Men hva spiser du egentlig? #9: Hjemmelagd prim

Veldig mye av maten jeg lager, lager jeg for å unngå matsvinn. Jeg snakka en del om matsvinn i det forrige matinnlegget mitt, og nå snakker jeg jaggu om det igjen, for det er så utrolig viktig! Med økende global oppvarming vil nettopp mat bli et av de største problema etter hvert som tidligere dyrkbar mark vil bli tørr og ufruktbar som følge av høyere temperaturer. Å bruke opp rester kommer dermed bare til å bli viktigere og viktigere framover.

Så! Jeg har tidligere gitt dere bruke-opp-rester-oppskrifter i form av buljongterninger, chili sin carne fra tacorester og thaicurry med de grønnsakene man har liggende. I dag skal jeg vise deg verdens beste måte å bruke opp den tørre, inntørka brunostklumpen du har liggende innerst i kjøleskapet, den du ikke vil spise fordi den er altfor tørr, men heller ikke kaste, for den er jo ikke muggen. Og nei, du skal ikke kaste den. Du skal lage prim av den!

Primen jeg har lagd på bildet over her, blei litt sjokade-aktig i konsistensen fordi jeg hadde lite brunost. Konsistensen vil komme til å variere etter hvilket brunost-melk-forhold du har.

Så dette trenger du:
Brunost
Melk
Sukker

Som med veldig mye annen mat jeg lager, går dette på slump. Når man lager mat på slump, må man nesten regne den første gangen som et eksperiment, og så veit du bedre hva du begir deg ut på den andre gangen. Men resultatet blir nok etandes uansett, det skal nok godt gjøres at det ikke blir det.

Så dette er så enkelt at det nesten er latterlig. Du heller melk i en kjele, begynn med omtrent en desiliter, og så heller du eventuelt på mer etter hvert. Skjær eller bryt brunosten opp i mindre biter og ha bitene i kjelen med melka. Kok opp melka, men husk å røre, den brenner seg fast lett. Skru ned varmen litt når den har kokt opp, men ikke la den slutte å koke, og rør inn noen spiseskjeer sukker - smak deg fram, noen liker den syrlig, andre liker den søt. Når brunosten og sukkeret har smelta og blanda seg inn i melka, fortsetter du å koke og røre til du har fått den konsistensen du vil ha. Blir den for tjukk, heller du i mer melk. Generelt er det jo selvfølgelig sånn at jo mer brunost du har, jo mer melk må du bruke. Jeg hadde så vidt ei brunostskorpe igjen da jeg lagde porsjonen på bildet over.

Velbekomme!

Men hva spiser du egentlig? #8: Grønnsaksbuljongterninger

På den tida da nordmenn stort sett levde av det vi kunne dyrke her til lands, blei alle delene av råvarene utnytta. Mat man ser på som delikatesser og festmat i dag, som lutefisk og rakfisk, er resultater av nordmenns behov for å konservere maten og oppbevare den lengst mulig - kjøleskap og fryser hadde man jo ikke. Ikke la noe gå til spille, maten er dyrebar!

Heldigvis har vi jo både kjøleskap og fryser i dag, og det er kjempefint, men tilgjengelighet av alle råvarer til enhver tid har også gjort oss bortskjemte. Vi vil bare ha de fine stykkene av kjøttet, og vi kaster mat som ikke er helt fersk lenger. Dette har igjen ført til et annet problem, nemlig matsvinn. Nordmenn kaster årlig over 230 000 tonn spiselig mat (kilde), og for å bruke en gammal klisjé her: tenk på barna i Afrika! Eller rettere sagt: tenk på alle de menneskene som kunne spist seg mette hver dag hvis vi hadde vært litt flinkere til å fordele ressursene.

Mye av matkastinga er det butikkene som står for (derfor dumpstrer jeg), men det har heldigvis begynt å komme i gang gode ordninger for denslags. Kiwi har for eksempel en avtale med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen der mat som nærmer som utløpsdato blir gitt videre til andre som trenger det. 

