Tre anbefalinger på S

Szimpla - Jeg er ikke en veldig utested-person, egentlig. For det første liker jeg ikke å snakke med nye mennesker, og det er mindre bråkete og billigere å drikke hjemme, så jeg foretrekker en god, gammaldags sammenkomst med venner (jeg nekter å kalle det fest). For det andre, når jeg først går ut, så liker jeg ikke å danse, jeg liker å prate, og dermed må musikken være lav. Så lav musikk og billig drikke er egentlig mine eneste kriterier for et ålreit utested. Men nå er det en gang sånn at Norge er, som på veldig mange andre områder, inkludert mat og arkitektur, veldig kjedelig sammenligna med resten av verden. Det er få utesteder i Norge som har en ordentlig særegen atmosfære. Jeg trur ikke det er et eneste norsk utested jeg kjenner til som jeg liker å være bare på grunn av stemninga. Når det gjelder Szimpla, som fins i Budapest og for så vidt Berlin, bare at søstervarianten i Berlin er mye kjedeligere, er atmosfæra og stemninga det som gjør stedet til det mest magiske utestedet i hele verden. Jeg aner ikke om det er billig ut fra en ungarsk standard, det var jo uansett billig der for meg som var norsk, men dere, det er bare hele greia der! Det er en labyrint av bruer, trapper og små rom, og interiøret er liksom bare sammenraska søppel opplyst av lyspærer i forskjellige farger. På en vegg viser de klipp fra kunstfilm. Dette var første gang jeg besøkte Szimpla, dette var andre gang. Seriøst. Bare... om du ikke har noen som helst annen grunn til å besøke Budapest (som du har, fordi arkitektur), så besøk Budapest bare for å kunne dra på Szimpla. Og for at dere skal skjønne hva jeg snakker om, laster jeg opp noen bilder av Szimpla fra ymse kilder rundtom på verdensveven som du kan komme til ved å klikke på bildet:

Strømsø Plateforretning - Jeg blir alltid så glad inni meg når det åpner ålreite butikker i Drammen, fordi Drammen er liksom prega av en helt altoppslukende monotoni noen ganger. Hver gang det prøver å åpne noe litt utenom det vanlige, blir det stengt igjen nesten med én gang bare fordi drammensere syns det er nytt og rart. Men Strømsø Plateforretning holder koken inntil videre, og selger, kjøper og bytter vinyl og CD'er. De har litt av hvert, men folk som liker musikk innafor den ekstremt vidtfavnende sjangeren alternativ rock, vil kanskje være de som får mest igjen av et besøk her. Nevnte jeg verdens koseligste betjening? Ikke det? Nå veit du det. Gi dem gjerne et lik (hahaha...) på Facebook, da trur jeg de blir veldig glade.

Smoukahontas - DENNE DAMA. SERIØST. Så vidt jeg veit, kan hun ingen av de språka hun "snakker" i denne videoen, men du verden, noe om språk er hun nødt til å ha plukka med seg, for aldri før har jeg sett noen som så til de grader legger merke til lydene i et språk. Jeg er så sykt imponert. Det blir liksom ekstra tydelig når hun snakker "svensk", for hadde et lydklipp av hun her som snakker svensk stått på i et annet rom, hadde jeg liksom bare antatt at noen så på svensk TV eller noe. Det er ikke noe vits i at jeg snakker mer, bare se på denne videoen her, og sjekk henne ut på YouTube, det er mer der det kommer fra:

Spasertur til Gulskogen

Dette begynner å bli lenge siden. Det var på den tida da det fortsatt blei mørkt når det skulle. Jeg besøkte Jørgen på Danvik, og vi gikk langs elva mens sola gikk ned.

Egentlig skulle vi til Gulskogen gård, men før vi kom så langt, oppdaga vi en stor, blå villa som så veldig ubebodd ut, med en overvokst hage og morkent treverk. Jeg prøvde å ta bilde av den, men bildet blei helt grått.

Huset hadde en åpen kjeller som vi bestemte oss for å utforske.

Fordi det var så mørkt og vi ikke hadde med oss lommelykt, fikk vi ikke gjort så altfor mye. Men noen dager etterpå gikk Jørgen dit igjen sammen med Kolbjørn, og de fant et helt enormt utvalg bøker, flere tusener, inni sjølve huset, som man kunne komme til via kjelleren. Bøker på omtrent alle mulige språk som fins, og originalutgaver fra... for lenge siden. De tok med seg noen hjem, siden noen tydeligvis hadde glemt dem bort.

Jeg elsker at det fortsatt fins sånne hus gjemt bort for de som gidder å leite.

Heima

Altså, nå er jeg i Bø igjen, men denne helga har jeg tilbrakt i Lier i anledning bestemors åttiårsdag. Så det, så.

Jeg angra i hele sommer på at jeg aldri tok noe særlig med bilder av Sandefjord eller skolen eller noe. Jeg tok bare køddebilder av folk, jeg. Så derfor har jeg satt i gang et nytt slags prosjekt: å ta bilder av steder jeg har bodd. Jeg starta jo så fint i helt feil rekkefølge med Bø for noen uker siden, og siden jeg ikke får vist dere Sandefjord før fjorårsfesten i januar (gledeseggledeseggledeseeeeeg!!!), er det jo bare ett sted som gjenstår, og det er fagre Lier, som har vært min bopel i noe sånt som nitten trofaste år. For hey, sjøl om jeg innimellom er grenseløst forbanna på hvor ekstremt lite Lier egentlig er (som teorilærer Marius sa, "Bø må jo fortone seg som en by for deg"), så... er det jo hjemme, liksom.


Og her har dere et bonusbilde av Drammen, knipsa fra togstasjonen, haha:


Og så fikk jeg fem filmer i posten i dag! Nå er det soyaburger-tid, trur jeg.