Viser innlegg med etiketten lindsey stirling. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lindsey stirling. Vis alle innlegg

søndag 15. oktober 2017

Band jeg har sett live

Såååå fordi jeg er statistikknerd, har jeg de siste åra ført lister over artister og band jeg har sett live. Den kontinuerlig oppdaterte lista pleide å befinne seg på last.fm-kontoen min, men etter at last.fm fikk nytt utseende for ei stund tilbake, er det ikke lenger plass til den på profilen min. Dermed trenger jeg et nytt sted å ha den. For eksempel her, på bloggen min. Hvem veit, kanskje noen syns det er interessant. Personlig er jeg væffal veldig glad i lister. Særlig i alfabetisk rekkefølge.

Jeg kommer ikke til å gå tilbake for å oppdatere lista i dette blogginnlegget etter hvert som jeg ser nye band og artister, som for eksempel Nick Cave i morra og Thåström på lørdag. Dette vil med andre ord for alltid være ei Liste Over Band og Artister Jeg Har Sett Live Per 15. Oktober 2017™. Men kanskje jeg poster en oppdatert versjon om leeeeenge. Kanskje ikke òg. Kanskje mest sannsynlig dét.

En liten disclaimer før jeg setter i gang: altså, det er ikke alt jeg er like stolt over her, men noen ganger ser man ting man ellers ikke ville sett når man er på festival, noen ganger må man på konserter i skolesammenheng eller andre cirka obligatoriske sammenhenger, og noen ganger er man på konsert når man er tretten år. For eksempel. Bare nevner det.



120 Days (x 4)

Active Child

Agent Cooper

Alcest (x 2)

Alexander Hacke

The Algorithm

Amiina



Ampmandens døtre

Anna Aaron

Aphex Twin

Askil Holm

The Avett Brothers

The Beautiful People

Bendik

Benea Reach (x 2)

Bernhoft

Bertine Zetlitz

Big Bang

Bloc Party



Bow To Each Other

Brandon Flowers

Bright Eyes

Callisto

Cape Wrath

Casual Friday (x 4)

The Christians

Cirque du Soleil

Crimson Moonlight

Crystal Castles

Crystal Fighters

The Cure



Current 93

Dalane Emoband (x 2)

Dalit

Danielle de Picciotto

Death In June (x 2)

Delphic

Domene

Dr. Greve

Dyst

Earth Died Screaming (While I Lay Dreaming of Tom)

Edward Sharpe & The Magnetic Zeros

Einar Stenseng (x 3)

El Caco

Emilie Autumn

Eppic

Erasure

Explosions In the Sky (x 2)



Extol

Far From Tellus

The Fauns

Feilfødt

Fleet Foxes

Fleur de Lis

Forza

Frivil

General Forsamling (x 2)

Gerilja

Girl Army

Golden Resurrection

Grand Island

Graveyard

Grinderman

Gunnhild Sundli

Gåte



Happy Dagger

Haraball

HB

Helen Money

Helseskade

Hexvessel

Hi Ho Mustachio

Horde

Hyper Crush

I Break Horses (x 2)



Ila Auto

Janelle Monáe

Jarboe

Jason Webley

Jeroan Drive

Jethro Tull

Jimmy Eat World

Katzenjammer (x 2)

Kent



Kloster

Kraftwerk

Kolbjørn Opsahl

Kvelertak

Kylie Minogue

Lady Gaga

Le Corbeau

Leif and the Future

Lengsel

Leonov

Like Spinning

Lindsey Stirling



Living Sacrifice

Low

Lumen Drones

M83

Maria Mena

Maria Solheim

Maribel

Mari Boine

Mayhem

Metal Militia

MGMT



Mikhael Paskalev

Mikrominus

Misty Range

Moddi

Mogwai

Mono

Monograf (x 3)

Monzano

Moreld

The Mormones

Mugison

New Order

Nils Bech

Noah and the Whale (x 2)

Oake

Of Grace and Hatred

The One Night Stand Symphony

Oslo Ess

Oslo Oscillator

The Pains of Being Pure at Heart

Pandreas

Pantha du Prince & The Bell Laboratory (x 2)



Peachcake

Pirate Love (x 4)

Pom Poko

Porcelain Raft

Promise and the Monster

Pulp

Ralph Myerz and the Jack Herren Band

Razika

Rich Girl Funeral (x 2)

Robbie Williams

Robert Vendetta

Roger Waters

Rosix

Röyksopp



Saybia

Scarlet Chives

Search for Safety

Seigmen (x 4)

Shevils

The Shitsez

Sigur Rós (x 3)



Silver

Sju

Skyharbor

Sleepmakeswaves

Smith Westerns

Sóley

The Soundtrack of Our Lives

Stein Torleif Bjella

The Strokes

Sunshine Bullets

Svartskerm

Tantara

Terry Riley

Tides From Nebula

Tim Hecker



Tina Turner

Torgeir Waldemar (x 3)

Trollfest (x 3)

The Twilight Sad

Tønes

Unnveig Aas (x 7)

Upstrokes

The Vaccines (x 2)