Så hva kan du gjøre for å ikke ende opp med å kjøpe mer mat enn du trenger og måtte kaste store deler av det? Litt av hvert, for eksempel å sette opp en ukesplan for middager og unnagjøre ukeshandelen én fast dag i uka. På den måten kjøper du bare det du skal, og det gjør at du kaster mindre og sparer penger.

En annen ting du kan gjøre, er å lære deg å utnytte alle delene av råvarene. Spiser du kjøtt, kan det for eksempel være en god idé å oppsøke slaktere, kjøpe de (billige) stykkene ingen vil ha, og sette deg inn i åssen du for eksempel kan lage mat av tunge og hale. 

Sjøl spiser jeg ikke kjøtt, men jeg spiser til gjengjeld masse grønnsaker. Jeg prøver hele tida å bli flinkere til å utnytte alle delene av grønnsakene jeg spiser, og dermed ankommer jeg sakens kjerne: jeg skal vise deg åssen du kan lage buljongterninger av grønnsaksrask!

Kraft og buljong stammer, i likhet med lutefisk og rakfisk, fra de dagene da man utnytta og konserverte alt som var spiselig. Hadde man kokt grønnsaker til middagen, tok man vare på krafta og kokte suppe på den dagen etter. Det anbefaler jeg å gjøre! Men la oss nå fokusere på hva du gjør med restene av de grønnsakene som du opprinnelig kokte som tilbehør til middagen. Jeg snakker om potetskrell, løkskrell, brokkolistilker, blomkålblader, gulrotgras, beterøtter, og så videre. Kaster du dem bare i søpla, sier du? Her er et tips: neste gang legger du dem i en plastpose, type en brødpose eller lignende, og legger dem i fryseren. Fyll på denne posen hver gang du får igjen rask etter å ha skjært opp grønnsaker, og når posen er så full at det er vanskelig å få plass til mer, så lager du buljong.

Vær forøvrig forberedt på at dette tar tid. Det er ikke vanskelig, men det tar lett hele dagen, så dette kan du gjerne la stå og putre i vei på ovnen en søndag der planen er å ligge foran TV'en eller dataen til det er leggetid uansett. Eller trene, eller luke i hagen, eller hva veit vel jeg om hva du liker å gjøre på søndager, det viktigste er at du er hjemme og tilgjengelig, men du kan godt være opptatt likevel.

Så la oss nå si at du har kommet til det punktet der posen i fryseren din er full av deilig, deilig grønnsaksrask. Nå finner du fram den største kjelen din, og minst en liter vann. Og posen med grønnsaksrask, selvfølgelig:

Hell grønnsaksrasket over i kjelen, og hell på vannet. Er det for lite vann, så hell på mer til alle grønnsakene er dekt. Du kan også godt strø på godt med persille hvis du vil, eller slenge oppi et par - tre laurbærblad om du har.

Nå skal dette stå og koke på lav til middels varme. Lenge. Et par - tre timer, kanskje lenger, til grønnsakene nesten går i oppløsning. Etter hvert vil de begynne å se sånn ut:

Men la dem likevel koke videre. De skal nemlig se sånn ut:

Litt avhengig av hva grønnsaksrasket ditt består av, vil krafta kunne få litt forskjellig farge. Jeg hadde mest skrell fra gul løk, så krafta mi blei i all hovedsak brun. Men har du mest brokkoli, for eksempel, vil den kunne bli gulgrønn, eller hvis du har oppi rødbeter, som inneholder et veldig sterkt fargestoff, vil krafta bli mørk lilla.

Når grønnsakene er vasne og gjennomkokte og ligner på de på bildet over, finner du fram dørslaget og siler krafta over til ei mindre gryte. Det er først nå at du kaster grønnsakene.

Nå kan du godt la krafta avkjøles og så fryse den ned på ei flaske, men hvis du heller vil ha praktiske buljongterninger, så lar du den koke enda litt lenger, til det er bare så vidt er nok væske til å fylle på i isbitformer. Og når det bare så vidt er nok væske til å fylle på i isbitformer, så avkjøler du den, og så fyller du den på isbitformer:

... som du deretter fryser.

Og nå har du fiks ferdige buljongterninger som du kan ta ut av fryseren etter behov.

Etter hvert som du blir litt mer dreven, vil du kunne smake deg fram til hvilket rask som du syns smaker best. Kanskje syns du det er best med en overvekt av blomkål, eller noe helt annet.

Tre anbefalinger på Ø

Økologi - Og ikke bare i betydninga økologisk dyrking av grønnsaker, sjøl om det for all del også er viktig, men hele tankegangen om at alt henger sammen, og at ingenting av det som produseres kommer noen gang til å bli helt borte (energi forsvinner aldri, det går bare over i nye former) og at alt har konsekvenser. Alt du spyler ned i avløp kommer omsider til å dukke opp igjen i havet, der det blir spist av fisker som blir spist av deg, eller det blir dratt opp i skyene og regner ned igjen over hustaka som sur nedbør. Jeg trur i all oppriktighet at hvis folk hadde tenkt litt mer på nettopp dette, så hadde folk kanskje også innsett viktigheten av å faktisk gjøre en innsats for å ikke forsøple mer enn strengt tatt nødvendig.

Øyenstikkere - Øyenstikkere er sannsynligvis yndlingsinsektet mitt. Jeg er også veldig glad i humler fordi de er søte og koselige, men øyenstikkere har jeg alltid syntes at har hatt noe alveaktig og magisk ved seg. Jeg var aldri redd for dem da jeg var liten, og trudde aldri at de faktisk kom til å stikke ut øya mine, til tross for det litt misvisende navnet de har fått på norsk. Sånn sett liker jeg det engelske navnet mye bedre - dragonfly. De minner litt om drager i miniatyr, kinesiske drager fra antikke sagn, der de nesten ikke flyr engang, men faller uhyre kontrollert gjennom lufta i fantastiske farger. Jeg syns ikke at å poste bilder av dem under noen omstendighet klarer å rettferdiggjøre synet av dem i virkeligheten, så jeg lar det være. Men ta deg en spasertur til et skogsvann en sommerdag, kanskje med litt ost og kjeks i piknikkurven, og så kanskje du får besøk av noen fargerike, flygende feer.

Øyafestivalen - Føles litt unødvendig å anbefale Norges kanskje mest kjente festival, men hey, Ø er ikke en så altfor enkel bokstav, altså. Dessuten er det ikke til å komme ifra at Øya pleier å være den mainstream-festivalen som overlegent utkonkurrerer de andre i samme kategori - og i denne sammenhengen tenker jeg mainstream som i at de prøver å nå ut til flest mulig generelt musikkinteresserte folk, til forskjell fra for eksempel Tons of Rock, som henvender seg til de som foretrekker, vel, rock. Jeg har faktisk bare vært på Øya én gang, i 2011, og hadde det veldig fint. De har alltid et eller annet helt fantastisk på programmet som gjør at jeg egentlig føler at jeg bør dra bare på grunn av det ene bandet, men omstendighetene har liksom bare gjort det til at jeg bare fikk dratt den ene gangen i 2011. Men altså hey, inntil videre bor jeg i Oslo, så bring it on neste år, Øya, så skal jeg se hva jeg får til.

Tre anbefalinger på V

Vegetarianisme - Jeg har selvfølgelig snakka litt om det før, for eksempel her, men jeg har tenkt å utdype litt. Jeg får ganske ofte spørsmålet "hvorfor er du vegetarianer?", mens kjøttspisere trenger ganske sjeldent å svare på det samme spørsmålet om hvorfor de spiser kjøtt. Mange mener at kjøtt er "naturlig", og det er jo naturlig i den forstand at mennesker klarer å fordøye det, men siden mennesker også fordøyer planter like godt og kan ha et fullverdig kosthold uten kjøtt, er det ingenting "unaturlig" ved å være vegetarianer. De som sier at mennesker er rovdyr, tar faktisk helt feil. Bare ta en titt på denne:

I motsetning til for eksempel katter, som kan dø av underernæring hvis de ikke får kjøtt i kostholdet sitt, kan mennesker helt fint leve på bare planter. Jeg sier ikke at vi ikke kan spise kjøtt, men når det bare er helsemessige og miljømessige - og viktigst for min egen del, etiske - fordeler ved å spise vegetarisk, ser jeg faktisk ingen grunn til å ikke gjøre det. Mange tenker at det er tungvint, men det trenger det ikke å være. Hvis man er av typen som ikke liker å lage mat fra bunnen av hver dag, er det veldig enkelt å erstatte kjøtt i halvfabrikatgryteretter med for eksempel bønner, linser, kikerter eller tofu, som ikke er noe mindre proteinrikt enn kjøtt. Mange argumenterer også med at kjøtt er så godt, men heldigvis fins det, både i matbutikker, helsekostbutikker og nettbutikker, massevis av gode kjøtterstatninger. På for eksempel norske veganermat.no kan man finne smaks- og næringsrike vegetariske varianter av blant annet bacon, servelat og kebab. Hvis man av ulike grunner likevel ikke vil være vegetarianer, anbefaler jeg å innføre minst en kjøttfri dag i uka. På bloggen til Framtiden i våre hender finner man stadig ny inspirasjon. Ellers er gode matblogger som Veganmisjonen, Green Bonanza, Vegetarbloggen, Indisk vegetarmat, Veganeren, Veggisbloggen og Vegan's Life absolutt å anbefale!

Vladimir Kush - Jeg skreiv - eller egentlig posta jeg for det meste bilder - et eget innlegg om ham for noen år siden, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. Vladimir Kush er altså en surrealistisk maler fra Russland, født i 1965, bosatt i USA. Og jeg kan egentlig ingenting om billedkunst, så jeg trur egentlig ikke jeg skal prøve å si noe mer, men heller bare vise fram noen av de fantastiske bildene hans, som i væffal jeg mer enn gjerne kan fortapes i:

VNV Nation - Mitt første møte med VNV Nation var gjennom balladen Illusion, mer spesifikt denne lille videoen. Jeg sjekka dem ut ytterligere, og fant ut at de lager musikk i et breidt sjangerspekter, fra elektropop til hardcore, industrial og til og med techno, og til og med klassisk! Temaer som går igjen, er nettopp de temaene jeg lar meg fascinere, begeistre og henrive av, sånn som verdensrom, filosofi og tid. Det er nettopp denne typen musikk jeg vil skal være soundtracket til alle de knallbra sci-fi-filmene jeg lager i et parallellt univers. Låter jeg liker spesielt godt, er for eksempel Space & Time, The Farthest Star, As It Fades og Further. De har mange album liggende på Spotify, så det er bare å utforske!

Datekalender

Så. Denne jula lagde jeg en dateadventskalender til Jørgen, og jeg lovte å skrive opp alle de forskjellige datene i tilfelle noen ville gjøre noe lignende en gang, eller bare ville ha ideer til ting å finne på en kjedelig dag, enten aleine eller sammen med andre. Dette er meg som holder løftet mitt. Rekkefølgen de er skrevet opp i her, er forøvrig ikke den rekkefølgen Jørgen trakk dem, i og med at han trakk en tilfeldig pose hver dag. Og hvis du skulle lure: vi har ennå bare bygd pepperkakehus og hatt kaffedate på Starbucks med sjokomuffin attåt, så det er fortsatt mye fint og gøyalt som venter oss.

