Jeg har lenge vært superinteressert i film. Jeg trur jeg faktisk ville ha valgt film framfor musikk. Det ville selvfølgelig ha vært et jævlig tøft valg, men personlig er jeg mektig glad i historiefortelling, og det er enklere å fortelle ei historie gjennom film enn gjennom musikk. Det er en påstand som så klart kan motargumenteres, men det er altså mi mening. MEN, jeg elsker musikk, for all del, og film hadde ikke vært film uten musikk, egentlig. Derfor har jeg fått den glimrende ideen å kåre de fem beste main themes'ene som fins. Du veit, originalmusikken. Og hvorfor akkurat fem? Fordi da jeg skulle kåre de ti beste badass'ene sist gang, tok det himla lang tid. Derfor.
Hva jeg har tatt hensyn til, er om de representerer filmen på en god måte, og rett og slett musikalsk kvalitet. Noe så enkelt som det. Og vips, bare ved hjelp av få ord hørtes jeg plutselig skikkelig proff ut og. Jeg overrasker stadig!
Here goes:
5. Løvenes konge
Vel, så er det kanskje ikke main theme'et til Løvenes konge, men det er fortsatt en av de aller vakreste sangene jeg veit om. Jeg så filmen for første gang da den kom ut, og da var jeg fire år. Man skulle kanskje tru at fireåringer er følelsesløse jævler som bare er til for å plage folk eldre enn dem sjøl, og jeg legger ikke skjul på at jeg sikkert var sånn, jeg og, men helt hjerteløs var jeg likevel ikke. For når denne sangen kom, grein jeg i bøttevis. Det gjør jeg forøvrig ennå. Løvenes konge er en av de aller beste tegnefilmene jeg veit om, og bare å snakke om den gir meg gåsehud. Dette er min aller første wow-kinoopplevelse, og både filmen og sangen vil alltid bety noe spesielt for meg. Sangen er rørende, vakker, og ikke så helt fri for de afrikanske rytmene som særpreger soundtracket til Løvenes konge. En veldig verdig femteplass, vil jeg si.
4. Death Note
(You saw it coming, didn't you?) Vel, Death Note har ganske enkelt et genialt soundtrack. Jeg snakka en del om det i Death Note-innlegget mitt som jeg skreiv noen måneder tilbake, og i frykt for å gjenta meg sjøl, vil jeg si at soundtracket sånn generelt er suverent, og et av de aller beste jeg veit om, når det gjelder å formidle sjølve essensen av filmen, eller i dette tilfellet TV-serien. Det er ei blanding av elektronisk, hardrock og dramatisk kor på latin, der main theme'et er representert ved sistnevnte. Death Note som serie er prega av galskap, vold og gotikk, så sammensetninga av musikkstiler kunne vel egentlig ikke passa bedre. Klikk her for en kjempeklønete oversettelse av teksten, men det er likevel nok til å forstå hvor sinnssykt bra den passer til tankegangen til Kira (hvis du har sett/lest serien, vel å merke). Og så spiller den jo på noe bibelsk, og hvis ikke hele greia, med guder og alt det der, er bibelskinspirert, så veit ikke jeg!
3. Pirates of the Caribbean
Kom igjen, innrøm det! Det går virkelig ikke an å la være å elske POTC og main theme'et! Jeg veit du gjør det! Denne er bare så herlig. Den er sinnssykt fengende, i tillegg til at den er skikkelig sjørøverish, uten at jeg greier å poengtere det noe nærmere. Men det er bare den spesielle følelsen du får i deg av å høre den sangen... Sverd som slår mot hverandre, kanoner som fyrer av kanonkule etter kanonkule, blafring fra seila i vinden, lukta av saltvann... Det er der, liksom! I sangen! Og akkurat som filmen gir den deg en nesten umulig-å-undertrykke tendens til å hoppe rundt i rommet og skrike randomme piratutsagn. Greit, dette var en elendig beskrivelse av sangen, men den fenger. Jesus, som den fenger.
2. Platoon
Platoon er en ekstremt sterk film. Den er tragisk og brutal, og helt knallærlig. Det er noe med theme sangen dens som greier å formidle alle de følelsene helt knirkefritt. Jeg får lyst til å grine av å høre den bittersøte fiolinen. Uten å bli sentimental, greier sangen å fange opp desperasjonen og grusomhetene vi blir presentert for gjennom filmen, og man sitter igjen med et sinnssykt godt musikkstykke. Det tar liksom aldri helt av, men er på en merkelig måte fæl fordi den liksom er snikende og lengtende og sår på ei og samme tid. Du får så sterke følelser inni deg av å høre den, på en måte. Gah. Jeg greier virkelig ikke dette med forklaringer. En tilgivelse hadde vært på sin plass.
*trommevirvel*
1. Requiem for a Dream
Her, vettu. Her snakker vi epic. Blandinga av klassisk og elektronisk er et virkemiddel som funker som dusan - se bare på, igjen, Death Note - og det virker ikke dårligere her, for å si det sånn. Som du ser av plasseringa, er nemlig main theme'et til Requiem for a Dream det aller beste jeg veit om, og er en fantastisk... sang? (kan man kalle en instrumentalting for en sang?)... sånn i det hele tatt. Filmen er både jævlig, klastrofobisk, gledesløs og snikende, akkurat som de ekle fiolonene, som skremmer livsskiten ut av meg, og de elektroniske hjerteslaga, som kan bety både det ene og det andre, hvis man velger å virkelig gå i dybden av analyse her, i sangen. Dette er rett og slett en perfekt representant for en helt fantastisk film. Jeg får lyst til å grine av både sangen og filmen fordi den er så jævlig tragisk. Og hver gang jeg får lyst til å begynne å grine, så er det en grunn for det. Jeg er nemlig berykta for å være sparsom med tårene når det gjelder både film og musikk. Det er vel ikke så mye mer å si... dette er genialisme satt i system.
