Uansett.
Jeg trur ikke jeg husker så veldig mange drømmer jeg har hatt sånn på stående fot, men et lite ordsøk i dagboka mi viser at jeg har skrevet ned ikke så reint få av dem siden jeg begynte med dagbokprosjektet mitt for halvannet år siden. Så værsågod, her har dere et knippe drømmer jeg har hatt som tydeligvis gikk nok inn på meg til at jeg prioriterte å skrive dem ned:
2. juli 2020:
Jeg drømte mye rart i natt, om Vibeke og jeg som måtte kjøre gjennom en storm, stormer er et tildels gjentagende motiv i drømmene mine, og de ligner ikke på helt vanlige stormer vi har i Norge, de er nesten Jupiter-dimensjonerte, de ser ut som portaler til en annen verden, som noe fra Donnie Darko. På et eller annet tidspunkt i drømmen blei Vibeke til Bibs, som i denne drømmen var et år yngre enn meg og en venn jeg hadde gått på videregående med, som alltid hadde likt meg veldig godt, men som jeg ikke innså at jeg likte skikkelig godt før akkurat nå. Vi var veldig kosete med hverandre, og på et eller annet tidspunkt fikk jeg se en musikkvideo han hadde vært med i der han klina med Ardian, av en eller annen grunn. Hvorfor jeg plutselig drømmer om Bibs og Ardian aner jeg ikke. Jeg drømte også at bestemor hadde sendt inn noen gamle dikt på engelsk jeg hadde skrevet på videregående til Lierposten fordi hun syntes de var så bra, de var ganske seksuelle, og Lierposten hadde illustrert dikta mine med et bilde av Violet Chachki. Nei, jeg veit heller ikke.
5. juli 2020:
Drømte en rar drøm om at Robert gifta seg med Justine i natt, bare at det var ikke egentlig Robert, eller det var ham, men han så helt annerledes ut. Han var i størstedelen av drømmen asiatisk; først østasiatisk, deretter sørøstasiatisk, faktisk helt lik Raja ute av drag. På et tidspunkt var han også svart, da så han helt lik ut som Lakeith Stanfield (er det dét han heter, han skuespilleren fra Sorry to Bother You?). Justine var forsåvidt ikke Justine heller, jeg trur hun i drømmen bare var ei random dame som hadde lånt utseendet til Justine; jeg leste en gang at hjernen vår er ute av stand til å finne opp nye ansikter, så når man drømmer om tilfeldige folk, får de utseendet til noen man har sett før, noen man kjenner eller noen man kanskje bare har gått forbi på gata.
13. juli 2020:
Jeg hadde et slags mareritt om Pennywise fra It, før drømmen etter hvert gikk over til å handle om et slags postapokalyptisk samfunn som jeg tross alt likte ganske godt å være i.
15. juli 2020:
Jeg drømte forøvrig i natt at vi spilte dette brettspillet Mari snakka om i går, og at jeg hadde dritvanskelig for å skjønne reglene.
17. juli 2020:
Jeg har fått sove greit de siste dagene, men jeg har sovet lett og drømt masse freaky greier. Merker at jeg ofte er trøtt gjennom dagen fordi jeg ikke sover spesielt djupt når jeg først sover. Jeg føler jeg skriver masse om hva jeg drømmer her for tida, men sannheten er jo den at jeg har drømt spesielt mye i det siste – sikkert, som sagt, fordi jeg sover så lett for tida. Jeg drømte blant annet at Mari og Jostein passa en tiger og en ozelot for noen de kjente, altså noen som hadde en tiger og en ozelot som kjæledyr, og ozeloten var grei, men jeg klarte aldri å ikke være nervøs i nærheten av tigeren, til tross for at alle prøvde å overbevise meg om at den var helt tam og kjempesnill. Drømte om ungdomsskolereunion, og at alle av en eller annen grunn hadde med gaver til hverandre, bortsett fra at ingen egentlig hadde med noen gaver til meg, og drømte at Robert plutselig hadde tatt mange nye tatoveringer, sånn at begge armene hans var dekt, og at han hadde grodd helskjegg. En av tatoveringene hans var en drømmefanger.
