I Dreamed a Dream

25.01.2012

Jeg strøk fingrene over den stive kakepynten. Ingen reaksjon, bare tørrheten i noen kalde harde materialer, det ene oppå det andre. Ingenting, tenkte jeg. Det er ingenting her. Utenom meg. Alt er dødt, jeg det ene som lever. Jeg kan gjøre hva jeg vil, men det er også det eneste. Alt jeg har trodd på og tatt del i, det har bare vært min egne illusjoner, skapt for å dekke over den tomheten jeg har levd med, den hvor ingenting finnes, hvor ingenting har funnes noen gang, annet enn det jeg har vært nødt til å forestille meg for å holde det ut. Spøkelser, alt sammen, som kunne ha vært byttet ut med andre spøkelser, det ville ikke ha gjort noen forskjell, jeg ville ikke ha merket noen verdens ting. Min tanke er fri, jeg kan velge selv hvordan verden skal være. Men det er også alt. Det forblir i meg. Alt forblir i meg. Verden er i meg. Den lever og dør med meg. Slik den lever og dør i andre, uten at det forbinder seg med hverandre, det som er i meg og det som er i dem. Vi lever hver for oss. Vi innbiller oss at vi deler livet med noen, men vi gjør det ikke, vi lever alene, omgitt av andre, som også lever alene. Ikke noe av det som er i meg blir noensinne en del av dem. Det de har blir aldri mitt.

-- Gjennom natten, Stig Sæterbakken

Det stille året

Det er litt merkelig. For hvert eneste år som har gått, har jeg kunnet se tilbake på det med ett definerende ord. Dét var året jeg gikk på folkehøyskole og lærte meg å være sosial, dét var året jeg gikk i Bø og traff fantastiske mennesker og lærte meg sjøl å kjenne via skrivinga. Dét var året jeg var vill bohem. Dette året har jeg bare prøvd å ikke dukke under. Jeg har krøpet tilbake i skallet, isolert meg, hatt det helt greit. I påvente av det nye, det store, den flygende starten jeg håper kommer, som jeg trenger.

Denne stjal jeg fra bloggen til Eirin, som ligner en del på tilsvarende greier jeg har posta her tidligere år. Det store innpustet som var 2012:



Hva jeg har lært i løpet av 2012:
At det er så få mennesker jeg trenger, men at de jeg trenger, trenger jeg veldig.

Beste konsert:
Sannsynligvis Seigmen på Slottsfjell i sommer. Ssss.
Edit: Vent, hva er det jeg sier? Ikke at Seigmen ikke var bra, men hallo, jeg så tross alt Current 93 i Malmö i april.

Den beste boka jeg har lest:
En dåre fri av Beate Grimsrud.

Hva jeg ønsker meg neste år som jeg har savnet:
Noe å fordrive tida med som føles meningsfullt og konstruktivt. I væffal noe annet enn dette.

Beste tv-serie:
Jeg har faktisk ikke sett så mange TV-serier i år, men This Is England '86 er ganske bra.

Den beste nye person som kom inn i livet mitt:
Jeg har knapt blitt kjent med nye mennesker dette året. Jeg trur kanskje den eneste er Åshild, min andre samboer i tillegg til Vibeke. Men hun er til gjengjeld veldig bra.

Musikk jeg har hørt mest på:
1. Emilie Autumn - 876 avspillinger
2. Current 93 - 450 avspillinger 
3. Muse - 416 avspillinger
4. Sigur Rós - 399 avspillinger
5. Salem - 363 avspillinger
6. The Birthday Massacre - 336 avspillinger
7. Crystal Castles - 230 avspillinger
8. Supercar - 176 avspillinger
9. Joy Division - 174 avspillinger
10. Taking Back Sunday - 168 avspillinger
11. Nobuo Uematsu - 152 avspillinger
12. Gåte - 151 avspillinger
13. Former Ghosts - 143 avspillinger
14. Slagsmålsklubben - 139 avspillinger
15. Silver - 132 avspillinger 

Julefangst 2012

Hei alle sammen, nå har jeg litt flere ting enn jeg hadde for bare noen dager siden:

Vi begynner øverst fra venstre, gjør vi ikke? Stig Sæterbakken - Gjennom natten av Vibeke, Beate Grimsrud - Å smyge forbi en øks av Kolbjørn, kvikklunsj av tante Gunvor, Touch of Pink-parfyme fra Lacoste av mamma og pappa, genser av mamma og pappa, halsbånd/chokersak av Jørgen, julete av foreldra til Jørgen, telyshengelykteting av Vibeke, votter av mamma og pappa, sokker av mamma og pappa, strømpebukser av mamma og pappa, krukkesak til å krydder i av mamma og pappa, kopp og skje (for øyeblikket med pengelusker fra ymse slektinger i seg) av foreldra til Jørgen, og skålbolleting av mamma og pappa.

Litt detaljer:

Nå er jeg i Oslo og det er kaldt. Da jeg låste meg inn i leiligheten, var det sju grader. Nå som ovnene har stått på full guffe i omtrent et døgn, har temperaturen steget til rundt femten grader. Nyttårshelg hos Jørgen skal bli veldig fint nå.

Adventskalender

Lovte dere (å, nå er dere vel glad for at jeg holdt løftet mitt, tenker jeg!) å gi dere ei liste over hva adventskalenderen min til Jørgen inneholdt, forhåpentligvis til inspirasjon for andre. Ja, advent er over, men det som er tøft med advent, er at det kommer igjen til samme tid neste år. Hipp hurra!

