Opplevelser: Burger på Tommi's og førpremiere på Lords of Chaos med Jørgen. Hundepass. Tur til Nes og bursdagen til Kolbjørn.
Innkjøp: Ingen verdens ting.
TV-serie: Jørgen har vært bortreist store deler av måneden, og det er som oftest han jeg ser på serier med. Men for ei ukes tid siden så jeg miniserien Ein engelsk skandale som ligger på NRK Nett-TV, og den var veldig bra! Med det sagt er jeg villig til å se hva som helst som involverer Ben Whishaw, da, men likevel. Politisk drama har muligheten til å være alt annet enn kjedelig. Jeg har også begynt å se på andre sesong av American Crime Story, som altså er The Assasination of Gianni Versace. Og dere, jeg liker American Crime Story så utrolig mye bedre enn American Horror Story, som jeg aldri helt klarte å se at var så bra som alle skulle ha det til. Og dere, Darren Criss er helt rå som seriemorder. Hvem skulle trudd det om Blaine fra Glee, liksom.
Spill: Jeg har mista litt motivasjonen til å spille Tomb Raider 3, helt ærlig, fordi jeg er nå på nest siste brett, og jeg husker fra sist jeg spilte det at siste brett egentlig er ganske kjedelig. Det er jo selvfølgelig ingenting i veien for å bare slutte nå og begynne å spille noe annet isteden, men jeg er manisk opptatt av å fullføre ting jeg har begynt på, så det er ikke bare-bare det heller. Oh well.
Film: The Normal Heart, Jurassic Park og Lords of Chaos. Og dere, jeg veit ikke, jeg snakka jo så mye om Lords of Chaos for et par uker siden at det er jo ikke noe vits med en reprise, og Jurassic Park (som jeg nå ENDELIG har fått sett etter å ha vært bitter i mange år fordi jeg ikke fikk lov å se den da jeg var liten) er jo... y'know, Jurassic Park. Hva kan vel jeg tilføye som ikke allerede har blitt sagt, liksom. Og The Normal Heart syntes jeg var så innmari HELT GREI at den ikke påkalte så mange følelser, verken i den ene eller andre retninga.
Bok: Er nå forholdsvis godt i gang med A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin, og jeg liker det godt så langt! Jeg liker det jordnære og hverdagslige i novellene som blandes sammen med en slags tragikomikk, som i dette fantastiske avsnittet:
Musikk: Den nye singelen til TR/ST er ganske fet, da. Robert Alfons har en sykt spesiell måte å synge på, og jeg liker det skikkelig godt.