Tre anbefalinger på V

Vegetarianisme - Jeg har selvfølgelig snakka litt om det før, for eksempel her, men jeg har tenkt å utdype litt. Jeg får ganske ofte spørsmålet "hvorfor er du vegetarianer?", mens kjøttspisere trenger ganske sjeldent å svare på det samme spørsmålet om hvorfor de spiser kjøtt. Mange mener at kjøtt er "naturlig", og det er jo naturlig i den forstand at mennesker klarer å fordøye det, men siden mennesker også fordøyer planter like godt og kan ha et fullverdig kosthold uten kjøtt, er det ingenting "unaturlig" ved å være vegetarianer. De som sier at mennesker er rovdyr, tar faktisk helt feil. Bare ta en titt på denne:

I motsetning til for eksempel katter, som kan dø av underernæring hvis de ikke får kjøtt i kostholdet sitt, kan mennesker helt fint leve på bare planter. Jeg sier ikke at vi ikke kan spise kjøtt, men når det bare er helsemessige og miljømessige - og viktigst for min egen del, etiske - fordeler ved å spise vegetarisk, ser jeg faktisk ingen grunn til å ikke gjøre det. Mange tenker at det er tungvint, men det trenger det ikke å være. Hvis man er av typen som ikke liker å lage mat fra bunnen av hver dag, er det veldig enkelt å erstatte kjøtt i halvfabrikatgryteretter med for eksempel bønner, linser, kikerter eller tofu, som ikke er noe mindre proteinrikt enn kjøtt. Mange argumenterer også med at kjøtt er så godt, men heldigvis fins det, både i matbutikker, helsekostbutikker og nettbutikker, massevis av gode kjøtterstatninger. På for eksempel norske veganermat.no kan man finne smaks- og næringsrike vegetariske varianter av blant annet bacon, servelat og kebab. Hvis man av ulike grunner likevel ikke vil være vegetarianer, anbefaler jeg å innføre minst en kjøttfri dag i uka. På bloggen til Framtiden i våre hender finner man stadig ny inspirasjon. Ellers er gode matblogger som Veganmisjonen, Green Bonanza, Vegetarbloggen, Indisk vegetarmat, Veganeren, Veggisbloggen og Vegan's Life absolutt å anbefale!

Vladimir Kush - Jeg skreiv - eller egentlig posta jeg for det meste bilder - et eget innlegg om ham for noen år siden, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. Vladimir Kush er altså en surrealistisk maler fra Russland, født i 1965, bosatt i USA. Og jeg kan egentlig ingenting om billedkunst, så jeg trur egentlig ikke jeg skal prøve å si noe mer, men heller bare vise fram noen av de fantastiske bildene hans, som i væffal jeg mer enn gjerne kan fortapes i:

VNV Nation - Mitt første møte med VNV Nation var gjennom balladen Illusion, mer spesifikt denne lille videoen. Jeg sjekka dem ut ytterligere, og fant ut at de lager musikk i et breidt sjangerspekter, fra elektropop til hardcore, industrial og til og med techno, og til og med klassisk! Temaer som går igjen, er nettopp de temaene jeg lar meg fascinere, begeistre og henrive av, sånn som verdensrom, filosofi og tid. Det er nettopp denne typen musikk jeg vil skal være soundtracket til alle de knallbra sci-fi-filmene jeg lager i et parallellt univers. Låter jeg liker spesielt godt, er for eksempel Space & Time, The Farthest Star, As It Fades og Further. De har mange album liggende på Spotify, så det er bare å utforske!

We are made of starstuff

Okei, så jeg har en tendens til å blogge de gangene jeg ligger våken og spinner ville tankespinn og blir overvelda av store følelser. Sånn er det bare.

Men dere, har jeg noen gang gått i dybden av min intense kjærlighet for universet? Nei, jeg overdriver faktisk ikke når jeg snakker om intens kjærlighet. Dette er så sterkt og så stort at jeg ikke kan snakke om det på noen annen måte, helt siden jeg var liten, at det nesten har religiøse aspekter. Ironisk nok ser jeg faktisk veldig mange likhetstrekk mellom nettopp religion og astronomi/kosmologi, men jeg snakker litt rundt meg sjøl her nå, merker jeg.

Uansett så begynte dette akutte ytringsbehovet på en måte det gjerne gjør; ved at jeg hørte på Current 93. Og ikke ei hvilken som helst Current 93-låt heller (heck, ingen av Current 93s låter er "ei hvilken som helst Current 93-låt"):



Jeg mistenker at mange YouTube-videoer og sanger jeg poster her forblir uavspilte, men vær så snill, hør i det minste halvparten av denne sangen, for den er så perfekt og oppsummerer så inderlig godt stemninga universet gir meg. Jeg er ikke særlig religiøs av meg, men poesien og det himmelske lydbildet her gir meg en følelse av at jeg er uendelig liten og at verden er uendelig mystisk og ufattelig. Som sagt; jeg ser mange likheter mellom religion og astronomi/kosmologi.

Og jeg ser videre, og jeg finner dette:

Dette er åssen en kunstner ser for seg at det uunngåelige framtidige kræsjet mellom vår egen Melkevei og Andromeda-galaksen vil foregå. Og dere, bilde nummer fem... det er så vakkert og uutgrunnelig at jeg vil gråte.

Og så har vi Carl Sagan, da dere. Det er ham jeg har lånt innleggstittelen fra. For denne ene tanken er så rar og fascinerende og sann og nettopp vakker; at alt som jorda er lagd av, blei til inni stjerner for så lenge siden at vi ikke kan skjønne det engang. Inkludert alt som lever. Og herregud, dere, jeg kom nettopp på at i 2006 en gang så skreiv jeg en tekst som egentlig ligner ganske mye på dette blogginnlegget. Og jeg er så ekstremt overvelda akkurat nå.

Og ikke for å støte noen her, men det slår meg helt ærlig som veldig kjedelig å bare akseptere at "verden er sånn fordi Gud lagde den sånn." Altså, undring og magi vs. fornuft og vitenskap blir ofte satt opp mot hverandre som fiender, når realiteten er at sånn som jeg ser det, så er det et så uendelig stort rom for nettopp magi i vitenskap. Jeg kan absolutt se det guddommelige ved vår perfekt sammensatte verden, og uten å prøve å gå inn på de dypeste filosofiske temaene - jeg mener, ett sted må jo grensa gå, også for overtrøtte blogginnlegg - så ser jeg helt tydelig den gudelignende krafta som holder liv i oss, som gir oss bevissthet og følelser og strøm til hjernen, og som gjør at alt bare fortsetter og fungerer, men helt fundamental kristendom (eller jødedom eller islam) som sier at Gud skapte jorda, Gud skapte universet, det er sånn fordi Gud har bestemt at det skal være sånn... det virker jo som ei så kjedelig oppfatning. Jeg syns det er så utrolig mye mer spennende å lære åssen alt oppstod og virker og hvorfor det gjør sånn, og lære at alt har en sammenheng, og oppdage at jo mer vi veit, jo mindre veit vi, og alt blir bare mer og mer mystisk. Vitenskapsfolk blir jo ofte kritisert av enkelte religiøse for å være så kyniske og ha et svar på alt og mangle åndelighet i livet sitt og og og "trade away wonder for reason" (som de sier i fantastiske Carnivàle, som jeg har sett litt på i det siste). Men er ikke nettopp "reason" full av "wonder"? Jeg veit ikke om noe mer fantastisk enn nettopp vitenskapen, og helt spesifikt for min del, astronomi og kosmologi. Jeg trur faktisk at mitt forhold til universet kan være ganske likt religiøses forhold til sin gud, uten at jeg selvfølgelig kan si det hundre prosent sikkert, siden jeg aldri har hatt et speiselt forhold til noen gud.

Og dette er uoversiktlig og psychobablete nok allerede, så jeg tenker jeg runder av ganske snart. Men altså, jeg var den rare ungen som satt og leste bøker om universet isteden for å klatre i trær, og denne store, mystiske, åndelige følelsen tanken på at alt er større enn meg gir, minner faktisk mer om kjærlighet enn om så mye annet.

Og sist, men ikke minst, hvis du vil ha noe mer fengende å høre på enn Current 93, men som likevel passer helt perfekt til temaet jeg noe rotete har begitt meg ut på i dag, så sjekk ut egentlig hva som helst av VNV Nation.

Og husk for all del å se masse science fiction, og særlig Battlestar Galactica!!!