1. Gå på skøyter, gjerne i selskap med en termos med kakao og kanskje en Kvikklunsj eller to.
2. Vi går ut og spiser på en restaurant du velger. Jeg spanderer, selvfølgelig.
3. Vi går på et museum du velger. Jeg betaler eventuelle inngangsbilletter.
4. Ut på tur i skogen med engangsgrill og pølser!
5. Vi ser en film du velger på kino. Jeg spanderer.
6. Full kroppsmassasje, utført av meg!
7. Bowling! Jeg betaler.
8. Først velger du hva vi skal ha til middag. Så velger du hva vi skal ha til dessert. Så velger du hvilken film vi skal se. Jeg skaffer ingredienser og film, og lager mat og etterpågodt, mens du bare slapper av. Så ser vi filmen til slutt.
9. Spillkveld! Du velger om det gjelder brettspill eller Playstation/Xbox eller en kombinasjon. Jeg kjøper inn snacks eller godteri som du velger.
10. Du bestemmer! Vi legger opp en dag med det du vil. Nøyaktig det du vil. Fra hva vi skal finne på på dagtid, som kan være alt fra se film til gå på kino til gå på tur til gå på ei utstilling, til hva vi skal ha til middag. Du bestemmer.
11. Drammen-date: vi tar toget til Drammen, kjøper is på McDonald's, tar noen glass på Unique, går innom Strømsø Plateforetning, går kanskje en tur opp til Spiralen… hva du vil, egentlig. (Denne er litt spesiell for Jørgen, siden han er så glad i Drammen (forstå det den som kan)).
12. Akedate: vi tar en svipptur innom Lier og henter akebrett og overtrekksbukser og så drar vi på aketur!
13. Vi bygger snøhule!
14. Turist i egen by - vi sjekker ut turistguider for Oslo og legger opp en dag med sightseeing.
15. Gå inn på www.uio.no/livet-rundt-studiene/arrangementer og velg noe fra lista.
16. Gå inn på www.aktivioslo.no/hva-skjer/kurs-og-foredrag/ og velg noe fra lista.
17. Vi går inn for å skaffe alle tinga vi trenger og så bygger vi endelig pinhole-kameraet! (Denne er også litt spesiell for Jørgen, siden vi har snakka om å bygge et pinhole-kamera leeeeenge.)
18. Kreativ kveld - vi lager ting sammen, med valgfri godt drikke og snacks attåt. Vi kan for eksempel fortsette på vimpelen vår, eller du kan lære meg å strikke, eller så kjøper vi inn store ark og maler.
19. Jeg kjøper en god kopp kaffe og lønsj til deg en dag vi er ute i byen. En liten pause i hverdagen.
20. Drinkkveld - vi kjøper inn ymse ingredienser til å lage drinker vi syns virker gode, og så mikser vi i vei.
21. Jeg spanderer kaffe og valgfri kake, is eller annen dessert en dag vi er ute i byen.
22. Vi finner et julemarked eller en annen type marked og ser oss rundt og kjøper snurrepipierier. Jeg spanderer kaffe/gløgg/vaffel/mat.
23. Vi drar rundt i bruktbutikker og kjøper hvite klær som vi batikkfarger.
24. Lage pepperkakehus!

Forresten! Dette har ingenting med saken å gjøre, men nå kan alle miljøbevisste folk lage mine berømte burritos på kjøttfri mandag, via matbloggen til Framtiden i våre hender. Det syns jeg er litt kult.

Men hva spiser du egentlig? #1: Paneer jalfrezi

Jeg har vært vegetarianer i noe sånt som elleve år nå, og møter fortsatt folk som trur at jeg bare spiser salat og frossenpizza. For å motbevise at det er tilfellet, har jeg lyst til å vise dere noe av maten jeg spiser! På denne måten håper jeg at jeg kanskje også kan inspirere andre til å, om ikke konvertere helt og fullt til vegetarisk livsstil, så i det minste prøve ut en kjøttfri middag i uka. Vegetarmat er dyrevennlig, miljøvennlig, godt og sunt, så det er egentlig ingen grunn til å ikke gjøre det!

