August 2022

Opplevelser: Dranks på Godthåb og konsert med Kite på Blå. Frokost på stranda med Martina. Middag på Hell's Kitchen med Vibeke. Noe jeg velger å kalle barhopping med Mari, Martina og Renate. Disney-quiz på Brød og Sirkus med Trine, Martina, Siri og Hannah (tredjeplass denne gangen, men til gjengjeld vanskeligere quiz og flere lag). Batplanet med Martina.

Innkjøp: Sist snakka jeg om at den nye telefonen min ikke hadde jack-utgang, noe jeg i all oppriktighet fortsatt syns er veldig teit, men det gjorde i det minste at jeg endelig fikk ræva i gir og fikk kjøpt meg et par skikkelige støykansellerende hodetelefoner, noe som jeg egentlig har hatt løse planer om lenge. Og nå i ettertid er jeg veldig glad for det sparket i ræva, for mine nye Jabra Elite 85h viste seg å være ei fantastisk investering. Ikke bare er de skikkelig gode på å blokkere ut lyd, men man kan også velge å for eksempel høre på hvitstøy eller undervannslyder for å maskere lydene utenfra enda bedre. Det eneste problemet med dem, er at jeg fant ut i dag at de ikke er kompatible med dataen min. Akk, ja. I det minste har dataen min tross alt fortsatt jack-utgang, og jeg har uglene mine, det er bare det at uglene mine ikke er like gode som disse nye og nå har jeg blitt litt bortskjemt, haha. 

TV-serie: Jeg har vært enda litt mer sliten enn vanlig i det siste, og da har det passa meg helt perfekt at nye episoder av What We Do In the Shadows legges ut i disse dager. Dette må være en av de seriene i verden jeg koser meg aller mest med. Kanskje den eneste serien jeg håper at faktisk varer evig.

Film: Star Trek Beyond, Ett sekunds lykke, The Wild Reeds, Evil Dead (2013), Bodies Bodies Bodies, Rose, De uskyldige, Under the Silver Lake og Sing. Og kanskje er det De uskyldige som er den som fortjener oppmerksomheten mest blant disse? Jeg liker hvert fall når jeg ser norske filmer og aldri tenker ting som "god til å være norsk." For dette er en god film, uavhengig av nasjonalitet, med barneskuespillere som faktisk er troverdige. Ikke verst i en film der alle hovedrollene spilles av barn. Jeg syntes slutten var litt underveldende, samtidig som jeg på et vis er glad for at den ikke endte i Hollywood-versjonen av et klimaks, så… jeg er vel litt delt på akkurat det. Jeg er absolutt for en minimalistisk slutt, men kanskje bare en litt annen minimalistisk slutt. Jeg veit ikke. Jeg er ikke akkurat verdensmester i å skrive slutter sjøl. Men den er en imponerende og ubehagelig film som utfordrer det som ser ut til å være gjengs oppfatning om at barn alltid er uskyldige, og skal jeg dømme ut fra min egen barndom, er jeg definitivt med på at (noen) barn har en iboende ondskap.

Bok: Jeg har lest ut A Good Man is Hard to Find og står egentlig ved det jeg skreiv om den sist; at den er ei god bok som er full av både humor og mørke og som jeg skjønner hvorfor har den klassikerstatusen den tross alt har, men som ikke rørte ved den delen av meg som får meg til å løpe i ring i leiligheten av pur begeistring (som jeg bokstavelig talt gjør når jeg leser bøker jeg virkelig elsker.) Med det sagt er karakteren Mrs. Pritchard beskrevet på en fantastisk måte, og jeg elsker at Flannery O'Connor med bare disse setningene gjør at jeg veit nøyaktig hvilken type hun er:

Nå er jeg godt igang med Late dagar, ville netter av Eve Babitz som jeg fikk i bursdagsgave av Vibeke ("mest på grunn av omslaget"). Jeg liker den godt fordi den er så deilig å være i. Det er ei samling anekdoter og omtrent ikke noe plott i hver tekst, bare ei løs samling karakterer som kommer og går, flyter inn og ut. Og hun skriver det så fint i den første teksten òg, den som heter Late dagar: "For at noko skal vere fiksjon, må det som kjent halde stø kurs og ikkje vingle inn mellom buskane for å stire over mot nabokommunen. Dessverre er det umuleg med LA. Du kan ikkje skrive ei historie om LA som ikkje snur midt i eller går seg vill." Jeg har jo fått kritikk for nettopp dette når det gjelder min egen skriving. Jeg skulle ønske jeg hadde den samme integriteten, at jeg bare kunne insistere på at tekstene mine må være vinglete og retningsløse, fordi noe annet er ikke mulig med det materialet jeg har til rådighet.

Musikk: Jeg har gått en del turer i skogen i det siste, fordi det er et sånt type humør jeg har vært i, og der fant jeg jaggu ut at Spellwork av Austra er det perfekte soundtracket til å gå i skogen. Og det fant jeg ut før jeg så musikkvideoen, altså, for den så jeg for første gang i dag.

Materialistisk moro

"Jeg er glad som et godt uvær!" - random dude på sykkel på Bragernes torg, Drammen.

Jeg er ganske sliten nå. Jeg er sikkert den eneste i hele verden som kan holde på å sovne med en halvdrukket Burn i handa. Men det er på en god måte da. Mamma er livredd for at jeg skal dø øyeblikket etter at hun og pappa har sluppet meg av i Bø, så hun og jeg raida Drammen i dag på jakt etter objekter som kan holde meg i live i væffal et par måneders tid. Og ting gjør meg glad. Hva kan jeg si? Jeg er barn av i dag.

Jeg har aldri vært noen utprega fan av kjøkkensaker og husting og sånn, men seriøst, seeeee da:


Bak og fra venstre kan man skimte et rosa, gult og hvit-stripete teppe, gardiner med Dyreparken-motiv, sleiv, steikespade, visp, Mummitrollet-kopp og to skåler, en sånn supernydelig sak som gjør at jeg kan steike hjerteforma speilegg, grytekluter, bestikk og fire tallerkener i hardplast, respektivt blå, rosa, oransj og grønn. Jo, og så akrylduken baki der, da.

Men det stopper ikke der. Henta to pakker på posten i dag, og hadde det ikke vært for at jeg allerede er så godt i gang, hadde jeg garantert ikke giddi (giddet? Noen ganger hater jeg at bokmål tvinger meg til å bruke superkonstruerte plusskvamperfektumformer, men akk ja) å brife med dem og, men igjen; jeg er jo så godt i gang. Så se:

(hårbåndsak, ring, gratis øredobber og gratis button.)

(min langfinger til vinteren.)

På farta som jeg er, har jeg dessuten framkalt bilder i dag:


DE BLEI KJEMPEFINE. Hjerte. Og fordi jeg nok en gang er supergodt i gang, flasher jeg opp mer gøyalt jeg har gått til anskaffelse av tidligere i måneden. I forrige måned, mener jeg:


Nytt headset! Og klistremerker:


Og som noen av dere kanskje legger merke til, ny mobil. Men det var i mai, da.

Oooog jeg kommer ikke på noen fornuftig måte å avslutte innlegget på, så jeg sier bare takk for i dag. Snart skal jeg se film.

Ymse oppdateringer og OVERRASKELSE!1!!1!

Jeg fant aldri kvitteringa mi, og da fikk jeg ikke et nytt headset. Og det kom visst til å bli dyrere å reparere enn å kjøpe nytt, så da blei det nytt. Det er nesten helt likt, da. Den eneste forskjellen er at den skrifta på sida der det står Skullcandy, er sånn løkkeskrift denne gangen (slettes ikke ulike den fonten til Ford), mens den på den forrige var sånn taggeskrift. Egentlig like greit, ettersom jeg følte meg litt yo-yo med den forrige skrifta, og det er negativt i den forstand at jeg ikke er en veldig yo-yo person.

