Såååå fordi jeg er statistikknerd, har jeg de siste åra ført lister over artister og band jeg har sett live. Den kontinuerlig oppdaterte lista pleide å befinne seg på last.fm-kontoen min, men etter at last.fm fikk nytt utseende for ei stund tilbake, er det ikke lenger plass til den på profilen min. Dermed trenger jeg et nytt sted å ha den. For eksempel her, på bloggen min. Hvem veit, kanskje noen syns det er interessant. Personlig er jeg væffal veldig glad i lister. Særlig i alfabetisk rekkefølge.
Jeg kommer ikke til å gå tilbake for å oppdatere lista i dette blogginnlegget etter hvert som jeg ser nye band og artister, som for eksempel Nick Cave i morra og Thåström på lørdag. Dette vil med andre ord for alltid være ei Liste Over Band og Artister Jeg Har Sett Live Per 15. Oktober 2017™. Men kanskje jeg poster en oppdatert versjon om leeeeenge. Kanskje ikke òg. Kanskje mest sannsynlig dét.
En liten disclaimer før jeg setter i gang: altså, det er ikke alt jeg er like stolt over her, men noen ganger ser man ting man ellers ikke ville sett når man er på festival, noen ganger må man på konserter i skolesammenheng eller andre cirka obligatoriske sammenhenger, og noen ganger er man på konsert når man er tretten år. For eksempel. Bare nevner det.
120 Days (x 4)
Active Child
Agent Cooper
Alcest (x 2)
Alexander Hacke
The Algorithm
Amiina
Ampmandens døtre
Anna Aaron
Aphex Twin
Askil Holm
The Avett Brothers
The Beautiful People
Bendik
Benea Reach (x 2)
Bernhoft
Bertine Zetlitz
Big Bang
Bloc Party
Bow To Each Other
Brandon Flowers
Bright Eyes
Callisto
Cape Wrath
Casual Friday (x 4)
The Christians
Cirque du Soleil
Crimson Moonlight
Crystal Castles
Crystal Fighters
The Cure
Current 93
Dalane Emoband (x 2)
Dalit
Danielle de Picciotto
Death In June (x 2)
Delphic
Domene
Dr. Greve
Dyst
Earth Died Screaming (While I Lay Dreaming of Tom)
Edward Sharpe & The Magnetic Zeros
Einar Stenseng (x 3)
El Caco
Emilie Autumn
Eppic
Erasure
Explosions In the Sky (x 2)
Extol
Far From Tellus
The Fauns
Feilfødt
Fleet Foxes
Fleur de Lis
Forza
Frivil
General Forsamling (x 2)
Gerilja
Girl Army
Golden Resurrection
Grand Island
Graveyard
Grinderman
Gunnhild Sundli
Gåte
Happy Dagger
Haraball
HB
Helen Money
Helseskade
Hexvessel
Hi Ho Mustachio
Horde
Hyper Crush
I Break Horses (x 2)
Ila Auto
Janelle Monáe
Jarboe
Jason Webley
Jeroan Drive
Jethro Tull
Jimmy Eat World
Katzenjammer (x 2)
Kent
Kloster
Kraftwerk
Kolbjørn Opsahl
Kvelertak
Kylie Minogue
Lady Gaga
Le Corbeau
Leif and the Future
Lengsel
Leonov
Like Spinning
Lindsey Stirling
Living Sacrifice
Low
Lumen Drones
M83
Maria Mena
Maria Solheim
Maribel
Mari Boine
Mayhem
Metal Militia
MGMT
Mikhael Paskalev
Mikrominus
Misty Range
Moddi
Mogwai
Mono
Monograf (x 3)
Monzano
Moreld
The Mormones
Mugison
New Order
Nils Bech
Noah and the Whale (x 2)
Oake
Of Grace and Hatred
The One Night Stand Symphony
Oslo Ess
Oslo Oscillator
The Pains of Being Pure at Heart
Pandreas
Pantha du Prince & The Bell Laboratory (x 2)