En ting, bare: jeg har et speilreflekskamera. Det er gammalt, tungt, sluker strøm og har slærkete kabelinnganger, noe som gjør det veldig tungvint i bruk. Jeg veit med meg sjøl at jeg bare vil miste interessen om jeg gjør det for vanskelig for meg sjøl, så bildene blir ikke av ypperste kvalitet, og dermed kunne maten sikkert sett mer innbydende ut. Så er dere advart!

Jeg har snubla over en fantastisk matblogg med det velklingende navnet Indisk vegetarmat, og jeg har så utrolig lyst til å teste ut alle oppskriftene der inne! I går prøvde jeg meg på paneer jalfrezi. Aller først gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før, nemlig å lage ferskost:

Det var så enkelt, og så gøy! Jeg bare kokte opp en liter melk, slang oppi tre teskjeer eddik, og rørte rundt så mysen og det derre andre skilte seg, og så heiv jeg innholdet over i et tørkepapirkledd dørslag, silte ut mysen, og satte osten kaldt i kanskje en times tid eller noe sånt, jeg så ikke på klokka. Superlett! Her forklares det mer inngående.

Videre fulgte jeg oppskrifta jeg linka til tidligere ganske nøye. Siden jeg fant ut at seks porsjoner var i meste laget for Jørgen og meg, halverte jeg den, og vi satt igjen med en ganske passe mengde pluss litt til. Jeg brukte ingefærpulver istedenfor fersk, og dessverre også tørka koriander istedenfor fersk - forskjellen er faktisk helt enorm, men siden jeg ikke har grønne fingre i det hele tatt, og de søte, små plantene vi hadde på Hamar dessverre døde ganske fort, har jeg innsett at jeg ikke får brukt fersk koriander i maten min før noen viser meg nåde og gir meg denne. Jeg brukte rød chili istedenfor grønn, rett og slett fordi det er enklere å få tak i, og så kutta jeg ikke grønnsakene like kunstnerisk som i oppskrifta. Resultatet:

Servert med ris og hvitløk- og koriander-naan!

Jørgen er generelt ganske pinglete på sterk mat, og jeg er hakket tøffere, men begge to syntes at denne smakte litt lite - og dette til tross for at kryddermengdene var det eneste jeg ikke halverte. Kanskje det hadde noe å gjøre med at grønnsakene ikke lå i en saus, jeg veit ikke. Det blei godt, altså, men jeg vil anbefale de aller fleste å krydre enda litt mer for en spenstigere smak!

Tre anbefalinger på Q

QI - Q er en litt rar bokstav, sånn, siden vi ikke bruker den så mye på norsk, mener jeg. Den brukes ikke så forferdelig mye på engelsk heller, væffal ikke i begynnelsen av ord. Og dermed ender jeg opp med å anbefale QI, som er et for så vidt dritmorsomt TV-program, men som veldig mange andre har et mye dypere forhold til enn meg. Det norske tilsvarende, Brille, kommer ikke i nærheten engang. Jeg mener, briter er og blir briter. Og hallo, Harald Eia rekker ikke Stephen Fry til ankelen engang i kulhet. Uansett, jeg har for det meste sett på QI på BBC Entertainment når jeg har vært hos foreldra til Jørgen på Nææz, og as far as underholdningsprogrammer av typen Nytt på nytt og Løvebakken går, er QI definitivt blant det gøyeste. Man kan tilsynelatende se hele episoder på YouTube, så jeg kan egentlig bare overlate det til dere å underholde dere sjøl.

