Trettipunktersbloggutfordring #9: Ti artige/fine ting i huset/leiligheten din

Jeg elsker nips og stæsj, og kan på den måten sies å være ganske materialistisk av meg. En vakker dag har jeg lyst på et enormt kråkeslott som er fylt av rot/skatter (alt ettersom). Inntil videre har jeg bare en overfylt leilighet.

1. Denne enhjørningen fikk jeg til jul en gang for maaaange år siden, og den har fulgt meg siden. 

2. Jeg elsker venetianske masker. Her er tre av mine (selv om bare den første har fått en fast plass i leiligheten vår).

3. Mitt motto, fra Flight of the Conchords. Innramma broderi, en gave fra Vibeke.

4. Fikk dette My Favourite Murder-inspirerte magnetpoesisettet av Vibeke sist jul! Jeg har ikke skrevet så mange dikt med det ennå, men de få jeg har skrevet, er veldig prega av... hva skal jeg kalle det. Ordforådet til Karen og Georgia.

5. Jørgen fant en kreativ måte å henge opp noe av greiene våre på ved hjelp av tråder. Dette området av veggen vår har blitt et slags oppsamlingspunkt for stæsj. Her er et bilde av den samme kroken for fem år siden, tatt med speilreflekskamera.

 6. Mye av nipset vårt som ikke har plass andre steder har endt opp på toppen av bokhyllene våre. Her representert ved en flosshatt Jørgen har lagd, noe av restelageret av bøkene jeg har gitt ut på Panthera, en alvestatuett, et krusifiks, en spilledåse kjøpt på et marked i Budapest, enda ei venetiansk maske, artig lampe, piknikkurv, enda en flosshatt og brettspillet Ticket to Ride.

7. Denne gamle båndopptakeren kjøpte Jørgen i en bruktbutikk en gang. Den virker nesten.

8. Vi har mange fine plakater på veggene våre, men denne, som ikke engang er en plakat, er den som betyr mest for meg. En liten papirpose som jeg fikk buttons'ene jeg kjøpte på Sigur Rós-konsert i 2005 i. Og det er så lenge siden at denne bloggen ikke engang eksisterte da.

9. En telysholder jeg trur vi kjøpte på et loppemarked eller i en bruktbutikk eller noe lignende en gang. Denne skal jeg henge fra et tre den dagen jeg får meg hage.

10. En av få pyntegjenstander jeg har som ikke er kjøpt brukt. Kjøpte den på Kremmerhuset på Hamar veldig, veldig billig på grunn av en skade. Jeg elsker faktisk øyenstikkere, og har skikkelig lyst på øyenstikkertatovering.

Tre anbefalinger på Æ

Okei, jeg skal ikke ljuge. Æ var et reint, lite helvete, og dét bærer dette innlegget preg av.

Ærlighet - Jørgen har ved flere anledninger rost min evne til å "ikke være så kjerring" - det vil si, jeg sier aldri én ting og mener noe annet. Jeg får seriøst spader av når folk innleder setninger med fraser som "dette er ikke ment som kritikk, men -" - og så er det ment som nettopp kritikk. Hvis jeg faktisk innleder en setning med den frasen der, så er det - faktisk - fordi det ikke er ment som kritikk. Men fordi den har blitt brukt i hjel av folk som mener det som kritikk, men vil ha et slags alibi eller noe, så føler folk likevel at det jeg sier etterpå er kritikk, til tross for at jeg aldri ville misbrukt et uttrykk på den måten. Beklager hvis jeg forvirrer noen nå. Et annet eksempel er når folk spør om jeg vil ha, ja la oss si en sjokoladebit. Hvis jeg vil det, sier jeg ja takk. Hvis ikke, sier jeg nei takk. Jeg sier aldri nei takk når jeg egentlig vil ha bare for å være høflig, fordi jeg antar at de som spør faktisk spør fordi de vil at jeg skal ta en bit, som er den samme grunnen til at jeg spør noen om de vil ha en bit hvis det er jeg som sitter med sjokoladen. Jeg er sikker på at sånne ting kan gjøre at jeg til tider oppfattes som litt autistisk eller noe, eller at jeg bare ikke forstår sosiale normer - og sistnevnte er jo helt sikkert noe av grunnen også, for all del - men det er bare det at jeg syns det er så fullstendig idiotisk å bare... si én ting og mene noe annet? Naiv som jeg er, har jeg også en tendens til å tolke frasen "skal vi ta en kaffe en dag?" ganske bokstavelig. Det har fått meg oppi minst én klein situasjon, som i ettertid har gjort meg livredd for å bruke den sjøl, fordi tenk hvis folk jeg har lyst til å ta en kaffe med en dag, skulle tru at det er en date? AAHHH. Ser dere hvorfor alle bare burde si ting rett ut? Jeg gjør i væffal det ganske konsekvent. Så hvis jeg spør deg om du vil ha sjokolade, så si for all del ja hvis du vil det!