Peachcake
Pirate Love (x 4)
Pom Poko
Porcelain Raft
Promise and the Monster
Pulp
Ralph Myerz and the Jack Herren Band
Razika
Rich Girl Funeral (x 2)
Robbie Williams
Robert Vendetta
Roger Waters
Rosix
Röyksopp
Saybia
Scarlet Chives
Search for Safety
Seigmen (x 4)
Shevils
The Shitsez
Sigur Rós (x 3)
Silver
Sju
Skyharbor
Sleepmakeswaves
Smith Westerns
Sóley
The Soundtrack of Our Lives
Stein Torleif Bjella
The Strokes
Sunshine Bullets
Svartskerm
Tantara
Terry Riley
Tides From Nebula
Tim Hecker
Tina Turner
Torgeir Waldemar (x 3)
Trollfest (x 3)
The Twilight Sad
Tønes
Unnveig Aas (x 7)
Upstrokes
The Vaccines (x 2)
Valkyrien Allstars
Veronica Maggio
Wardruna
Wolfmother
Årabrot
Åse Ava Fredheim
Viser innlegg med etiketten lindsey stirling. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lindsey stirling. Vis alle innlegg
søndag 15. oktober 2017
Band jeg har sett live
Synopsis:
amiina,
bloc party,
explosions in the sky,
gåte,
i break horses,
kent,
konsert,
lindsey stirling,
mgmt,
musikk,
pantha du prince,
röyksopp,
sigur rós,
the cure,
tim hecker,
video,
wardruna
torsdag 8. mai 2014
Tre anbefalinger på L
Lime Crime - Okei, det har vært mange kjipe anklager mot Lime Crime. Men så lenge det er ord mot ord, har jeg bare min egen erfaring å basere meg på, og den er veldig god. Men altså, hvis du er interessert i å finne ut hva det går ut på før du eventuelt kjøper noe, så bare google Lime Crime, så finner du det ganske kjapt. Uansett, Lime Crime selger sminke til alle anledninger, eller kanskje aller mest til de anledningene man vil glitre ekstra. Og for min del er det ganske ofte. Sjøl har jeg allerede en glitterøyeskygge, en primer og en leppestift derfra. Jeg innrømmer det: Lime Crime var det sminkemerket som fikk meg til å ville gå med leppestift i det hele tatt, for egentlig har jeg en litt underlig leppestiftfobi. Og alt passer liksom så fint sammen. Det er for eksempel bare noe med måten hjemmesida ser ut på som perfekt komplementerer de magiskglitrende produktene deres, og når man kjøper noe derfra, får man dem i en kjempefin gaveeske fylt med tryllestøv, sånn bortimot. Og så er jeg jo en sucker for sånne egentlig ubetydelige detaljer, men jeg liker så godt når sminkeprodukter har så fine navn! Bare klikk rundt på de forskjellige tinga, så skjønner dere (kanskje) hva jeg mener. Og man kan sikkert si mye rart om grunnlegger og daglig leder Doe Deere, men jeg syns hun har en utrolig kul stil, og poster mye inspirerende på Facebook-sida si. Akkurat nå er forøvrig Zodiac-glitterne deres de jeg sikler mest på, og liksom bare, se på dette promobildet for Alchemy-settet deres, da:
GIR DET DEG LYST TIL Å KJØPE ØYESKYGGE OG LEPPESTIFT ELLER WHAT? Så så så fint. Og sånne fine kampanjer når de lanserer noe nytt har de altså alltid. Både magisk og inspirerende. Enda mer om Alchemy-kampanjen finner dere for så vidt her fra Firefly Path, noe annet som er veldig magisk og inspirerende, men mer om det en annen gang. Kanskje.
