Kvinner jeg har likt i det siste

Jeg har vært ganske opptatt om dagen, og kombinert med at jeg har følt at jeg har hatt dårlig med inspirasjon, har blogginga blitt litt nedprioritert. Men hvilken dag passer vel bedre til å starte opp igjen enn sjølveste kvinnedagen? Jeg har rett og slett samla sammen fire knallbra kvinner - tre musikere og en forfatter - som jeg oppfordrer sterkt til at dere stifter nærmere bekjentskap med. Kvinner jeg digger, kvinner som inspirerer meg, kvinner som beveger meg, talentfulle kvinner, sterke kvinner, tøffe kvinner, flotte kvinner. Gratulerer med dagen, alle sammen.



Amanda Palmer

Jeg har snakka litt om henne før, og skal prøve å ikke gjenta meg sjøl. Jeg blei først kjent med Amanda Palmer gjennom musikken hennes, og det er ikke så rart, for hun er rett og slett en veldig talentfull musiker. Bare prøv å spille Girl Anachronism på piano, så skjønner dere hva jeg mener. Og da har jeg ikke snakka om sangtekstene ennå. Runs In the Family er en sang jeg kommer tilbake til gang på gang, og ikke bare på grunn av tema og motiver og denslags, selv om herregud hun får sagt det, ass, men også på grunn av den nesten Shakespearske rytmen hun maner fram. Ei tekstlinje som "Me? Well, I'm well, well, I mean I'm in hell, but I still have my health, at least that's what they tell me", etterfulgt av "If wellness is this, what in hell's name is sickness, but business is business and business runs in the family" krever tunga rett i munnen på beste suggererende måte. Men greia med Amanda Palmer er at hun ikke bare er musiker, men også aktivist, og det mest minneverdige øyeblikket for min del så langt, må være da Daily Mail skreiv en helt jævlig artikkel om da hun opptrådde på Glastonbury i 2013. Jævlig fordi den cirka ikke nevnte musikken hennes overhodet - og musikken hennes var jo hele grunnen til at hun spilte på Glastonbury i det hele tatt - men isteden valgte de å fokusere på de cirka to sekundene av konserten der brystvorta hennes var synlig på grunn av en behå som sklei opp. Reaksjonen til Amanda? Priceless. Se den under. Jeg poster også teksten fordi det kan være litt vanskelig å få den med seg. Bare SE DEN.



Dear Daily Mail, 
it has come to my recent attention
that my recent appearance at Glastonbury festivals kindly received a mention
I was doing a number of things on that stage up to and including singing songs (like you do...)
but you chose to ignore that and instead you published a feature review of my boob

Dear Daily Mail,
there’s a thing called a search engine; use it!
If you’d googled my tits in advance you’d have found that your photos are hardly exclusive
In addition you state that my breast had escaped from my bra like a thief on the run
How you do you know that it wasn’t attempting to just take in the rare British sun?

Dear Daily Mail,
it’s so sad what you tabloids are doing
Your focus on debasing women’s appearances ruins our species of humans
but a rag is a rag and far be it from me to go censoring anyone, OH NO
It appears that my entire body is currently trying to escape this kimono...

Dear Daily Mail,
you misogynist pile of twats
I’m tired of these baby bumps, vadge flashes, muffintops, where are the newsworthy cocks?
If Iggy or Jagger or Bowie go topless the news barely causes a ripple
Blah blah blah feminist, blah blah blah gender shit, blah blah blah OH MY GOD NIPPLE

Dear Daily Mail,
you will never write about this night
I know that because I’ve addressed you directly, I’ve made myself no fun to fight
but thanks to the internet, people all over the world can enjoy this discourse
and commune with a roomful of people in London who aren’t drinking kool-aid like yours

and though there be millions of people who’ll accept the cultural bar where you have it at
there are plenty of others who’re perfectly willing to see breasts in their natural habitat

I keenly anticipate your highly literate coverage of upcoming tours
Dear Daily Mail,

UP YOURS.



Regina Spektor

Regina Spektors musikk går fra søtt og popete i den ene veien, som i Better (har på følelsen av at du vil like denne, Karoline), til det nesten aggressive, som i Après Moi. Og så har hun så mange helt merkelige sangteknikker som virkelig skiller henne ut fra resten av singer-songwriter-gjengen. Kjenner for eksempel ikke til så mange andre enn Regina som ville utbrytt "UH!" midt i refrenget som hun gjør i Après Moi. Syns forøvrig også at det, som fan av begge, er morsom tilleggsinformasjon at hun og Amanda Palmer er gode venner.



Emilíana Torrini

Jeg bruker egentlig bare dette som ei unnskyldning for å kunne poste noe jeg er overbevist om at er en av verdens vakreste sanger. Og jeg er forelska i stemmen til Emilíana Torrini.





Sofi Oksanen

Jeg har veldig lyst til å dele det faktum at Sofi Oksanen ser ut som en lærer på Hogwarts med omverdenen. Ikke en spesifikk lærer, bare at hun kunne vært lærer der. Og det burde selvfølgelig heller vært neste setning jeg innleda dette med, men hun er i tillegg en veldig dyktig forfatter som jeg gleder meg til å lese mer av. Så langt har jeg bare lest Stalins kyr, men jeg har også Baby Jane stående ulest i bokhylla. Det blir bra.

Musikalsk utfordring #9: En sang du har begynt å gråte av

Jeg har hørt en del tårefremkallende musikk opp gjennom, men jeg må innrømme at å gråte til sanger var noe jeg gjorde veldig mye oftere da jeg var yngre. Jeg veit ikke, jeg har vel blitt hard og gammal og kynisk med åra. Jeg trur likevel at sist det skjedde, var da jeg hørte denne for andre eller tredje gang:



Her finner dere hele den musikalske utfordringa.

TEDtalks: The art of asking

Jeg nevnte TEDtalks første gang her, da i sammenheng med Jill Bolte Taylor som snakka om innsikten hun hadde fått samtidig med et hjerneslag. "Det er et utall av engasjerte og dyktige talere der, såpass at jeg vurderer å lage en blogginnleggserie dedikert til noen av dem jeg liker best", sa jeg den gang. Vel, dette er meg som oppfyller mine egne framtidsplaner.

Jeg er utrolig fan av Amanda Palmer. Det begynte med at jeg likte musikken hennes, først gjennom Dresden Dolls, deretter soloprosjektet hennes. Etter at jeg begynte å lese meg opp på bloggen hennes, følge henne på Facebook, se intervjuer med henne og så videre, gikk det opp for meg at hun i tillegg til å være en god musiker, er en utrolig inspirerende og karismatisk idéspreder. I denne videoen snakker hun om the art of asking generelt, men i hovedsak om hvorfor nedlasting av musikk burde være lovlig. Og helt ærlig: jeg er uenig med henne. Det vil si, delvis. Personlig er jeg av den oppfatninga av at musikk, og for all del alle andre kunstformer, er et åndsverk. Hadde jeg vært musiker, og noen hadde lekt ut den nye plata mi på, ja hva er det folk bruker nå til dags, er det fortsatt Pirate Bay, eller? så hadde jeg blitt veldig mye mer dritsur for at noen tydeligvis ikke har respekt for mitt verk, enn takknemlig for at det når ut til mange. Men altså, jeg syns det burde vært lov å laste ned musikk gratis i de tilfellene der musikeren har gitt eksplisitt uttrykk for at det er greit, som for eksempel Amanda Palmer har gjort. Man kan jo for eksempel laste ned hennes nyeste album Theatre Is Evil på hjemmesida hennes - enten gratis, eller ved å betale ønska beløp. Men helt ærlig syns jeg det er et overtramp å tvinge musikere til å la det eneste de bruker all tida si på være gratis.

Så hvorfor poster jeg en video der jeg er uenig med budskapet? Fordi hun har utrolig mange gode poenger som jeg i og for seg kan relatere til. Det er liksom bare konklusjonen vi har ulik oppfatning om. Og som jeg sa i forhold til Jill Bolte Taylor sist: ja, den er litt lang, men hvis du bare har tenkt å se på Hotell Cæsar likevel, så hvorfor ikke.





Minner forresten om at jeg har en konkurranse gående på bloggen min. Dette sier jeg mest fordi jeg blir veldig flau om ingen flere deltar. Du kan få ei gratis bok i posten, for helvete! Hva har du å tape?

Eksempler på ting som er fint akkurat nå

- Dere, nå er det faktisk høst, og naturen er bare vakkervakkervakker, og i Hamar fins det en veldig fin sti langs stranda som til slutt leder til Domkirkeruinene, og det er noe av det mest meditative man kan gjøre om dagen, trur jeg.

- Denne sangen her er så fantastisk at det nesten ikke burde vært lov:



- Denne er også rimelig fin:


(Ja, begge sangene er forferdelig triste og er sånn sett muligens litt malplasserte, men ingen kan komme ifra at de er veldig, veldig vakre.)

- Vibeke har vært på besøk i helga, og det var kjempekoselig!

- Kulturnatt Lillehammer skjer! Noen av dere veit dette allerede, men i år er jeg en av arrangørene for Kulturnatt Lillehammer, og til tross for enkelte netter med dårlig søvn og bekymringer og stress og nesten hjerteinfarkt, har vi fått dritmasse bra på programmet som jeg gleder meg skikkelig til å snakke mer om seinere. Men hold av første helga i desember, folkens. Det blir helt genialt.

- I november er det sykt mye å glede seg til. Helt i begynnelsen spiller Pantha du Prince med The Bell Laboratory på Oslo Konserthus. Jeg så dem på Øya 2011, og det var helt sinnssykt. Det er kanskje overflødig å si at jeg har veeeeldig lyst til å se dem igjen. Dessuten har jeg planer om å få med meg teateroppsettinga av "Styrtet engel" (Per Olov Enquist) på Nationaltheateret, og med tanke på hvor mørk, filosofisk og styggvakker boka er, er jeg ganske sikker på at det kan bli ekstremt interessant å se det hele utspilt foran seg. Dessuten er det norsk premiere på Avenue Q, og jeg er bittelitt skeptisk siden jeg er så godt vant med den engelske versjonen, men det blir sikkert aller mest moro. Måneden avrundes med - trommevirvel - Sigur Rós i Spektrum den 28., og jeg skjønner fortsatt ikke åssen jeg skal oppføre meg omkring det, fordi "å glede seg" ikke helt dekker følelsen jeg har i meg i den anledning. Men følelsesbeskriveri vil det komme en tid for.

- Jeg har kjøpt meg et nytt sykt fint korsett og to par sko jeg er meget fornøyd med.

- Jeg har også kjøpt meg symaskin!!!!!

- Jørgen. Men Jørgen er alltid fin, da.