Tre anbefalinger på B

Burritos - Dette er noe av det enkleste og beste man kan spise til middag. Det går egentlig bare ut på å stappe alt du liker inn i ei tacolompe for så å bake det. Dette er min vinneroppskrift, som jeg komponerte under mine glade studiedager i Bø, og som har blitt en slager i så godt som alle sosiale sammenhenger:

Du trenger:
Tacolomper, gjerne fullkorn (beregn to - tre lomper per person)
Chilibønner
Sjampinjong
Paprika
Løk
Tomat
Squash
Masse ost
Rømme
Salat (isberg, kinakål, rapid, det du liker best)
Avokado
Hvitløk
Lime

Så gjør vi så:
Skru ovnen på to hundre grader. Kutt sjampinjong, paprika, løk, tomat og squash i småbiter. Legg et lag chilibønner i saus på lompene (lite nok til at du kan få pakka lompa sammen som en gave) og strø de oppkutta grønnsakene over. Dryss på ost. Rull lompa sammen og brett åpningene både foran og bak inn, sånn at ingenting kan renne ut. Snu den rundt, sånn at brettene ligger underst. Steikes i ti - femten minutter i ildfast form.

Finhakk hvitløk og løk, og skrell og mos en avokado. Bland hvitløken og løken inn i den moste avokadoen, og skvis juicen av omtrent en halv lime over. Bland igjen. Smaker det for lite, tar du bare mer hvitløk, løk eller lime.

Servér burritoene med rømme, salat og den hjemmelagde guacamolen.

Battlestar Galactica - Kortversjon: det er den beste, dypeste, mest filosofiske og mest fantastiske TV-serien som er lagd noen gang. Det er så bra at du ikke engang trenger å se alle TV-serier i hele verden for å vite at den er best. Langversjon finner du her, til tross for at det faktisk er over fire år siden jeg skreiv det. Det kan ses på skrivestilen.

Blue Sky Black Death - Gutta i BSBD har jeg for det første hatt en lengre samtale med via Twitter en gang (der jeg blant annet anbefalte dem Salem og White Ring og de tok det til etterretning). For det andre lager de musikk i en sjanger jeg ikke engang visste at fantes før, nemlig intstrumental hip-hop. Til tross for at jeg syns rap er ganske fæle greier, har det lenge fascinert meg at musikken i bakgrunnen ofte er jazzete og kul og absolutt verdt å høre på. Nå kan ikke jeg så mye om jazz til at jeg tør å fastslå hvor jazzinspirert BSBD er (med tanke på at jazz er å uendelig mye mer enn Miles Davis, mener jeg), men de lager dypt atmosfærisk og vakker musikk som vanskelig lar seg sette ord på eller sammenligne med noe annet. Det enkleste er vel å gi dere et eksempel. Dette er musikk jeg kan flyte på både på trikken og i min egen fantasiverden.