Ikke nok med at Kuja er i det

Vivi: Why am I shaking...? What is it that I'm feeling...?
...
Zidane: You wanna know a trick to get your mind off things? This is an age-old ritual between male friends! Come over here, Vivi. Let's go together. Doesn't it feel nice to let yourself go under the stars?

Final Fantasy IX er faktisk helt fantastisk.

Edit: Se, se, seeee hva jeg i tillegg fant på www.gamespit.net! "Zidane's relationship with Vivi is equally essential to the story." Neste setning begynner dessuten med "The innocent Vivi learns that...", men resten kan jeg ikke si, for det vil bli å spoile. Men alle med fantasien i behold greier jo å fullføre den perfectly på egen hånd.

Twilight-obsessions

Jada, per akkurat nå har jeg fem hele blogginnlegg i januar, og tre av dem er filmanmeldelser, liksom. Men jeg lever ennå! Ikke i beste velgående lenger, bare. Det er derfor jeg ikke har blogga noe særlig. Det er ikke så mye å si. Jeg mister fotfestet og er redd. Og ting skjer ikke.

Men åååh, lad os ej være emo, og heller kose oss! For jeeeg så Twilight i stad (i seineste laget, og jeg er klar over det, så ikke mobb), og jeg overgir meg, Kristina: Robert Pattinson er faktisk veldig, veldig pen i den filmen. Ikke i profil, dog. Nesa hans er rar og flat og har merkelig form. Og han kler bedre å ikke smile enn å smile. Men rett forfra! Dang it! Fyren ser bra ut som likbleik, ass! Og Carlisle, mmmm! Og jeg som ikke pleier å like blondiner engang! Og Alice! Folk er sånn generelt bare heite. Og James! Men ikke Emmett. Æsj.

Jeg tenkte ganske mye, som jeg alltid gjør, da jeg så filmen. Jeg tenkte forferdelig koffert i rommet til Bella-scena, og jeg kan egentlig bare si med én gang nå at det er mulig innlegget her kommer til å innholde noen småspoilere. Ikke noe alvorlig, altså. Men noe småtteri blir det nok. Men uansett, rommet til Bella-scena. Der tenkte jeg koffert. Men det var egentlig ikke morsomt engang, bare hormonelt og teit, så jeg veit ikke hvorfor jeg nevnte det i det hele tatt.

Men herreguuuud, scena der Carlisle biter Eddie! Og jeg som aldri har vært noen særlig fan av CarlisleXEdward engang tradisjonelt! Seriøst, den scena justifies at filmen egentlig ikke var all verden, altså. Men jeg følte likevel ikke at jeg kunne nevne den i min veldig objektive og saklige anmeldelse. Wøhø.


Hallo, liksom! Og hva skjer forresten med at Eddie ligner på Brian Molko bittelitt der (særlig i første bilde)? Hva skjer egentlig med at alle ligner på Brian Molko i det hele tatt? Jeg syns jeg ser folk som er klin lik ham overalt. Kanskje jeg må skrive et blogginnlegg om ham snart.

Og det er ikke bare Carlie og Eddie som har noe på gang. Neida, den hora har så totally noe på gang med James og. Sjekk blikka de utveksler i baseballscena, da, herregud:

Jeg er ikke dum, liksom.

Og nå bør jeg gå og legge meg.

License Note (redirected from Death Note) og andre ulumskheter

Hvis jeg skulle starta band, hadde det nok ikke gått så bra. Litt loking rundt på last.fm har nemlig avslørt at alle de tøffeste bandnavna allerede er tatt. Se bare på alt snadderet jeg fant:
- Bimbo Boy
- Drown Retarded Children
- Semen Across Lips
- Hentai Cum Dungeon
- Jesus Anal Penetration
- The Wanking Nuns
- Vomitronic
- lmfao
- The Homosexuals
- Clitboys

Og som om ikke dét var nok, har jeg fått hekta på Uncyclopedia. I seineste laget, jeg veit det, og det er lenge siden det egentlig var kult i det hele tatt, men saken er at jeg har visst om det lenge, skjønner du. Jeg har bare ikke søkt etter de riktige tinga ennå. Men jeg blei altså litt frista da Ingrid Marie tipsa meg om at Tokio Hotel redirects til gay, så jeg måtte jo selvfølgelig sjekke ut, og mens jeg først var der, kunne jeg jo søke litt rundt. Her følger de gylne øyeblikka:

See also:
- Death Note
- Dir en grey
(fra Yaoi)

Symptoms:
- Leather Pants
- Anorexia
- Hairstyles similar to that of the human female, or that of Gackt
- Thinking Gackt is hot
(fra Yaoi)

Targets:
- L
- Near
(fra Yaoi)

Its use is explicitly forbidden by the Japanese, who are apparently much smarter than us, until one realizes that they speak Engrish. You're only allowed to use the letter L if you can prove that you're a master detective. And then you have to use it as your name.(fra L)

Anthropomorphic representation of the letter L. Not to be confused with Eru desu.(bildetekst fra L)

Trivia:
- Last but not least, L is totally gay for Yagami Light!(fra L)

Dué le Quartz was formed in 1999 when the Norwegian elf Miyabi travelled to Japan to begin creating music for humans, as Miyabi found Elven music to be quite dull. Banished from Elven society, Miyabi was forced to work as a prostitute in Tokyo to gain enough yen to buy food to feed the alternate universe formed inside his stomach after getting the tips of his ears cut off. If Miyabi could not keep the people in the universe happy, he would not be able to make music anymore. Even now as Miyavi, he must eat great quantities of food! This is why he is unable to gain weight.(fra Dué le Quartz)

“SUPER HAPPY AWESOME FUN TIME FIGHTER POWER DOUBRE BARR GO MASTER AWESOME WARRIAAAAAHHHHH!!!!”
~ Japanese on anything
(fra Japanese)

JP ranguage exampres:
- Makudonarudoooooooooooooooooo kawaiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii!(fra Japanese)

Prime Minister: Herro Kitty
Currency: Hentai(fra Japan)

Religion: PR0N
(fra Norway)

Jeg har egentlig et liv, altså. Helt sant.

"Far er i meg og gjør sine gjerninger"

Eller hele dritten, om du vil:

"Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far er i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld."

Hvem visste at religion kunne være så tolkbart? Eller at Jesus sa så mye smart, for den saks skyld? Det blir jo nesten litt Papa to Kiss in the Dark.

På tide å reise seg for Angel Sanctuary

Det er egentlig litt rart at jeg aldri har skrevet om Angel Sanctuary i bloggen min før. Eller, jeg har vel strengt tatt gjort det i bisetninger og sånn, men ikke noe alvorlige greier. Akkurat som Karoline a.k.a. Akima mener jeg at karakterer er noe av det som får ei fortelling til å eksplodere (høhø, sjekk mitt heftige vokabular), så jeg har tenkt å konsentrere innlegget om dem. For som med alle gode fortellinger, har Kaori Yuki (forfatteren, om du ikke skjønte det) utvikla ei hel huskestue av sinnssvakt fengende karakterer, og det er nettopp dem, utviklinga deres, forholdet mellom de forskjellige, personlighetene deres, replikkene deres og reaksjonene deres som gjør serien så genial som den er. Altså, plottet og sjølve historia er bra nok, med mange overraskelser i sjangertypisk stil, men det er altså folka som gjør dette til noe hinsides gromt. Og for dere som ikke visste det: dette er min favorittmanga, som jeg har lest på i all evighet, til tross for at det bare er tjue bøker. Men hallo, 99 kroner per bok, det blir fort mye penger, det. Så jeg foreslår ro i salen og andekt i blikket elns.

Historia først. Den er egentlig litt vanskelig å ta for seg, i og med at det skjer MASSE, og ting er i forandring, og ikke noe er som det ser ut til, og hele den regla. Men vi tar basisen, shall we?

Setsuna Mudo is a troubled teen in love with his beautiful sister Sara. Jada, om du ikke allerede har gjennomskua meg, så var det faksa direkte inn fra baksida av alle bøkene. Nei, jeg sitter ikke og leser fra dem, men jeg kan den åpningslinja utenat. Høhø. Ænivæis, duden er altså forelska i si søster, noe som ikke i det heeele tatt inspirerte meg til forholdet mellom Mio og Arielle, for dere som leser/leste/har lest Lunisand. Plutselig en dag møter han en gjeng ekstremt sære folk som bare prater tull. Dessuten har en jævligomgheit bestevenn som har et navn som er forvirrende hvis du har lest/sett Death Note først, noe jeg ikke hadde. Jeg syntes det derimot var desto morsommere da jeg begynte å se Death Note. Men ja, hvor var vi? Jo. Mange rare ting fører etter hvert til at han får vite at han er en reinkarnasjon av teh organic angel Alexiel ("organisk engel" på norsk høres liksom ikke like kult ut), og må redde verden og sånn.