26. juli 2020:
I natt drømte jeg blant annet at Michael kom inn på tredjeåret i Tromsø og at jeg var sykt sjalu på ham. Jeg sneik meg med på samlingene til tross for at jeg ikke kom inn, og ingen sa noe på at jeg var der.
11. september 2020:
Jeg sov ekstremt dårlig i natt. Det føles litt som at jeg ikke sov i det hele tatt, men jeg veit at jeg gjorde det, for jeg dreiv og drømte at jeg ikke fikk sove og at jeg ringte pappa og Vibeke og sa at jeg hadde blitt sjuk og at jeg ikke kom likevel.
14. september 2020:
Jeg trur jeg drømte om TR/ST-konserten som skal være i juni i natt. Jeg trur ikke det var en spesielt behagelig drøm.
15. september 2020:
Jeg drømte forholdsvis vilt i natt òg, noe med at hele familien min jobba på et hotell der mamma gjorde jeg husker ikke hva, pappa var vaktmester, Vibeke jobba i resepsjonen, og jeg tjente til livets opphold ved å beføle eldre menn, av alle ting. Så drepte pappa noen vakter og stjal en bil som hele familien satt i for å få oss vekk fra hotellet, men han kræsja bilen og alle blei arrestert. I avhøret husker jeg at jeg tenkte at jeg måtte fortelle sannheten, jeg kom ikke til å ljuge bare for å skåne pappa, og jeg var helt med på å vitne mot ham i rettssaken om det skulle komme til det.
22. september 2020:
I natt drømte jeg at jeg fikk tilbakemelding på manuset mitt igjen, bare at i denne drømmen var tilbakemeldinga heller dårlig. Jeg fikk tilsendt et skjema Øyvind hadde lagd der han hadde gitt terningkast til de forskjellige aspektene ved romanen min. Jeg drømte også at han hadde sendt meg masse meldinger med en shitload emojis.
29. oktober 2020:
I natt drømte jeg at jeg fikk tilbakemelding av Øyvind, men i drømmen var romanen min en visuell opplevelse kanskje enda mer enn litteratur, og jeg hadde lagt inn noen visuelle detaljer som virka som en homage til klassiske western-filmer, noe Øyvind satte pris på, blant annet et hus – trur jeg?! – og en bil som var plassert med noen meters mellomrom mange meter over bakken på påler. Go figure.
20. desember 2020:
I natt trur jeg at jeg drømte om sex og om å være på TR/ST-konsert. Ikke i samme drøm, da. Trur jeg.
6. februar 2021:
Natt til i dag var min første natt der jeg sov dårlig til tross for sovepiller, men det var en annen måte å sove dårlig på enn ellers. Jeg merka at jeg holdt på å sovne etter podcastepisoden, som er sånn det har pleid å være siden jeg begynte å bruke dem, men jeg dreiv og drømte at det klødde på kroppen, så jeg begynte å klø i virkeligheten, bare for å oppdage at det ikke egentlig klødde, det at det klødde var bare en drøm, men bevegelsen gjorde at jeg våkna til igjen. Sånn holdt jeg det gående ganske lenge.
11. februar 2021:
Sovepillene mine fortsetter å funke bra, men de gir meg noen temmelig cray-cray drømmer – det er ikke nødvendigvis negativt, altså. Jeg har også fått en tendens til å drømme om folk og ting jeg på en eller annen måte har hatt noe med å gjøre den dagen. I går kveld så jeg Dog Day Afternoon, som faktisk overraska meg positivt, for jeg syns faktisk det er vanskelig å se eldre filmer uten å dømme dem etter dagens standarder, som jeg jo veit er urettferdig, men jeg er ganske enkelt ikke i stand til å se filmer med de samme forutsetningene som man hadde da de faktisk kom, MEN! Dog Day Afternoon er en sånn film som faktisk har holdt seg, og som er oppriktig bra og føles fresh også i dag. Som regel er min største issue med eldre filmer at skuespillet er annerledes enn hva vi er vant med i dag, men både skuespillet og manuset oppleves relevant, som om det likeså godt kunne være dagsaktuelt. ANYWAY, I DIGRESS. Poenget mitt er at Al Pacino var i drømmen min i natt, jeg husker ikke helt hva den handla om utover det, jeg trur kanskje det var jeg som var Al Pacino i drømmen, men jeg husker at jeg hadde det gøy mens jeg drømte.