Valkyrien Allstars

Veronica Maggio

Wardruna



Wolfmother

Årabrot

Åse Ava Fredheim

torsdag 8. mai 2014

Tre anbefalinger på L

Lime Crime - Okei, det har vært mange kjipe anklager mot Lime Crime. Men så lenge det er ord mot ord, har jeg bare min egen erfaring å basere meg på, og den er veldig god. Men altså, hvis du er interessert i å finne ut hva det går ut på før du eventuelt kjøper noe, så bare google Lime Crime, så finner du det ganske kjapt. Uansett, Lime Crime selger sminke til alle anledninger, eller kanskje aller mest til de anledningene man vil glitre ekstra. Og for min del er det ganske ofte. Sjøl har jeg allerede en glitterøyeskygge, en primer og en leppestift derfra. Jeg innrømmer det: Lime Crime var det sminkemerket som fikk meg til å ville gå med leppestift i det hele tatt, for egentlig har jeg en litt underlig leppestiftfobi. Og alt passer liksom så fint sammen. Det er for eksempel bare noe med måten hjemmesida ser ut på som perfekt komplementerer de magiskglitrende produktene deres, og når man kjøper noe derfra, får man dem i en kjempefin gaveeske fylt med tryllestøv, sånn bortimot. Og så er jeg jo en sucker for sånne egentlig ubetydelige detaljer, men jeg liker så godt når sminkeprodukter har så fine navn! Bare klikk rundt på de forskjellige tinga, så skjønner dere (kanskje) hva jeg mener. Og man kan sikkert si mye rart om grunnlegger og daglig leder Doe Deere, men jeg syns hun har en utrolig kul stil, og poster mye inspirerende på Facebook-sida si. Akkurat nå er forøvrig Zodiac-glitterne deres de jeg sikler mest på, og liksom bare, se på dette promobildet for Alchemy-settet deres, da:


GIR DET DEG LYST TIL Å KJØPE ØYESKYGGE OG LEPPESTIFT ELLER WHAT? Så så så fint. Og sånne fine kampanjer når de lanserer noe nytt har de altså alltid. Både magisk og inspirerende. Enda mer om Alchemy-kampanjen finner dere for så vidt her fra Firefly Path, noe annet som er veldig magisk og inspirerende, men mer om det en annen gang. Kanskje.

Den lengste reisen - Å, som jeg savner å være tween! Ting hadde liksom en tendens til å begeistre og engasjere meg på en helt annen måte da enn nå. Uansett, jeg fikk pek-og-klikk-PC-spillet Den lengste reisen til elleveårsdagen min for, herregud, tretten år siden. Dere veit, på den tida da man kjøpte PC-spill som en tretti - førti centimeters høy rektangulær pappboks med et lite CD-cover inni. Jeg blei forelska i spillet med én gang. Det tar altså for seg atten år gamle April Ryan, som lever i år 2200-og-ett-eller-annet, som studerer kunst i en liten by kalt Venice. Det April er helt uvitende om, er Balansen, og eksistensen av en parallell verden, Arkadia. Arkadia er dominert av kaos og magi, kontra vår verden, Stark, som styres av orden og naturvitenskap (nå veit dere som har lest Fiji Kitsune hvor jeg har fått den ideen fra). Balansen krever en Vokter, men Vokteren er forsvunnet - og April er den utvalgte som skal gjenopprette Balansen. Og liksom, dette er et såpass gammalt spill at grafikken ikke er i nærheten av imponerende i dag, men jeg syns fortsatt dette for det første ser ekstremt pent ut:




For det andre er det velskrevne dialoger, og en utrolig god og engasjerende historie. Gameplayet går ut på å plukke opp gjenstander og kombinere dem i puzzles, altså ikke ulikt blant annet Monkey Island og Syberia. Og det er ikke ofte jeg er patriotisk, eller syns noe er stas bare fordi det er norsk, eller bruker formuleringa "bra til å være norsk" eller hva som helst, men jeg syns faktisk det er kjempestas at dette er et norskprodusert spill, og hvorfor hvorfor hvorfor satses det ikke sterkere på spillutvikling her til lands, må jeg bli spillutvikler sjøl, kanskje? (For øvrig en gammal drøm jeg har, men jeg har for lengst innsett at jeg ikke er god nok i matte og sannsynligvis programmering). Eneste negative med Den lengste reisen, er at jeg opplevde slutten som et eneste stort anti-klimaks. Litt sånn, alle disse timenes spilling og sliting og oppbygging for, what, dette?! Men det er jo sikkert bare subjektivt, og man har det såpass gøy mens man spiller at det ikke egentlig har kjempemye å si.

Lindsey Stirling - Det er ikke lenge siden jeg snakka om Lindsey Stirling, og i den linken der sier jeg egentlig bare alt. Men altså, i tillegg til at fiolin, dubstep, hiphop og annen populærmusikk er en god kombinasjon på flere måter, så virker sjølve jenta så utrolig søt og trivelig at jeg blir liksom bare mer og mer glad i henne jo mer jeg ser av henne. I konsertinnlegget mitt har jeg allerede linka dere til den fantastiske låta Crystallize, og her har dere Zi-Zi's Journey, som jeg hører på hvis jeg har dårlig tid til toget:


mandag 22. juli 2013

Lindsey Stirling 27.06.13

Ja, jeg hadde det fantastisk i Berlin. "Fantastisk" er et ord som blir (mis)brukt i så mange sammenhenger at det nesten har mista betydninga si, men jeg hadde det faktisk fantastisk. Men mer om det en annen gang.

For litt under en måned siden var Ingrid og jeg på konsert med Lindsey Stirling!!!!!


For de som ikke allerede har hørt om henne, er hun en tidligere America's Got Talent-deltager og YouTube-kjendis som begynte å få oppmerksomhet innad visse miljøer da hun lasta opp fiolincovere av ymse spillmusikk. Men det var ikke før hun begynte å lage originale sanger at det for alvor begynte å suse i sivet.

Lindsey spiller fiolin mens hun danser, og dette, kombinert med hennes kjærlighet til hiphop, rock og dubstep, gjør musikken hennes til unik magi akkurat i skjærepunktet mellom moderne og klassisk. Bare hør på Crystallize, som er en av hennes mest kjente - og beste - låter: