Jeg har relativt nettopp vært på et lite besøk hos Kolbjørn, og der kom jeg på en ting: i dag er det jaggu ettårsjubileum for elevkvelden til filmlinja på Skiringssal anno 09/10!!! Det kan vi ikke la gå upåaktet hen, særlig ikke med tanke på at Henrik gjorde meg glad her om dagen ved å poste et aldri så lite bilde av meg på mitt vakreste. Siden han la det ut på sin blogg, og siden jeg sier ifra nå at det er han som har tatt det, håper jeg han syns det er greit at jeg legger det ut på min og, så får vi heller bare satse på at han skriker ut hvis han ikke syns det:
Hvis jeg noen gang ser på deg på denne måten, kan du være omtrent bombesikker på at jeg vil ha deg, liksom.
Fordi herregud, vi covra jo (les: mima til) Gorgoroth og greier da vi holdt en én sang lang konsert som bandet 666 Fuck-Kill for resten av skolen. God stemning:
Og veit dere hva annet jeg kom på her om dagen? Introvideosnutten vi lagde i anledning konserten, ser jo egentlig skikkelig witch house ut:
Drøye greier. Henrik hadde regien. Litt trist at klippet vi jobba beinhardt for, som viste meg dinglende i ei løkke etter halsen fra et tre midt på natta, i fullt kostyme og greier, blei altfor mørkt til å ha med i den ferdige greia. Men gøy var det.
Og ellers? Jeg gjør ingenting. Føler ingenting. Kanskje jeg burde prostituere meg.
Har søkt på (enda en) jobb. Tør ikke å håpe på at jeg får den.
Oh, og før jeg glemmer det; jeg har lagd enda en sang! Så mye bedre enn den forrige, og faktisk ganske mye mer komplisert, sjøl om det for all del er snakk om enkel synth:
Yeah. Har fått det til nå. Kvaliteten er hundre ganger dårligere enn originalversjonen jeg har på MacBooken min, for vårt utstyr of doom er helt rått, men det tok mye kortere tid å laste det opp sånn. Kos dere etter beste evne.
Neste episode kommer... tja, i framtida, i væffal.
Jeg har ikke så mye å si, egentlig. Filmfestival i kveld!
Planen var i utgangspunktet å laste opp den herlige miniserien vår "Ungdomsskolen" til alles store glede, men den gang ei. Det er noe rart med filene. Jeg har gitt dem opp, til tross for å ha prøvd veldig mye rart for å få dem til å funke. Håpet mitt nå, er at noen andre legger dem ut på YouTube så jeg kan poste det her, eller at jeg får gjort det på en av iMacene på skolen. Så inntil videre forblir den en hemmelighet. Men den er episk.
I mellomtida kan dere få utdrag fra elevkvelden vår sjette februar i filmform. Jeg trur ikke det er så veldig gøy å se bilder fra det uansett. Meget spesielt interesserte kan ikke desto mindre få utløp for sine lyster her.
Først av alt mener jeg å huske at Håkon viste noe som kunne ligne på interesse for å se hva i helvete vi brukte de brennende korsa til. Det var dette:
Altså introen til den én sang lange konserten til metalbandet 666 Fuck Kill, bestående av meg på vokal, Tor Espen og Kjetil på gitar, Martin på bass og Vorpis (i tidligere innlegg omtalt som Kristian fra Gjøvik) på trommer. I tillegg hadde vi med oss Henrik og Krølle (han fra Stord, vettu) som slaver. Blei så vakkert, atte. Filmsnutten er forøvrig i første omgang Henrik sitt verk.
Videre har vi traileren til en ikke-eksisterende superheltfilm i regi av Michael. Jeg obsesser litt over deler av den, og folk som har fulgt ekstra nøye med og lagt merke til enkelte detaljer i en del av de nyere tekstene mine, skjønner kanskje hvorfor? Litt flaut er det og. Jeg kan liksom aldri tenke meg at det er normalt. Men hallo, føkkings nærbilder. Så klart, liksom. Men for all del, traileren er egentlig rasende festlig i seg sjøl og:
Og sist, men definitivt ikke minst, har vi den lettere usaklige reklamefilmen til Kjetil. Den hadde ikke vært noe som helst, hadde det ikke vært for den fantastiske dialekta til Vorpis (ja, det er han som har voice-overen). Sjøl om han strengt tatt egentlig snakker plain bokmål her, så er det liksom noe med Gjøvik-feelingen som nonetheless skinner imellom:
Eneste triste her, er at bildet har blitt kutta så teksten på slutten ikke blir fullstendig. Under "ENGELSK ØLGJÆR!" skal det stå med liten skrift "(mulige bivirkninger kan være: kreft, kols, osv.)". Helt fantastisk, egentlig. Og hvis det er noen som veit hvilken sang som er brukt i bakgrunnen, tell me! Jeg fikk nemlig ikke noe fornuftig ut av Kjetil da jeg spurte ham.
Ellers har jeg ikke så mye mer å si. Jeg ser for meg at jeg likevel kommer til å blogge masse i dagene framover for å ha noe å gjøre. We snakes!
Å laste opp denne har vært et helvete uten like! Du skjønner ikke hvor sjenerøse YouTube er med størrelse- og lengdebegrensning før du prøver å finne noe tilsvarende der ute på det store, vide nettet. Og det virkelig triste, er jo at filmen til og med er innafor grensene. Sjølve fila er på én komma åtti og noe giga, og den er i underkant av ni minutter lang. POENGET MITT ER at jeg har blitt nødt til å kompensere, og at 4:3-formatet som Håkon er så glad i, er historie, noe som egentlig bare går på bekostning av tittelen på begynnelsen, pluss at kvaliteten er en tanke mer kornete, uten at det har så veldig mye å si, egentlig, for siste innspurt av filminga her blei gjort i desember en gang, altså før vi fikk det superawesome utstyret som faktisk tar bilder som ser ganske greie ut.
Nå skal jeg ikke unnskylde meg mer, og heller gå over til å skryte som faen. Jeg og resten av gruppa er nemlig rasende fornøyde med sluttresultatet, og på premiere og elevkveld sjette februar fikk vi endelig et fysisk bevis på hvor forbanna gode vi er idet vi fikk greie på at vi hadde dratt hjem den ekstremt presistjetunge skoleprisen for beste film. Og se, jeg har bildebevis:
Du kan godt få lov å overse det faktum at jeg ser ut som en idiot. Tor Espen er søt, da. I tillegg vant vi for beste kvinnlige hovedrolle:
Og bare fordi jeg ikke er av typen som noensinne egentlig kommer til poenget, vil jeg minne om at traileren er å finne igjen her, i tilfelle dere har lyst til å bli skikkelig gira før dere faktisk ser den endelige greia. Jeg mener, ingenting flammer opp stemninga som en real smakebit. Særlig ikke når den er så... relevant... som det traileren vår er.
Men jeg merker at jeg syns det er slitsomt å skrive i dag. Det er første dag av vinterferien, og jeg har allerede sovet i fire - fem timer etter at jeg forlot Sandefjord. I overigår var vi i Sverige, og jeg kjøpte en kilo snop, ei tolvpakning Vanilla Coke og noe voksenbrus. Ta vel imot hjertebarnet vårt, Flasketuten peker på:
Nå er det bare tre dager til premieren på Flasketuten peker på (eller, teknisk sett er det vel to, i og med at det er over midnatt, men hallo, liksom). Dere veit, den romantiske komedien som tidvis var ekstremt klein å jobbe med i lys av tidligere hendelser. Den har vært ferdig ganske lenge nå. På tirsdag viste vi traileren dens på morgensamling, en trailer som forøvrig er sjarmerende usaklig og overhodet ikke har noe med filmen å gjøre, kanskje bortsett fra at klippa strengt tatt er henta fra det ferdige resultatet. Jeg veit ikke med Martin og Mathilde, for de satt for langt unna til at jeg så dem, men da vi viste den, var Tor Espen og jeg tilsynelatende de eneste som lo. Akk, ja.
Poenget mitt var uansett at siden dere allerede venter i spenning (?) på å se kjærlighetsbarnet vårt, kan det umulig skade å bygge opp/knuse forventningene deres bittelitt med nettopp den superrandomme traileren:
Noe annet som garantert heller ikke kan skade, er å komme med ei lita oppfordring til dere:
Så får dere velge sjøl om dere tar den på alvor eller ikke. Sjøl om også jeg innser at Sandefjord er i lengste laget for én kveld for de fleste av dere, så hadde det vært veldig koselig om dere faktisk hadde dukka opp, altså.
Og ellers er jeg bare stressa. Jeg gjør faen ikke annet enn å redigere og øve på scenenumre. Men så skal nå en gang denne elevkvelden blåse taket av skolen og, da så. Det var forresten snøstorm i går, og det er for tida så forjævlig kaldt at jeg går med sånn tre gensere utapå hverandre. Bare sånn, for the record, liksom.
Hvis jeg noen gang ser på deg på denne måten, kan du være omtrent bombesikker på at jeg vil ha deg, liksom.
Og veit dere hva annet jeg kom på her om dagen? Introvideosnutten vi lagde i anledning konserten, ser jo egentlig skikkelig witch house ut:
