De to siste månedene før jul

Helt ærlig: jeg liker å bo i Hamar, langt vekk fra det som pleide å gjøre meg så stressa og nevrotisk. Nå kan jeg ta ting litt mer i mitt eget tempo, og jeg gleder meg hver gang jeg skal til Oslo, for da har jeg muligheten til å se igjen noen av de jeg forlot. På mitt eget initativ. Det er ganske befriende.

I november og desember var jeg på Halloween-fest på Prosjektskolen, på Sigur Rós-konsert, vi arrangerte Kulturnatt, og jeg gikk tur i yndlingsdelene mine av Oslo etter at all snøen hadde forsvunnet. Jeg føler endelig at det å gå ut og gjøre ting har fått den betydninga det er meninga at det skal ha: som et positivt avbrekk i hverdagen, et nytt pust, noe å glede seg til. 

Eksempler på ting som er fint akkurat nå

- Dere, nå er det faktisk høst, og naturen er bare vakkervakkervakker, og i Hamar fins det en veldig fin sti langs stranda som til slutt leder til Domkirkeruinene, og det er noe av det mest meditative man kan gjøre om dagen, trur jeg.

- Denne sangen her er så fantastisk at det nesten ikke burde vært lov:



- Denne er også rimelig fin:


(Ja, begge sangene er forferdelig triste og er sånn sett muligens litt malplasserte, men ingen kan komme ifra at de er veldig, veldig vakre.)

- Vibeke har vært på besøk i helga, og det var kjempekoselig!

- Kulturnatt Lillehammer skjer! Noen av dere veit dette allerede, men i år er jeg en av arrangørene for Kulturnatt Lillehammer, og til tross for enkelte netter med dårlig søvn og bekymringer og stress og nesten hjerteinfarkt, har vi fått dritmasse bra på programmet som jeg gleder meg skikkelig til å snakke mer om seinere. Men hold av første helga i desember, folkens. Det blir helt genialt.

- I november er det sykt mye å glede seg til. Helt i begynnelsen spiller Pantha du Prince med The Bell Laboratory på Oslo Konserthus. Jeg så dem på Øya 2011, og det var helt sinnssykt. Det er kanskje overflødig å si at jeg har veeeeldig lyst til å se dem igjen. Dessuten har jeg planer om å få med meg teateroppsettinga av "Styrtet engel" (Per Olov Enquist) på Nationaltheateret, og med tanke på hvor mørk, filosofisk og styggvakker boka er, er jeg ganske sikker på at det kan bli ekstremt interessant å se det hele utspilt foran seg. Dessuten er det norsk premiere på Avenue Q, og jeg er bittelitt skeptisk siden jeg er så godt vant med den engelske versjonen, men det blir sikkert aller mest moro. Måneden avrundes med - trommevirvel - Sigur Rós i Spektrum den 28., og jeg skjønner fortsatt ikke åssen jeg skal oppføre meg omkring det, fordi "å glede seg" ikke helt dekker følelsen jeg har i meg i den anledning. Men følelsesbeskriveri vil det komme en tid for.

- Jeg har kjøpt meg et nytt sykt fint korsett og to par sko jeg er meget fornøyd med.

- Jeg har også kjøpt meg symaskin!!!!!

- Jørgen. Men Jørgen er alltid fin, da.

Hamar cribs

Det har blitt et hjem.

Og vi har vært på loppemarkeder og bruktbutikker og fått tak i fantastiske asjetter og fantastiske glass og dere må egentlig bare komme og besøke oss med én gang. Vi har kaffe og te og for øyeblikket en shitload av blåbær!

Om å flytte inn

Det er fortsatt pappesker overalt og møbler hulter til bulter, men det kommer seg.

I går spiste vi nudler til kveldsmat i stearinlys, hørte på fem plater, hengte engangskamerafotografier opp på veggene og la sjal over lamper.

Jeg liker å flytte inn med Jørgen.

Bilder av ferdig møblert leilighet kommer forhåpentligvis snart.

Noen inntrykk

Å gå på skole er helt OK. Verken mer eller mindre. Jeg har ennå ikke følt et behov for å løpe ut på gangen for å grine. Det er jo en god ting. Men igjen, jeg har også bare hatt to dager skole foreløpig. Alt kan jo forandre seg.

Jeg har brukt veldig lang tid på å komme meg fram og tilbake. Det at den første bussen til Brumunddal går fem på sju om morgenen, og den siste bussen halv seks på ettermiddagen, har vist seg å være en særdeles kinkig situasjon. Sånn, med tanke på at jeg bruker omkring to timer hver vei, mener jeg.

Men i går skreiv vi faktisk under ei husleiekontrakt. Nå som alle studentene ved Høgskolen i Hedmark har fått et sted å bo, har studentsamskipnaden der åpna for andre studenter òg. Husleia er så billig at jeg sannsynligvis har råd til månedskort på tog, og da er plutselig veldig mye gjort. Så om noen dager blir det Hamar.

Sjøl om det har vært litt fint å bli tvunget til å sitte på skolen et par timer før forelesninga egentlig begynner òg, bare fordi bussene går med så store mellomrom. Dere veit, aleinetid. Tenketid. Skrivetid.

And now for something completely different: dere bør kjøpe I dypet av en ruin nå, hvis dere ikke allerede har den. Den trykkes ikke opp i nytt opplag, og er i ferd med å bli utsolgt fra forlaget. Det som er inne i butikkene nå, er det siste som er igjen av den. Billigst er den forøvrig her.

Statusrapport

Det er vanskelig å beskrive min nye hårfarge.

Det ser bedre ut i virkeligheten, når fargene ikke er føkka opp av et katastrofalt mobilkamera.

Ellers er jeg i Hamar hos Henrik nå. Jeg kom hit i går. Det er ufattelig koselig. Han har et hus med veldig mange fine farger, i væffal inni. Pluss en ekstremt slitt, men desto mer superkomfortabel sofa som jeg har lyst til å stjele med meg hjem.