onsdag 31. desember 2008

Den store, stygge hva jeg fikk til jul-lista

Så har ikke gava fra Kristina kommet ennå, men det får vi ta da, eller hur? Tenkte det kunne være greit å gjøre seg ferdig med jula før nyåret setter inn med all sin styrke elns. 

Så altså. Årets fangst var helt ærlig ikke det heeelt store. Bortsett fra ei gave som var fryktelig nydelig, var det labre greier sånn generelt. Vennene mine er jo søte, da. Litt lite kreative, men søte lell. Og jeg fikk penger, noe jeg ikke gidder å ta med i lista. Jeg fikk et gavekort òg. Det kommer vi tilbake til. 

And here... we... go... (*fniz*)



The Salmon of Doubt (Douglas Adams) fra Heidi 

Douglas Adams, nyahahaha! Mannen sin, det. Selvfølgelig går det ikke an å bli lei seg for å få verk av den karen. Men ser vi på at den tross alt stod på ønskelista mi, så vitner det jo om muligens latskap, muligens mangel på oppfinnsomhet å bare kjøre safe og legge i et byttekort.
Karakter: 4



Sofies verden (Jostein Gaarder) fra Nina 

Egentlig mye av det samme som overfor. Jostein Gaarder er bra mann, og Sofies verden stod på ønskelista mi. Altså kan jeg jo ikke akkurat klage. Det jeg heller trekker for, er som sagt plankekjøringa ved ikke-oppfinnsomheten. 
Karakter:



Mascara fra Victor 

Eventuelt mamma. Mamma er av den oppfatninga at jeg bruker tjue lag maskara hver dag, og derfor må ha ny annahver dag. Det gjør jeg ikke. Resultatet av de to ikke helt samsvarende oppfatningene, er at jeg har ca. fem fra før. Stapp fulle av innhold, altså. Ergo var gava litt unødvendig, men det er jo ikke noe direkte negativt med den i den forstand. 
Karakter:



Alveengleting, drageting og The Dark Knight (fihasgaftfasiiiiiiiih!!!1!1!!!) fra Tante Eirin, onkel Svein, Mari og Eirik 

Jada. Kanskje er det litt urettferdig å dømme annerledes her enn på de to første ettersom joda, dette var jo relativt safe dette og, i og med at både The Dark Knight, alver, engler og drager stod på ønskelista mi, men... Altså, hallo. Begynner vi fra venstre og jobber oss sakte mot høyre på bildet, kan jeg si at venstresida faktisk har opptatt en del av hjernen min og a good amount of blogginnlegga mine i år og. Jeg har vært veldig obsessed. Kanskje ikke Death Note-takter, men likevel en verdig fetter. Og sjøl om både herr Adams og herr Gaarder er bra herremenn, har jeg ikke noen obsessive tendenser overfor dem. I væffal ikke per atm. Såh derfor er The Dark Knight på DVD igrunn en innertier i seg sjøl. Men som du ser er det mer! Og jeg er overbevist om at ingen av vennene mine turte å kjøpe alver, engler og drager til meg fordi det tross alt er ganske generelt. Det er liksom litt lettere å bomme på det enn ei navngitt bok. Og ikke bare er det kudos til denne delen av familien for at de likevel kjøpte nettopp det, men herregud, se så fiiiine de er og! Nei, dette var bra saker, altså! 
Karakter:



Pysj, sokker, knestrømper og strømpebukse fra mamma og pappa 

Sånn som med maskaraen: nei, det er ikke noe direkte gærent med strømpebukse, sokker, knestrømper og pysj. Bare at jeg har ørten pysjer fra før. Og at sokker til jul er som å bli servert brødskiver på fest. Og at jeg hadde et nesten helt likt par knestrømper før, som jeg ga bort fordi de liksom ikke var helt min stil. Og at strømpebuksa var et godt forsøk, men at fargen er litt vel dus til meg. Men, men. Det er sikkert ikke greit å være foreldre og tru at de har forstått stilen til ungen sin fullt ut. Det er sikkert ikke det. Karakter: 3 


Kabalmysteriet (Jostein Gaarder) og øredobber fra Nathalie 

Jeg trur det var en sammensvergelse blant vennene mine å gi meg bøker. Har jo for så vidt ikke noe imot det, bortsett fra at jeg ikke har så mye tid til å lese lenger, dessverre, og at jeg har som forsett å lese væffal til og med Harry Potter-bok 6 før den kommer på kino. Men som nevnt, Jostein Gaarder er fint. Øredobber er jo ikke så dumt, det heller, særlig tatt i betraktning at jeg har veldig få smykker som er sånn ordentlig fine, liksom. Altså, som i ikke-hverdagslige. Så det er jo praktisk. Gjør gava hakket mer kreativ òg. 
Karakter:



Angel Sanctuary 17 fra Fiji 

Angel Sanctuary er alltid like snadder. Det blir dessverre lenge mellom hver gang jeg kjøper det nå, for 99 per bok er faktisk litt mye for en arbeidsledig stakkar som skal spare til to turer med fem dagers mellomrom i mars. Derfor er det jo fint å få til jul. Trekk for å ha ringt meg midt i timen noen dager før jul på skolen, da - "Hei, det er meg - du, jeg er i Oslo nå, og hvilke volum har du i Angel Sanctuary igjen?" "Eeeh, fra 1 til 16?" "OK, det var bare det jeg lurte på! Hei!" Så jah. 
Karakter:



American Gods (Neil Gaiman) og to neglelakker fra Silje 

Som sagt; en konspirasjon. Men Neil Gaiman er sex. Sjøl om han stod på ønskelista aldri så mye. Neglelakk er skøy, det òg, sjøl om det òg stod på ønskelista. Og sjøl om jeg har den neongule der fra før. Men det kunne jo ikke Silje vite. Og den rødfargen der er fin. 
Karakter:



Det var faktisk meg det. Jo, gavekortet! Du skjønner, jeg fikk et gavekort av leieboerne. Og jeg liker å få gavekort. Mye bedre enn penger. Jeg er ennå ikke voksen nok til å se det kule i å få papir til jul, og dessuten vil jeg ha gaver jeg kan bruke med én gang, ellers hadde jeg jo ikke trengt å få dem akkurat der og da i det hele tatt. Når jeg får penger såpass tidlig, kan de bare ligge der og friste meg og gjøre at jeg kjøper ting jeg ikke burde siden jeg burde spare, og så gir de meg dårlig samvittighet. Med gavekort blir det noe annet. Jeg mener, jeg kan jo strengt tatt spare et gavekort òg, men når det jeg sparer til er først Granada ei uke, så pause på fem dager, og så ei langhelg i London, er det liksom ikke noe vits i å drasse med seg et gavekort på Liertoppen. Med andre ord; gavekort kan brukes her og nå! Men som nevnt så er det altså på Liertoppen, da. Og Liertoppen er et kjøpesenter. Ikke én spesifikk butikk, men mange butikker på ett sted. Med andre ord; det er mange ting jeg kan velge å kjøpe. Jeg veit ikke hva. Så jeg har tenkt å gjøre som sist; la dere få rå over skjebnen. Syns det er litt kult, skjønner dere. Så her kommer alternativa: 

Crisis Core til PSP! - riktignok er gavekortet mitt på 150 kroner, og Crisis Core koster vel nærmere 400, men jeg vil veldig gjerne ha det, altså. Og jeg har faktisk ikke et eneste spill til PSP'en min. Jeg mener, jeg har hatt den i et halvt år, og jeg har ikke et eneste spill! Det er jo tragisk! Så med gavekortet får jeg jo om ikke annet et ganske bra avslag, da. Men jeg bør likevel prøve å bruke så lite som mulig. 
Random film - fordi jeg, til tross for å altså ha fått The Dark Knight til jul, er filmfrik og alltid åpen for nye ting. Det vil si, jeg trenger nye ting. Nye filmer er som bensin for meg. Som sagt sparer jeg, men da Vibeke fortsatt var her, var det jo greit, for hun kjøpte dem jo. Nå må jeg gjøre det sjøl, og det kan jeg ikke ta meg penger til. Men jeg må jo. Såeh, dilemma. Altså, uansett hvilken film jeg eventuelt skulle ende opp med å kjøpe, så har de den uansett og sikkert billigere på HMV i London. Men jeg vil jo ha den nå, da. 
New Moon og muuuuligens Eclipse - for joda, jeg fikk en god bråte bøker til jul, og jeg har som nevnt et forsett å lese til og med HP 6 innen sommeren, men det er Edward og co det er snakk om, da. Twilight var dop, og jeg vil ha resten. Og tatt i betraktning at jeg ikke fikk dem til jul, så sier resten seg sjøl. 
Masse sjokolade - jeg bare tuller. Faktisk. 

Så jah. Stem klokt. 

I dag er det jaggu 31. desember òg. Du verden som tiden flyr! Godt nyttår, da, dere. Sjøl skal jeg til Oslo i kveld med Raman og Bella. Det blir rart. Jeg mener, jeg har aldri sånn liksom vært på by'n før. Jeg kommer sikkert ikke til å like det.

fredag 26. desember 2008

Interaktivitet

Jula mi var litt kjei. Men nok om det.

