn er vanskelige for et så dårlig kamera som det på telefonen min å fange opp. For å vise dere fargene på en så rettferdiggjørende måte som overhodet mulig, har jeg noen kontrastredigerte bilder i fullt dagslys - der kan man se grunnfargen godt, men pastelldetaljene går litt i ett med resten - og noen uredigerte bilder tatt inne på badet (!) der man ser pastelldetaljene litt bedre. Helt i bunnen av håret, altså i det jeg hadde av ettervekst, er en lilla grunnfarge. Hvis dere kombinerer det beste fra alle bildene til et virtuelt bilde framfor deres indre øye, er det mulig å få en viss formening om åssen håret mitt ser ut akkurat nå:

Stol på meg. Det ser bra ut. Lars er veldig flink.

Jeg kom meg aldri til Tromsø for marssamlinga, da. I går var jeg med klassen min via Skype, så det var da noe. Fikk også vite at det har kommet inn over femti søknader til andreåret, noe som gjør at jeg skjelver i buksa. Denne gangen konkurrerer jeg ikke bare mot alt som rører seg av forfatterspirer rundt om i landet, men forfatterspirer som er så gode at de allerede har gått et forfatterstudium. Jeg skulle til å skrive at hvis jeg ikke kommer inn, veit jeg ikke hva jeg gjør, men det var bare sant fram til i går kveld, da jeg i dyp fortvilelse fant ut at jeg skulle søke på bachelor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, bare sånn i tilfelle. Det betyr ikke at jeg har lyst til å studere litteraturvitenskap, ikke i det hele tatt, faktisk. Men det er bedre enn å jobbe fulltid på den utrolig kjipe industrijobben min, noe som sleit meg totalt ut da det faktisk var realiteten min i 2012 og 2013. Helt ærlig driter jeg i litterære analyser, jeg vil jo skrive, og når jeg leser, foretrekker jeg å gjøre det uten å formulere et tisiders essay om åssen bruken av fri indirekte narrativ diskurs påvirker teksten ved siden av.

Men jeg orker ikke å sutre over smerten ved å studere litteraturvitenskap når jeg ikke engang gjør det ennå. I første omgang håper jeg bare at jeg kommer inn på andreåret i Tromsø. Så tar vi det derfra.

Ellers har jeg noen spennende dager i vente. Torsdag 19. mars skal jeg delta på en litterær salong på Drammensbiblioteket! Oppdraget er til og med honorert. Dessuten har jeg blitt invitert til utdelinga av Triztan Vindtorn poesipris den 21. mars, et arrangement som vanligvis koster 250 kroner. Stor stas! Dette skjer under Triztan Vindtorn-festivalen, som kan studeres nærmere her. Ta gjerne turen! I tillegg skal jeg trykkes i neste nummer av litteraturtidsskriftet Filologen, med påfølgende slippfest den 24. mars. Hadde igrunn vært koselig å se noen kjente fjes der òg, så you know... hvis du ikke har noe bedre å finne på.

Og dét må jeg ikke glemme: god 8. mars, alle sammen!

Hverdag

Så i det siste har jeg hjulpet til med å lage en kursvideo for et frisørmagasin, der min rolle oppi det hele var å sitte stille og se såkalt "pen" ut - jo, og så få en ny sveis, da. Det blei ganske kult:

Det spennende med denne fargen - eller rettere sagt disse fargene - er at det skjer helt nye ting hver gang man ser på, avhengig av åssen jeg velger å la håret ligge - eller åssen vinden blåser, for den saks skyld:

Pastellilla, pastellrosa og pastelloransj - takk, Lars, du er flinkest! Jeg skal visst etter hvert få DVD'en med filmen vi lagde. Skal bli greit kleint å se seg sjøl på video, ja.

Og så på tirsdag, veit dere! På tirsdag kjøpte Jørgen og jeg en fryser, noe vi ikke har hatt siden vi bodde på Hamar, og den vi hadde der, var liksom to små hyller. Den siste fryserløse tida har jeg savna noe innmari å bare ha masse lettvine greier der, sånn at matlaginga de dagene jeg har vært på jobb kan gå litt glattere. Og den måtte jo fylles opp på et vis. Dermed gikk jeg til innkjøp av masse digg vegetarisk fastfood i dag:

Og bare for å hoppe fra det ene til det andre enda en gang, så kan du nå lese novella mi Reveungen på nettsidene til forfatterstudiet i Tromsø. Jeg skreiv massevis av noveller i den tida da jeg fortsatt var aktiv på Skrivebua, men etter det har det liksom ikke blitt til at jeg har gjort det. Novella jeg har linka til, skreiv jeg i høst da vi hadde fått i oppgave på forfatterstudiet å nettopp skrive novelle. Med andre ord blei jeg tvunget til å børste støv av en sjanger jeg liksom hadde glemt litt bort. Ikke så reint lite artig.

Ei eksepsjonelt travel uke nærmer seg nå slutten, og travlere skal det bli! Det er utrolig mange frister å forholde seg til på forfatterstudiet framover nå - ikke minst søknadsfristen for andreåret - men jeg skal prøve å holde hodet over vannet. Nå som vi har fryser, skal jeg til og med ta'n helt ut og spise IS i helga. Så det, så.