Og det er jo ikke noe å si. Jeg har ikke tid til noe lenger. Det eneste jeg gjør, er å lese, skrive og drekka. I dag sa jeg faktisk til og med nei til det siste for å prioritere de to første, og det er litt drøyt, for i sånne perioder sier jeg alltid til meg sjøl at jeg ikke må være aleine hvis jeg har et annet alternativ, og litt kos i hverdagen får meg til å glemme å være teit på egen hånd. Jeg har nevnt det før, trur jeg, at jeg blir distrahert av det på en god måte. Bare i dag, liksom. Jeg kom hjem, lå i senga mi ei lita stund og lata som om jeg var handicappa, sovna, sov for lenge, våkna, spiste sjokolade, og nå veit jeg ikke om jeg skal orke å lage mat eller ikke. Og tru meg når jeg sier at jeg opprinnelig hadde en plan for dette innlegget, men jeg er ikke i humør til å gjennomføre den. Kanskje når jeg en vakker dag i løpet av helga eller framtida forøvrig blir full eller overtrøtt.
Her, ta en sang jeg er veldig glad i for tida. For om ikke jeg er så fin, er jo egentlig verden rundt meg fin:
Den eneste sangen jeg liker av Von Haze, som er et kjedelig drittband på lik linje med The xx. Men så er dette Salem-remixen av sangen deres Outside the Night og, da, passende titulert Outsyd Tha Nite.
Og se, vinter-Bø! Hva faen er det jeg klager over, egentlig?