Æser og sånn - Jeg var veldig mye mer into norrøn mytologi og denslags da jeg var yngre - ikke minst godt hjulpet av en fantastisk barne-TV-serie som het "Norrøn gudelære" eller noe sånt - hva skjer med at den har blitt helt borte, a? Jeg har prøvd å google den, og det nærmeste jeg har funnet er dette her - og selvfølgelig er det Kvinneguiden Google leder meg til - uten at jeg blei noe voldsomt mye klokere. Jeg innser at mye av kunnskapen om norrøn mytologi som jeg tilegna meg som liten nå er glemt, men jeg syns fortsatt det er utrolig interessant!!

Ærverdige hus - Jeg bare hater når fantastiske hus alltid skal pusses opp. Altså, jeg skjønner greia med å unngå mugg og fukt og sånne ting, men liksom, hvorfor rive ut gamle trevegger for å erstatte dem med gips? Og apropos gips, hvorfor hive ut gipsrosetten med mulighet for lysekrone, til fordel for spotter? Jeg bare forstår ikke. Altså, jeg skjønner at folk har forskjellig smak, men det er ikke akkurat sånn at gamle hus bare kan bygges nytt, i motsetning til nye, moderne hus. Gamle hus er en utryddningstrua rase, og jo eldre de er, jo mer kritisk er situasjonen. Jeg blir helt kvalm når jeg leser dette om Grand Café, for eksempel, og jeg bare... har ikke folk noen respekt for historie her til lands? Jeg kunne sikkert posta bilder med eksempler på hva jeg snakker om, men jeg veit ikke helt hva jeg skulle ha posta, egentlig.

Hauketo

I går var det slippfest for litteraturtidsskriftet Lassos siste nummer for i år, men det tar jeg heller og kommer tilbake til en annen gang.

Mens jeg var i Tromsø sist, var Jørgen kjempeflink og rydda hele leiligheten! Jeg blei reint rørt, jeg. Hadde jeg vært aleine hjemme i nesten seks dager, hadde jeg sannsynligvis bare sittet og spilt TV-spill og spist ostepopp, haha. Poenget er at jeg faktisk ikke har vist dere noen ordentlige bilder av leiligheten ennå, til tross for at vi har bodd her i nesten et halvt år allerede. Jeg lovte dyrt og hellig da vi flytta inn at det skulle komme flere bilder om "noen dager." Heldigvis sa jeg ikke noe om hvor mange dager! Grunnen til at det tok så lang tid, har rett og slett vært at det ikke har sett anstendig nok ut til at jeg følte at jeg med god samvittighet kunne vise det fram til verden. Vi kom liksom aldri så langt at vi fikk pakka ut ordentlig.

Nå er det altså andre boller.

Jeg presenterer herved vår ringe bolig!

(Damn you, automatiske instillinger... og damn you, Kristine, som ikke gidder å bruke manuelle instillinger. Det jeg prøver å si er: beklager mørket.)

Det har nå blitt hjemmekoselig, på sett og vis.

I tilfelle dere skulle lure på åssen det går med meg på rein generell basis, så kan jeg nevne at jeg fortsatt ikke har jobb, men at jeg skal ta i noen tak på Nokas i jula, og at ting sånn alt i alt er forholdsvis... greit?