Den lengste reisen - Å, som jeg savner å være tween! Ting hadde liksom en tendens til å begeistre og engasjere meg på en helt annen måte da enn nå. Uansett, jeg fikk pek-og-klikk-PC-spillet Den lengste reisen til elleveårsdagen min for, herregud, tretten år siden. Dere veit, på den tida da man kjøpte PC-spill som en tretti - førti centimeters høy rektangulær pappboks med et lite CD-cover inni. Jeg blei forelska i spillet med én gang. Det tar altså for seg atten år gamle April Ryan, som lever i år 2200-og-ett-eller-annet, som studerer kunst i en liten by kalt Venice. Det April er helt uvitende om, er Balansen, og eksistensen av en parallell verden, Arkadia. Arkadia er dominert av kaos og magi, kontra vår verden, Stark, som styres av orden og naturvitenskap (nå veit dere som har lest Fiji Kitsune hvor jeg har fått den ideen fra). Balansen krever en Vokter, men Vokteren er forsvunnet - og April er den utvalgte som skal gjenopprette Balansen. Og liksom, dette er et såpass gammalt spill at grafikken ikke er i nærheten av imponerende i dag, men jeg syns fortsatt dette for det første ser ekstremt pent ut:
For det andre er det velskrevne dialoger, og en utrolig god og engasjerende historie. Gameplayet går ut på å plukke opp gjenstander og kombinere dem i puzzles, altså ikke ulikt blant annet Monkey Island og Syberia. Og det er ikke ofte jeg er patriotisk, eller syns noe er stas bare fordi det er norsk, eller bruker formuleringa "bra til å være norsk" eller hva som helst, men jeg syns faktisk det er kjempestas at dette er et norskprodusert spill, og hvorfor hvorfor hvorfor satses det ikke sterkere på spillutvikling her til lands, må jeg bli spillutvikler sjøl, kanskje? (For øvrig en gammal drøm jeg har, men jeg har for lengst innsett at jeg ikke er god nok i matte og sannsynligvis programmering). Eneste negative med Den lengste reisen, er at jeg opplevde slutten som et eneste stort anti-klimaks. Litt sånn, alle disse timenes spilling og sliting og oppbygging for, what, dette?! Men det er jo sikkert bare subjektivt, og man har det såpass gøy mens man spiller at det ikke egentlig har kjempemye å si.
Lindsey Stirling - Det er ikke lenge siden jeg snakka om Lindsey Stirling, og i den linken der sier jeg egentlig bare alt. Men altså, i tillegg til at fiolin, dubstep, hiphop og annen populærmusikk er en god kombinasjon på flere måter, så virker sjølve jenta så utrolig søt og trivelig at jeg blir liksom bare mer og mer glad i henne jo mer jeg ser av henne. I konsertinnlegget mitt har jeg allerede linka dere til den fantastiske låta Crystallize, og her har dere Zi-Zi's Journey, som jeg hører på hvis jeg har dårlig tid til toget:
GIR DET DEG LYST TIL Å KJØPE ØYESKYGGE OG LEPPESTIFT ELLER WHAT? Så så så fint. Og sånne fine kampanjer når de lanserer noe nytt har de altså alltid. Både magisk og inspirerende. Enda mer om Alchemy-kampanjen finner dere for så vidt her fra Firefly Path, noe annet som er veldig magisk og inspirerende, men mer om det en annen gang. Kanskje.