Quorn - Som vegetarianer i hele elleve år, savner jeg med handa på hjertet ikke kjøtt i det hele tatt. Seriøst, jeg gjør ikke det. Folk trur alltid at jeg bare ikke tør å innrømme det, men jeg innrømmer all mulig pinlig og ukul drit hele tida, så tru meg når jeg sier at jeg ville ha innrømt det hvis det var sant. Det jeg derimot faktisk savner, er hvor enkelt det er å ikke være vegetarianer. Å bare kunne stikke innom en hvilken som helst bensinstasjon hvor som helst i landet for å kjøpe seg mat. Man skulle tru det ikke var så innmari vanskelig å for eksempel finne en baguett med ost og salat (altså uten skinke), men det er faktisk nesten bare i Oslo jeg får tak i vegetarisk kjappmat på kiosker og lignende. Quorn løser ikke dette problemet, men det er en sabla god kjøtterstatning. Jeg trenger ikke kjøtterstatning fordi jeg savner kjøtt, men fordi jeg savner lettvintheten med det. I wok, da, for eksempel, eller i halvfabrikat-gryteretter, opplever man som vegetarianer ofte at det blir vanskelig å fylle på med proteiner og/eller få til den rette konsistensen. Men det er da quorn kommer inn i bildet! Selvfølglig fins det mye annet greier som tofu og sånn, men tofu er ikke like vidunderlig enkelt og godt som quorn. Fordi det smaker faktisk skikkelig digg og saftig òg, og uten at man trenger å for eksempel marinere det først, hvilken man må/bør med tofu. Vegetarianere som leser bloggen min, bruker nesten garantert masse quorn fra før fordi det er så genialt, så for dere er det sikkert unødvendig å anbefale det, men til dere kjøttetere der ute som vil prøve dere på kjøttfri mandag eller bare vil redusere klimagassutslippa deres: prøv det i en hvilken som helst rett du ville brukt små kjøttbiter i. Det er så godt at du ikke vil ha lyst til å bruke kjøtt i det igjen. Kan forøvrig nevne at quorn passer aller best som kyllingerstatning, i og med at smaken ligner litt.

Quentin Tarantino - Som sagt, q'en tvinger meg til å anbefale ting (og folk) dere allerede veit at er kjempebra. Quentin Tarantino trenger egentling ingen introduksjon eller forklaring. Men se for all del Django Unchained, som er min favoritt-Tarantino-film. Ja, jeg syns faktisk den er bedre enn Pulp Fiction. Og Christoph Waltz er så kul atte bare herregud. Men det visste vi jo allerede fra Inglourious Basterds.

Tre anbefalinger på N

Naturvern - Det føles liksom litt banalt å si det (og ikke minst føles det en smule underlig å poste det som ei "anbefaling"), men dette er så utrolig viktig, og det er så latterlig mange som faktisk ikke skjønner hvor viktig det er. Altså, jeg blir skikkelig sint når folk bare kaster fra seg ting rundt omkring fordi de angivelig ikke gidder å ta det med seg til nærmeste søppelkasse. Og dette gjelder for all del ikke bare sånne søte, koselige småting som vi blir oppfordra til å gjøre med et smil i barnehagen - som for eksempel å plukke søppel ute i naturen - men det er alle de store tinga vi må gjøre noe med, forbruket som må ned, alle må spise mindre kjøtt, alle må kjøre mindre bil, alle må slutte å kjøpe og kaste så forbanna mye. Og dette temaet er så aldeles for stort til å bare bruke noen linjer på det, sånn helt egentlig, og jeg er ikke så ofte politisk på denne bloggen uansett, og jeg skjønner at mange ser på det som et enormt ork å gjøre mye (sjøl om det, helt ærlig, faktisk ikke er et ork i det hele tatt), men kan dere ikke i det minste kildesortere søppelet deres? Altså, jeg kjenner folk som ikke gidder dét engang, og det er etter min mening det minste man kan gjøre. Vi begynner å nærme oss the point of no return, der alt uansett hvor flinke vi er kommer til å gå til helvete, hvis vi ikke har nådd det allerede. Men hvis det er sånn at det ikke er for seint ennå, kan ikke alle prøve litt, i det minste? Det er faktisk utrolig hvor givende det føles å spise mat som man har dyrka helt sjøl, helt uten bruk av giftige sprøytemidler. Og bare for å oppsummere en altfor kort appell om et av de aller viktigste temaene i hele verden:

Nightlands - 300 Clouds - Jepp, jeg anbefaler en eneste sang, og ikke et band. Jeg har hørt litt på Nightlands generelt, men det er ikke noe av det som er i nærheten av fantastiskheten som utgjør 300 Clouds:



Jeg har faktisk allerede snakka litt om den, men det er en sånn helt ubeskrivelig episk følelse i denne låta som tar meg med til ubegripelig magiske steder (som nevnt i det gamle blogginnlegget, kan det godt hende at disse stedene fins i Afrika). Alle de kreative uttrykksformene er så unike til hvert sitt formål og på hver sin måte, og kan formidle stemninger man ellers ikke ville fått fram. Dette er jo noe av grunnen til at hvis jeg ikke veit hva jeg skal skrive om, så setter jeg på en sang jeg liker og skriver det jeg ser i sangen. Men nesten hver gang, syns jeg teksten på sett og vis blir skufffende, bare fordi jeg ikke klarer å formidle det samme som sangen i det hele tatt. Ofte har jeg klart å formidle noe helt annet, som kan stå helt for seg sjøl, og det er jo sikkert enda bedre, men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne sette ord på nøyaktig hva det er enkelte sanger gjør med meg. Ikke desto mindre har jeg innsett at det er umulig, så jeg skal snart holde kjeft og la deg høre på sangen i fred. Dette er det nærmeste jeg kan komme å drømme i våken tilstand.

Nord - Altså den norske filmen. Folk mener jo så mye om norsk film, mens jeg syns nå en gang at det som gjør en film bra, ikke har så mye med nasjonalitet å gjøre, at en bra film er en bra film uansett hvor den er fra. Det er med andre ord ikke noe som heter at en film er "bra til å være norsk." Enten er den bra, eller så er den ikke det. MEN, siden vi tross alt ikke produserer ekstremt mange filmer her til lands, blir likevel "norsk film" en helt reell greie enten man liker det eller ikke, og et faktum man ikke kan komme unna, er at jeg syns det er mye dårlig dialog i norsk film. Dette er muligens, og kanskje sannsynligvis, bare fordi jeg legger ekstra godt merke til det nettopp fordi det er på norsk, og at det på for eksempel engelsk uansett bare vil høres mer fremmed ut fordi jeg ikke er vant til helt naturlige og autentiske samtaler på engelsk. Men Nord, dere! For en film! For et manus! Jeg føler det er noe veldig litterært ved den. Altså, dialogen er ikke nødvendigvis troverdig, men den er likevel ekstremt velskrevet og oppriktig sjarmerende morsom, og selvfølgelig med en alvorlig undertone, som både gjør det morsomme morsommere og det alvorlige alvorligere. En herlig balanse. Yndlingsscenen min er definitivt den med den tolv (?) år gamle jenta. Trailertid:




---


Helt avslutningsvis vil jeg bare nevne at jeg i morra drar på road trip til Brønnøysund via Hallingdal, og det dermed vil være begrensa med aktivitet her framover. Jeg kommer sikkert til å ha noe fint å fortelle dere når jeg kommer tilbake igjen. Ønsk meg god tur, a!

I kategorien vakreste reklame

Jada, Telenor har noen glupiser innimellom, de og. Igrunn er det mye fint som går innimellom TV-programma. Denne så jeg på kinoen, da. Og helt seriøst, jeg sleit med å holde tårene tilbake. Hahahaha.



Nå blir dessuten sikkert Aurora og Linda litt glade. Siden jeg er samfunnsbevisst og sånn, mener jeg.

(Åh, så nydelig kvalitet, a gitt.)