Umuligheten av å leve

"Dette blir, når jeg endelig får mannet meg opp til å begå det, hovedbegrunnelsen for mitt selvmord."

-- Det fryktinngydende, 2011, Stig Sæterbakken

Likevel klarer jeg ikke å tro på det.

Jeg klarer heller ikke å slutte og tenke på det han sa da jeg så ham sist på Blå i høst, om at nå var det slutt. Nå var han tom. Nå kom det ikke flere bøker. Og jeg tenkte at han skulle vel bare ta ei pause fra forfatterskapet.

Dette er helt utenkelig og ufattelig tragisk. Et av de mest inspirerende menneskene jeg noen gang har møtt er død. Jeg er så takknemlig for at vi fikk ha ham som gjesteforeleser i Bø, og at han ga meg så grundig tilbakemelding på alt det jeg skreiv.

Du vil alltid bli savna, Stig. Må du hvile i fred.

Hvorfor jeg ikke blogger for tida:

Jeg har ikke tid til et liv også på verdensveven, skjønner dere. Jeg er for opptatt med å være ute i den virkelige verden - faktisk - og gjøre sånn her:

- altså være full ute i Oslo sammen med byens herligste, og sånn her:

Herregud, jeg kan nesten ikke tru at jeg nettopp posta et kyssebilde på bloggen min. Det blir liksom ikke bedre av at vi ser ut som to tiåringer heller. Akk, ja.

Men altså, bortsett fra et og annet anfall i ny og ne, så er livet fint, det. Med andre ord ikke så interessant for dere å høre om. Jeg er på konserter, drikker, jobber, kysser. Jeg skriver ikke, da. Ikke dagbok engang. Det er vel det eneste som mangler i livet mitt akkurat nå.

Skal prøve å skjerpe meg, da.

Oh, og foto av Unnveig, sånn betedobbeltve.

And the only feeling that lingers on is that I wanna close my eyes, go back and be gone

Jeg vil løpe omtrent like mye som Amanda Palmer; fra medlidenheten, ansvaret, byen, landet, meg sjøl, men det betyr ikke at jeg noen gang kommer til å finne ut hva jeg løper fra. Hvor deilig hadde det ikke vært å kunne fake sin egen død, kutte ut absolutt alt, for så å gjemme seg et sted langt borte, der ingen bryr seg og ingen tvinger systema sine over på deg, og du og kanskje noen utvalgte andre vil være de eneste som veit at du fins.

Jeg spises opp.

2011

Sikkert litt juks å skrive et sånt type innlegg nå, men Jørgen kommer i morra, og jeg klarer ikke helt å tru på at han kommer til å dra igjen før etter nyttår en gang, så jeg må liksom bare få gjort det nå. Det er jo en tradisjon. Dette var de femten schlägerne det gikk mest i:

1. The Vaccines - Wreckin' Bar (Ra Ra Ra) - spilt 149 ganger
2. Samuel E. Wright - Under the Sea - spilt 126 ganger
3. Amanda Palmer - Runs In the Family - spilt 91 ganger
4. The Dresden Dolls - Coin-Operated Boy - spilt 89 ganger
5. The Dresden Dolls - Girl Anachronism - spilt 84 ganger
5. The Dresden Dolls - Half Jack - spilt 84 ganger
7. The Vaccines - If You Wanna - spilt 62 ganger
8. Kreayshawn - Gucci Gucci - spilt 56 ganger
9. The Grand Spectacular - Being a Dickhead's Cool - spilt 54 ganger
9. Bright Eyes - Shell Games - spilt 54 ganger
11. Göttemia - HIV - spilt 51 ganger
11. Blue Sky Black Death - Carl Sagan - spilt 51 ganger
13. Marilyn Manson - This Is Halloween - spilt 49 ganger
13. Robyn - Call Your Girlfriend - spilt 49 ganger
15. The Vaccines - Blow It Up - spilt 47 ganger

Og jeg bruker samme dings fra i fjor fordi den var fin og relevant:

Hva gjorde du i 2011 som du aldri har gjort før?
Hadde kjæreste er det første jeg kommer på. Bodde i kollektiv i en privat bolig der jeg sjøl betalte husleie. Hadde en ordentlig jobb. Var på Nes. Sikkert flere ting.

Hvilke land har du besøkt det siste året?
Bare Ungarn.

Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Tru på meg sjøl og livet mitt.

Hvilke datoer i 2011 vil du aldri glemme, og hvorfor?
5. november, Bonfire night. Jeg trur de fleste som leser bloggen min har fått med seg hva som skjedde da, eller i det minste har lest det mellom linjene.

Ble du forelsket i 2011?
Ja.

Hva var ditt favorittprogram på TV?
Kanskje Skins?

Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Ikke forlat meg av Stig Sæterbakken.

Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Muligens Blue Sky Black Death eller Current 93.

Hva ønsket du deg? Og fikk?
Jørgen.

Hva gjorde du på bursdagen din?
Hadde Linda, Kolbjørn, Eirin og Sabrina på besøk på hybelen min. Vi drakk vin, leste høyt fra kleine husmorpornobøker og sang.

Hva har holdt deg i mental balanse?
De fine folka som passer på meg.

Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Jørgen.

Ønsker og planer for det nye året:
At alt skal gå bra til slutt.

Godt nyttår, dere. Måtte dere få det fint, bli fulle, etc.

Post-julaftenmani

SE! SEEEEEEEE!:

Eller. Det er kanskje litt vanskelig med tanke på størrelse og bildekvalitet og sånn. Men altså, fra sånn cirka venstre: glansbilde/fotoalbum med bilder av meg og livet mitt, oppå det en Kvikklunsj, Salem - King Night, Sigur Rós - Inni, kakefat i etasjer med Neil Gaiman - Stjernestøv oppå, Stig Sæterbakken - Ikke forlat meg, og masse foundation. Foran fra venstre: svarte hekla pulsvanteting, sokketøffelgreier, bak det igjen kopp, te og såpebobler, ved siden av der to skåler med nesten usynlig rosa lolita-choker, som ikke er usynlig i virkeligheten, men bare på bildet, og et litt mer synlig hårbånd/headdress i samme stil, og foran det leggvarmere og strikka knestrømper helt til høyre. Puh!

JEG ER LYKKELIG. TING ❤

Seriøst. Jeg visste ikke at vennene mine hadde så god smak, eventuelt kjente meg så godt. Det er fint å vite. Det mangler fortsatt et par ting fra noen jeg ikke helt har hatt anledning til å se før jul, men jeg har virkelig trua, altså.

Ellers blogger jeg ikke så mye spennende lenger. Det gidder jeg ikke å tenke så mye over akkurat nå. Brb, stikker for å høre i hjel Inni-plata mi og spise sjokoladepudding.

God jul

I morra etter jobb drar jeg til Lier for å ha juleferie i tre dager før jeg må tilbake til Oslo igjen for å tjene penger. I det minste har jeg et juletre:

Jørgen har lagd pynten. Flink kjæreste.

Egentlig ville jeg bare ønske dere god jul, og jeg trur kanskje jeg skal la Low gjøre det for meg. Ha en fortreffelig høytid, alle dere som leser dette tullet!

Dette er ikke en innleggstittel

Jeg innrømmer det; den eneste grunnen til at jeg blogger nå, er fordi det er lenge siden sist. Det skjer ikke så fordømt mye, egentlig, men jeg trives med det. Jeg har fått en jobb til, så jeg jobber vel mer eller mindre fulltid nå, har hatt og vært på masse fint kjærestebesøk, har konsumert alkohol med nære og kjære, drukket te, fyrt i peisen, spist sjokoladepudding, sett på film, kjøpt julegaver. Jeg er ganske glad. Ganske tilfreds. Før jeg ville jeg sagt at du får mer ut av livet mitt om du følger meg på Twitter enn om du leser bloggen min, men jeg har jo innsett at jeg nesten ikke henger på internett lenger. Trudde aldri jeg skulle si det, men det kan jaggu se ut som om jeg er for opptatt med å være ute i livet i steden.

Kristiania-Bohêmen har forøvrig - for dere som ikke har fått det med dere via Twitter, mener jeg - innført emoonsdag. Vi hører på dette, kler oss i svart og sutrer i kor, og det er fryktelig koselig. Spre budskapet, vi skal gjøre dette til et nasjonalt fenomen. Og husk - hver onsdag er emoonsdag.

Nei, nei, ja. Kanskje jeg bare skal komme tilbake en dag jeg har noe å si.