Trettipunktersbloggutfordring #1: Femten fakta og et bilde

Kaster meg på ei bloggutfordring jeg fant her. Originalt skal den gjennomføres i løpet av tretti dager, men Gitte, som jeg har linka til, valgte å utvide til seksti dager. Jeg er såpass raus at jeg gir meg sjøl uendelig med tid til å gjennomføre, noe som sannsynligvis ikke gjør det til ei utfordring i det hele tatt, men det er bare det at jeg blir så enormt stressa av tidsfrister. Jepp, det fungerer aldeles forferdelig i skole- og jobbsammenheng, takk som spør. Jeg gir dere herved første del av utfordringa, som er femten fakta om meg sjøl og et bilde. Karoline har forøvrig også gjennomført dette punktet, for de som er interessert i det.

1. Jeg har EKSTREMT MANGE TVANGSTANKER. De styrer ganske mye av åssen jeg lever livet mitt. Jeg lurer faktisk litt på om jeg har OCD.

2. Jeg er usedvanlig dårlig til alt som har med å skape noe som ser estetisk bra ut å gjøre. Jeg er kjempedårlig til å tegne, til å lage mat som ser bra ut (men den smaker godt, da), til å sminke meg, til å skrive pent, og alt mulig tilsvarende. Jeg trur jeg bare har veldig ustødige, skjelvne hender.

3. Jeg er så avhengig av brus at det har blitt et stort problem. Det er nesten så jeg får abstinenslignende symptomer når jeg ikke har drukket brus på ei stund.

4. Jeg er hypokonder, og syns dermed det er utrolig kjipt at "hypokonder" nærmest har blitt et synonym for en person som ljuger på seg masse sjukdommer for å få sympati og/eller sjukemelding. I tilfelle du skulle lure: det er kjempeslitsomt.

5. Jeg er veldig pessimistisk av meg. Jeg innser nå at alle faktaene hittil har vært å nevne egenskaper ved meg sjøl jeg ikke liker, haha. Inkludert dette.

6. Så, la oss komme med et positivt lada fakta om meg! Rekorden min på å løpe seksti meter er 9,81 sekunder. Det høres sikkert ikke så veldig imponerende ut, men jeg er kjempestolt, til tross for at jeg satte den i sjuende klasse og i sjuende klasse veide jeg omtrent halvparten av det jeg gjør nå, så det er forståelig at med mye mindre å drasse på, løp jeg også mye fortere. Jeg hadde ligget i hardtrening ganske lenge på grunn av Tinestafetten - jeg hadde ikke lyst til å være med i det hele tatt, fordi jeg har alltid hata å løpe, men fordi vi var så få jenter i klassen som vi var, måtte alle sammen være med for å i det hele tatt ha nok til å stille med et lag. Heldigvis for min del blei Tinestafetten avlyst det året - men til gjengjeld hadde jeg satt en sekstimeterrekord jeg fortsatt går rundt og skryter av i dag. Jeg er superdårlig til det aller meste som har med fysisk aktivitet å gjøre, særlig hva angår løpe fort og/eller lenge, ballspill og styrketrening, så med alt det i bakhodet, er faktisk 9,81 ei helt fantastisk tid.

7. Jeg brukte sånn helt seriøst kanskje et kvarter på å komme på ett eneste positivt fakta om meg. Og så du åssen jeg likevel klarte å vri det til "jeg er skikkelig dårlig til fysisk aktivitet" mot slutten likevel? Åhåhåhåhå.

8. Jeg elska flaggermus da jeg var liten. Flaggermus og katter. Noe som får meg til å tenke at jeg er en natural born gother. I væffal på innsida. Liker fortsatt flaggermus, da, men liker katter enda litt bedre. Og enhjørninger.

9. Jeg har nylig lært å like ingefærøl! Før hadde jeg bare smakt den brusvarianten til Dahls, men etter å ha smakt Crabbies og Ginger Joe, har jeg funnet ut at det faktisk er kjempegodt.

10. Jeg blir helt ekstremt lei meg når jeg møter kritikk. Ikke når det gjelder tekst, der har jeg lært meg å tåle og til og med sette pris på det, men for eksempel i diskusjoner - til og med i de diskusjonene der folk er skikkelig saklige og utelukkende kritiserer sjølve meninga mi! Med andre ord har jeg gitt opp å engasjere meg blant annet i politikk, fordi jeg tar det dypt personlig hver gang en FrP'er er uenig med meg - og det er jo ganske ofte. Hele dagen min kan bli ødelagt hvis jeg for eksempel legger ut en artikkel på Facebook og noen kommenterer den kritisk. Dette er nok grunnen til at jeg er ekstremt konfliktsky og nesten aldri tør å si ifra når jeg føler meg urettferdig behandla.

11. Jeg syns det er helt usannsynlig kjedelig å se på TV - bare for å se på TV, liksom, jeg liker jo å se på filmer og TV-serier på DVD, men å bare sette seg ned, uten å vite på forhånd hva man skal se, og bare svitsje mellom kanalene? Nei, fy søren. Jeg var også sånn da jeg var ganske liten, noe som gjorde meg til en ganske unormal seint nittitall/tidlig totusentall-unge, altså før alle barna blei opptatte av nettbrett og smarttelefoner og sånn.

12. Jeg syns også det er veldig kjedelig å vente, hvis jeg ikke kan gjøre noe annet enn å vente. Typisk eksempel er når det er lenge til bussen eller toget kommer. Da jeg bodde mer sentralt i Oslo, begynte jeg alltid å gå hjem hvis det var noe særlig lenger enn fem minutter til trikken kom, så fikk den heller ta meg igjen etter hvert - å bare stå rett opp og ned er tross alt kjedeligere enn å gå, for da gjør man i det minste noe. På ungdomsskolen og sånn pleide jeg også ofte å bli ferdig med tentamener og sånt ganske fort, og var således klar mange timer før bussen kom. Da pleide jeg å gå hjem, til tross for at det var sånn kanskje ei mil. En gang kjørte skolebussen forbi meg, fordi jeg hadde brukt lenger tid på å gå enn det hadde tatt å vente på den, og de andre som kjørte forbi meg i bussen erta meg dagen etter, for da hadde det jo vært totalt unødvendig av meg å gå. Men det var jo ikke det! Ved å gå, sparte jeg meg for noen timer med å bare sitte rett opp og ned og stirre i veggen. Av denne grunn forstår jeg meg ikke på folk som liker å kjøre segway - det er jo som å stå stille, det, bare at man beveger seg litt i tillegg! Dessuten går det ikke noe særlig fortere å kjøre segway enn å gå, så jeg bare... skjønner ikke.

13. Jeg syns samoyed er de fineste hundene i hele verden.

14. Jeg elsker asiatisk mat, inkludert indisk. Syns det er uendelig mye bedre enn typisk norsk mat - til tross for at jeg veit åssen man lager både vegetarisk lapskaus og vegetarisk "får"ikål!

15. Da jeg var yngre, pleide jeg å løpe rett på veggen når jeg blei skikkelig gira. Det høres veldig rart ut, men det føltes så naturlig å gjøre det. Familien min sa liksom ikke noe på at det var litt rart, så det var ikke før på ungdomsskolen en gang at noen begynte å le da jeg plutselig måtte reise meg opp i friminuttet og løpe rett på veggen. Etter det blei jeg helt utrolig bevisst på det, og har nå slutta helt med det - men noe av grunnen er sannsynligvis også at leiligheten vår på Hauketo er altfor liten til at det verken er plass til å ta i fart eller er nok utildekka vegger.