Om å begynne på nytt igjen

Så. Ting begynner å falle på plass. Vi har vært her i to dager, og alt er fryktelig rotete, og jeg er fortsatt veldig stressa, det er fortsatt så mange mange ting å bekymre seg for, men det er i det minste deilig å vite at her kan vi være, lenge. Jeg er jo ikke så flink til dette med livet og sånn, men jeg prøver i det minste så godt jeg kan, og helt ærlig: jeg slutter aldri å la meg overraske når jeg oppdager at jeg får til ting jeg ikke trudde jeg kunne få til. De forrige gangene jeg bodde i Oslo, var det jo folk som hjalp meg med alt, men nå har det bare vært Jørgen og meg, og ingen av oss er så veldig velfungerende, haha. Men likevel har vi altså vår egen leilighet igjen, i et hus med to fine hunder, som ligger fem minutter fra toget i den ene enden og fem minutter fra skogen i den andre. Jeg syns jo tross alt vi har fått til mye.

Ser dere den latterlig store TV'en, forresten? De supersnille folka vi leier hos bare lånte den bort til oss sånn helt uten videre. Vi hadde jo en tretten tommers reise-TV fra før, liksom. Jeg veit at folk som ikke har det samme merkelige forholdet til teknologi som det jeg har, ikke helt klarer å sette seg inn i åssen det var å plutselig se på TV-serier på denne enorme doningen, ikke i 2014, men jeg bare... mind blown.

Om noen dager er det forhåpentligvis ryddigere og mer hjemmekoselig her. Flere bilder da!

Vi har fått leilighet!

Jeg har vært så travel i det siste atte herregud! Jeg har holdt foredrag for noen av verdens beste folk på Skrivebuatreff, jeg har lysna håret mitt ytterligere hos Lars, jeg har vært statist i en kommende TV-serie, og ikke minst har jeg vært på en del visninger. Noe som nå har resultert i følgende:

Bilder henta fra finn.no-annonsen. Bare vent. Vi skal nok sette vårt personlige preg på den. Kontrakt underskrives på torsdag. Nå trenger jeg bare en litt ålreit deltidsjobb, og så trur jeg alt kan være bra i ei tid framover. Jeg håper på det beste.

Vibeke var forøvrig i Tyskland for ei stund tilbake. Hva kan jeg si? Ingen veit åssen de skal kjøpe suvernirer med hjem til meg som det hun gjør:

Tilstandsrapport

Vi er hjemme fra SÅ 2014. På grunn av noe som sannsynligvis var en forurensing av drikkevannet der, blei halvparten av alle folka på festivalen gørrsjuke - inkludert Jørgen, Kolbjørn og meg. Vi har så vidt begynt å kvikne til, men leiligheten vår skal være fraflytta allerede den trettiførste. Det blir noen hektiske dager, dette. Og enda er vi ikke ordentlig friske engang. Minn meg på å sove et par timer når alt dette er over.

Jo, og hvis noen veit om en to-eller-flerroms i Oslo eller omegn på mer enn 37 kvadrat, så si det til meg først, a.

Nei, jeg veit ikke, jeg, katt?

Hamar cribs

Det har blitt et hjem.

Og vi har vært på loppemarkeder og bruktbutikker og fått tak i fantastiske asjetter og fantastiske glass og dere må egentlig bare komme og besøke oss med én gang. Vi har kaffe og te og for øyeblikket en shitload av blåbær!

Om å flytte inn

Det er fortsatt pappesker overalt og møbler hulter til bulter, men det kommer seg.

I går spiste vi nudler til kveldsmat i stearinlys, hørte på fem plater, hengte engangskamerafotografier opp på veggene og la sjal over lamper.

Jeg liker å flytte inn med Jørgen.

Bilder av ferdig møblert leilighet kommer forhåpentligvis snart.

Spøkelseshus ved Stavsjø

Det har nok vært ei seter i gamledager, med mer vestlandsk utseende enn hva den geografiske plasseringa skulle tilsi, på toppen av en bakketopp med sauebeite under seg. Det hadde råtna opp til the point of no return. Helt utenkelig at slekt og venner bare har latt det stå og tæres vekk. Innvendig var det utvilsomt bevis for at det en gang for lenge siden var en koselig, liten boplass. Nå hadde det blitt så skeivt at jeg var redd hele huset skulle velte da vi gikk opp i andre etasje.

Pjatt

Jeg har internett i leiligheten! Og alle hjerter gleder seg.

Den siste tida har jeg utvikla meg til å bli helt ekstremt huslig. Det er kjemperart. Det begynte en gang på Frogner, trur jeg, og nå har det tatt helt av. Jeg har kjøpt dritfin bilderamme! Og dritfin kommode! Og dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg til å finne en dritfin bokhylle og en dritfin stol og en dritfin skrivepult! Og dere har sett den dritfine sofaen min, sant? Den som står i stua på bildene i det forrige innlegget? Og så vil jeg bake pai!

Men det var en digresjon. Tenkte kanskje dere ville vite at torsdag tjuende september kan dere for en femtilapp oppleve meg live på Lier bibliotek. Høhø. Jeg skal snakke om bøkene mine og det å skrive, pluss lese litt høyt og svare på spørsmål og litt sånn ymse. Koster som nevnt femti kroner, begynner klokka sju. Ja? Ja?

Og ellers, da? Jo. Det går vel greit.

Trevegger og gipsrosett

Mennesker! De første bildene!

 

Det bærer jo fortsatt ganske tydelig preg av å nettopp har blitt flytta inn i, men dere skal ikke se bort ifra at dette kan bli riktig så hjemmekoselig etter hvert.

Rommet mitt er forøvrig så lite at jeg ikke får til å ta et oversiktsbilde av det. Det blir liksom bare rett inn i veggen på den andre sida, på en måte. I det minste er husleia justert deretter, og dét betyr at jeg har hele ett tusen fem hundre mer i måneden nå enn jeg hadde mens jeg bodde på Frogner. Det er kult!

Vi har fortsatt ikke fått internett og denslags i stand ennå. Så nå sitter jeg på Parkteatret med Simon & Garfunkel over høyttalerne som en annen hipster.

Vi snakkes en gang jeg har fått internett.

Løkka-hipster

Herregud. Dette ser jo virkelig ut som Oslos tristeste sted.

MEN DET ER DET IKKE!

Dere skjønner at bildene yter ikke et snev av rettferdighet til Oslos nest mest fantastiske leilighet (etter denne, som vi ikke fikk likevel etter at han som bodde der fra før bestemte seg for å bli boende). DET ER SÅ FINT DER! Med trevegger og stukkatur og store soverom! Og så har jeg kjøpt verdens fineste sofa! Med tilhørende stoler! Til fem hundre kroner! OMGOMGOMG!

Jeg er så glad vi endte opp med å gå på visning. Det ser jo unektelig litt Sovjet ut hvis skal man dømme ut fra bildene. Vi fikk heller ikke noe særlig inntrykk av at vi kom til å få den, med tanke på at utleieren ikke var så begeistra for at vi hadde katt, og så og så og så. Men! Så ringte hun i dag! OG DEN ER VÅR! OG DEN ER SÅ FIN! OG OG OG!

Vi skriver under kontrakt på tirsdag og flytter sannsynligvis inn en gang i løpet av uka. Og så på Grünerløkka, a gitt!

Spasertur til Gulskogen

Dette begynner å bli lenge siden. Det var på den tida da det fortsatt blei mørkt når det skulle. Jeg besøkte Jørgen på Danvik, og vi gikk langs elva mens sola gikk ned.

Egentlig skulle vi til Gulskogen gård, men før vi kom så langt, oppdaga vi en stor, blå villa som så veldig ubebodd ut, med en overvokst hage og morkent treverk. Jeg prøvde å ta bilde av den, men bildet blei helt grått.

Huset hadde en åpen kjeller som vi bestemte oss for å utforske.

Fordi det var så mørkt og vi ikke hadde med oss lommelykt, fikk vi ikke gjort så altfor mye. Men noen dager etterpå gikk Jørgen dit igjen sammen med Kolbjørn, og de fant et helt enormt utvalg bøker, flere tusener, inni sjølve huset, som man kunne komme til via kjelleren. Bøker på omtrent alle mulige språk som fins, og originalutgaver fra... for lenge siden. De tok med seg noen hjem, siden noen tydeligvis hadde glemt dem bort.

Jeg elsker at det fortsatt fins sånne hus gjemt bort for de som gidder å leite.