Dessuten er serien full av yaoi-referanser. Som sagt i et tidligere innlegg, er den selvfølgelig omtalt på boysonboysonfilm.com.

Og før du tenker snuskete tanker: animeen er ræva.

Så! Karakterene! Det vil si, mine favoritter blant dem. Og med så mange godbiter å velge mellom, er det neiggu ikke mange som er utelatt. Rekkefølga er forøvrig alfabetisk. Wøhø. Er liksom ikke noe annet som duger. Ooog, fordi jeg har prøvd i så stor grad som mulig å velge bilder som matcher personligheta deres, med replikker og det hele, så er det kanskje greit å få med seg at det, som all manga som ikke er voldtatt av bæsjete oversettere (jada, jeg er glad i store ord), leses fra høyre til venstre.

Belial
Han/hun teller på tysk! Hvor sexy er ikke dét!? Herr/frøken Mad Hatter er forøvrig grunnen til at jeg gikk rundt og telte absolutt alt jeg kom over på tysk da jeg var i London for to år sia. Og hvis du lurer på den han/hun, herr/frøken-greia, så er det fordi jeg faktisk ikke er sikker på hvilket kjønn det er. Ehm... det er noe sånt med at, i følge Angel Sanctuary, engler er født uten kjønn, men Belial her ville bli dame, så han/hun satte i gang en slags jeg-vil-bli-dame-prosess (ikke at jeg veit åssen det foregikk), og blei fordømt av de andre og sendt til helvete, halvveis i prosessen eller noe. Så, ja. For ikke å fornærme noen, holder vi oss til å omtale ham/henne som nettopp han/hun. Uansett! Han/hun har en slange (ikke misforstå...) som han/hun liker å nusse på, og er forhenværende hore med et egentlig ganske tragisk kjærlighetsliv. Uten å spoile noe, kan jeg nevne at det av den grunn ligger en slags melankoli over Belial, samtidig som han/hun har en ekstremt sensuell væremåte, og jeg innbiller meg at han/hun har en lav (som i lydnivåmessig), lys stemme, litt som Kitten i Breakfast on Pluto. Fyren/dama er rett og slett stilig.



Kato & Kira
(Dobbeltbilde fordi dette bare er TEH PICTURE av dem, og det virkelig ikke er noe annet som summerer opp hele dem bedre i form av bare ett bilde. For ordens skyld: Kato til høyre, Kira til venstre.)

Kato mislikte jeg egentlig ganske sterkt helt i begynnelsen, men det er fordi han absolutt insisterer på å være så sinnssykt drittsekk da, det. Han blir ikke skikkelig tøff før lenger uti, men da er det til gjengjeld i så stor grad at du sitter og gliser bare han er med i ei rute. Hva er det å si om ham? Uten at det på noen måte er et ord jeg i noen sammenheng overhodet liker å bruke, så er det første som slår meg ved ham "cool". Både av utseende og væremåte. Han har desidert noen av seriens mest kickass replikker, og han friker aldri ut, men tar alt med knusende ro. Ikke av typen "uh, jeg er tøff og mystisk og veit å holde hodet kaldt i enhver situasjon", men av typen "jeez... dere er i trøbbel IGJEN!? Seriøst...", hvis du skjønner hva jeg mener. Eventuelt "quit farting around, let's get outta here!" som han presterer å si i et kapittel. Vel, er strengt tatt litt usikker på den siste biten, men det er noe sånt. Den første biten husker jeg væffal klokkeklart. Slutt å fise rundt, liksom. Hihi.
Fun fact: for dere som har kikka innom I dypet av en ruin-serien min, og som husker den perverse duden som dopa Lupus sønder og sammen i kapittel ti og elleve... vel, han er inspirert av Kato. Både av utseende og oppførsel.