Altså. Jeg hadde som regel at ingen gave skulle koste mer enn femti kroner, veldig gjerne mye under. Dermed har jeg tydd til blant annet bruktbutikker og mine egne drevne hender (heh). Jeg trur faktisk den dyreste kosta 49,50.

1. desember: sigareske med en lapp oppi der jeg hadde skrevet opp en link til en sang på Myspace. Sangen var altså egenkomponert og dedikert til ham. Åh, jeg er så romantisk, atte.
2. desember: såpebobler
3. desember: rød neglelakk. Det er selvfølgelig ikke alle som har en like jålete kjæreste som meg, men de som måtte ha det, må gjerne kopiere.
4. desember: gavekort på full kroppsmassasje
5. desember: pepperkaker
6. desember: ei grønn flaske, for eksempel til bruk som lysestake
7. desember: tre kubbelys, henholdsvis rødt, hvitt og svart
8. desember: vanilje- og rabarbradrops
9. desember: svarte korsøredingeldangler
10. desember: enkel lysestake, litt sånn Florence Nightingale-style
11. desember: vaniljecola
12. desember: kanelrøkelse og røkelsesholder
13. desember: tekanne
14. desember: hjemmelagd armbånd av plastperler i forskjellige farger
15. desember: Fairtrade-sjokolade
16. desember: korsanheng
17. desember: kjærlighetste! Med røde sukkerhjerter i! Hahaha. Uff, jeg er så klisjé.
18. desember: oljemaling
19. desember: mal-selv gipsmasker
20. desember: engangskamera
21. desember: trolldeigfigurer. Og se! Jeg har bilde!:

Dette skal altså forestille han, meg og bikkja hans.
22. desember: "Dracula" av Bram Stoker
23. desember: "Pans Labyrint" på DVD
24. desember: Seigmen - Rockefeller (live-CD)

Så får dere ha ei hyggelig høytid, alle sammen. Jeg orker ikke å snakke så veldig inngående om mine følelser for jula, på samme måte som jeg egentlig ikke orker å snakke så veldig inngående om noe som helst for tida. Håper dere har det fint!

Vi tenner våre lykter

God jul.

Skrivebua

For to og et halvt år siden skreiv jeg dette. Det var den første gangen jeg fikk føle nervøsiteten på kroppen, den nervøsiteten som meldte seg fordi den nettsida som hadde betydd mest for meg gikk ei usikker framtid i møte. Siden den gang har Skrivebua flere ganger stått på vaklende grunn, og med utgangspunkt i dét, danna vi Creare - foreningen for skrivende ungdom.

 

Den gangen klarte vi å redde Skrivebua fra undergang.

Men ikke denne gangen.

I går vedtok Nordland fylkeskommune å ikke bare trekke den økonomiske støtta, men å legge ned hele prosjektet. Fordi de ikke anså sida som viktig nok å vedlikeholde.

Ikke viktig nok?

Da jeg begynte på Skrivebua, var jeg fjorten år. Jeg syntes jeg var den flinkeste i hele verden til å skrive. Her følger et utdrag fra et dikt jeg la ut 1. feburar 2005:

Jeg sitter i klasserommet
Ingen ser meg
Øynene mine er trøtte og tomme
Fordi ingen ser meg

Jeg er den som ingen vil kjenne
Og ingen ser meg
Langsomt lar jeg tårene renne
Fordi ingen ser meg

Jeg ser på dem som er vellykkede og pene
Men ingen ser meg
Jeg føler meg så inderlig alene
Fordi ingen ser meg

Okei, det var kanskje ikke det verste man kunne skrevet som fjortenåring, men greia er det at hvis jeg ikke hadde hatt Skrivebua, er sannsynligheten ganske stor for at jeg ikke hadde utvikla meg i en så rasende fart som jeg tross alt gjorde. Jeg fikk lese tekster fra andre på mer eller mindre samme alder, og fikk kommentarer fra folk med den samme interessen som meg. Omkring to år seinere hadde jeg lært meg at traust rytme, kleine rim og emomotiver ikke var helt min greie likevel, og la ut følgende dikt:

Lik perler skjult av de dypeste hav
Slik finner jeg mine skatter
Hemmelige

Evige

Det var omtrent rundt den samme tida at jeg la ut en roman kapittel for kapittel, med tittel "Min virkelighet." Folk likte og kommenterte og ville ha mer, og seinere samme år begynte jeg å legge ut en roman med tittel "Dragedans." Året etter, i 2007, begynte jeg å legge ut min nyskrevne science fiction-roman, "I dypet av en ruin." Skrivebua-brukerne leste, kommenterte og hjalp til med hvert eneste kapittel. To år etter, i 2009, etter mye bearbeiding og jobbing, kom den samme romanen ut på Panthera Publishing. Høsten 2010 begynte jeg på forfatterstudiet i Bø. Jeg har gitt ut en ny roman på Panthera Publishing, og en tredje er på vei.

Skrivebua gjorde meg til forfatter.

I tillegg har Skrivebua gitt meg en mengde gode venner og fantastiske minner fra diverse Skrivebuatreff.

Og alt dette vil de ta fra oss, fra meg. Fordi det ikke er viktig nok.

Og da lurer jeg på hva som egentlig er viktig.