Jeg har spilt ferdig Kingdom Hearts. Det blir ikke så mye spilletid på meg, for når det ikke er skole, det vil si i helger og ferier, er det masse sport på TV, og når sporten er ferdig og pappa har gitt seg, uffer mamma seg over at hun aldri får sett på TV når hun vil, og at hun derfor må gripe sjansen når den byr seg. Og når mamma er ferdig med å se på TV, går hun og legger seg i rommet ved siden av. Som ikke er adskilt fra rommet med TV'en i med ei dør. Altså kan jeg ikke spille da heller. Men i dag var mamma og pappa på noe spisegreier hos tante Gunvor, så da var det min tur. Og fordi jeg gikk glipp av en rød trinity i Halloween Town en gang for lenge siden, får jeg liksom ikke spilt spillet 100 % ferdig uansett. Derfor gadd jeg ikke å kødde rundt med Sephiroth, roboten i ørkenen og spøken ved Big Ben mer, og runda hele greia. Ta-da! Merkelig nok har jeg ikke noe intenst obsessbehov. Altså, for all del, spillet var bra, det. En fin opplevelse. Veldig, veldig fin. Anbefales! Men det er liksom ikke noe å gå bananas over foreløpig.

Så nå lurer du sikkert på hvorfor jeg gidder å blogge i det hele tatt hvis det ikke er for å meddele min teenybopperishe entusiasme over noe. Jo, du skjønner, nå skal jeg nemlig begynne å spille et nytt spill, og fordi jeg har mange uprøvde god(forhåpentligvis)biter liggende fra før, er det ganske knakende likegyldig akkurat hvilket det blir. Så jeg lar dermed dere bestemme min skjebne og stemme over hvilket spill jeg nå skal gi meg i kast med. Kommer til å ramse opp kandidatene her, og så har jeg linka til Wikipedia-sida til det, sånn i tilfelle du vil vite hva du stemmer på, mener jeg.

Kingdom Hearts II
Lost Odyssey
Final Fantasy IX
Unlimited Saga
The Bouncer
Ico

Mmm, ja. Det trur jeg var det. I tillegg har jeg for så vidt Eragon, men det vant jeg i en konkurranse, og helt ærlig ser det ikke så lovende ut.

Og jeg skal skrive et innlegg om hva jeg fikk til jul snart. Jeg må bare få alt sammen først.

tirsdag 23. desember 2008

Oresama (2004)

Bare så du veit det: det krever all min viljestyrke og all min sjøldisiplin å skrive en nøytral anmeldelse av denne filmen. Så derfor, før sjølve anmeldelsen begynner, må du bare la meg få det ut:

Kdsuisoahfuaugyu, OHEMGEELIEKKYAAAAAAAAAAH~ o høyere makter, noe så forstandsløst nydelig, og uhgpasiudgs smilet hans og agsyfogfoyeg latteren hans og bare auhgfapidg måten han går på og udgihdyugs dialekta hans og ugakfskghygs gitarskillza hans og bare sånn generelt bare FHSDPYGFhsakjfaigffSsglYFASiug!1!1!!!!!11

Takk. Vi går videre:

En person jeg på ingen måte har noe som helst forhold til overhodet, spiller i denne snerte lille filmen på drøyt en time hovedrollen som seg sjøl. En dag han er ute på kjøretur etter å ha blitt overfalt av en gjeng fangirls, skjer det, ved hjelp av elendige spesialeffekter, noe veldig, veldig rart. Uten videre forklaring blir han zappa ut fra nutiden, og befinner seg på merkelig vis i 1984. Han blir naturligvis helt fra seg da han finner ut det, men det er ingenting å frykte, for han blir kjent med Shiini, som han starter et band med. Samtidig er det en unge med en fotball, Ryuu, i nærheten. Kan denne personen, som jeg som nevnt er totalt ukjent med på forhånd, greie å komme seg tilbake til nutiden? Og hva er mysteriet med Ryuu?