Det skjedde mer i dag og. Jeg har vært trøtt i dag, og gjespa en del. Hver gang jeg gjespa, knitra det liksom i det stakkars høyreøret mitt. Og veit dere hva? Nå trur jeg jaggu at ting har blitt bra igjen! Enten det, eller så har jeg blitt så vant til det at jeg ikke tenker over det lenger. Either way er jeg jo lykkelig, så spiller det noen rolle?

Men nå kommer vi til sakens kjerne. Jeg har faktisk allerede hinta vagt til Karen om det. Dere forstår, jeg har en del klær hjemme som ikke brukes til så mye annet enn garderobefyll. Og det er ikke egentlig noe jeg trenger. I væffal ikke når jeg veit at klærne kan få bedre hjem andre steder. Og opprinnelig hadde jeg tenkt å ta penger for dem på eBay eller finn.no eller noe, men inspirert av godheten fra Ingrid Marie, som har gitt ut gratis armbånd, og Aurora, som i si tid ga ut Harry Potter-skjerf, gir jeg herved bort det jeg ikke trenger. Til dere, ja. Med andre ord blir det nesten som Fretex, bare billigere. Det eneste dere trenger å gjøre, er å sende meg en mail med hva du vil ha og adresse til kaninen_rulle@hotmail.com, så skal jeg sende ut så fort jeg har anledning. Noe som for så vidt kan bli litt til, ettersom det er jævlig dårlig bussforbindelse her jeg bor (hvilket vil si én buss i døgnet), og jeg kun har fritimer på skolen på fredag, og jeg nå til fredag skal ha kollekviegruppe, og neste fredag er i Spania, og fredagen etter der er i England, og ja. Men jeg skal få det til, jeg lover! Og bare for å presisere det; ingen av klærne er ødelagte på noe vis. Det er ikke derfor jeg gir dem bort. Det er fordi de er for små, for store, ikke er min stil lenger, ser rare ut på meg, men fine på modellen i katalogen, eller har vært lite gjennomtenkte impulskjøp, som den dårlige kommunisten jeg er. Det kan forekommer noen løse tråder eller noe sånt, men de er ikke ubrukelige, liksom. Så ja. Tenker jeg bare laster opp bildene, jeg. Førstemann til mølla! (Er for så vidt kanskje verdt å nevne at dette bare gjelder de faste leserne mine - har du snubla over bloggen min ved en tilfeldighet, gjelder det ikke, altså!)

Bohemskaktig langt skjørt i størrelse 36. Er litt mørkere brun i fargen enn det overeksponerte bildet mitt viser. Kan for mennesker med litt større pupper enn meg òg brukes som kjole. Er brukt en del ganger, men i fin form!

Blå-og-svart-stripete ettersittende bukseting. Størrelse 36. Kun brukt to eller tre ganger elns. HAR FUNNET ET NYTT HJEM HOS EVA.

Capribukse eller piratbukse eller hva sånne ting heter for noe. Når meg sånn ca. midt på leggen, og til referanse er jeg omkring 167 cm høy. Svart med rød oppbrett med et koselig broderi på. Brukt noen få ganger, bare.

Enda en sånn piratcapriting. Gul denne gangen, med frekt, svart juksebelte. Størrelse XS. Når en 167 cm høy person til ca. rett under kneet. Ekstremt søt rompe med sløyfer på jukselommer og greier! Bør forresten informere om at den er ganske lav i livet, og det går ikke an å ta noe annet belte utapå juksebeltet. Kun prøvd på et par ganger, og ikke brukt sånn i tradisjonell forstand.

Emobukseeee! Svart med fine, røde ruter. Størrelse 36. Brukt en god del ganger, men i like fin form som det øverste skjørtet der. Emaljen på knappen holder på å flasse av, da, men hvis man bare peller av det som er i ferd med å dette av, så får du jo en blank knapp i stedet.

Denne svidde jeg av utrolig 1099 kroner på en gang i tida. Ganske mye til bare å ha blitt brukt toppen en tre - fire ganger. Størrelse 26 i livet, 32 i beina. Veldig fin og ferdigslitt Levi's-bukse.

Rødt miniskjørt med svarte ruter i størrelse 36. To belter følger med. Sånn omslagsgreie med noen innvendige knapper og styr. Brukt noen ganger, og er frisk og ved god helse.

Fotsidt, burgunderrødt hippieskjørt i størrelse one size. Strikk og knyting i livet, og knyting nederst sånn at folk som er 167 cm og lavere slipper å subbe det i bakken. Brukt tre - fire ganger maks. Føler det dessuten nødvendig å legge til at min nakne fot ikke følger med. HAR FUNNET ET NYTT HJEM HOS GUD.

Mi gamle yndlings-t-skjorte! Jeg kan med andre ord ikke ljuge på at den er brukt en god del ganger, men er i mer eller mindre god stand, med unntak av et litt slitt trykk (men det ser så klart bare tøft ut) og et minimalistisk hull ved den ene armhulen. En liten, fønki H bak på den ene skuldra følger med helt uten ekstra kostnad. Størrelse S.

Oransjerutete flannellsskjorte i størrelse S. Noe løst stoff som henger og slenger og kanskje kan trenge en omgang med symaskin i den der knapperekka. Denne er òg litt trang i ermene til S å være, men har mansjettknapper med to hakk.

Denne søte t-skjorta er ubegripelig nok størrelse L, noe som egentlig er grunnen til at det er jeg som har den, og ikke Vibeke, som var den som opprinnelig kjøpte den. Den er mer S enn L. Nusselig alv og alvestøv.

På en måte litt trist, dette her. Denne t-skjorta er det mange minner i. Jeg hadde den på meg første gang jeg møtte Eva og Ingrid, men jeg bruker den tross alt ikke lenger, så da er det jo bedre at noen andre gjør det. One size, og sånn stretchy, semi-skinnende materiale. Svart, altså, med litt glitrende tiger. Brukt ganske mye, men i kjempeform!

Fin/tøff topp med vid utrigning (sånn helt ut til skuldrene) som er litt gjennomsiktig. Svart med rosa trykk og nesten-kniplinger i ermene og nederst. Relativt stort Atticus-trykk bakpå skuldra. Størrelse S. Ikke brukt så mye.

Vakker, neongul og praktisk talt ubrukt tutu (prøvd på kanskje to - tre ganger) i størrelse XS/S. Ganske kort (kanskje 20 - 25 cm).

Så, da er det bare å maile meg!

Og så skal jeg forresten se Watchmen i kveld!

Grusomme skjebne

Se hva som skjedde på bussen i går! Headsettet mitt og jeg ante fred og ingen fare da vi gikk i et småmuntert ganglag som muligens kunne minne litt om traving nedover langs de tomme setene, da jeg med ett kjente ei nådeløs rykning ved høyre side. Ledninga på headsettet hadde hengt seg fast i armlenet på det ene setet. Og fordi jeg er så sterk (høhø) hadde jeg greid å rykke ut hele ledninga fra den høyre klossen med intet annet hjelpemiddel enn farta mi. Og da jeg kom hjem, og klagde min nød til pappa med det håpet om at han kanskje ville ta hintet og tilby å sende den til reperasjon, gjorde han som fedre gjerne gjør: prøvde å tøffe seg ved å vise sine handykrefter. Og vel, det er derfor den hvite puta der ikke er der lenger, for å si det sånn. Etter det blei han forbanna og pælma hele tingen i søplebøtta. Men jeg tok den opp igjen, og skal prøve å gjøre hva jeg kan med den på Spaceworld til fredag. Eller, jeg skal strengt tatt ikke gjøre så veldig mye. Jeg skal bare prøve å finne kvitteringa for å bevise at jeg kjøpte den alt i høst, og så smile så pent som mulig sånn at jeg får det på garantien. Problemet er bare hva jeg skal gjøre på bussen uten musikk så lenge.