I has gots a semi-bollesveis

Lars sin nyeste kreasjon på meg.

På'n igjen

Jeg har alltid tenkt på Ida som søt og sympatisk, og så viser det seg at hun er like frekk som alle de andre. Jeg har blitt utfordra på nytt - men frykt ei! Det er et nytt opplegg denne gangen.

Nå er det sånn at jeg skal gi sju faktasetninger om meg sjøl. Jeg kan ikke garantere for at det er så spennende at det gjør noe, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

1. Jeg suger i alt som har med fysisk aktivitet å gjøre. Og da snakker jeg ikke bare om de klassiske eksempla som løping, styrketrening osv., men om ABSOLUTT ALT som innebærer at du gjør noe helt konkret med kroppen/hendene/fingrene og sånn. Matlaging, sying, hekling, tegning, strikking, snekring, skjønnskrift og alt mulig annet rart, blir bare evig stygt hvis det er jeg som skal gjøre det. Jeg har funnet ut at kroppen min er feilkonstruert elns, og jeg duger bare til ting der kroppen på ingen måte er involvert. Skriving, for eksempel. For all del ikke for hånd, for da er det knapt lesbart (i andre klasse fikk jeg melding hjem der lærerne tagg foreldra mine om å lære meg å skrive penere, for de forstod ikke hva jeg skreiv - og det er lærere det er snakk om! De skjønner pokker meg det meste). Jeg har riktignok forbedra meg, men jeg kan ikke skrive foredrag for hånd, for jeg skjønner det ikke sjøl der jeg står oppe og knoter. Så altså; jo mindre kroppen min reint fysisk er involvert, jo bedre blir resultatet. Eh... ja.
2. Jeg kan nå nesa med tunga!
3. Jeg er allergisk mot nesten alle typer frukt og grønnsaker, i tillegg til nøtter. Da er det jææævlig praktisk å være
4. vegetarianer. Siden åttende klasse.
5. Den høyre tommelneglen min er 2,5 centimeter lang. Det høres kanskje ikke så mye ut, men finn en linjal, så skal du få se. Til sammenligning er hele tommelen min 5 centimeter lang.
6. Jeg lukter på nesten alt før jeg leser i det, enten det er ei bok, et blad, en katalog, ei avis, ei brosjyre, eller et ark, for den saks skyld. I de fleste tilfella lukter jeg på det ubevisst opptil flere ganger mens jeg leser i det og. Før var jeg verre, og lukta på alt som var før jeg brukte det. Av en eller annen grunn har jeg korta det ned til kun ting jeg leser.
7. Jeg har en veldig karakterisk (pen måte å si "stygg" på) gange. Den er litt vanskelig å forklare, og jeg har bare andres beskrivelser å gå etter fordi jeg naturligvis sjelden har muligheten til å se på meg sjøl mens jeg går, men jeg går visstnok veldig framoverbøyd. Jeg går liksom bare ikke lutrygga, men framoverbøyd. Altså at nesa kommer fram til et sted før tærne mine gjør det. Og så svinger jeg visst armene voldsomt fram og tilbake mens jeg går, sånn at det ser litt ut som om jeg prøver å fly, bare at jeg slenger dem til samme side samtidig.

Nå gjenstår det å tagge/utfordre/kall det hva du vil sju nye ofre. Jeg lover å velge dem med omhu:
Eva
Den Ida'en som ikke utfordra meg
Karen
Nikoline
Karoline
Vibeke
Gud

God fornøyelse og sånn.

Nytt på obsession-fronten

Seriøst. Denne sangen er så stygg at den er bra. Teksten er så epic at det gjør vondt, så jeg poster den under sangen, jeg.



Fer sure, maybe, fer sure not
Fer sure, eh, fer sure bomb

Pulled up at a stop light
Did drugs on the dashboard
Look at the mess we made tonight

Kick off your stilettos (oh yeah!)
Kick off your stilettos
And fuck me in the backseat
Fuck me in the backseat

You're always falling in disguise
And always quick to compromise

Kick off your stilettos (oh yeah!)
Kick off your stilettos
And fuck me in the backseat (fa-fa-fa)
Fuck me in the backseat

Fer sure, maybe, fer sure not
Fer sure, eh, fer sure bomb-bomb-bomb-bomb-bombbombbombbombbombbbbbbbbbb

This is the end of what we planned, of what we planned, and now

We're not falling in love, we're just falling apart
So girl, let's dance the night away
This is how the beat goes, this is how the beat goes
Just let your body go

This is how the beat drops, this is how the beat drops
I wanna see your panties drop, girl, now

All this time is wasted pretending we're in love
But that's all right
'cause you know, I love being with you
And seeing you cry

So don't let go, oh~
Well, don't let go, no~
Don't let go~

Fer sure, maybe, fer sure not
Fer sure, eh, fer sure bomb

Pulled up at a stop light
Did drugs on the dashboard
Look at the mess we made tonight

Kick off your stilettos (oh yeah!)
Kick off your stilettos
And fuck me in the backseat
Fuck me in the backseat

You're always falling in disguise
And always quick to compromise

Kick off your stilettos (oh yeah!)
Kick off your stilettos
And fuck me in the backseat (fa-fa-fa)
Fuck me in the backseat

Fer sure, maybe, fer sure not
Fer sure, eh, fer sure bomb-bomb-bomb-bomb-bombbombbombbombbombbbbbbbbbb

This is the end of what we planned, of what we planned, and now

(The end of what we planned, of what we planned)

We're not falling in love, we're just falling apart
So girl, let's dance the night away
This is how the beat goes, this is how the beat goes
Just let your body go

This is how the beat drops, this is how the beat drops
I wanna see your panties drop, girl, now

All this time is wasted pretending we're in love
But that's all right
'cause you know, I love being with you
And seeing you cry

So don't let go, oh~
Well, don't let go, no~
Don't let go~

No jkjkjk lololol
I heart your fucking make-up
Oh my god, I love your hair
Is that a new tattoo?
Did that piercing fucking hurt?
No jkjkjk lololol

We're not falling in love, we're just falling apart
So girl, let's dance the night away
This is how the beat goes, this is how the beat goes
Just let your body go

This is how the beat drops, this is how the beat drops
I wanna see your panties drop, girl, now

All this time is wasted pretending we're in love
But that's all right
'cause you know, I love being with you
And seeing you cry

So don't let go, oh~ (All this time is wasted)
Well, don't let go, no~ (Pretending we're in love)

But that's all right
'cause you know, I love being with you
And seeing you cry
But that's all right

Jeg er gal

OK. Det er jo trend å være ærlig på verdensveven, så da kan jo ikke jeg være noe dårligere. So here goes:

Jeg er ensom og gal og har fantasimennesker rundt meg når jeg er aleine.

Takk.

Ymse perversiteter

Det begynner nesten å bli pittepittelitt siden jeg blogga sist, og dermed gjør jeg som jeg alltid gjør i sånne sammenhenger; nemlig klæsjer opp noen veldig fine bilder som gjør internett koseligere. Vil nevne at det første er dedikert til Ingrid Marie og resten av Team Rocket.

The Strangers (2008)

Egentlig er jeg ikke så veldig glad i skrekkfilmer. Ikke fordi jeg syns de er skumle, men fordi jeg syns de er meningsløse, poengfattige og kjedelige. Det hadde vært praktisk om du hadde hatt det i bakhodet mens du leser.

Altså. Dette er visstnok basert på virkelige hendelser, men jeg fikk ikke en dritt da jeg googla datoen det visstnok skal ha skjedd og navna på menneskene. Fant en litt lignende sak, da, for da som vil se her.

Anywho, Kristen McKay og James Hoy-ett-eller-annet er i et hus. Jeg er bittelitt usikker på om de har flytta dit, eller bare er på ferie der, eller om de er samboere eller forlova eller hva de nå er, men de er altså i et hus. Et ganske øde hus. Trur de, da. For plutselig dukker det noen skikkelig gufne jævler med masker opp, og begynner å herje i tro skrekkfilmånd.

Bare så det er sagt: denne filmen tukler som et helvete med min store skrekk for klovner, porselensdokker og så videre. Det er virkelig bare to skrekkfilmelement jeg er redd for, og det er det jeg nevnte nettopp, og unger. Særlig småjenter. Her er småjentene ganske fraværende, men de der maskene... åh fy faen. For egentlig trenger det ikke å være klovnemasker, skjønner du, men egentlig bare alt som er noe annet enn ditt egentlige, og da ikke sånne skikkelig skumle, men veldig enkle, kanskje til og med litt barnslig utført. Jeg husker jeg så bittelitt av Elefantmannen da jeg var liten og, men torde ikke å se resten. Det var ikke fordi jeg syns han var ekkel uten den derre posen over hodet, men fordi han var ekkel med den. Såh. Jeg var litt ekstra skvetten.

For den fikk meg til å skvette. Ikke bare skvette, men den fikk meg til å bli oppriktig redd. I scena der Liv Tyler gjemmer seg inni skapet med pose-mannen med KOLS-pust utafor... Jesus kristus. Det er jo ikke noe jeg skvetter av der, men bare det å se han gå langsomt rundt i rommet med den der forbanna posen på seg, og puste skikkelig tungt og skrekkfilmaktig... bare tenke det at han kunne oppdage henne når som helst... for det er et godt filmatisk grep, vettu, når du filmer fra hovedpersonens ståsted. Det er liksom du som står inni det skapet der. Og det er deg han kan oppdage når som helst.

Men dette er ikke en original film på noen måte. Greit, jeg blei litt livredd, og det blir jeg sjelden av skrekkfilmer (sist gang var av The Grudge, men der vil jeg ha og si til mitt forsvar at jeg så den aleine i mørket), men plottet er på ingen måte kreativt eller i det minste litt komplisert, som i for eksempel 1 ubesvart anrop. Her er det fullt trøkk, slakting, skremming, skriking, løping og BØ! Eller, så veldig mye slakting er det ikke, takk og lov. Det er ikke det at jeg ikke takler å se på det, men det er så fantastisk døllt. Man blir ikke redd av å se folk bli kutta opp og hogga i hjel. Man blir redd av den ekle, snikende følelsen av at det kan være noen bak deg, at det du hører kan være skritt, at du ikke veit hva de vil deg eller hvorfor de vil det. Kort sagt: det er det du ikke veit og ikke ser som er det skumle. Kanskje er det derfor The Strangers er såpass vellykka som jeg faktisk syns den var, og at det er derfor jeg er redd for masker og klovnesminke. Man ser ikke ansiktet, og man kan ikke vite, kan aldri vite. Dette er sånne triks denne filmen utbytter til fulle.

Verdt å nevne har den tidenes punchline på slutten. Jeg håper jeg ikke ødelegger filmopplevelsene deres ved å avsløre den. Den var nemlig såpass tøff. Hvis du ikke vil høre, får du heller bare scrolle forbi resten av avsnittet. Uansett, når Kristen helt til slutt spør maskegærningene: "Why are you doing this to us?" er Dollface sitt svar: "Because you were home." Dang. Pur sadisme og drepeglede. Og da måtte jeg glise, for jeg syntes det var helt sinnssvakt tøft. Det er sånn skurker skal være. Fylt så til de grader av ondskap, og bare ute etter å se verden i flammer (fritt etter Alfred i The Dark Knight).

Når karakteren blir som den blir, er det fordi jeg har sett ganske mange skrekkfilmer i mitt liv, og kun én av dem vil jeg karakterisere som "veldig bra." Denne eier ikke originalitet, men den er jævlig skummel. Og skrekkfilmfans ønsker seg vel kanskje heller ikke mer?

Dommeren har talt: 4

Lulz @ Jan Thomas

"Om hun mener det, så vet hun ikke hva et stilikon er. Madonna er et stilikon, Mariann virker på meg som at hun er veldig usikker på stilen sin. Det tipper nesten over til å være desperat. Ofte ser hun jo ut som en sirkusartist. Jeg tar henne på stilen hennes, for det er ingen andre som tør, ettersom hun er så jævlig stor i kjeften. Hun er i en prosess der hun forsøker å finne seg selv, og det irriterer henne at jeg gjennomskuer det. Jeg ville ikke i mitt syndefulle liv kledd opp noen slik."

Dette er altså sagt av Jan Thomas om Mariann Thomassen. Surferosa-dama, altså.

Jeez. Er det noen som er "usikre på stilen sin", så er det jo han fuasigfyoasg tullkukken som ikke tør å kle seg i annet enn det som garantert er på mote! Veit du hva jeg gjør med sånne som deg, Jan Thomas?
(Bilde tatt på parkeringsplassen på skolen i stad. Et av de mer geniale bilskilta jeg har sett, bortsett fra det det stod "omg stfu" på i USA.)