Kira! Min første mangacrush ever! Bør forøvrig ikke forveksles med Light "Kami-sama" Yagami, til tross for at jeg veit at navnet væffal har frika Ingrid ut noen ganger tidligere. Han er litt av den samme "cool" (jesuskristus, som jeg hater det ordet, og som jeg hater at det passer som en beskrivelse av disse to jævlene) som Kato er, men ikke i like sarkastisk grad, hvis du skjønner hva jeg mener. Kira er liksom hakket mer sympatisk, og er aldri redd for å vise leserne at han er oppriktig glad i Setsuna (og takk og lov for at han ikke er redd for det! *sikle*), i motsetning til sin blonde partner-in-crime, mener jeg. Han er kjølig og avbalansert, og veit liksom alltid hva han skal si. Han er nesten alltid å se med et skjeivt smil om munnen, og er der til å filleriste Setsuna hvis han har gjort noe dumt igjen. Og så har han et sverd som er nesten like sexy som hva han sjøl er.



Michael
Michael kom på tiende plass da jeg kåra badguyer. Det meste som er å si om ham, blei vel egentlig sagt der og da, men jeg elsker å gjenta meg sjøl når det dreier seg om ting jeg liker, så forbered deg på reprise hvis du har lest den lista.
Ja, Michael! Han er så herlig! Naiv, lav (omkring 1.50), ekstremt temperamentsfull, innbilsk og høylydt. Hva er det å ikke elske? Jeg har på følelsen av at alle manga- og animefigurer som er lave, går ca. fra forstanden hvis du nevner det for dem (Ed*host*Elric), og guardian angel of fire er intet unntak. Han liker å hyle ut veldig pompøse skremmereplikker, og liker alt som skaper drama og kaos. Jo mer bråk og ståk, jo bedre. Dessuten har han klesstil som en j-rocker. Og som dere som kjenner meg veit, er det egentlig ikke mer som skal til før jeg har falt pladask for en karakter.



Riuet
Egentlig er han bare en bikarakter, men ikke desto mindre et helvetes fyrverkeri. Han er obsessed med kroppen til Kato (til og med forfatteren av serien har tenkt koffert på det der opptil flere ganger...) nesten like mye som han er obsessed med alt som tikker og går og har motor. Som sagt er han bare en bikarakter, og det er sånn sett ikke mange bøkene man får til å stifte bekjentskap med ham, men den lille tida han er der, er det underholdende som bare en viss bokstav.



Rosiel
DETTE ER EN MANN! Jada, jeg veit at det ikke er direkte innlysende, men etter at du har blitt kjent med ham, går det opp for deg at han kunne aldri ha vært dame. Uansett. Kanskje burde ikke teh inorganic angel himself ha vært med på lista mi over favorittkarakterer i det hele tatt, for han er utvilsomt seriens ultimate badass, og han har gjort sinnssykt mye dritt opp gjennom, men jeg trur jeg liker ham av litt av samme grunn som Sephiroth - rett og slett at han faktisk er jævlig ond. Men i motsetning til Sephy (haha, Sephy, Sevy...) er han ikke en sadistisk, kaldhjerta psykopat. OK, så har han kanskje noen psykotiske tendenser, og når jeg tenker meg om, har han ganske sikkert noen sadistiske og, men kaldhjerta er han på ingen måte. Han er en slags kjempeforskrudd kjærleikshippie som bare vil kose og kysse og drepe. Og i ei scene kler han seg i politiuniform uten noen tilstedeværende grunn. Man må jo bare digge ham.



Setsuna
("Yu Yu" er forresten tidenes lameste kallenavn på Kato, som for ordens skyld heter Yue til etternavn. Han blei for så vidt ikke så glad for det heller, noe seinere ruter viser.) Das hovedperson! Joda, så er han litt småemo, teatralsk og drama queen til tider, men han har da sine mer sympatiske sider og. Blant annet har han faktisk sinnssykt god humor, og jeg elsker de små, slightly homoerotiske øyeblikka som friker Kato og Kira ut. Noen ganger er det faktisk Kira som friker Setsuna ut, men det får så være. Dessuten liker jeg det at han er litt direkte, og in your face, liksom. Som i den fabelaktige scena der Zaphikel vil ha ham til å framstå som en supersaviour for hele englegjengen, i kjortel, parykk og ferdigskrevet manus og det hele, og han ruinerer det hele med "oh crap...", river av seg all finstasen og tar det på Setsuna-måten. Og da kan man sikkert tilgi ham "I will overcome this inner pain, no matter what!"-øyeblikka hans, som det sikkert er obligatorisk for ham å ha siden han tross alt er hovedpersonen.



Uriel
(Du får heller bare prøve å overse Kato med fårete ansiktsuttrykk i bakgrunnen der.) Uriel må vel være seriens svar på Vincent Valentine. Great angel of death, liksom, som har søkt eksil i helvete der han prøver å tilgi seg sjøl for sine synder. Jeg mener, former Turks-medlem som legger seg sjøl i superlang dvale i ei kiste i Shinra Manor for å, ehm, brood, har ikke noe godt norsk ord for det, anyone? "OH, LUCRECIA!" Kremt. Vel, nå skal jeg ikke gjøre narr av Vincent her. Han er tross alt den heiteste animerte figuren til dags dato (ja, han slår faktisk L, til tross for at den engelske stemmen hans høres ut som om den tilhører Günther). Men likhetene til Uriel er umulige å overse. Også når det gjelder utseende, bortsett fra at Uriel ser ut som om han har vært litt mer i sola enn hva Vinnie har, da, men det gjør uansett de fleste. Menhvorvarvi! Ja, Uriel! Han er kanskje litt stereotypisk, men skitt au. Du veit, mystisk, sier bare noe når det er høyst nødvendig, går utelukkende i svarte klær... du skjønner tegninga. Men den stereotypen ender alltid opp med å bli omfavna av yours truly og, da. Forresten kom jeg på enda en han har likhetstrekk med. Min egen Aliquid fra ruintingen, men det er vel strengt tatt heller Aliquid som har likhetstrekk med Uriel og Vincent, og ikke omvendt.
Og siden vi først har avspora og har nevnt Final Fantasy VII og Turks, så kan jeg jo også nevne at Reno ligner på Michael, både når det gjelder hår og oppførsel. Det aner meg at Yuki-san har tilbrakt noen kosestunder med sin Playstation, ja. Hun har væffal spilt FFVIII, det veit jeg, for det har hun nevnt i et sidenotat. Oh, well.

Men det var karakterene, dere, i væffal de tøffese av dem! Jeg hadde litt lyst til å skrive om Af og, men siden han er en bikarakter som er enda mindre med enn Riuet, lot jeg være. Han minner meg skikkelig om Fi fra Dempet sang fra Tipris. Fi er forresten min Edward Cullen, det vil si litterær hottie som jeg sååå hadde gifta meg med, hadde de bare vært ekte.

Jeg nevnte yaoi-referanser. Her har dere noen, men fordi det tar lang tid å skanne, og yaoi-referansene er maaange, er det et ynkelig utvalg. Les serien sjøl. Dere vil garantert ikke angre. Noen er opplagte fra vår kjære Yukis side, andre er ubevisste.

YAOISM!

(Involverte dudes og dudettes: Raziel, Kato, Setsuna og Kurai.)

(Litt vanskelig å se, men teksten til høyre er selvfølgelig "... have my way with your body?" Involverte dudes: Riuet og Kato.)

(Dette her er mest som jeg liker det. Du veit, ømt og hintende. For å gjøre meninga tydeligere, er Zaphikel blind. Og det vakreste her, er at Raziel tenker seinere tilbake på dette øyeblikket og tenker noe lignende "I felt something back then... what is this feeling? His hands... so warm..." Vel, jeg husker ikke ordrett, men du skjønner hvor jeg vil hen. Og sjøl om jeg allerede har sagt det, så; involverte dudes: Zaphikel og Raziel.)

(Involverte dudes: Setsuna og Uriel.)

(Omg. Kato biter i skjorta til Kira! Involverte dudes: Kira, Kato og Setsuna.)

(Involverte dudes: Kira og Setsuna.)

Og helt til sist: random bilde av Kira fordi han er teh sexyness:

Det er ikke bare jeg som har merka det

Når skal denne obsessinga ende, spør du sikkert. Jeg lurer nesten litt sjøl. Jeg skal innrømme det.

Det er uansett ikke poenget! For gjett hva jeg fant på www.boysonboysonfilm.com (åssen jeg finner fram til sånne nettsider er opp til din fantasi):

"Sure, it's still angsty and creepy, but the whole series' main theme is the giant power struggle between Kira (the attractive, suave, incredibly selfish Light) and L (who is later revealed to be a quirky, rather awkward, strangely good-looking, strangely sensual, incredibly selfish detective)."

Jada, dere veit hva det er snakk om.

Men det fortsetter!:

"The two are like alter egos of each other. They share the same superior intelligence, the same heartlessness and composed demeanor when it comes to human sacrifice (albeit L is more experienced and manipulative than Light), the same passion for winning. L and Light often seem to the viewer like two chess-masters, moving around and leading human pawns to their deaths, heedless of the costs, eager to win the game."

Mens jeg leste dette, satt jeg egentlig bare og gossa meg over de fantastiske beskrivelsene av animes vakreste dudes noensinne, men det blir fortsatt bedre:

"This pairing is typically not canon, but the artist - as it has become a trend these days - has dropped hints to probe L/Light yaoi fandom. (For example, L and Light are handcuffed together for many episodes, there is some humorous talk of homosexuality, some cool fighting scenes, a dramatic scene under the rain... not to mention the friggin' foot massage scene!)"

FOTMASSASJESCENA I MITT HJERTE!!! Og scena i regnet, fy faen, jeg sitter og griner fordi jeg syns den er så vakker. Men fotmassasjescena, dere. L har jo stått ute i timevis og er dryppvåt, og likevel setter han seg ned foran Light, som knapt har vært ute i noen minutter og tørker og gnir føttene hans... Jeg mener, i det øyeblikket forsvant min fotfobi på et blunk. Og så begynner Light å tørke håret til L, og... IIIIH! *insert obsessive fangirl behaviour here*

Men artikkelen gir seg ikke:

"Overall, why is this pairing so easy and exciting to imagine? L and Light are really wrong for each other, each being too much like the other. However, in a sense, there is no other character around who can work as a better pairing for either. They are both bad and good for each other. They are obviously and indisputably obsessed with each other, and each seems driven by the other's actions. It's almost as though Light's (Kira's) existence gives L's life meaning (true mental and physical stimulus) and vice versa. Both of their obvious disinterest in females (and sex with females in general) is at times disorienting. The only thing they seem to care or think about is each other. Through subtle changes in the (great) voice acting, the yaoi dreamer gets as much ammunition for angsty fantasizing as ever."

Angsty fantasizing! Jeg gjør intet annet! Denne artikkelen kunne sikkert ha vært skrevet av meg, jo! Og dere... stemmene til Mamoru Miyano + Kappei Yamagutchi = pure wiiiin! Gah... man hører at de har et forhold til hverandre, altså. Stemmene, mener jeg. Og da snakker vi perfect match.

"Don't be fooled. This anime is not for the weak hearted. And the L/Light slash is by no means fluffy or pink coloured. It's a relationship terrifying in its sheer, exhilarating power. It's horrible, but extremely visually tantalizing at the same time. The haunting look of the anime and the superb new-gen animation amplify the dark atmosphere of the plot."

Men det beste kommer helt til slutt. Eller, noe av det beste:

"If you're looking for an anime that will make you think and at the same time provide a healthy dose of torturously tantalizing, but painfully unfulfilled, yaoi psychology (psychology, not physiology), this is the right choice for you."

Painfully unfulfilled, dere! Er dét ei deilig formulering, eller? Åååh, det er skreddersydd til fanfic'ene mine. Nummer to ligger forresten ute på bua nå, aleine og ensom uten kommentarer. Ja, det var et hint.

Forresten er hele sida eksepsjonelt genial. boysonboysonfilm.com, altså. Den tar for seg Angel Sanctuary og, og for dere som ikke visste det, er Angel Sanctuary min definitive mangafavoritt. Animeen er tragisk overdramatisk og med stygge tegninger, men mangaen er fantastisk. Men det at den blei tatt opp, var for så vidt ikke noen bombe. Jeg mener, Rosiel. Eller for den saks skyld, Zaphikel/Raziel (hvis forhold jeg grein bøtter og spann over i bok 13). For det er dét som er herlig, dere, når det ikke er direkte, men bare antydes. Det er da at fantasiene mine tar fullt overhånd.

Eh, ja.