Og siden vi nå allerede har etablert at tidsforståelse ikke er min sterkeste side, ser jeg ingen problemer med å snakke om hva jeg ønsker meg til jul i mai.
1. Platespiller
Jeg ga Jørgen platespiller i julegave i 2012, og i 2013 flytta vi sammen. Da han flytta ut i 2019, hadde jeg ganske mange plater og ingen måte å høre på dem på. Men siden det bare var noen måneder til jeg fylte rundt tall, bestemte jeg meg for at i april 2020 skulle jeg jaggu gi platespiller til meg sjøl i trettiårsgave. Men så var det som kjent utrolig mye som ikke blei noe av likevel i det herrens år 2020. Ikke minst mista jeg jobben og befant meg plutselig i en ganske mye kjipere økonomisk situasjon enn før. Tre år seinere er jeg fortsatt i den samme situasjonen (inntil videre, Nav er på ballen, mer om det seinere) og platespiller har havna ganske langt nede på lista over økonomiske prioriteringer. Men en vakker dag skal det skje.
2. Plater
Mangelen på platespiller hindrer meg derimot ikke i å kjøpe plater. Nå om dagen bruker jeg stort sett Spotify til å høre på musikk, men jeg nekter å kjøpe abonnement hos dem fordi de velger å betale artistene så latterlige lite. Isteden bruker jeg penga jeg ellers ville brukt på å kjøpe plater som artistene faktisk tjener noe på. Dessuten er det mange som legger så mye arbeid i fine fysiske utgivelser at det uansett føles verdt det selv om jeg inntil videre ikke kan høre på dem. De er små kunstverk, noe jeg snakker enda mer om i dette innlegget fra 2019. Jeg bare liker å eie plater, jeg liker å eie fysiske representasjoner av musikken jeg er glad i, de føles nærmest som trofeer eller diplomer på et vis, som konkretiseringer av den abstrakte handlinga det innebærer å støtte en artist direkte. Jeg ville mer enn gjerne overført en pengesum direkte til en artist jeg liker sin bankkonto for å sikre at de kan fortsette å drive med musikk uten å få noe tilbake for det utover musikken, så å dermed faktisk få en utgivelse det ligger mye omtanke i, syns jeg er utrolig fint.
3. Bøker
Jeg er verdens treigeste leser og det veit vi alle. Boka nederst på illustrasjonsbildet her, begynte jeg på i fjor sommer og er den jeg fortsatt holder på med. På et visst punkt i fjor mista jeg lysten til å både lese, skrive og leve, og jeg er fortsatt på vei opp av det hullet. Jeg har lyst til å leve igjen, har så vidt fått tilbake lysten til å skrive, så forhåpentligvis er lysten til å lese neste steg. Til tross for at det er et enormt gap mellom hvor mange bøker jeg skaffer meg og hvor mange jeg rekker å lese, er bøker akkurat som plater bare en sånn ting jeg setter veldig pris på å eie og få. Jeg liker følelsen av å fysisk ha mange bøker i nærheten til enhver tid, dessuten er å kjøpe bøker det aller nyttigste man kan gjøre for å sikre overlevelsen til våre mange fine uavhengige bokhandlere, for eksempel Cappelens Forslag. Som med artister, hadde jeg ikke nølt med å overføre en pengedonasjon til Forslaget om de hadde bedt meg om det, så når den mest effektive måten å støtte dem økonomisk på er ved å få ei bok i gjengjeld, er jo det en no-brainer.
4. Spill
Film, bøker og spill er mine foretrukne måter å innta fortellinger på, og det varierer hvilke av de tre jeg foretrekker enda litt mer enn de andre. Akkurat nå er det spill. Egentlig liker jeg jo fysiske utgivelser av spill aller best, akkurat som med alt annet, men jeg innser jo hvor praktisk det er med PSstore. Med andre ord er både fysisk format og digitale gavekort optimale gaver til meg, jul eller bursdag eller hva det måtte være.
5. Klær
Jeg syns personlig det er veldig trist at moteindustrien er en klimaversting, for jeg er veldig glad i klær generelt og elsker å bruke mote til å uttrykke meg kreativt og visuelt, kanskje særlig fordi jeg er så usedvanlig dårlig til å tegne, haha. Jeg er dog ganske flink til å ta bevisste valg når det gjelder å kjøpe klær, blant annet ved å handle brukt eller ved å støtte uavhengige bedrifter. Selv om mange trur de forstår klesstilen min, er det slettes ikke alle som gjør det, så jeg tør ikke å ønske meg klær av hvem som helst, men det er enkelte venner jeg stoler på dømmekraften til, sånn som Mari, som ga meg toppen jeg har på meg på bildet over. Jeg har forøvrig blitt spurt før om hva stilen min heter, liksom hvilken subkultur jeg hører til, og da må jeg dessverre gi det litt kjedelige svaret at jeg ikke har peiling. Akkurat som at jeg ikke prøver å skrive i noen spesifikk sjanger, prøver jeg heller ikke bevisst å følge noen spesifikke stilregler. Jeg lar meg inspirere av alt mulig, og inspirasjonskildene mine varierer over tid, men jeg er alltid glad i farger og glitter. De siste åra har åttitallet, nittitallet, grunge og white trash vært åpenbare inspirasjonskilder, men det viktigste for min del er noe så vagt som å føle hvorvidt et gitt plag ✧･ﾟ: *✧･ﾟ:*sparks joy*:･ﾟ✧*:･ﾟ✧.
