Det er ikke L (!). Det er Stéphane Miroux, hovedpersonen i den altfor nydelige filmen Science of Sleep. Han har ALT. Han er så søt at jeg ikke finner på noe kreativt å skrive her, han har tidenes mest elskbare engelsk med aksent og ord og det hele (seriøst, se den med engelske undertekster! Alt han sier er löw), han drømmer hele tida, er vakkert distré, og er så random, atte. Og om jeg ikke gifter meg med akkurat ham, noe som er så smått usannsynlig i og med at han ikke fins, så vil jeg væffal at min framtidige ektemann skal ha hans personlighet.
Stéphanie: "Why do you do this to me? What have I done to you? Tell me, what... what do you want me to do?"
Stéphane: "I don't know... Maybe touch my hair or something?"
<3
Og som du kanskje ser, gjør det ikke noe om min framtidige ektemann deler hans utseende og.
Se åssen hårbørstene mine lå helt tilfeldig da jeg gikk inn på badet i går kveld før jeg la meg! Ja, de er helt like, bortsett fra at den ene er littebitt eldre enn den andre. Men litt aldersforskjell fra eller til spiller vel ingen trille? Som Vibeke sa; det ser litt ut som om de har asobi seksu.
Det varmer mitt hjerte i ei tid da jeg får greie på at den vidunderlige t-skjorta jeg har bestilt ikke kan bli sendt til meg likevel på grunn av at de må ha en kopi av kredittkortet til kjøperen sendt dem på fax. Butikken, altså. Det suger. Dessuten løp/jogga/lunta jeg tre komma føkkings seks kilometer i gymmen i dag, bare for å få hele klassen, meg sjøl inkludert, til å lure på om jeg har astma. Det suger jaggu det og.
<3