Den lengste reisen - Å, som jeg savner å være tween! Ting hadde liksom en tendens til å begeistre og engasjere meg på en helt annen måte da enn nå. Uansett, jeg fikk pek-og-klikk-PC-spillet Den lengste reisen til elleveårsdagen min for, herregud, tretten år siden. Dere veit, på den tida da man kjøpte PC-spill som en tretti - førti centimeters høy rektangulær pappboks med et lite CD-cover inni. Jeg blei forelska i spillet med én gang. Det tar altså for seg atten år gamle April Ryan, som lever i år 2200-og-ett-eller-annet, som studerer kunst i en liten by kalt Venice. Det April er helt uvitende om, er Balansen, og eksistensen av en parallell verden, Arkadia. Arkadia er dominert av kaos og magi, kontra vår verden, Stark, som styres av orden og naturvitenskap (nå veit dere som har lest Fiji Kitsune hvor jeg har fått den ideen fra). Balansen krever en Vokter, men Vokteren er forsvunnet - og April er den utvalgte som skal gjenopprette Balansen. Og liksom, dette er et såpass gammalt spill at grafikken ikke er i nærheten av imponerende i dag, men jeg syns fortsatt dette for det første ser ekstremt pent ut:
For det andre er det velskrevne dialoger, og en utrolig god og engasjerende historie. Gameplayet går ut på å plukke opp gjenstander og kombinere dem i puzzles, altså ikke ulikt blant annet Monkey Island og Syberia. Og det er ikke ofte jeg er patriotisk, eller syns noe er stas bare fordi det er norsk, eller bruker formuleringa "bra til å være norsk" eller hva som helst, men jeg syns faktisk det er kjempestas at dette er et norskprodusert spill, og hvorfor hvorfor hvorfor satses det ikke sterkere på spillutvikling her til lands, må jeg bli spillutvikler sjøl, kanskje? (For øvrig en gammal drøm jeg har, men jeg har for lengst innsett at jeg ikke er god nok i matte og sannsynligvis programmering). Eneste negative med Den lengste reisen, er at jeg opplevde slutten som et eneste stort anti-klimaks. Litt sånn, alle disse timenes spilling og sliting og oppbygging for, what, dette?! Men det er jo sikkert bare subjektivt, og man har det såpass gøy mens man spiller at det ikke egentlig har kjempemye å si.
Lindsey Stirling - Det er ikke lenge siden jeg snakka om Lindsey Stirling, og i den linken der sier jeg egentlig bare alt. Men altså, i tillegg til at fiolin, dubstep, hiphop og annen populærmusikk er en god kombinasjon på flere måter, så virker sjølve jenta så utrolig søt og trivelig at jeg blir liksom bare mer og mer glad i henne jo mer jeg ser av henne. I konsertinnlegget mitt har jeg allerede linka dere til den fantastiske låta Crystallize, og her har dere Zi-Zi's Journey, som jeg hører på hvis jeg har dårlig tid til toget:
mandag 22. juli 2013
Lindsey Stirling 27.06.13
Ja, jeg hadde det fantastisk i Berlin. "Fantastisk" er et ord som blir (mis)brukt i så mange sammenhenger at det nesten har mista betydninga si, men jeg hadde det faktisk fantastisk. Men mer om det en annen gang.
For litt under en måned siden var Ingrid og jeg på konsert med Lindsey Stirling!!!!!
For de som ikke allerede har hørt om henne, er hun en tidligere America's Got Talent-deltager og YouTube-kjendis som begynte å få oppmerksomhet innad visse miljøer da hun lasta opp fiolincovere av ymse spillmusikk. Men det var ikke før hun begynte å lage originale sanger at det for alvor begynte å suse i sivet.
Lindsey spiller fiolin mens hun danser, og dette, kombinert med hennes kjærlighet til hiphop, rock og dubstep, gjør musikken hennes til unik magi akkurat i skjærepunktet mellom moderne og klassisk. Bare hør på Crystallize, som er en av hennes mest kjente - og beste - låter:
For litt under en måned siden var Ingrid og jeg på konsert med Lindsey Stirling!!!!!
For de som ikke allerede har hørt om henne, er hun en tidligere America's Got Talent-deltager og YouTube-kjendis som begynte å få oppmerksomhet innad visse miljøer da hun lasta opp fiolincovere av ymse spillmusikk. Men det var ikke før hun begynte å lage originale sanger at det for alvor begynte å suse i sivet.
Lindsey spiller fiolin mens hun danser, og dette, kombinert med hennes kjærlighet til hiphop, rock og dubstep, gjør musikken hennes til unik magi akkurat i skjærepunktet mellom moderne og klassisk. Bare hør på Crystallize, som er en av hennes mest kjente - og beste - låter:
Abonner på:
Innlegg (Atom)