Bortsett fra den veldig, veldig, veldig åpenbare grunnen, er det ingenting som er bra med denne filmen. Helt seriøst. Jeg har allerede nevnt spesieleffektene, men også manuset, spillinga og bare hele den dødfødte handlinga hører ikke noe sted hjemme. Vi får ikke noe forklaring på hvorfor han blir zappa tilbake, og når han omsider greier å finne hjem igjen (for jeg anser det ikke som en stor spoiler å røpe at, joda, han kommer seg til slutt til 2004 igjen) er det liksom bare snakk om at "hey, nå stikker jeg hjem igjen", mens han minutter tidligere har gått rundt og vært emo fordi han tenker at han aldri kommer tilbake igjen. Dessuten er det noe med tida her som er veldig, veldig feil. Som nevnt er personen i hovedrollen fullstendig fremmed for meg, så det er nok bare en magefølelse at jeg gjetter at han er født i 1981 - 14. september, for å være nøyaktig - og hvis vi går ut fra at magefølelsen min er riktig, vil det si at han er 23 år i filmen. Ryuu skal være 20 år yngre enn ham. Men han er ikke tre år. Jeg veit ikke, åtte - ni, kanskje? Men ikke faen om han er tre. EPIC PHAIL.

Og hva gjør Shiini i filmen i det hele tatt? Ser vi bort fra fan service-bruksområdene, mener jeg? Jeg har følelsen av at alt som skjer i filmen, liksom bare er der for å fylle den opp. Sikkert derfor den har blitt så kort som den er og. Den har liksom egentlig ikke handling. Derimot viser den hovedpersonen i veldig mange fine vinkler. Beklager hvis akkurat det der var for subjektivt, forresten. Det skal aldri skje igjen.

Kort oppsummert er Oresama en film blottet for handling, og det eneste som egentlig tilsier at dette er en spillefilm i det hele tatt, er at den er filma og gitt ut på DVD. Saker og ting som andre filmer regner som elementære, som skuespill og en viss rød tråd, er på en måte litt fraværende her. Sluttscena er bittebittebittebittelitt poetisk i sin antydningsform, og Coo Quack Cluck (som forøvrig er en sang jeg aldri har hørt før, og som for eksempel ikke er spilt, si, 25 ganger i iTunes'en min) er veldig fin i orkesterversjon, men det er igrunn det. Skulle gjerne ha sagt at "men filmen har i det minste sjarm!", men den har ikke det heller. Hovedpersonen, så. In spades. Men det er en annen historie, og selvfølgelig ikke en historie jeg kjenner.

Dommeren har talt (det knuser mitt hjerte, men): 1

mandag 22. desember 2008

License Note (redirected from Death Note) og andre ulumskheter

Hvis jeg skulle starta band, hadde det nok ikke gått så bra. Litt loking rundt på last.fm har nemlig avslørt at alle de tøffeste bandnavna allerede er tatt. Se bare på alt snadderet jeg fant:
- Bimbo Boy
- Drown Retarded Children
- Semen Across Lips
- Hentai Cum Dungeon
- Jesus Anal Penetration
- The Wanking Nuns
- Vomitronic
- lmfao
- The Homosexuals
- Clitboys

Og som om ikke dét var nok, har jeg fått hekta på Uncyclopedia. I seineste laget, jeg veit det, og det er lenge siden det egentlig var kult i det hele tatt, men saken er at jeg har visst om det lenge, skjønner du. Jeg har bare ikke søkt etter de riktige tinga ennå. Men jeg blei altså litt frista da Ingrid Marie tipsa meg om at Tokio Hotel redirects til gay, så jeg måtte jo selvfølgelig sjekke ut, og mens jeg først var der, kunne jeg jo søke litt rundt. Her følger de gylne øyeblikka:

See also:
- Death Note
- Dir en grey

(fra Yaoi)

Symptoms:
- Leather Pants
- Anorexia
- Hairstyles similar to that of the human female, or that of Gackt
- Thinking Gackt is hot

(fra Yaoi)

Targets:
- L
- Near

(fra Yaoi)

Its use is explicitly forbidden by the Japanese, who are apparently much smarter than us, until one realizes that they speak Engrish. You're only allowed to use the letter L if you can prove that you're a master detective. And then you have to use it as your name.(fra L)

Anthropomorphic representation of the letter L. Not to be confused with Eru desu.(bildetekst fra L)

Trivia:
- Last but not least, L is totally gay for Yagami Light!
(fra L)

Dué le Quartz was formed in 1999 when the Norwegian elf Miyabi travelled to Japan to begin creating music for humans, as Miyabi found Elven music to be quite dull. Banished from Elven society, Miyabi was forced to work as a prostitute in Tokyo to gain enough yen to buy food to feed the alternate universe formed inside his stomach after getting the tips of his ears cut off. If Miyabi could not keep the people in the universe happy, he would not be able to make music anymore. Even now as Miyavi, he must eat great quantities of food! This is why he is unable to gain weight.(fra Dué le Quartz)

“SUPER HAPPY AWESOME FUN TIME FIGHTER POWER DOUBRE BARR GO MASTER AWESOME WARRIAAAAAHHHHH!!!!”
~ Japanese on anything

(fra Japanese)

JP ranguage exampres:
- Makudonarudoooooooooooooooooo kawaiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii!
(fra Japanese)

Prime Minister: Herro Kitty
Currency: Hentai
(fra Japan)

Religion: PR0N
(fra Norway)

Jeg har egentlig et liv, altså. Helt sant.

søndag 21. desember 2008

Miyavi + electronica = ZOMG!!!11!1!

Jeg har hørt rykter før òg, skal ikke benekte det, men nå blei det liksom litt bekrefta, da. At det nye albumet til Miyavi (som dedikerer hvert album han lager til en spesifikk sjanger) skal handle om elec føkkings tronica, altså! Jeg mener, bare høøør høøør høøør hvor fantastisk Dear My Friend høres ut i elektronisk versjon (den spilles i bakgrunnen på et punkt ganske lenge der).

Ååååh, jeg vil so totally se ham live, btw, liek omfg. Fyren er jo sjølve personifiseringa av en orgasme.

Og denne er random: ”emoscheiss” må være den aller mest geniale taggen jeg noensinne har sett på Tokio Hotel på last.fm!

lørdag 20. desember 2008

Le tag

Fra både Hege og Gud. Så da, så. In English, til og med.

A. People who have been tagged must write their answers on their blog and replace any question that they dislike with a new, original question.

01. What are your nicknames?
Errr, the ones I know about at least are Oge, Oh Gee and Børt. God knows what people call me behind my back. Haha. And oh, of course my online buddies know me as Nattfall. On the AJ-forum people even know me as Natt. Wickeeeed.
02. How do you style your hair?
First gel, mousse and hair paste. Then tons and tons of hairspray. Phew. Having a mullet is such a pain sometimes. Especially when I'm in a hurry.
03. What's new in your life right now?
Uhm, feeling hungover after a night of consuming alcohol? It was only a slight headache, though. I suspect the wine to be the culprit.
04. How many colours are you wearing now?
Hahaha, I'm sitting here in my frigging jogging suit, for crying out loud! I don't even like it. I got it for Christmas last year I think. Present from mum. Ugh. Anyway, it's brown and gold. That makes two. And I've got pink and orange socks. That makes four.
05. Are you an introvert or extrovert?
I'd say introvert. Most people who know me would say extrovert. So I dunno.
06. What was the last book you read?
The Chronicles of Narnia. Still reading it.
07. Do you nap a lot?
Yes. I  sleep all the time. At home, at school, at the bus, you name it. Not at night, though, ironically.
08. If the person you secretly like is already taken, what would you do?
Cry my heart out and listen to Placebo. At least that's what I did the last time. Next write some emo poetry.
09. Is there anything that has made you unhappy these days?
Yes, it is. I didn't finish the animated feature in time, and thus let the whole group down. I was in charge of drawing and editing, but I didn't make it for deadline.
10. What's your favourite dessert?
Ice cream. Be it banana split, gelato or wha'evah.
11. How long does it take you to get ready in the morning?
Too long. About an hour if I'm fast. But I rarely am.
12. What websites do you visit daily?
Skrivebua, Blogspot, Facebook, the AJ-forum and Hotmail.
13. What classes are you taking right now? And if you're not in school any more, what's your job?
Let's see. English, Spanish, communication and culture, Norwegian, religion, history, gym (oh, the pain!), aaand thaaat's aboouut iiiit?
14. Do you like to clean?
Not at all.
15. What's the last song that got stuck in your head?
Nemo by Nightwish. "Oh, how I wish...!" And that's about all I remember.
16. What's the last movie you saw?
The Holiday, but I didn't see the whole thing. That's why I never wrote a review.
17. What's better: eternal love or memorable love?
Eternal love, 'course.
18. What is your least favourite thing to do that you have to do every day?
Get out of bed.
19. Best time of your life?
I hate questions like these. Never know what to answer. I quite frankly don't know. Probably when I was a little kid running naked around and picking flowers.
20. What are you most looking forward to in the coming month?
It's embarrassing, but the New Year's Party. I hope there'll be one. My friends in a drunken haze is the most entertaining thing EVARR.

B. Tag eight people. Don't refuse to do that. Don't tag whoever tagged you.
Eight? That's an awful lot. Let's tag Karoline, Eva, Jenny, Ida, Nikoline, Vibeke and the rest of them have been tagged already. Or are painfully inactive (*cough*Daniel*cough*). 

And lookie! There's a P.S.: Som noen av dere kanskje har sett, har jeg nå blitt fan av meg sjøl!!1!1!1!!!