fredag 26. juli 2013

Vakre Oslo

"En by som alle rømmer til, en kirkegård av drømmer, hvor ingen veit helt hva dem vil eller hvordan de skal få det til."
-- Jokke og Valentinerne

Jeg flytter snart fra Oslo, og er litt nostalgisk på forskudd. Jeg trur jeg aldri kommer til å avklare mitt forhold til denne byen, men jeg trur det skal bli godt å få litt pause nå. Jeg kommer nok tilbake.

Jeg har samla sammen et lite knippe fabelaktigheter som gjør Oslo til noe som er verdt å savne:

Først av alt; Musikkens dag. Dette må være en av årets koseligste dager, med gratis konserter innenfor de fleste sjangere, alltid strålende sol på sommerens første lørdag, hunder og øl i parker, fulle kafeer, arrangementer overalt, mye å se på, mye å høre, mye å gå, mye å glede seg over. I år som i fjor spilte jo blant annet flinke, flinke Unnveig:


Og apropos Unnveig, kommer jeg til å savne alle de flotte folka som bor her. Jeg kommer til å savne Rock In-fylla med Mari, og Vibeke!:


Og jeg kommer til å savne Yaya's, som er der vi var da bildet blei tatt, og som er akkurat passa jalla sirkus til at jeg elsker det, og som kanskje kunne ha blitt stamrestauranten min hvis jeg hadde drevet med noe sånt som å spise ofte ute.

Og jeg kommer til å savne å kunne gå til alt, å få melding av en tørst venn og faktisk bare kunne hoppe på trikken som går hundre meter fra leiligheten vår og sju minutter seinere være nede i byen, å ha glemt å kjøpe mel, men det gjør jo ingen ting, for sjøl om jeg bare har gått i to minutter, er jeg allerede halvveis hjemme, så å snu og gå tilbake igjen er ikke engang et tiltak. Og jeg kommer til å savne alle kattene i bakgården, det er hvertfall seks stykker her i tillegg til Børre, åssen jeg kan sette meg ut på benken der for å spise frokost og med én gang få selskap av én av dem, de legger seg ned og ruller over på ryggen og vil bli kost med.

Og selvfølgelig kommer jeg til å savne Børre masse, som må bli igjen i Oslo sammen med Vibeke.

Og jeg kommer til å savne Kjelsås og Maridalsvannet og at naturen og skogen faktisk også bare er en trikketur unna, og at det går an å grille og røyke vannpipe der sammen med verdens fineste fin:


Og apropos verdens fineste fin, så er det noen ting som bare kan bli bedre av å flytte. Vi skal bo sammen, helt på ordentlig, vi skal hver kveld sovne inntil hverandre og hver morgen våkne opp ved siden av hverandre, vi skal lage middag sammen, vi kan henge bilder vi har tatt sammen i stua. Og jeg gleder meg til å bo i en småby igjen, som jeg kan være passe stor og passe liten i, og jeg er fortsatt bare en forholdsvis kort togtur unna Oslo og Lier og alt det jeg allerede kjenner til.

Det føles bra å forlate noe bra til fordel for noe minst like bra.

Til slutt en strøtanke: er det bare jeg som syns Sofi Oksanen ser ut som en karakter fra Harry Potter?

mandag 22. juli 2013

Lindsey Stirling 27.06.13

Ja, jeg hadde det fantastisk i Berlin. "Fantastisk" er et ord som blir (mis)brukt i så mange sammenhenger at det nesten har mista betydninga si, men jeg hadde det faktisk fantastisk. Men mer om det en annen gang.

For litt under en måned siden var Ingrid og jeg på konsert med Lindsey Stirling!!!!!


For de som ikke allerede har hørt om henne, er hun en tidligere America's Got Talent-deltager og YouTube-kjendis som begynte å få oppmerksomhet innad visse miljøer da hun lasta opp fiolincovere av ymse spillmusikk. Men det var ikke før hun begynte å lage originale sanger at det for alvor begynte å suse i sivet.

Lindsey spiller fiolin mens hun danser, og dette, kombinert med hennes kjærlighet til hiphop, rock og dubstep, gjør musikken hennes til unik magi akkurat i skjærepunktet mellom moderne og klassisk. Bare hør på Crystallize, som er en av hennes mest kjente - og beste - låter:

torsdag 11. juli 2013

Førstkommende søndag









Hipp hurra, Jørgen og jeg drar snart på vår første ferie sammen og blir borte i fem forhåpentligvis fantastiske dager. Ønsker alle en god sommer. Så kan dere jo gjette hvor vi skal hen. Jeg bør ha gjort det ganske åpenbart.

torsdag 4. juli 2013

Tre anbefalinger på B

Burritos - Dette er noe av det enkleste og beste man kan spise til middag. Det går egentlig bare ut på å stappe alt du liker inn i ei tacolompe for så å bake det. Dette er min vinneroppskrift, som jeg komponerte under mine glade studiedager i Bø, og som har blitt en slager i så godt som alle sosiale sammenhenger:

Du trenger:
Tacolomper, gjerne fullkorn (beregn to - tre lomper per person)
Chilibønner
Sjampinjong
Paprika
Løk
Tomat
Squash
Masse ost
Rømme
Salat (isberg, kinakål, rapid, det du liker best)
Avokado
Hvitløk
Lime

Så gjør vi så:
Skru ovnen på to hundre grader. Kutt sjampinjong, paprika, løk, tomat og squash i småbiter. Legg et lag chilibønner i saus på lompene (lite nok til at du kan få pakka lompa sammen som en gave) og strø de oppkutta grønnsakene over. Dryss på ost. Rull lompa sammen og brett åpningene både foran og bak inn, sånn at ingenting kan renne ut. Snu den rundt, sånn at brettene ligger underst. Steikes i ti - femten minutter i ildfast form.

Finhakk hvitløk og løk, og skrell og mos en avokado. Bland hvitløken og løken inn i den moste avokadoen, og skvis juicen av omtrent en halv lime over. Bland igjen. Smaker det for lite, tar du bare mer hvitløk, løk eller lime.

Servér burritoene med rømme, salat og den hjemmelagde guacamolen.

Battlestar Galactica - Kortversjon: det er den beste, dypeste, mest filosofiske og mest fantastiske TV-serien som er lagd noen gang. Det er så bra at du ikke engang trenger å se alle TV-serier i hele verden for å vite at den er best. Langversjon finner du her, til tross for at det faktisk er over fire år siden jeg skreiv det. Det kan ses på skrivestilen.

Blue Sky Black Death - Gutta i BSBD har jeg for det første hatt en lengre samtale med via Twitter en gang (der jeg blant annet anbefalte dem Salem og White Ring og de tok det til etterretning). For det andre lager de musikk i en sjanger jeg ikke engang visste at fantes før, nemlig intstrumental hip-hop. Til tross for at jeg syns rap er ganske fæle greier, har det lenge fascinert meg at musikken i bakgrunnen ofte er jazzete og kul og absolutt verdt å høre på. Nå kan ikke jeg så mye om jazz til at jeg tør å fastslå hvor jazzinspirert BSBD er (med tanke på at jazz er å uendelig mye mer enn Miles Davis, mener jeg), men de lager dypt atmosfærisk og vakker musikk som vanskelig lar seg sette ord på eller sammenligne med noe annet. Det enkleste er vel å gi dere et eksempel. Dette er musikk jeg kan flyte på både på trikken og i min egen fantasiverden.