12. februar 2021:
Nattas cray-cray sovemedisininduserte drøm (eller egentlig morgenens, for jeg våkna før sju i dag og lå våken til rundt halv ni, og det var da jeg drømte dette): jeg var en astronaut på en forskningsferd til Jupiter, og det burde jo i teorien vært en kul drøm, men den var faktisk ganske ubehagelig, for tyngdekrafta til Jupiter var så sterk at den nesten dro oss inn til seg som et svart hull. For å finne ut om planeten faktisk hadde en hard kjerne innerst inne meldte en av de andre astronautene seg frivillig til å dra ned til planeten i et sånt bittelite skip som satt fast på hovedskipet som de alltid har i sci-fi-filmer, og hun sa hun skulle prøve å komme seg tilbake igjen etter å ha kommet seg ned, men mens hun var der nede blant de sinnssyke stormene fant hun ut at tyngdekrafta var så sterk at ikke engang radiosignalene hun sendte ut klarte å unnslippe og nå oss andre på hovedskipet, og hun kom seg hvert fall ikke løs fra tyngdekrafta sjøl, så vi måtte bare etterlate henne. Det var faktisk skikkelig ille. Og for å gjøre det verre, hadde jeg rett etterpå en ny kanindrøm. Jeg trur ikke jeg nevnt kanindrømmene mine her før, men det er altså en type gjentagende drøm jeg har med ujevne mellomrom om at kaninene Vibeke og jeg hadde da vi var yngre aldri døde, at de fortsatt er i live der borte i kaninhuset, vi har bare glemt dem bort. For bare å gjenoppdage dem, og finne ut at de er i elendig forfatning etter å ha vært etterlatt til seg sjøl i alle disse åra. Jeg husker jeg til og med tenkte noe sånt som «nei, ikke denne drømmen igjen!» i drømmen.
2. mai 2021:
(...) da jeg sovna igjen etterpå drømte jeg at jeg dreiv og stalka Tor Espen, han bodde i en viktoriansk mansion og så ut som en rik amerikaner på slutten av attenhundretallet, jeg stalka ham igjen og igjen, jeg trur jeg dreiv og brøyt meg inn i huset hans eller noe sånt, og etter hvert begynte jeg å stalke ham for å beklage at jeg stalka ham, igjen og igjen, det var så nedverdigende, jeg blei jo tatt på fersken hver gang, og han var liksom overbærende og oppgitt og lei, men jeg klarte ikke å stoppe.
22. juni 2021:
I dag tidlig våkna jeg i kjent stil i fem-tida, gikk på do, fikk sove igjen, men drømte hektiske drømmer om at naboene kom og klaga på meg over at jeg hadde klaga over at de bråker på sosiale medier, jeg drømte at de ringte på døra og leste opp innlegg fra bloggen min der jeg hadde skrevet at de bråka, de sa at dette var mobbing og trakassering fra min side, og passende nok våkna jeg igjen i sju-tida av at bråket var løs igjen.
16. august 2021:
Jeg husker jeg hadde en rar ubehagelig drøm der jeg hadde posta bilde på Instagram av ei linsesuppe eller noe som jeg hadde spist, der jeg hadde skrevet en tekst om hvis noen for ti år siden hadde sagt til meg at jeg kom til å bli en sånn person som likte sunn mat, hadde jeg nok ikke trudd på dem (eller noe sånt), og så fikk jeg fire DMs der folk blei støtt av formuleringa mi og syntes det virka som at jeg påstod at eldre generasjoner hadde dårligere kosthold enn min generasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar