Jeg veit ikke om diktet Ringenes Herre krever noen videre introduksjon. Dette var skrevet mens To tårn fortsatt gikk på kino, og jeg så vel de tre Ringenes Herre-filmene tre ganger hver på kino, trur jeg. Dette må vel ha blitt til etter et nylig kinobesøk.
Jeg veit forresten heller ikke hva adjektivet "toppeslig" egentlig er for noe, men jeg det var noe jeg fant på siden "helt topp" ikke passa inn rim- og (haltende) rytmemessig.
Praktfullt! Fantastisk! Helt genialt!
Ringenes Herre er Filmen over alt
Boka er også helt på topp
Jeg vil ikke legge den fra meg, sier aldri stopp
Ringenes Herre, den skulle jeg se
Selv om det om en uke ble!
Ja, den måtte jeg få med meg
Og jeg hadde vært glad om jeg kunne fått med meg deg.
Jeg satt der, i kinoen, følte meg bra
Ringenes Herre, å, hipp hurra!
Jeg synes det var så sørgelig
At du ikke ble med og hadde det toppeslig!
Om noen få dager så blir det fest
Jeg skal være din hedersgjest
Du skal dra på kino med meg
Og se hva Filmen kan vise deg.
Og jeg må faktisk bare vise dere åssen sjølve Word-dokumentet ser ut, for på den tida hadde jeg ennå ikke forstått at det faktisk ikke er noen som syns at WordArt er noe kult:
Akkurat som sist har jeg tenkt å slenge med et bilde av meg sjøl, og dette er enda kulere enn det forrige jeg posta. Det er visstnok tatt den 8. februar 2005, noe som gjør meg fjorten år, og dette var i den tida da sosiale medier så vidt hadde begynt å ligne på det det er i dag, og dette lasta jeg altså opp, totalt blotta for ironi, på Blink-profilen min. Teksten - for i 2005 var jeg overbevist om at engelske sangtekster gjorde underverker for bildets estetiske kvalitet (kombinert med høye kontraster, vel å merke) - er selvfølgelig henta fra mitt daværende yndlingsband, Good Charlotte. Det er også denne tekstlinja jeg har mitt første Skrivebua-brukernavn fra, for de av dere som er gamle nok til å huske det; gcbaby.
Og bare sånn for the heck of it, og fordi jeg er så godt i gang ogsånn, slenger jeg med et bilde til! Siden vi først er inne på Ringenes Herre og sein barneskole/tidlig ungdomsskole og sånn. Jeg lagde alvekniv i sløyden i åttende, og jeg er fortsatt bitter, fordi vi, som de små barna vi var, ikke fikk lov til å bruke den tingen man bruker på sløyden til å skjære i tre med. Med andre ord fikk vi bare lov til å tegne opp omrisset av sånn vi ville ha kniven, og så skulle læreren skjære det ut for oss. Læreren misforstod mine alviske linjer som ustødig hand eller dårlige tegneferdigheter eller noe, og skar ut kniven så den blei aldeles for krum! Den skulle ikke se sånn ut i det hele tatt, jeg lover.
Seriøst, den ser jo ut som... jeg veit ikke, noe jeg ikke ville det skulle se ut som. Google "Legolas knives", så får du ei viss formening om hva det var jeg hadde sett for meg. Jajaja, expectations vs. reality og alt det der.
